Gå til innhold
Hundesonen.no

Bull Mastiff.


Boxerpaw
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg kun hatt Rottweiler og Boxer. Men ser nok at den neste hunden min blir noe roligere enn den typiske brukshund. Men ingen sovende sakko sekk heller. Jeg liker godt muskelhunder. Det jeg vurderer som neste hund er en hund innen mastiff kategorien og har tittet på Dogue de bordeaux. Boerboel og Napolitansk mastiff og nå driver jeg titter litt på bullmastiff :) Så da ønsker jeg den informasjonen jeg kan få og vil gjerne høre andres erfaringer med rasen før jeg bestemmer meg over hvilken det evt blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullmastiff :wub: :wub: :wub: :wub:

Sånn helt objektivt - verdens beste hunder! Neida, skal forsøke å gi deg god og objektiv info, selv om bullmastiff er den perfekte hund i mine øyne :)

Bullmastiff er en fin hund, som er med på det meste men krever generelt lite. De er vel en av de mer atletiske mastiffene, har bra tempo og utholdenhet - alt ettersom hvordan du trener dem opp. De har lite jaktinnstinkt og kort radius. De elsker også å sove og kooooose. De er ekstremt sta, så tålmodighet er nødvendig. Men, på ingen måte umulig å trene, jeg trener Arthur i lp, og det går veldig fint. Han er også fin i hverdagslydighet, går fint i bånd osv, men dette ligger det myye innsats bak ;)

Gemyttmessig er de flotte. De har ikke den skarpheten mange av de andre mastiffene har, de er ekstremt sosiale og veldig glad i barn. Arthur er faktisk, med hånden på hjertet, den snilleste hunden jeg har vært borti. Dette forutsetter selvfølgelig at linjene har godt gemytt og god sosialisering, men min erfaring er at buller i Norge generelt over har et supert gemytt. De har jo vokt, merker det veldig godt på Arthur nå som han nærmer seg voksen, så det må du være obs på :) De boffer gjerne på lyder ute, men når folk ringer på og ønskes velkommen er det bare glede, de er ikke skeptisk til fremmede.

Sånn helsemessig er AD og HD et "vanlig" problem, sammen med kreft og hudproblemer. Jeg kjenner ingen som har fått kreft eller hudproblemer, men Arthur har slitt en del med ørene sine.

Sikling...det er det mye av!

Oppsummert, er buller flotte hunder med godt gemytt, men ekstremt sta og med noen helseproblemer. Hvis du bor i Bergen, eller skal på besøk er du hjertlig velkommen til å komme å hilse på! Jeg kjenner også bullefolk rundtom i landet som jeg kan sette deg i kontakt med. Jeg har også god kjennskap til oppdrettere, så hvis valget faller på bulle og du er usikker på oppdretter hjelper jeg deg gjerne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle (voksne) Bullmastiffer jeg har møtt på har vært så rolige og greie hunder! Virker som enkle å ha tiltross for størrelsen, ikke daffe, men så beherskede.

Kjenner ikke godt til denne rasen da jeg bare har kosemost noen, men er de generelt så "gentle giants"?

Stikk motsatt av inntrykket mitt av Boxer, ikke noe negativt, men de er jo generelt skikkelig happy-go-lucky med det som hører med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ett stk trøtt meg som femåring :)
Bildet er tatt ca 7 mnd før vi avlivet hun pga forkalkninger og HD som 5-åring. Vi hadde hatt hun i tre av de årene.

014_zps7db2488a.jpg

Edit: Bilde ville ikke virke så la inn på nytt

post-13664-0-39532100-1413716695_thumb.j

Endret av Nathalie98
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...