Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan går du fram for å trene håndtering hos hunden din? Gjerne fortell om spesifikk utfordringer dere har hatt og evt overkommet/ikke overkommet. Hva har du erfart IKKE lønte seg? Gjerne vær detaljert, ta med hvor lang tid dere evt har brukt/bruker etc.

Det er interessant både forebyggende tips (som du feks gjør med ny valp) eller tips til å trene håndtering på situasjoner som har oppstått.

Kjør brainstorm!! :)

Skrevet

Jeg har gjort som Gråtass, bare gjort det. Nå er det eneste "problemet" jeg har støtt på i forbindelse med håndtering en valp som ikke likte kloklipp og hylte som en stukken gris. Det løste jeg ved å gi han en skalk å gnage på i mens jeg klippet. og etter å ha gjort det to-tre ganger så kunne jeg klippe uten protest.

Skrevet

Ofte og lite, jeg er heller ikke fremmed for å dille litt og jeg ser behovet. Riesentispa mi virkelig HATET å bli rørt på frembeina. Der "dillet" jeg inn at hun tålte at jeg børsta og ordna, hun fikk belønning for å stå stille. Fungerte kjempefint for oss, tok kortere tid og mye mindre frustrasjon for både meg og hunden enn om vi skulle kranglet om det i evigheter. Etterhvert måtte hun stå lenge før hun fikk belønning, men jeg sluttet aldri å belønne på bordet med ugjevne mellomrom.

Skrevet

Jeg trener ikke på håndtering, jeg bare gjør det.

Jeg har gjort som Gråtass, bare gjort det. Nå er det eneste "problemet" jeg har støtt på i forbindelse med håndtering en valp som ikke likte kloklipp og hylte som en stukken gris. Det løste jeg ved å gi han en skalk å gnage på i mens jeg klippet. og etter å ha gjort det to-tre ganger så kunne jeg klippe uten protest.

Samme her.

Jeg liker jo enklere jo bedre :P Hundene her lærer seg fort at sånn er det bare.

Jeg sier som Gråtas: jeg trener ikke på håndtering, jeg gjør det. Beste generelle tipset jeg har er å være konsekvent og bestemt.

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Ofte og lite, jeg er heller ikke fremmed for å dille litt og jeg ser behovet. Riesentispa mi virkelig HATET å bli rørt på frembeina. Der "dillet" jeg inn at hun tålte at jeg børsta og ordna, hun fikk belønning for å stå stille. Fungerte kjempefint for oss, tok kortere tid og mye mindre frustrasjon for både meg og hunden enn om vi skulle kranglet om det i evigheter. Etterhvert måtte hun stå lenge før hun fikk belønning, men jeg sluttet aldri å belønne på bordet med ugjevne mellomrom.

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Skrevet

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Vi kom dit at det ikke var noe jeg tenkte på når jeg hadde pelsstell. Så ja, hun var ok med det. Veterinærer var helt greit ganske lenge, men hun ble etterhvert veldig redd hos veterinær pga mye smerter, men det var i utgangspunktet ikke relatert til frembeina. :)

Skrevet

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Da får du sikkert litt bedre og mer konkrete råd om du forteller litt om hva som er problemet hos dere :) Vi gjør som de ovenfor. Vi bare gjør det. :)

Skrevet (endret)

Jeg hadde blitt advart mot at pinschere ofte ikke liker håndtering, og spesielt av labber og kloklipp. Og han har vært litt dramaqueen i perioder :P Jeg trente ikke egentlig på det da Pax var valp, men jeg "lurte" det inn med strategisk kosing, hehe. Når han lå på fanget og tygget på et bein, koste og klødde jeg han jo, og liksom tilfeldig strøk jeg en hånd over hodet, labber, ører osv. Alle slike steder som gjerne må håndteres litt ekstra. Han var jo opptatt med tyggingen og merket seg ikke særlig ved hva jeg drev med, men ble bare vandt til at jeg tok på han over alt og at det var en positiv ting. Etter hvert holdt jeg hånden et kort sekund over øynene hans, eller i et øre før jeg strøk videre på et mer nøytralt sted, samme med labbene, holdt fast et kort øyeblikk før jeg slapp og koste et annet sted. Slapp alltid før han reagerte slik at vi unngikk en eventuell konflikt. Dette gjorde jeg gjerne i korte økter flere ganger om dagen, egentlig uten å tenke så mye over det.

Dette var mest for å motvirke skepsis mot håndtering og gjøre det til en naturlig ting.

Kloklipp gjorde jeg med valpen på fanget, holdt godt fast i labben og klipte en klo, så belønning. Godbiten la jeg på gulvet slik at han kunne se på den mens jeg klippet. Fungerte greit. Da han ble større fant jeg ut at det som funker best er at han står hellom bena mine, og jeg løfter en og en labb og klipper. Litt som jeg gjør med hester.

Omtrent samme framgangsmåte med tannsjekk og ørerens. Godbit på gulvet slik at han så den, jeg berørte øret/tennene sa "bra" og han fikk ta godbiten. Så økte jeg kravene for hva jeg ville gjøre før han fikk godbiten etter hvert. Gjør det på samme måte enda, men går mye fortere fram nå. Han må bare forstå hva jeg skal gjøre (f.eks rense ører) og så er det greit. Nå kan jeg uten problemer grave langt ned i øregangene hans hvis jeg vil :P Så lenge han vet han får belønningen sin.

Jeg føler ikke at jeg diller egentlig, han må bare forstå hva "greia" går ut på. Han er litt sånn han. For andre hunder hadde det sikker gått greit å være mer direkte. Jeg må forresten også være veldig tydelig og trygg i det jeg gjør. Blir jeg usikker blir han det også, og da blir det bare tull, kanskje ikke så mye nå lenger, men som unghund var han litt "skjør" til tider :P

Edit: la til noe.

Endret av Krelise
Skrevet

Just do it :)

Med engstelige hunder har jeg pleid å gjøre ting til vaner. Klapper litt her og der, korte økter, ros og godbiter. Ikke så mye dill, bare rolig hondtering og ros. Godbiter når man f.eks tøyet grenser så lenge det er greit for hunden.

Skrevet

Da får du sikkert litt bedre og mer konkrete råd om du forteller litt om hva som er problemet hos dere :) Vi gjør som de ovenfor. Vi bare gjør det. :)

Ja, jeg kunne gjort det, men jeg ønsket (i denne omgang) bare generelle tips, triks, historier etc for å løfte blikket litt.selv :) Jeg har jo noen tanker, men bare ville høre om noen hadde noen tips uavhengig av min situasjon, om du skjønner. Om man ikke har noe spesielt som man har gjort eller tips å dele utover å bare gjøre det er jo det greit.

Skrevet

Jeg hadde blitt advart mot at pinschere ofte ikke liker håndtering, og spesielt av labber og kloklipp. Og han har vært litt dramaqueen i perioder :P Jeg trente ikke egentlig på det da Pax var valp, men jeg "lurte" det inn med strategisk kosing, hehe. Når han lå på fanget og tygget på et bein, koste og klødde jeg han jo, og liksom tilfeldig strøk jeg en hånd over hodet, labber, ører osv. Alle slike steder som gjerne må håndteres litt ekstra. Han var jo opptatt med tyggingen og merket seg ikke særlig ved hva jeg drev med, men ble bare vandt til at jeg tok på han over alt og at det var en positiv ting. Etter hvert holdt jeg hånden et kort sekund over øynene hans, eller i et øre før jeg strøk videre på et mer nøytralt sted, samme med labbene, holdt fast et kort øyeblikk før jeg slapp og koste et annet sted. Slapp alltid før han reagerte slik at vi unngikk en eventuell konflikt. Dette gjorde jeg gjerne i korte økter flere ganger om dagen, egentlig uten å tenke så mye over det.

Dette var mest for å motvirke skepsis mot håndtering og gjøre det til en naturlig ting.

Kloklipp gjorde jeg med valpen på fanget, holdt godt fast i labben og klipte en klo, så belønning. Godbiten la jeg på gulvet slik at han kunne se på den mens jeg klippet. Fungerte greit. Da han ble større fant jeg ut at det som funker best er at han står hellom bena mine, og jeg løfter en og en labb og klipper. Litt som jeg gjør med hester.

Omtrent samme framgangsmåte med tannsjekk og ørerens. Godbit på gulvet slik at han så den, jeg berørte øret/tennene sa "bra" og han fikk ta godbiten. Så økte jeg kravene for hva jeg ville gjøre før han fikk godbiten etter hvert. Gjør det på samme måte enda, men går mye fortere fram nå. Han må bare forstå hva jeg skal gjøre (f.eks rense ører) og så er det greit. Nå kan jeg uten problemer grave langt ned i øregangene hans hvis jeg vil :P Så lenge han vet han får belønningen sin.

Jeg føler ikke at jeg diller egentlig, han må bare forstå hva "greia" går ut på. Han er litt sånn han. For andre hunder hadde det sikker gått greit å være mer direkte. Jeg må forresten også være veldig tydelig og trygg i det jeg gjør. Blir jeg usikker blir han det også, og da blir det bare tull, kanskje ikke så mye nå lenger, men som unghund var han litt "skjør" til tider :P

Edit: la til noe.

Tror min rase også har potensial for litt dramaqueen :P Har samme erfaring som deg, greit å la de forstå hva som er greia. Interessant å høre at han var mer skjør som unghund enn eldre! :)

Skrevet

Nei, vi trener ikke på håndtering. Sier som de fleste her og bare gjør det. Er det noe valpen er spesielt vanskelig på så gjentar jeg bare håndteringen ofte sånn at standarden er satt. Det gjelder alt av kloklipp, øye-/ørerens, skraping av tenner, bading, blåsing, sitte på bord (i tilfelle veterinærbesøk) og stacking (utstilling).

Skrevet

Nei, vi trener ikke på håndtering. Sier som de fleste her og bare gjør det. Er det noe valpen er spesielt vanskelig på så gjentar jeg bare håndteringen ofte sånn at standarden er satt. Det gjelder alt av kloklipp, øye-/ørerens, skraping av tenner, bading, blåsing, sitte på bord (i tilfelle veterinærbesøk) og stacking (utstilling).

Lurer på om veldig mange hang seg opp i at jeg skrev "trene"? :) For meg er på en måte all håndtering en form for håndteringstrening, altså venne hunden til at eier og andre tar på den. Jeg starter i hvert fall litt mer "forsiktig" og i korte økter enn hva målet er til slutt. Det anser jeg som en del av treningen. Men nok om det, jeg skjønner jo hva dere mener :)

Skrevet

Har også "bare gjort det". Gikk rett på fra første stund med å ta overalt på hunden, plukke og flikke og det som er. Ikke plage :P, men utnytte kosestunder og når vi ellers "har kroppskontakt" til å ta overalt på han. Kan snu, løfte, "dra", plukke, pilke, klemme, stryke osv på hele bikkja og han leer ikke på et øre. Det gjelder også hos vet.

Håndtering av fremmede tenker jeg mer over, så når det høver seg slik får jeg "fremmede" (altså ikke meg) til å stryke over kroppen, ta på halen og testikler, vise tenner etc.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Bare gjør det her også.

Nå feks, med valpen på ti uker, så gjør jeg bare det jeg tenker er nødvendig. Feks kloklipp er null stress, fordi for meg er det like naturlig som å stryke hunden omtrent, så da bare gjør jeg det når det faller meg inn. Han tulla litt med å ha på sele første dagene også, men jeg bare tok den på uten dill, og det tok vel tre dager så var det helt greit.

Akkurat samme framgangsmåte med den fem år gamle hunden vår, og hun er roligheten selv og alle veterinærers drøm, for hun er så håndterbar. Jeg spør ikke om det er greit, jeg forventer det. Om hun en sjelden gang skulle dille og synes noe er ekkelt, så bare fortsetter jeg, evt sier "nei, rolig", så slutter hun å tulle og så er det greit for alltid :)
Den første hunden min var jeg mye nøyere på at jeg måtte få han håndterbar og fokuserte enormt på det. Han var et lite mareritt på alt sånt. Han klikka av kloklipping, vrei og kasta på seg om han skulle ha på seg dekken eller tørkes etter tur etc. så når vi fikk ny hund bestemte jeg meg for å alltid oppføre meg normalt med alt sånt.

Og det er ingen krav fra meg, ikke noe strikt "nå sitter du her mens jeg peller rundt på deg"-opplegg. Jeg er mild og god, men når jeg synes det er greit, så er det også greit for bikkja :)

Det er noen få ting femåringen virkelig hater, men jeg gjør det lell, fordi av og til så må man. Og hun godtar det, selv om hun ser ut som en skremt ulv :P

Skrevet

Jeg måtte trene på kloklipp da jeg klarte å klippe for langt inn et par ganger. Da startet jeg med en godbit per klo jeg klippet. Var rolig, slapp ikke hvis han sprellet og fridde ham ut når han var rolig. Da fikk han også en liten neve godbiter. Han liker fortsatt ikke kloklipp, men ble mindre redd, og dermed roligere, når jeg gjorde det på den måten.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg trener heller ikke på håndtering. Jeg tar mye på valpene fra de er små. I alle mulige situasjoner og steder, men det er bare som en del av den daglige håndteringa av valpen. Ikke noe som trenes på.

Skrevet

Håndtering av fremmede tenker jeg mer over, så når det høver seg slik får jeg "fremmede" (altså ikke meg) til å stryke over kroppen, ta på halen og testikler, vise tenner etc.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Det tror jeg at jeg også skal begynne med :)

Skrevet

Den første hunden min var jeg mye nøyere på at jeg måtte få han håndterbar og fokuserte enormt på det. Han var et lite mareritt på alt sånt. Han klikka av kloklipping, vrei og kasta på seg om han skulle ha på seg dekken eller tørkes etter tur etc. så når vi fikk ny hund bestemte jeg meg for å alltid oppføre meg normalt med alt sånt.

Interessant. Men tror du at det var dine handlinger som framprovoserte det, eller var han i personlighet mer tilbøyelig til å lage nummer ut av det? Hvordan oppførte du deg "unormalt" med det, om jeg kan spørre? Jeg prøver også oppføre meg normalt, men prøver også gjøre noe positivt ut av det, feks at hun vet hun får godis etterpå (og nå som valp også underveis).

Skrevet

Jeg trener heller ikke på håndtering. Jeg tar mye på valpene fra de er små. I alle mulige situasjoner og steder, men det er bare som en del av den daglige håndteringa av valpen. Ikke noe som trenes på.

Godt tips å gjøre det mange forskjellige steder, takk! :)

Skrevet

Jeg synes det er ganske arrogant å svare "jeg bare gjør det, jeg!" :P Det er faktisk også å "trene" på det, bikkja blir vist hva standarden er fra starten av og vendes til det gjennom gjentakelse.

Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp. Det betyr ikke at jeg anbefaler folk å sitte og klikke og gi godbit hver gang de får ta bikkja si på tærne, men at en MÅ lære bikkja at all berøring er av det gode, og at kroppene deres tilhører mennesket deres. Dette gjøres best sånn folk flest her i tråden beskriver, at en liksom "koser" inn aksepten. Feks hadde jeg Imouto mye på armen mens jeg lagde mat, sånn at vi kunne susse og jeg kunne holde i potene hennes, og de har begge lært at det å ligge i fanget er en bra ting, for da får en kos over hele kroppen (veldig unødvendig, syntes Aiko, hva skal en med kos?) og kanskje litt godis innimellom. Fra det til å klippe negler er veien kort. Jeg husker også hvor vanvittig stor forskjell det var å få hund nr 2 hvor ting gikk mer av seg sjøl, fordi jeg var veldig trygg på hvordan jeg skulle gå fram, samtidig som jeg gjorde det hele veldig bevisst. Når valpen og du har et tillitsforhold hvor det er trygt for den at du bestemmer, så er det jo helt greit å kunne holde igjen på motstand, si "være rolig" og forvente respons som ikke er illsinne eller full krig. :D

Jeg synes generelt at hunder bør vendes til å bli berørt, overalt og av "alle". Jeg synes det er overraskende mange hunder av såkalte førerorienterte/sosiale raser som trekker seg unna på håndteringsdelen på MH feks, og jeg synes det er helt drøyt at så mange av min rase får være veterinærkontorets skrekk.

  • Like 6
Skrevet

Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp.

Ja, det er min erfaring også. Og kanskje har det med eier å gjøre også, og erfaring og selvsikkerthet som du sa, at det var lettere med hund nr 2. Men jeg tror kombinasjonen min rase + meg som eier krever litt bevisshet og målretta håndteringstrening. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...