Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bor med en 60kg unghund med lite kroppskontroll og veldig mye glede. Han er en veldig glad fyr, som tror han veier 10kg og som ikke helt vet hvor han setter beina sine.

Jeg skal operere ankelen min igjen snart, og må lære han til at han ikke får lov til å være nærat meg når jeg har krykker. Etter operasjonen er det kjempeviktig at jeg ikke beaster beinet eller får slag på det eller noe, og det er fort gjort at en vimsete unghund uheldigvis dunker borti beinet når han skal si hei.. Tips til hvordan jeg kan gjøre det best mulig?

Skal også lære inn en skikkelig stopp-kommando, men ettersom at han er ung så er ikke hørselen 100% intakt alltid så tør ikke satse på at den alltid vil fungere.

Guest lijenta
Skrevet

Forandre hilsningen til sitt eller legge seg kanskje. Ta fram krykkene og tren å at han skal holde avstand når du bruker dem. Dette kan jo trenes på lenge før du oppererer

Guest lijenta
Skrevet

Hmm jeg hadde vel egentlig satset på en NEI komando som satt godt. Brukt krykker inne og ute i forskjellige settinger og der han hadde prøvd å følge etter så hadde jeg brukt nei og rost når han holdt avstand. Kanskje markere at han skal holde avstand når du har krykker men når du ikke har dem så er det kos som vanlig. Men da er det jo ops når du sitter i sofaen eller godstolen da. For da er det jo ingen krykker

Skrevet

Jeg hadde lært han å hilse forsiktig uansett om du har krykker eller ikke. For eksempel overse eller vise med kroppsspråk at dere ikke vil hilse på han før han ligger. Generelt lære hunden å være roligere og mer forsiktig i oppførselen sin og at han får denne atferden mot både deg og samboer.

  • Like 1
Skrevet

Ville begynt med å kommandere sitt i alle hilsesituasjoner, samt selvsagt begynt allerede nå å si ifra når han blir for voldsom eller nærgående. Ellers så kan du jo bruke krykken til å blokkere han etter operasjonen, om han kommer for nærme.

Skrevet

Han får aldri kos når han er høyt oppe. Han må sitte pent og være rolig før han får kos. Får heller ikke kos om han maser ved å f.eks dytte hodet inntill oss.

Skrevet

Ville trent inn en veldig veldig sterk sitt/dekk, alt ettersom hva som fungerer best på ham. Generelt roligere hilsing kan jo uansett være et mål med alle som kommer inn døra og ikke bare med deg! Mer overførbart da.

Skrevet

Vel - jeg havnet jo brått på krykker med to halvtamme, uvørne hunder i hus, og det gikk faktisk helt fint :). Man blir VELDIG bestemt når man er redd for å få vondt eller ødelegge en allerede ødelagt fot, og krykkene er fine "våpen" til å skjerme seg med :D. Mine hunder bare MÅTTE lære seg at NÅ er jeg forbudt område når det gjaldt hilsing og tull og hopping og dytting - og det lærte de veldig fort helt uten at vi hadde trent på noe som helst på forhånd :).

  • Like 3
Skrevet

Vel - jeg havnet jo brått på krykker med to halvtamme, uvørne hunder i hus, og det gikk faktisk helt fint :). Man blir VELDIG bestemt når man er redd for å få vondt eller ødelegge en allerede ødelagt fot, og krykkene er fine "våpen" til å skjerme seg med :D. Mine hunder bare MÅTTE lære seg at NÅ er jeg forbudt område når det gjaldt hilsing og tull og hopping og dytting - og det lærte de veldig fort helt uten at vi hadde trent på noe som helst på forhånd :).

Enig! Tryna ned en trapp og slo leggen voldsomt for et par mnd siden og det var grisevondt et par uker, hinket rundt på krykker. Man mener det VELDIG når man ikke vil ha noen oppå sånne vonde steder. Begge bikkjene og jenta på halvannet tok store runder rundt meg i den perioden :lol:

  • Like 1
Skrevet

Her i huset ga det seg nesten selv, da jeg brakk beinet. Supra syns krykker var noe rare greier, som det var greit og ha litt avstand til. Men nå er ikke hun veldig bumpete når det kommer til hilsing heller da :)

  • Like 1
Skrevet

Tør ikke ta sjansen på at han skjønner at jeg mener det fordi jeg har vondt. Dette blir fjerde operasjonen i samme ankel og jeg tar alle forhåndsregler jeg kan for at denne kanskje bli bra..

Har sjeldent besøk så hvordan han egentlig er der har jeg ikke så mye erfaring med :P

Skrevet

Her løste det seg fint ved at dyret syns krykker var noen fæle greier som man burde holde seg unna! Kaizer lærte seg det selv ved å logre de over ende når de sto i gangen, bråker fælt:p

Krykkene kan også brukes som "skjold", og han tat som fort sammenhengen mellom kommando og en krykke som blir plassert i veien:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...