Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig økt vekt og økt matlyst.


soelvd
 Share

Recommended Posts

Monti er og blir et mysterium ang sykdommer/plager. Siden han var veldig ung har han peset mye. Han var i august for andre gang inne til undersøkelser. Utvida blodprøver, stoffskifte, ultralyd av ALLE organer, ingenting unormalt noe sted. Det eneste unormale er et litt for rundt/stort hjerte og en slags væske som ligger nedenfor.

På en mnd nå synes jeg han har lagt på seg veldig mye uten noen som helst grunn. Hunden som alltid har vært tynn og ligget på 33 kg var ikke det lenger. I tillegg har han begynt å kaste i seg sokker, boksere, truser, etc og spy dem opp igjen. Han stjeler også mat som en ravn, noe han aldri har gjort før. Til tross for dette så virker han på morgenen faktisk slapp og litt uinteressert (han spiser uansett, han er jo tross alt retriever).

Vi reiste til dyrlegen i dag. Vekta viste 37.5, altså opp fire og et halvt kilo på en mnd - MYE. Ellers kunne han ikke kjenne noe unormalt i buken. Han kjennes heller ikke tynn ut oppå rygg/hoftekammene. Men han ser bredere og større ut, helt klart.

Utover det så var dyrlegen mest opptatt av pesingen. Hjertet jobber knallhardt og allikevel har han dårlig farge/den blir ikke rød igjen når man trykker i tannkjøttet, noe som tydet på at blodet uansett ikke sirkulerte godt nok.

Han kunne ikke si om disse to tingene hadde en sammenheng. Ei heller om det var noe galt med hjertet, men hans forslag var å prøve hjertemedisin for å se om det hadde noen effekt. Uansett ville han ha noen dager å gruble og sjekke opp i ting.

Ingen forandringer har blitt gjort i forhold itl aktivitetsnivå, foring, o.l. annet enn litt mindre mat pga vektoppgangen.

Så kjære sonen, noen tanker? Hva som helst? Hvorfor i alle dager denne økte sulten og økte vekten? Vi vurderer også om vi skal kjøre full blodprøvesjekk igjen for eventuelle forandringer, men det er jo bare et par mnd siden sist... Den der fordømte magefølelsen min gir aldri slipp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at Cushings er utelukka allerede iogm at vet ikke nevnte det?

Ingen som har nevnt Cushings nei, vet egentlig ikke helt hva det er selv. Skal lese om det, takk for tips :)

@SandyEyeCandy Av hva jeg ser så bør det i så fall ha slått ut på blodprøve eller urinprøve? I alle fall indikatorer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva, når jeg leser gjennom prøveresultatene og sykehistorien nå for å finne ut om de har sjekket de verdiene som skal til for å se etter antydning til cushing så står det faktisk:

10557416_10152734559802225_8289374028169

"Bl.pr.svar: hematologi basofile 0,12, eller helt ua. Årsaker til basofil: mastecelletumor, hypothyreose, cushing, basofil leukemi med mer."

Det står forøvrig at det evt kan sjekkes igjen om noen uker. Det sa de ikke til meg, de sa alle blodprøver var helt fine og derfor har jeg heller ikke finlest alle de rare ordene, dessverre. Spørs om det er verdt å sjekke på nytt, da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodprøver varrierer fra dag til dag, t.o.m time til time om det er noe.

Når jeg hadde huggormbitt på Talli hadde hun svært lite avvik på første prøvene. Tiltross for dette var jeg neste dag å tok nye prøver, også en gang i uken i 4 uker og ny prøve en mnd etter det igjen.

Dette var pga hun hadde atferds og kondisjonsavvik i nesten 6 mnd etter bittet. Hun hadde kun minimale forandringer på blodprøvene sine, forandringer som ikke "skulle" gitt de reaksjonene som de gjor. Men ja, det gjor det i forhold til normalprøvene hennes.

Jeg hadde tatt nye prøver om han hadde noen form for avvik sist og du fortsatt har en gnagene følese av at noe er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert, jeg har bare lagt merke til at en fellesnevner for alle hunder jeg hører om med Cushings er at de drikker mer, kanskje spiser mer, får store buker uten å legge på seg andre steder og generelt er "rare" i formen.

Men jeg ville definitivt bedt dem sjekke med nye prøver, ja. En helt konkret ting de kan se etter er forhøyde kortisolnivåer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar :flowers:

Ville sjekket cushings og generelt stoffskiftet. Og eventuelt hjertet igjen for forandring. At han legger på seg er jo logisk om han brått stjeler mye mer enn før.

Det er aldri mat fremme her, for Dill stjeler som en ravn. Det er bare snakk om at han feks stjeler brødskalken til Tuva og sånn. Og ellers følger vi med som en hauk på han (jeg er glad i fuglemetaforer :P ), han sover på et rom der ingenting kan spises, etc.

Så det er vel egentlg tydelig at noe skjer nå, et eller annet forandrer seg ganske fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstebikkja mi ble også tørst, økte i bukomfang og fikk matt pels på veldig kort tid, akkurat som du beskriver Monti. Hun var da 6 år gammel og i utgangspunktet i god form.

Jeg tenkte diabetes; noe som var negativt. Og så var det snakk om cushings. Veterinæren tok imidlertid en ultralyd av buken og der var det en masse som vi trodde var forstørret livmor og ergo livmorbetennelse. Men - det viste seg å være blærekreft i stedet. Svulsten var 15 cm i diameter og hang i veggen på blæren.
Hunden ble operert og levde i ytterligere 6 år før hun døde av hjerneslag.

Du har sikkert tatt både ultralyd og alt som skal til, men verdt å sjekke opp cushings, hjertesykdom eller andre sykdommer. Er veterinæren din usikker så få henvendelse til en annen som har mer kompetanse på det som er utenfor boksen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere svar :) Jeg får ingenting til å stemme i forhold til Cushing. Annet enn at han har lagt på seg og jeg synes han kjennes større ut i buken (dyrlegen kjente ingenting unormalt). Han drikker ikke unormalt mye (gjorde kanskje litt i sommer, men ikke tenkt over det i ettertid). Mister ikke pels, o.l. Det eneste kan i tillegg være muskelgreiene det står om, han har alltid vært vanskelig å bygge muskler på synes jeg.

Det blir blodprøve og urinprøve igjen neste uke, så blir det spennende å se resultatene på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere svar :) Jeg får ingenting til å stemme i forhold til Cushing. Annet enn at han har lagt på seg og jeg synes han kjennes større ut i buken (dyrlegen kjente ingenting unormalt). Han drikker ikke unormalt mye (gjorde kanskje litt i sommer, men ikke tenkt over det i ettertid). Mister ikke pels, o.l. Det eneste kan i tillegg være muskelgreiene det står om, han har alltid vært vanskelig å bygge muskler på synes jeg.

Det blir blodprøve og urinprøve igjen neste uke, så blir det spennende å se resultatene på det.

ååh, jeg leste det som at han drakk unormalt mye. Hvor fikk jeg det fra. De klassiske symptomene på cushing er:

Økt tørste/tissing - ekstremt mye. Her var det vanvittige mengder vann som gikk ned, på det verste fylte jeg opp 1 liter 2-4 ganger om dagen. Da drakk Shensi det meste. og usannsynlige mengder kom ut igjen.

Slapphet/utmattelse

"oppblåst" buk.

Pelstap flekkvis

Så om ingen av disse er på plass er det vel kanskje litt usannsynlig ja? Shensi hadde jo tørste, slapphet, tørr pels med massiv røyting, men mangla den klassiske buken da.

Får håpe dere ikke må gjennom samme opplegg som oss. Ett år etter er vi fremdeles ikke sikker på hva som feiler Shensi :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo nevne cushings for veterinæren, og se hva han sier, om det er noe han vil teste for. Men i utgangspunktet så tror jeg ikke jeg ville tenkt det med en gang, fordi han ikke drikker mer. Nemi drakk EKSTREME mengder.

Uansett hva, så håper jeg de finner ut av det snart, og at det er lett fiksbart! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh, jeg leste det som at han drakk unormalt mye. Hvor fikk jeg det fra. De klassiske symptomene på cushing er:

Økt tørste/tissing - ekstremt mye. Her var det vanvittige mengder vann som gikk ned, på det verste fylte jeg opp 1 liter 2-4 ganger om dagen. Da drakk Shensi det meste. og usannsynlige mengder kom ut igjen.

Slapphet/utmattelse

"oppblåst" buk.

Pelstap flekkvis

Så om ingen av disse er på plass er det vel kanskje litt usannsynlig ja? Shensi hadde jo tørste, slapphet, tørr pels med massiv røyting, men mangla den klassiske buken da.

Får håpe dere ikke må gjennom samme opplegg som oss. Ett år etter er vi fremdeles ikke sikker på hva som feiler Shensi :hmm:

Du kan jo nevne cushings for veterinæren, og se hva han sier, om det er noe han vil teste for. Men i utgangspunktet så tror jeg ikke jeg ville tenkt det med en gang, fordi han ikke drikker mer. Nemi drakk EKSTREME mengder.

Uansett hva, så håper jeg de finner ut av det snart, og at det er lett fiksbart! :flowers:

Jo mer dere forteller og jo mer jeg leser jo mer innser jeg at han har nok veldig, veldig få og vage symptomer på cushing. Det skader jo ikke å nevne for dyrlegen. På den andre siden så ville han tenke frem til tirsdag, så da har han kanskje tenkt seg frem til noe lurt/relevant selv. Håper også det er lett fiksbart :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så har vi vært hos dyrlegen igjen. Opp enda 1 kg siden for 5 dager siden. Han hadde ringt mye rundt uten at noen hadde spesielt gode svar. En teori var orm i hjertet, plus plus. Det blir litt prøving og feiling nå, men nå prøver vi stoffskiftemedisin i 4 uker. Han hadde hatt suksess med lignende tidligere siden lavt stoffskifte ofte kan gi mange og diffuse symptomer.

Hjertet hørtes fint ut i dag også, fin puls, ingenting tydelig galt annet enn mer vektøkning.

Også stusser han på at vi kan se hjertet slå på utsiden av kroppen. Alltid. Når han sover og sånn også. Er det noen flere som kan det på hundene sine eller er dette faktisk ikke normalt?

Så da bør vi i så fall merke bedring i løpet av et par uker, det blir interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tankene mine sier noe med hjertet, men stoffskiftet kan vel påvirke hjertet det å.

Tror at vi noen ganger kunnen se hjerteslagene på hunden som hadde voksende hjerte, selv når hun var i ro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankene mine sier noe med hjertet, men stoffskiftet kan vel påvirke hjertet det å.

Tror at vi noen ganger kunnen se hjerteslagene på hunden som hadde voksende hjerte, selv når hun var i ro

Ja, jeg også tenker på hjertet. Men det er jo sjekket så grundig. Og gir egentlig ingen god forklaring på vektøkning, matlyst, o.l. Det kan derimot stemme med stoffskifte. Men gir ikke dette noen virkning er neste steg nye blodprøver, evt sjekke hjerte++ igjen, evt hjertemedisiner.

(Vi har forøvrig alltid sett hjertet slå tror jeg. Uten at han har et forstørret hjerte. Eller, de mener det er litt rundt, kanskje bittelitt for stort, men ikke noe mer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har bare vært borti en med hjertetrøbbel og hun la på seg i buken skulle ryggraden bli borte så måtte det mye overvekt til. Dem trodde også en stund at hun hadde feil på stoffskifte men det iste seg å være en plastbit som hadde lagt seg på siden i magesekken og da hun katet den opp så forsvant det. Hun ble da tynn og tok ikke opp maten selv om hun fikk mye mat. Hjerte saken begynte med at en vetrinær hørte en svak bilyd på hjertet pelsen ble etter hvert dårligerer og hun fikk vektøkning og orket ikke så mye. Nå må det gå litt etter husk siden sønnen har parirene for det var hans hund. Men mener diagnosen ble trøbbel med den ene klaffen og at venstre halvdel vokste stort - Han måtte velge å la henne slippe for medisinene som ble foreslått av en spesialist kom på 2500 per måned og det dekte ikke forsikringen. Hun hadde jo andre helseplager også så en gammel dame hadde hun ikke blitt uten hjertetrøbbelet. Hun peste en del og var hvit i tannkjøttet fra før bilyden på hjertet ble funnet. Vi regner med at hun er født med bilyden på hjertet men at hun måtte vokse og være i aktivitet før den kunen utvikle seg så vi kunne finne ut av det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så har vi vært hos dyrlegen igjen. Opp enda 1 kg siden for 5 dager siden. Han hadde ringt mye rundt uten at noen hadde spesielt gode svar. En teori var orm i hjertet, plus plus. Det blir litt prøving og feiling nå, men nå prøver vi stoffskiftemedisin i 4 uker. Han hadde hatt suksess med lignende tidligere siden lavt stoffskifte ofte kan gi mange og diffuse symptomer.

Hjertet hørtes fint ut i dag også, fin puls, ingenting tydelig galt annet enn mer vektøkning.

Også stusser han på at vi kan se hjertet slå på utsiden av kroppen. Alltid. Når han sover og sånn også. Er det noen flere som kan det på hundene sine eller er dette faktisk ikke normalt?

Så da bør vi i så fall merke bedring i løpet av et par uker, det blir interessant.

Man kan se hjertet slå hos Minion, men hun er "tynn" og har lite pels. Så har aldri sett på det som noe unormalt.

God bedring, og håper dere finner ut av det. :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan se hjertet slå hos Minion, men hun er "tynn" og har lite pels. Så har aldri sett på det som noe unormalt.

God bedring, og håper dere finner ut av det. :hug:

Jeg har aldri sett hjertet slå på mine. Nå har jo spesielt Aiko veldig struttete pels, men ikke engang Imouto med sin veldig korte og glatte pels som nedrøyta har tydelige hjerteslag.

Håper dere finner ut av det. :flowers:

Begge mine har synlige hjerteslag når de sover, annser ikke det som ett symtom på at noe er feil.

Takk for svarene. Det er ikke så lett å vite hva som er normalt eller ikke lenger synes jeg, men det er tydeligvis ganske normalt å se hjertet slå, så det er bra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...