Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste håndteringstips!


Krimman
 Share

Recommended Posts

Hvordan går du fram for å trene håndtering hos hunden din? Gjerne fortell om spesifikk utfordringer dere har hatt og evt overkommet/ikke overkommet. Hva har du erfart IKKE lønte seg? Gjerne vær detaljert, ta med hvor lang tid dere evt har brukt/bruker etc.

Det er interessant både forebyggende tips (som du feks gjør med ny valp) eller tips til å trene håndtering på situasjoner som har oppstått.

Kjør brainstorm!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort som Gråtass, bare gjort det. Nå er det eneste "problemet" jeg har støtt på i forbindelse med håndtering en valp som ikke likte kloklipp og hylte som en stukken gris. Det løste jeg ved å gi han en skalk å gnage på i mens jeg klippet. og etter å ha gjort det to-tre ganger så kunne jeg klippe uten protest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte og lite, jeg er heller ikke fremmed for å dille litt og jeg ser behovet. Riesentispa mi virkelig HATET å bli rørt på frembeina. Der "dillet" jeg inn at hun tålte at jeg børsta og ordna, hun fikk belønning for å stå stille. Fungerte kjempefint for oss, tok kortere tid og mye mindre frustrasjon for både meg og hunden enn om vi skulle kranglet om det i evigheter. Etterhvert måtte hun stå lenge før hun fikk belønning, men jeg sluttet aldri å belønne på bordet med ugjevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke på håndtering, jeg bare gjør det.

Jeg har gjort som Gråtass, bare gjort det. Nå er det eneste "problemet" jeg har støtt på i forbindelse med håndtering en valp som ikke likte kloklipp og hylte som en stukken gris. Det løste jeg ved å gi han en skalk å gnage på i mens jeg klippet. og etter å ha gjort det to-tre ganger så kunne jeg klippe uten protest.

Samme her.

Jeg liker jo enklere jo bedre :P Hundene her lærer seg fort at sånn er det bare.

Jeg sier som Gråtas: jeg trener ikke på håndtering, jeg gjør det. Beste generelle tipset jeg har er å være konsekvent og bestemt.

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Ofte og lite, jeg er heller ikke fremmed for å dille litt og jeg ser behovet. Riesentispa mi virkelig HATET å bli rørt på frembeina. Der "dillet" jeg inn at hun tålte at jeg børsta og ordna, hun fikk belønning for å stå stille. Fungerte kjempefint for oss, tok kortere tid og mye mindre frustrasjon for både meg og hunden enn om vi skulle kranglet om det i evigheter. Etterhvert måtte hun stå lenge før hun fikk belønning, men jeg sluttet aldri å belønne på bordet med ugjevne mellomrom.

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Vi kom dit at det ikke var noe jeg tenkte på når jeg hadde pelsstell. Så ja, hun var ok med det. Veterinærer var helt greit ganske lenge, men hun ble etterhvert veldig redd hos veterinær pga mye smerter, men det var i utgangspunktet ikke relatert til frembeina. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så flott at det funker for dere! :) Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig. :)

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Da får du sikkert litt bedre og mer konkrete råd om du forteller litt om hva som er problemet hos dere :) Vi gjør som de ovenfor. Vi bare gjør det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt advart mot at pinschere ofte ikke liker håndtering, og spesielt av labber og kloklipp. Og han har vært litt dramaqueen i perioder :P Jeg trente ikke egentlig på det da Pax var valp, men jeg "lurte" det inn med strategisk kosing, hehe. Når han lå på fanget og tygget på et bein, koste og klødde jeg han jo, og liksom tilfeldig strøk jeg en hånd over hodet, labber, ører osv. Alle slike steder som gjerne må håndteres litt ekstra. Han var jo opptatt med tyggingen og merket seg ikke særlig ved hva jeg drev med, men ble bare vandt til at jeg tok på han over alt og at det var en positiv ting. Etter hvert holdt jeg hånden et kort sekund over øynene hans, eller i et øre før jeg strøk videre på et mer nøytralt sted, samme med labbene, holdt fast et kort øyeblikk før jeg slapp og koste et annet sted. Slapp alltid før han reagerte slik at vi unngikk en eventuell konflikt. Dette gjorde jeg gjerne i korte økter flere ganger om dagen, egentlig uten å tenke så mye over det.

Dette var mest for å motvirke skepsis mot håndtering og gjøre det til en naturlig ting.

Kloklipp gjorde jeg med valpen på fanget, holdt godt fast i labben og klipte en klo, så belønning. Godbiten la jeg på gulvet slik at han kunne se på den mens jeg klippet. Fungerte greit. Da han ble større fant jeg ut at det som funker best er at han står hellom bena mine, og jeg løfter en og en labb og klipper. Litt som jeg gjør med hester.

Omtrent samme framgangsmåte med tannsjekk og ørerens. Godbit på gulvet slik at han så den, jeg berørte øret/tennene sa "bra" og han fikk ta godbiten. Så økte jeg kravene for hva jeg ville gjøre før han fikk godbiten etter hvert. Gjør det på samme måte enda, men går mye fortere fram nå. Han må bare forstå hva jeg skal gjøre (f.eks rense ører) og så er det greit. Nå kan jeg uten problemer grave langt ned i øregangene hans hvis jeg vil :P Så lenge han vet han får belønningen sin.

Jeg føler ikke at jeg diller egentlig, han må bare forstå hva "greia" går ut på. Han er litt sånn han. For andre hunder hadde det sikker gått greit å være mer direkte. Jeg må forresten også være veldig tydelig og trygg i det jeg gjør. Blir jeg usikker blir han det også, og da blir det bare tull, kanskje ikke så mye nå lenger, men som unghund var han litt "skjør" til tider :P

Edit: la til noe.

Endret av Krelise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du sikkert litt bedre og mer konkrete råd om du forteller litt om hva som er problemet hos dere :) Vi gjør som de ovenfor. Vi bare gjør det. :)

Ja, jeg kunne gjort det, men jeg ønsket (i denne omgang) bare generelle tips, triks, historier etc for å løfte blikket litt.selv :) Jeg har jo noen tanker, men bare ville høre om noen hadde noen tips uavhengig av min situasjon, om du skjønner. Om man ikke har noe spesielt som man har gjort eller tips å dele utover å bare gjøre det er jo det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt advart mot at pinschere ofte ikke liker håndtering, og spesielt av labber og kloklipp. Og han har vært litt dramaqueen i perioder :P Jeg trente ikke egentlig på det da Pax var valp, men jeg "lurte" det inn med strategisk kosing, hehe. Når han lå på fanget og tygget på et bein, koste og klødde jeg han jo, og liksom tilfeldig strøk jeg en hånd over hodet, labber, ører osv. Alle slike steder som gjerne må håndteres litt ekstra. Han var jo opptatt med tyggingen og merket seg ikke særlig ved hva jeg drev med, men ble bare vandt til at jeg tok på han over alt og at det var en positiv ting. Etter hvert holdt jeg hånden et kort sekund over øynene hans, eller i et øre før jeg strøk videre på et mer nøytralt sted, samme med labbene, holdt fast et kort øyeblikk før jeg slapp og koste et annet sted. Slapp alltid før han reagerte slik at vi unngikk en eventuell konflikt. Dette gjorde jeg gjerne i korte økter flere ganger om dagen, egentlig uten å tenke så mye over det.

Dette var mest for å motvirke skepsis mot håndtering og gjøre det til en naturlig ting.

Kloklipp gjorde jeg med valpen på fanget, holdt godt fast i labben og klipte en klo, så belønning. Godbiten la jeg på gulvet slik at han kunne se på den mens jeg klippet. Fungerte greit. Da han ble større fant jeg ut at det som funker best er at han står hellom bena mine, og jeg løfter en og en labb og klipper. Litt som jeg gjør med hester.

Omtrent samme framgangsmåte med tannsjekk og ørerens. Godbit på gulvet slik at han så den, jeg berørte øret/tennene sa "bra" og han fikk ta godbiten. Så økte jeg kravene for hva jeg ville gjøre før han fikk godbiten etter hvert. Gjør det på samme måte enda, men går mye fortere fram nå. Han må bare forstå hva jeg skal gjøre (f.eks rense ører) og så er det greit. Nå kan jeg uten problemer grave langt ned i øregangene hans hvis jeg vil :P Så lenge han vet han får belønningen sin.

Jeg føler ikke at jeg diller egentlig, han må bare forstå hva "greia" går ut på. Han er litt sånn han. For andre hunder hadde det sikker gått greit å være mer direkte. Jeg må forresten også være veldig tydelig og trygg i det jeg gjør. Blir jeg usikker blir han det også, og da blir det bare tull, kanskje ikke så mye nå lenger, men som unghund var han litt "skjør" til tider :P

Edit: la til noe.

Tror min rase også har potensial for litt dramaqueen :P Har samme erfaring som deg, greit å la de forstå hva som er greia. Interessant å høre at han var mer skjør som unghund enn eldre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi trener ikke på håndtering. Sier som de fleste her og bare gjør det. Er det noe valpen er spesielt vanskelig på så gjentar jeg bare håndteringen ofte sånn at standarden er satt. Det gjelder alt av kloklipp, øye-/ørerens, skraping av tenner, bading, blåsing, sitte på bord (i tilfelle veterinærbesøk) og stacking (utstilling).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi trener ikke på håndtering. Sier som de fleste her og bare gjør det. Er det noe valpen er spesielt vanskelig på så gjentar jeg bare håndteringen ofte sånn at standarden er satt. Det gjelder alt av kloklipp, øye-/ørerens, skraping av tenner, bading, blåsing, sitte på bord (i tilfelle veterinærbesøk) og stacking (utstilling).

Lurer på om veldig mange hang seg opp i at jeg skrev "trene"? :) For meg er på en måte all håndtering en form for håndteringstrening, altså venne hunden til at eier og andre tar på den. Jeg starter i hvert fall litt mer "forsiktig" og i korte økter enn hva målet er til slutt. Det anser jeg som en del av treningen. Men nok om det, jeg skjønner jo hva dere mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også "bare gjort det". Gikk rett på fra første stund med å ta overalt på hunden, plukke og flikke og det som er. Ikke plage :P, men utnytte kosestunder og når vi ellers "har kroppskontakt" til å ta overalt på han. Kan snu, løfte, "dra", plukke, pilke, klemme, stryke osv på hele bikkja og han leer ikke på et øre. Det gjelder også hos vet.

Håndtering av fremmede tenker jeg mer over, så når det høver seg slik får jeg "fremmede" (altså ikke meg) til å stryke over kroppen, ta på halen og testikler, vise tenner etc.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare gjør det her også.

Nå feks, med valpen på ti uker, så gjør jeg bare det jeg tenker er nødvendig. Feks kloklipp er null stress, fordi for meg er det like naturlig som å stryke hunden omtrent, så da bare gjør jeg det når det faller meg inn. Han tulla litt med å ha på sele første dagene også, men jeg bare tok den på uten dill, og det tok vel tre dager så var det helt greit.

Akkurat samme framgangsmåte med den fem år gamle hunden vår, og hun er roligheten selv og alle veterinærers drøm, for hun er så håndterbar. Jeg spør ikke om det er greit, jeg forventer det. Om hun en sjelden gang skulle dille og synes noe er ekkelt, så bare fortsetter jeg, evt sier "nei, rolig", så slutter hun å tulle og så er det greit for alltid :)
Den første hunden min var jeg mye nøyere på at jeg måtte få han håndterbar og fokuserte enormt på det. Han var et lite mareritt på alt sånt. Han klikka av kloklipping, vrei og kasta på seg om han skulle ha på seg dekken eller tørkes etter tur etc. så når vi fikk ny hund bestemte jeg meg for å alltid oppføre meg normalt med alt sånt.

Og det er ingen krav fra meg, ikke noe strikt "nå sitter du her mens jeg peller rundt på deg"-opplegg. Jeg er mild og god, men når jeg synes det er greit, så er det også greit for bikkja :)

Det er noen få ting femåringen virkelig hater, men jeg gjør det lell, fordi av og til så må man. Og hun godtar det, selv om hun ser ut som en skremt ulv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte trene på kloklipp da jeg klarte å klippe for langt inn et par ganger. Da startet jeg med en godbit per klo jeg klippet. Var rolig, slapp ikke hvis han sprellet og fridde ham ut når han var rolig. Da fikk han også en liten neve godbiter. Han liker fortsatt ikke kloklipp, men ble mindre redd, og dermed roligere, når jeg gjorde det på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg trener heller ikke på håndtering. Jeg tar mye på valpene fra de er små. I alle mulige situasjoner og steder, men det er bare som en del av den daglige håndteringa av valpen. Ikke noe som trenes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håndtering av fremmede tenker jeg mer over, så når det høver seg slik får jeg "fremmede" (altså ikke meg) til å stryke over kroppen, ta på halen og testikler, vise tenner etc.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Det tror jeg at jeg også skal begynne med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min var jeg mye nøyere på at jeg måtte få han håndterbar og fokuserte enormt på det. Han var et lite mareritt på alt sånt. Han klikka av kloklipping, vrei og kasta på seg om han skulle ha på seg dekken eller tørkes etter tur etc. så når vi fikk ny hund bestemte jeg meg for å alltid oppføre meg normalt med alt sånt.

Interessant. Men tror du at det var dine handlinger som framprovoserte det, eller var han i personlighet mer tilbøyelig til å lage nummer ut av det? Hvordan oppførte du deg "unormalt" med det, om jeg kan spørre? Jeg prøver også oppføre meg normalt, men prøver også gjøre noe positivt ut av det, feks at hun vet hun får godis etterpå (og nå som valp også underveis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener heller ikke på håndtering. Jeg tar mye på valpene fra de er små. I alle mulige situasjoner og steder, men det er bare som en del av den daglige håndteringa av valpen. Ikke noe som trenes på.

Godt tips å gjøre det mange forskjellige steder, takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er ganske arrogant å svare "jeg bare gjør det, jeg!" :P Det er faktisk også å "trene" på det, bikkja blir vist hva standarden er fra starten av og vendes til det gjennom gjentakelse.

Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp. Det betyr ikke at jeg anbefaler folk å sitte og klikke og gi godbit hver gang de får ta bikkja si på tærne, men at en MÅ lære bikkja at all berøring er av det gode, og at kroppene deres tilhører mennesket deres. Dette gjøres best sånn folk flest her i tråden beskriver, at en liksom "koser" inn aksepten. Feks hadde jeg Imouto mye på armen mens jeg lagde mat, sånn at vi kunne susse og jeg kunne holde i potene hennes, og de har begge lært at det å ligge i fanget er en bra ting, for da får en kos over hele kroppen (veldig unødvendig, syntes Aiko, hva skal en med kos?) og kanskje litt godis innimellom. Fra det til å klippe negler er veien kort. Jeg husker også hvor vanvittig stor forskjell det var å få hund nr 2 hvor ting gikk mer av seg sjøl, fordi jeg var veldig trygg på hvordan jeg skulle gå fram, samtidig som jeg gjorde det hele veldig bevisst. Når valpen og du har et tillitsforhold hvor det er trygt for den at du bestemmer, så er det jo helt greit å kunne holde igjen på motstand, si "være rolig" og forvente respons som ikke er illsinne eller full krig. :D

Jeg synes generelt at hunder bør vendes til å bli berørt, overalt og av "alle". Jeg synes det er overraskende mange hunder av såkalte førerorienterte/sosiale raser som trekker seg unna på håndteringsdelen på MH feks, og jeg synes det er helt drøyt at så mange av min rase får være veterinærkontorets skrekk.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp.

Ja, det er min erfaring også. Og kanskje har det med eier å gjøre også, og erfaring og selvsikkerthet som du sa, at det var lettere med hund nr 2. Men jeg tror kombinasjonen min rase + meg som eier krever litt bevisshet og målretta håndteringstrening. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...