Dine beste håndteringstips!

[Krimman]

Hvordan går du fram for å trene håndtering hos hunden din? Gjerne fortell om spesifikk utfordringer dere har hatt og evt overkommet/ikke overkommet. Hva har du erfart IKKE lønte seg? Gjerne vær detaljert, ta med hvor lang tid dere evt har brukt/bruker etc.

Det er interessant både forebyggende tips (som du feks gjør med ny valp) eller tips til å trene håndtering på situasjoner som har oppstått.

Kjør brainstorm!!

[Guest Gråtass]

Jeg trener ikke på håndtering, jeg bare gjør det.

[Tonje]

Jeg har gjort som Gråtass, bare gjort det. Nå er det eneste "problemet" jeg har støtt på i forbindelse med håndtering en valp som ikke likte kloklipp og hylte som en stukken gris. Det løste jeg ved å gi han en skalk å gnage på i mens jeg klippet. og etter å ha gjort det to-tre ganger så kunne jeg klippe uten protest.

[Perfect Image]

Jeg trener ikke på håndtering, jeg bare gjør det.

Samme her.

Jeg liker jo enklere jo bedre Hundene her lærer seg fort at sånn er det bare.

[Artemis]

Jeg sier som Gråtas: jeg trener ikke på håndtering, jeg gjør det. Beste generelle tipset jeg har er å være konsekvent og bestemt.

[Raksha]

Ofte og lite, jeg er heller ikke fremmed for å dille litt og jeg ser behovet. Riesentispa mi virkelig HATET å bli rørt på frembeina. Der "dillet" jeg inn at hun tålte at jeg børsta og ordna, hun fikk belønning for å stå stille. Fungerte kjempefint for oss, tok kortere tid og mye mindre frustrasjon for både meg og hunden enn om vi skulle kranglet om det i evigheter. Etterhvert måtte hun stå lenge før hun fikk belønning, men jeg sluttet aldri å belønne på bordet med ugjevne mellomrom.

[Krimman]

Jeg trener ikke på håndtering, jeg bare gjør det.

Jeg har gjort som Gråtass, bare gjort det. Nå er det eneste "problemet" jeg har støtt på i forbindelse med håndtering en valp som ikke likte kloklipp og hylte som en stukken gris. Det løste jeg ved å gi han en skalk å gnage på i mens jeg klippet. og etter å ha gjort det to-tre ganger så kunne jeg klippe uten protest.

Samme her.

Jeg liker jo enklere jo bedre Hundene her lærer seg fort at sånn er det bare.

Jeg sier som Gråtas: jeg trener ikke på håndtering, jeg gjør det. Beste generelle tipset jeg har er å være konsekvent og bestemt.

Okei, så flott at det funker for dere! Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig.

Ofte og lite, jeg er heller ikke fremmed for å dille litt og jeg ser behovet. Riesentispa mi virkelig HATET å bli rørt på frembeina. Der "dillet" jeg inn at hun tålte at jeg børsta og ordna, hun fikk belønning for å stå stille. Fungerte kjempefint for oss, tok kortere tid og mye mindre frustrasjon for både meg og hunden enn om vi skulle kranglet om det i evigheter. Etterhvert måtte hun stå lenge før hun fikk belønning, men jeg sluttet aldri å belønne på bordet med ugjevne mellomrom.

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

[Raksha]

Okei, så flott at det funker for dere! Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig.

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Vi kom dit at det ikke var noe jeg tenkte på når jeg hadde pelsstell. Så ja, hun var ok med det. Veterinærer var helt greit ganske lenge, men hun ble etterhvert veldig redd hos veterinær pga mye smerter, men det var i utgangspunktet ikke relatert til frembeina.

[soelvd]

Okei, så flott at det funker for dere! Her i huset tror jeg vi kanskje har et behov for å trene på det, i og med trening = øve mtp å forbedre. Håndtering av meg går ok, men ikke av andre (feks dyrlege), foreløpig.

Kom du noen gang til at hun var okei med det, eller var det alltid et hat-tema? Og hvordan var hun feks hos dyrlegen?

Da får du sikkert litt bedre og mer konkrete råd om du forteller litt om hva som er problemet hos dere Vi gjør som de ovenfor. Vi bare gjør det.

[Krelise]

Jeg hadde blitt advart mot at pinschere ofte ikke liker håndtering, og spesielt av labber og kloklipp. Og han har vært litt dramaqueen i perioder Jeg trente ikke egentlig på det da Pax var valp, men jeg "lurte" det inn med strategisk kosing, hehe. Når han lå på fanget og tygget på et bein, koste og klødde jeg han jo, og liksom tilfeldig strøk jeg en hånd over hodet, labber, ører osv. Alle slike steder som gjerne må håndteres litt ekstra. Han var jo opptatt med tyggingen og merket seg ikke særlig ved hva jeg drev med, men ble bare vandt til at jeg tok på han over alt og at det var en positiv ting. Etter hvert holdt jeg hånden et kort sekund over øynene hans, eller i et øre før jeg strøk videre på et mer nøytralt sted, samme med labbene, holdt fast et kort øyeblikk før jeg slapp og koste et annet sted. Slapp alltid før han reagerte slik at vi unngikk en eventuell konflikt. Dette gjorde jeg gjerne i korte økter flere ganger om dagen, egentlig uten å tenke så mye over det.

Dette var mest for å motvirke skepsis mot håndtering og gjøre det til en naturlig ting.

Kloklipp gjorde jeg med valpen på fanget, holdt godt fast i labben og klipte en klo, så belønning. Godbiten la jeg på gulvet slik at han kunne se på den mens jeg klippet. Fungerte greit. Da han ble større fant jeg ut at det som funker best er at han står hellom bena mine, og jeg løfter en og en labb og klipper. Litt som jeg gjør med hester.

Omtrent samme framgangsmåte med tannsjekk og ørerens. Godbit på gulvet slik at han så den, jeg berørte øret/tennene sa "bra" og han fikk ta godbiten. Så økte jeg kravene for hva jeg ville gjøre før han fikk godbiten etter hvert. Gjør det på samme måte enda, men går mye fortere fram nå. Han må bare forstå hva jeg skal gjøre (f.eks rense ører) og så er det greit. Nå kan jeg uten problemer grave langt ned i øregangene hans hvis jeg vil Så lenge han vet han får belønningen sin.

Jeg føler ikke at jeg diller egentlig, han må bare forstå hva "greia" går ut på. Han er litt sånn han. For andre hunder hadde det sikker gått greit å være mer direkte. Jeg må forresten også være veldig tydelig og trygg i det jeg gjør. Blir jeg usikker blir han det også, og da blir det bare tull, kanskje ikke så mye nå lenger, men som unghund var han litt "skjør" til tider

Edit: la til noe.

Endret 21. Oktober 2014 av Krelise

[Red Merle]

Just do it

Med engstelige hunder har jeg pleid å gjøre ting til vaner. Klapper litt her og der, korte økter, ros og godbiter. Ikke så mye dill, bare rolig hondtering og ros. Godbiter når man f.eks tøyet grenser så lenge det er greit for hunden.

[Krimman]

Da får du sikkert litt bedre og mer konkrete råd om du forteller litt om hva som er problemet hos dere Vi gjør som de ovenfor. Vi bare gjør det.

Ja, jeg kunne gjort det, men jeg ønsket (i denne omgang) bare generelle tips, triks, historier etc for å løfte blikket litt.selv Jeg har jo noen tanker, men bare ville høre om noen hadde noen tips uavhengig av min situasjon, om du skjønner. Om man ikke har noe spesielt som man har gjort eller tips å dele utover å bare gjøre det er jo det greit.

[Krimman]

Jeg hadde blitt advart mot at pinschere ofte ikke liker håndtering, og spesielt av labber og kloklipp. Og han har vært litt dramaqueen i perioder Jeg trente ikke egentlig på det da Pax var valp, men jeg "lurte" det inn med strategisk kosing, hehe. Når han lå på fanget og tygget på et bein, koste og klødde jeg han jo, og liksom tilfeldig strøk jeg en hånd over hodet, labber, ører osv. Alle slike steder som gjerne må håndteres litt ekstra. Han var jo opptatt med tyggingen og merket seg ikke særlig ved hva jeg drev med, men ble bare vandt til at jeg tok på han over alt og at det var en positiv ting. Etter hvert holdt jeg hånden et kort sekund over øynene hans, eller i et øre før jeg strøk videre på et mer nøytralt sted, samme med labbene, holdt fast et kort øyeblikk før jeg slapp og koste et annet sted. Slapp alltid før han reagerte slik at vi unngikk en eventuell konflikt. Dette gjorde jeg gjerne i korte økter flere ganger om dagen, egentlig uten å tenke så mye over det.

Dette var mest for å motvirke skepsis mot håndtering og gjøre det til en naturlig ting.

Kloklipp gjorde jeg med valpen på fanget, holdt godt fast i labben og klipte en klo, så belønning. Godbiten la jeg på gulvet slik at han kunne se på den mens jeg klippet. Fungerte greit. Da han ble større fant jeg ut at det som funker best er at han står hellom bena mine, og jeg løfter en og en labb og klipper. Litt som jeg gjør med hester.

Omtrent samme framgangsmåte med tannsjekk og ørerens. Godbit på gulvet slik at han så den, jeg berørte øret/tennene sa "bra" og han fikk ta godbiten. Så økte jeg kravene for hva jeg ville gjøre før han fikk godbiten etter hvert. Gjør det på samme måte enda, men går mye fortere fram nå. Han må bare forstå hva jeg skal gjøre (f.eks rense ører) og så er det greit. Nå kan jeg uten problemer grave langt ned i øregangene hans hvis jeg vil Så lenge han vet han får belønningen sin.

Jeg føler ikke at jeg diller egentlig, han må bare forstå hva "greia" går ut på. Han er litt sånn han. For andre hunder hadde det sikker gått greit å være mer direkte. Jeg må forresten også være veldig tydelig og trygg i det jeg gjør. Blir jeg usikker blir han det også, og da blir det bare tull, kanskje ikke så mye nå lenger, men som unghund var han litt "skjør" til tider

Edit: la til noe.

Tror min rase også har potensial for litt dramaqueen Har samme erfaring som deg, greit å la de forstå hva som er greia. Interessant å høre at han var mer skjør som unghund enn eldre!

[Emilie]

Nei, vi trener ikke på håndtering. Sier som de fleste her og bare gjør det. Er det noe valpen er spesielt vanskelig på så gjentar jeg bare håndteringen ofte sånn at standarden er satt. Det gjelder alt av kloklipp, øye-/ørerens, skraping av tenner, bading, blåsing, sitte på bord (i tilfelle veterinærbesøk) og stacking (utstilling).

[Krimman]

Nei, vi trener ikke på håndtering. Sier som de fleste her og bare gjør det. Er det noe valpen er spesielt vanskelig på så gjentar jeg bare håndteringen ofte sånn at standarden er satt. Det gjelder alt av kloklipp, øye-/ørerens, skraping av tenner, bading, blåsing, sitte på bord (i tilfelle veterinærbesøk) og stacking (utstilling).

Lurer på om veldig mange hang seg opp i at jeg skrev "trene"? For meg er på en måte all håndtering en form for håndteringstrening, altså venne hunden til at eier og andre tar på den. Jeg starter i hvert fall litt mer "forsiktig" og i korte økter enn hva målet er til slutt. Det anser jeg som en del av treningen. Men nok om det, jeg skjønner jo hva dere mener

[ingvildoline]

Har også "bare gjort det". Gikk rett på fra første stund med å ta overalt på hunden, plukke og flikke og det som er. Ikke plage , men utnytte kosestunder og når vi ellers "har kroppskontakt" til å ta overalt på han. Kan snu, løfte, "dra", plukke, pilke, klemme, stryke osv på hele bikkja og han leer ikke på et øre. Det gjelder også hos vet.

Håndtering av fremmede tenker jeg mer over, så når det høver seg slik får jeg "fremmede" (altså ikke meg) til å stryke over kroppen, ta på halen og testikler, vise tenner etc.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

[Sanne]

Bare gjør det her også.

Nå feks, med valpen på ti uker, så gjør jeg bare det jeg tenker er nødvendig. Feks kloklipp er null stress, fordi for meg er det like naturlig som å stryke hunden omtrent, så da bare gjør jeg det når det faller meg inn. Han tulla litt med å ha på sele første dagene også, men jeg bare tok den på uten dill, og det tok vel tre dager så var det helt greit.

Akkurat samme framgangsmåte med den fem år gamle hunden vår, og hun er roligheten selv og alle veterinærers drøm, for hun er så håndterbar. Jeg spør ikke om det er greit, jeg forventer det. Om hun en sjelden gang skulle dille og synes noe er ekkelt, så bare fortsetter jeg, evt sier "nei, rolig", så slutter hun å tulle og så er det greit for alltid
Den første hunden min var jeg mye nøyere på at jeg måtte få han håndterbar og fokuserte enormt på det. Han var et lite mareritt på alt sånt. Han klikka av kloklipping, vrei og kasta på seg om han skulle ha på seg dekken eller tørkes etter tur etc. så når vi fikk ny hund bestemte jeg meg for å alltid oppføre meg normalt med alt sånt.

Og det er ingen krav fra meg, ikke noe strikt "nå sitter du her mens jeg peller rundt på deg"-opplegg. Jeg er mild og god, men når jeg synes det er greit, så er det også greit for bikkja

Det er noen få ting femåringen virkelig hater, men jeg gjør det lell, fordi av og til så må man. Og hun godtar det, selv om hun ser ut som en skremt ulv

[Tabris]

Jeg måtte trene på kloklipp da jeg klarte å klippe for langt inn et par ganger. Da startet jeg med en godbit per klo jeg klippet. Var rolig, slapp ikke hvis han sprellet og fridde ham ut når han var rolig. Da fikk han også en liten neve godbiter. Han liker fortsatt ikke kloklipp, men ble mindre redd, og dermed roligere, når jeg gjorde det på den måten.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg trener heller ikke på håndtering. Jeg tar mye på valpene fra de er små. I alle mulige situasjoner og steder, men det er bare som en del av den daglige håndteringa av valpen. Ikke noe som trenes på.

[Krimman]

Håndtering av fremmede tenker jeg mer over, så når det høver seg slik får jeg "fremmede" (altså ikke meg) til å stryke over kroppen, ta på halen og testikler, vise tenner etc.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Det tror jeg at jeg også skal begynne med

[Krimman]

Den første hunden min var jeg mye nøyere på at jeg måtte få han håndterbar og fokuserte enormt på det. Han var et lite mareritt på alt sånt. Han klikka av kloklipping, vrei og kasta på seg om han skulle ha på seg dekken eller tørkes etter tur etc. så når vi fikk ny hund bestemte jeg meg for å alltid oppføre meg normalt med alt sånt.

Interessant. Men tror du at det var dine handlinger som framprovoserte det, eller var han i personlighet mer tilbøyelig til å lage nummer ut av det? Hvordan oppførte du deg "unormalt" med det, om jeg kan spørre? Jeg prøver også oppføre meg normalt, men prøver også gjøre noe positivt ut av det, feks at hun vet hun får godis etterpå (og nå som valp også underveis).

[Krimman]

Jeg trener heller ikke på håndtering. Jeg tar mye på valpene fra de er små. I alle mulige situasjoner og steder, men det er bare som en del av den daglige håndteringa av valpen. Ikke noe som trenes på.

Godt tips å gjøre det mange forskjellige steder, takk!

[Krimman]

Har ikke quota alle, men takk for alle svar og innspill!

[SandyEyeCandy]

Jeg synes det er ganske arrogant å svare "jeg bare gjør det, jeg!" Det er faktisk også å "trene" på det, bikkja blir vist hva standarden er fra starten av og vendes til det gjennom gjentakelse.

Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp. Det betyr ikke at jeg anbefaler folk å sitte og klikke og gi godbit hver gang de får ta bikkja si på tærne, men at en MÅ lære bikkja at all berøring er av det gode, og at kroppene deres tilhører mennesket deres. Dette gjøres best sånn folk flest her i tråden beskriver, at en liksom "koser" inn aksepten. Feks hadde jeg Imouto mye på armen mens jeg lagde mat, sånn at vi kunne susse og jeg kunne holde i potene hennes, og de har begge lært at det å ligge i fanget er en bra ting, for da får en kos over hele kroppen (veldig unødvendig, syntes Aiko, hva skal en med kos?) og kanskje litt godis innimellom. Fra det til å klippe negler er veien kort. Jeg husker også hvor vanvittig stor forskjell det var å få hund nr 2 hvor ting gikk mer av seg sjøl, fordi jeg var veldig trygg på hvordan jeg skulle gå fram, samtidig som jeg gjorde det hele veldig bevisst. Når valpen og du har et tillitsforhold hvor det er trygt for den at du bestemmer, så er det jo helt greit å kunne holde igjen på motstand, si "være rolig" og forvente respons som ikke er illsinne eller full krig.

Jeg synes generelt at hunder bør vendes til å bli berørt, overalt og av "alle". Jeg synes det er overraskende mange hunder av såkalte førerorienterte/sosiale raser som trekker seg unna på håndteringsdelen på MH feks, og jeg synes det er helt drøyt at så mange av min rase får være veterinærkontorets skrekk.

[Krimman]

Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp.

Ja, det er min erfaring også. Og kanskje har det med eier å gjøre også, og erfaring og selvsikkerthet som du sa, at det var lettere med hund nr 2. Men jeg tror kombinasjonen min rase + meg som eier krever litt bevisshet og målretta håndteringstrening.