Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dyret her har siden i sommer ved 3 tilfeller plutselig begynt og halte på høyre fremlabb.

Det kommer plutselig, og han setter da nødig foten i bakken! Han kaster seg ned og biter i poten og halter skikkelig..

Men så går det 10min - 3t, og så er han helt fin igjen! Før det plutselig skjer igjen en stund etter..

Vetrinæren har ikke sett på han enda, siden jeg første gangen antok det var sten eller noe mellom tærne. Men nå har det skjedd to ganger på to uker(begge ganger på trening på grusbane) og vetrinæren blir besøkt på torsdag. Han begynte å halte igjen på trening i kveld, og går ikke helt rent ennå, selv om det er to timer siden.

Vi skal på trening igjen på onsdag, og skal da prøve med potesokk og jeg må få filma(han blir bananas hos vetrinæren) om han begynner å halte..

Jeg har klemt, dratt, presset og undersøkt hver mm av poten uten at han reagerer, jeg har klemt og strukket hele benet, skuldrene og ryggen, men ingen reaksjon i det heletatt!

Når han begynte å halte i dag så hylte han når jeg tok i den ene tåa, men nå reagerer han ikke i det heletatt..

Han har furunkulose, men jeg finner ingen hevelse eller furunkler! Han har ikke engang sopp!

Har noen noen som helst idé om hva det kan være? Vanskelig å ha hund som ikke kan undersøkes uten å dopes ned(han blir så glad og "høy" at all smerte glemmes), og når haltinga gir seg like brått som den kommer..

Skrevet

Nja, han er 7år og fra adfrie linjer.. og får ikke det helt til å stemme med at han gnager på poten? Og burde han da ikke halte oftere? Og ha en uren gange til vanlig?

Han halter slik som han pleier å gjøre om han har noe ekkelt mellom tærne, og i mellom de gangene han halter så er han helt fin!

Skrevet

Kan være forkalkninger av noe slag, i tærne feks. Trenger ikke å slå ut hele tiden, feks kan det slå ut bare når han tråkker feil eller på visse underlag, kan sitte i litt etter det stikker til, men går vekk relativt kjapt som regel når det ikke er konstant smerte. At han gnager på foten kan jo være alt slags ubehag som er grunnen til. Men det er jo fryktelig vanskelig og gjette på slikt da..

Skrevet

Stikk til veterinær som har god kompetanse på ortopedi og be om en fullstendig utredning.

Skrevet

Ja er jo egentlig en umulig oppgave! Men føler jeg må surre tankene og høre litt rundt før jeg tropper opp hos vetrinæren. Blir jo gal av å vente to dager uten å føle man blir smartere(om enn kanskje ikke på relevante ting ;) )

Forkalkning i en tå hadde ikke forundret meg, for jeg er ganske sikker på at det er i poten problemet ligger. Blir røntgen, så får vel svar da..

Skrevet

Vår gamle flat begynte med det, det viste seg etter en (god del) tid å være kreft :( Vi utredet han en masse, det ble ikke funnet noe som helst - og sånn var det et år eller 2, vi fant ikke ut av det. Det var en intens halthet som kom, varte noen få timer og så forsvant helt. Det gikk en god stund, men så kom haltheten oftere og oftere, den opptrådte på ulike ben og etterhvert var det tydelig at han hadde intense smerter samtidig. Da ble han utredet for kramper, vi prøvde ulike typer smertestillende. Så ble han slapp, tynn, orket ingenting, hadde høy feber. Da ble han satt på antibiotika, da den ikke hjalp i løpet av 3 dager, ble det tatt ny røntgen og først da kunne man se at han hadde kreft, at den var fremskreden, at han hadde væske i brysthulen og rett og slett sang på siste vers. Han ble ikke med hjem.

Det jeg vil si med den bedrøvelige historien, er ikke annet enn ha alle muligheter åpne - og er det mulighet for annet enn "vanlig røntgen" (CT, MR) så bruk det hvis vanlig røntgen ikke viser noe. Jeg har fremdeles hjertesorg for stakkars Kakkelakken som burde ha få sluppet de siste 3-4 mnd av livet sitt pga all kløning rundt diagnostisering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...