Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste håndteringstips!


Krimman
 Share

Recommended Posts

Hvordan går du fram for å trene håndtering hos hunden din? Gjerne fortell om spesifikk utfordringer dere har hatt og evt overkommet/ikke overkommet. Hva har du erfart IKKE lønte seg? Gjerne vær detaljert, ta med hvor lang tid dere evt har brukt/bruker etc.

Det er interessant både forebyggende tips (som du feks gjør med ny valp) eller tips til å trene håndtering på situasjoner som har oppstått.

Kjør brainstorm!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort som Gråtass, bare gjort det. Nå er det eneste "problemet" jeg har støtt på i forbindelse med håndtering en valp som ikke likte kloklipp og hylte som en stukken gris. Det løste jeg ved å gi han en skalk å gnage på i mens jeg klippet. og etter å ha gjort det to-tre ganger så kunne jeg klippe uten protest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte og lite, jeg er heller ikke fremmed for å dille litt og jeg ser behovet. Riesentispa mi virkelig HATET å bli rørt på frembeina. Der "dillet" jeg inn at hun tålte at jeg børsta og ordna, hun fikk belønning for å stå stille. Fungerte kjempefint for oss, tok kortere tid og mye mindre frustrasjon for både meg og hunden enn om vi skulle kranglet om det i evigheter. Etterhvert måtte hun stå lenge før hun fikk belønning, men jeg sluttet aldri å belønne på bordet med ugjevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke på håndtering, jeg bare gjør det.

Jeg har gjort som Gråtass, bare gjort det. Nå er det eneste "problemet" jeg har støtt på i forbindelse med håndtering en valp som ikke likte kloklipp og hylte som en stukken gris. Det løste jeg ved å gi han en skalk å gnage på i mens jeg klippet. og etter å ha gjort det to-tre ganger så kunne jeg klippe uten protest.

Samme her.

Jeg liker jo enklere jo bedre :P Hundene her lærer seg fort at sånn er det bare.

Jeg sier som Gråtas: jeg trener ikke på håndtering, jeg gjør det. Beste generelle tipset jeg har er å være konsekvent og bestemt.

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Ofte og lite, jeg er heller ikke fremmed for å dille litt og jeg ser behovet. Riesentispa mi virkelig HATET å bli rørt på frembeina. Der "dillet" jeg inn at hun tålte at jeg børsta og ordna, hun fikk belønning for å stå stille. Fungerte kjempefint for oss, tok kortere tid og mye mindre frustrasjon for både meg og hunden enn om vi skulle kranglet om det i evigheter. Etterhvert måtte hun stå lenge før hun fikk belønning, men jeg sluttet aldri å belønne på bordet med ugjevne mellomrom.

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Vi kom dit at det ikke var noe jeg tenkte på når jeg hadde pelsstell. Så ja, hun var ok med det. Veterinærer var helt greit ganske lenge, men hun ble etterhvert veldig redd hos veterinær pga mye smerter, men det var i utgangspunktet ikke relatert til frembeina. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Da får du sikkert litt bedre og mer konkrete råd om du forteller litt om hva som er problemet hos dere :) Vi gjør som de ovenfor. Vi bare gjør det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt advart mot at pinschere ofte ikke liker håndtering, og spesielt av labber og kloklipp. Og han har vært litt dramaqueen i perioder :P Jeg trente ikke egentlig på det da Pax var valp, men jeg "lurte" det inn med strategisk kosing, hehe. Når han lå på fanget og tygget på et bein, koste og klødde jeg han jo, og liksom tilfeldig strøk jeg en hånd over hodet, labber, ører osv. Alle slike steder som gjerne må håndteres litt ekstra. Han var jo opptatt med tyggingen og merket seg ikke særlig ved hva jeg drev med, men ble bare vandt til at jeg tok på han over alt og at det var en positiv ting. Etter hvert holdt jeg hånden et kort sekund over øynene hans, eller i et øre før jeg strøk videre på et mer nøytralt sted, samme med labbene, holdt fast et kort øyeblikk før jeg slapp og koste et annet sted. Slapp alltid før han reagerte slik at vi unngikk en eventuell konflikt. Dette gjorde jeg gjerne i korte økter flere ganger om dagen, egentlig uten å tenke så mye over det.

Dette var mest for å motvirke skepsis mot håndtering og gjøre det til en naturlig ting.

Kloklipp gjorde jeg med valpen på fanget, holdt godt fast i labben og klipte en klo, så belønning. Godbiten la jeg på gulvet slik at han kunne se på den mens jeg klippet. Fungerte greit. Da han ble større fant jeg ut at det som funker best er at han står hellom bena mine, og jeg løfter en og en labb og klipper. Litt som jeg gjør med hester.

Omtrent samme framgangsmåte med tannsjekk og ørerens. Godbit på gulvet slik at han så den, jeg berørte øret/tennene sa "bra" og han fikk ta godbiten. Så økte jeg kravene for hva jeg ville gjøre før han fikk godbiten etter hvert. Gjør det på samme måte enda, men går mye fortere fram nå. Han må bare forstå hva jeg skal gjøre (f.eks rense ører) og så er det greit. Nå kan jeg uten problemer grave langt ned i øregangene hans hvis jeg vil :P Så lenge han vet han får belønningen sin.

Jeg føler ikke at jeg diller egentlig, han må bare forstå hva "greia" går ut på. Han er litt sånn han. For andre hunder hadde det sikker gått greit å være mer direkte. Jeg må forresten også være veldig tydelig og trygg i det jeg gjør. Blir jeg usikker blir han det også, og da blir det bare tull, kanskje ikke så mye nå lenger, men som unghund var han litt "skjør" til tider :P

Edit: la til noe.

Endret av Krelise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du sikkert litt bedre og mer konkrete råd om du forteller litt om hva som er problemet hos dere :) Vi gjør som de ovenfor. Vi bare gjør det. :)

Ja, jeg kunne gjort det, men jeg ønsket (i denne omgang) bare generelle tips, triks, historier etc for å løfte blikket litt.selv :) Jeg har jo noen tanker, men bare ville høre om noen hadde noen tips uavhengig av min situasjon, om du skjønner. Om man ikke har noe spesielt som man har gjort eller tips å dele utover å bare gjøre det er jo det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt advart mot at pinschere ofte ikke liker håndtering, og spesielt av labber og kloklipp. Og han har vært litt dramaqueen i perioder :P Jeg trente ikke egentlig på det da Pax var valp, men jeg "lurte" det inn med strategisk kosing, hehe. Når han lå på fanget og tygget på et bein, koste og klødde jeg han jo, og liksom tilfeldig strøk jeg en hånd over hodet, labber, ører osv. Alle slike steder som gjerne må håndteres litt ekstra. Han var jo opptatt med tyggingen og merket seg ikke særlig ved hva jeg drev med, men ble bare vandt til at jeg tok på han over alt og at det var en positiv ting. Etter hvert holdt jeg hånden et kort sekund over øynene hans, eller i et øre før jeg strøk videre på et mer nøytralt sted, samme med labbene, holdt fast et kort øyeblikk før jeg slapp og koste et annet sted. Slapp alltid før han reagerte slik at vi unngikk en eventuell konflikt. Dette gjorde jeg gjerne i korte økter flere ganger om dagen, egentlig uten å tenke så mye over det.

Dette var mest for å motvirke skepsis mot håndtering og gjøre det til en naturlig ting.

Kloklipp gjorde jeg med valpen på fanget, holdt godt fast i labben og klipte en klo, så belønning. Godbiten la jeg på gulvet slik at han kunne se på den mens jeg klippet. Fungerte greit. Da han ble større fant jeg ut at det som funker best er at han står hellom bena mine, og jeg løfter en og en labb og klipper. Litt som jeg gjør med hester.

Omtrent samme framgangsmåte med tannsjekk og ørerens. Godbit på gulvet slik at han så den, jeg berørte øret/tennene sa "bra" og han fikk ta godbiten. Så økte jeg kravene for hva jeg ville gjøre før han fikk godbiten etter hvert. Gjør det på samme måte enda, men går mye fortere fram nå. Han må bare forstå hva jeg skal gjøre (f.eks rense ører) og så er det greit. Nå kan jeg uten problemer grave langt ned i øregangene hans hvis jeg vil :P Så lenge han vet han får belønningen sin.

Jeg føler ikke at jeg diller egentlig, han må bare forstå hva "greia" går ut på. Han er litt sånn han. For andre hunder hadde det sikker gått greit å være mer direkte. Jeg må forresten også være veldig tydelig og trygg i det jeg gjør. Blir jeg usikker blir han det også, og da blir det bare tull, kanskje ikke så mye nå lenger, men som unghund var han litt "skjør" til tider :P

Edit: la til noe.

Tror min rase også har potensial for litt dramaqueen :P Har samme erfaring som deg, greit å la de forstå hva som er greia. Interessant å høre at han var mer skjør som unghund enn eldre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi trener ikke på håndtering. Sier som de fleste her og bare gjør det. Er det noe valpen er spesielt vanskelig på så gjentar jeg bare håndteringen ofte sånn at standarden er satt. Det gjelder alt av kloklipp, øye-/ørerens, skraping av tenner, bading, blåsing, sitte på bord (i tilfelle veterinærbesøk) og stacking (utstilling).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi trener ikke på håndtering. Sier som de fleste her og bare gjør det. Er det noe valpen er spesielt vanskelig på så gjentar jeg bare håndteringen ofte sånn at standarden er satt. Det gjelder alt av kloklipp, øye-/ørerens, skraping av tenner, bading, blåsing, sitte på bord (i tilfelle veterinærbesøk) og stacking (utstilling).

Lurer på om veldig mange hang seg opp i at jeg skrev "trene"? :) For meg er på en måte all håndtering en form for håndteringstrening, altså venne hunden til at eier og andre tar på den. Jeg starter i hvert fall litt mer "forsiktig" og i korte økter enn hva målet er til slutt. Det anser jeg som en del av treningen. Men nok om det, jeg skjønner jo hva dere mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også "bare gjort det". Gikk rett på fra første stund med å ta overalt på hunden, plukke og flikke og det som er. Ikke plage :P, men utnytte kosestunder og når vi ellers "har kroppskontakt" til å ta overalt på han. Kan snu, løfte, "dra", plukke, pilke, klemme, stryke osv på hele bikkja og han leer ikke på et øre. Det gjelder også hos vet.

Håndtering av fremmede tenker jeg mer over, så når det høver seg slik får jeg "fremmede" (altså ikke meg) til å stryke over kroppen, ta på halen og testikler, vise tenner etc.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare gjør det her også.

Nå feks, med valpen på ti uker, så gjør jeg bare det jeg tenker er nødvendig. Feks kloklipp er null stress, fordi for meg er det like naturlig som å stryke hunden omtrent, så da bare gjør jeg det når det faller meg inn. Han tulla litt med å ha på sele første dagene også, men jeg bare tok den på uten dill, og det tok vel tre dager så var det helt greit.

Akkurat samme framgangsmåte med den fem år gamle hunden vår, og hun er roligheten selv og alle veterinærers drøm, for hun er så håndterbar. Jeg spør ikke om det er greit, jeg forventer det. Om hun en sjelden gang skulle dille og synes noe er ekkelt, så bare fortsetter jeg, evt sier "nei, rolig", så slutter hun å tulle og så er det greit for alltid :)
Den første hunden min var jeg mye nøyere på at jeg måtte få han håndterbar og fokuserte enormt på det. Han var et lite mareritt på alt sånt. Han klikka av kloklipping, vrei og kasta på seg om han skulle ha på seg dekken eller tørkes etter tur etc. så når vi fikk ny hund bestemte jeg meg for å alltid oppføre meg normalt med alt sånt.

Og det er ingen krav fra meg, ikke noe strikt "nå sitter du her mens jeg peller rundt på deg"-opplegg. Jeg er mild og god, men når jeg synes det er greit, så er det også greit for bikkja :)

Det er noen få ting femåringen virkelig hater, men jeg gjør det lell, fordi av og til så må man. Og hun godtar det, selv om hun ser ut som en skremt ulv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte trene på kloklipp da jeg klarte å klippe for langt inn et par ganger. Da startet jeg med en godbit per klo jeg klippet. Var rolig, slapp ikke hvis han sprellet og fridde ham ut når han var rolig. Da fikk han også en liten neve godbiter. Han liker fortsatt ikke kloklipp, men ble mindre redd, og dermed roligere, når jeg gjorde det på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg trener heller ikke på håndtering. Jeg tar mye på valpene fra de er små. I alle mulige situasjoner og steder, men det er bare som en del av den daglige håndteringa av valpen. Ikke noe som trenes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håndtering av fremmede tenker jeg mer over, så når det høver seg slik får jeg "fremmede" (altså ikke meg) til å stryke over kroppen, ta på halen og testikler, vise tenner etc.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Det tror jeg at jeg også skal begynne med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min var jeg mye nøyere på at jeg måtte få han håndterbar og fokuserte enormt på det. Han var et lite mareritt på alt sånt. Han klikka av kloklipping, vrei og kasta på seg om han skulle ha på seg dekken eller tørkes etter tur etc. så når vi fikk ny hund bestemte jeg meg for å alltid oppføre meg normalt med alt sånt.

Interessant. Men tror du at det var dine handlinger som framprovoserte det, eller var han i personlighet mer tilbøyelig til å lage nummer ut av det? Hvordan oppførte du deg "unormalt" med det, om jeg kan spørre? Jeg prøver også oppføre meg normalt, men prøver også gjøre noe positivt ut av det, feks at hun vet hun får godis etterpå (og nå som valp også underveis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener heller ikke på håndtering. Jeg tar mye på valpene fra de er små. I alle mulige situasjoner og steder, men det er bare som en del av den daglige håndteringa av valpen. Ikke noe som trenes på.

Godt tips å gjøre det mange forskjellige steder, takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er ganske arrogant å svare "jeg bare gjør det, jeg!" :P Det er faktisk også å "trene" på det, bikkja blir vist hva standarden er fra starten av og vendes til det gjennom gjentakelse.

Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp. Det betyr ikke at jeg anbefaler folk å sitte og klikke og gi godbit hver gang de får ta bikkja si på tærne, men at en MÅ lære bikkja at all berøring er av det gode, og at kroppene deres tilhører mennesket deres. Dette gjøres best sånn folk flest her i tråden beskriver, at en liksom "koser" inn aksepten. Feks hadde jeg Imouto mye på armen mens jeg lagde mat, sånn at vi kunne susse og jeg kunne holde i potene hennes, og de har begge lært at det å ligge i fanget er en bra ting, for da får en kos over hele kroppen (veldig unødvendig, syntes Aiko, hva skal en med kos?) og kanskje litt godis innimellom. Fra det til å klippe negler er veien kort. Jeg husker også hvor vanvittig stor forskjell det var å få hund nr 2 hvor ting gikk mer av seg sjøl, fordi jeg var veldig trygg på hvordan jeg skulle gå fram, samtidig som jeg gjorde det hele veldig bevisst. Når valpen og du har et tillitsforhold hvor det er trygt for den at du bestemmer, så er det jo helt greit å kunne holde igjen på motstand, si "være rolig" og forvente respons som ikke er illsinne eller full krig. :D

Jeg synes generelt at hunder bør vendes til å bli berørt, overalt og av "alle". Jeg synes det er overraskende mange hunder av såkalte førerorienterte/sosiale raser som trekker seg unna på håndteringsdelen på MH feks, og jeg synes det er helt drøyt at så mange av min rase får være veterinærkontorets skrekk.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp.

Ja, det er min erfaring også. Og kanskje har det med eier å gjøre også, og erfaring og selvsikkerthet som du sa, at det var lettere med hund nr 2. Men jeg tror kombinasjonen min rase + meg som eier krever litt bevisshet og målretta håndteringstrening. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...