Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dyret her har siden i sommer ved 3 tilfeller plutselig begynt og halte på høyre fremlabb.

Det kommer plutselig, og han setter da nødig foten i bakken! Han kaster seg ned og biter i poten og halter skikkelig..

Men så går det 10min - 3t, og så er han helt fin igjen! Før det plutselig skjer igjen en stund etter..

Vetrinæren har ikke sett på han enda, siden jeg første gangen antok det var sten eller noe mellom tærne. Men nå har det skjedd to ganger på to uker(begge ganger på trening på grusbane) og vetrinæren blir besøkt på torsdag. Han begynte å halte igjen på trening i kveld, og går ikke helt rent ennå, selv om det er to timer siden.

Vi skal på trening igjen på onsdag, og skal da prøve med potesokk og jeg må få filma(han blir bananas hos vetrinæren) om han begynner å halte..

Jeg har klemt, dratt, presset og undersøkt hver mm av poten uten at han reagerer, jeg har klemt og strukket hele benet, skuldrene og ryggen, men ingen reaksjon i det heletatt!

Når han begynte å halte i dag så hylte han når jeg tok i den ene tåa, men nå reagerer han ikke i det heletatt..

Han har furunkulose, men jeg finner ingen hevelse eller furunkler! Han har ikke engang sopp!

Har noen noen som helst idé om hva det kan være? Vanskelig å ha hund som ikke kan undersøkes uten å dopes ned(han blir så glad og "høy" at all smerte glemmes), og når haltinga gir seg like brått som den kommer..

Skrevet

Nja, han er 7år og fra adfrie linjer.. og får ikke det helt til å stemme med at han gnager på poten? Og burde han da ikke halte oftere? Og ha en uren gange til vanlig?

Han halter slik som han pleier å gjøre om han har noe ekkelt mellom tærne, og i mellom de gangene han halter så er han helt fin!

Skrevet

Kan være forkalkninger av noe slag, i tærne feks. Trenger ikke å slå ut hele tiden, feks kan det slå ut bare når han tråkker feil eller på visse underlag, kan sitte i litt etter det stikker til, men går vekk relativt kjapt som regel når det ikke er konstant smerte. At han gnager på foten kan jo være alt slags ubehag som er grunnen til. Men det er jo fryktelig vanskelig og gjette på slikt da..

Skrevet

Stikk til veterinær som har god kompetanse på ortopedi og be om en fullstendig utredning.

Skrevet

Ja er jo egentlig en umulig oppgave! Men føler jeg må surre tankene og høre litt rundt før jeg tropper opp hos vetrinæren. Blir jo gal av å vente to dager uten å føle man blir smartere(om enn kanskje ikke på relevante ting ;) )

Forkalkning i en tå hadde ikke forundret meg, for jeg er ganske sikker på at det er i poten problemet ligger. Blir røntgen, så får vel svar da..

Skrevet

Vår gamle flat begynte med det, det viste seg etter en (god del) tid å være kreft :( Vi utredet han en masse, det ble ikke funnet noe som helst - og sånn var det et år eller 2, vi fant ikke ut av det. Det var en intens halthet som kom, varte noen få timer og så forsvant helt. Det gikk en god stund, men så kom haltheten oftere og oftere, den opptrådte på ulike ben og etterhvert var det tydelig at han hadde intense smerter samtidig. Da ble han utredet for kramper, vi prøvde ulike typer smertestillende. Så ble han slapp, tynn, orket ingenting, hadde høy feber. Da ble han satt på antibiotika, da den ikke hjalp i løpet av 3 dager, ble det tatt ny røntgen og først da kunne man se at han hadde kreft, at den var fremskreden, at han hadde væske i brysthulen og rett og slett sang på siste vers. Han ble ikke med hjem.

Det jeg vil si med den bedrøvelige historien, er ikke annet enn ha alle muligheter åpne - og er det mulighet for annet enn "vanlig røntgen" (CT, MR) så bruk det hvis vanlig røntgen ikke viser noe. Jeg har fremdeles hjertesorg for stakkars Kakkelakken som burde ha få sluppet de siste 3-4 mnd av livet sitt pga all kløning rundt diagnostisering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...