Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetode


charlotte
 Share

Recommended Posts

Jeg er jo aktiv i klikkertrenermiljø. Har gått mange kurs de siste 1,5 årene, og trener fast 1-2 ganger i uka. Og jeg har aldri sett noen som er mer opphengt i teori enn hunden. Og i hvert fall ikke at noen anser teori som viktigere enn å forstå hunden. Det er jo så langt fra slik det er som man kan komme - teori brukes FOR å forstå hunden.

Det er masse fokus på å forstå hunden, å forsøke andre metoder når den første og andre ikke har fungert. Jeg kjenner ikke igjen noe av den karikaturen dere tegner av klikketrening, og jeg er aktiv i et klikkermiljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Syns ikke jeg nei :no: Du blir bare så rasende og sint :sint_01: når vi mener at å forstå dyret er viktigere enn allverdens teori. :yes:

Men ellers :heart:

Nei, for en både teori og forståelse er jo ikke mulig, her er det enten eller ;)

Eller kanskje du prøver å provosere litt .. du kjenner meg jo ganske godt og vet at jeg er opptatt av hele hunden og absolutt ikke ser hunden som en svart boks (slik som Skinner). At forståelsen for hunden skal bli ødelagt av interesse for å kunne teorien bak læring har jeg store problemer med å forstå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trener selvsagt ikke mindre etisk om man ikke bedriver klikkertrening. Men jeg personlig mener det er uetisk å bruke positiv straff når man kunne brukt noe annet, da tenker jeg mest på det som kalles "kravfasen".

Ellers ser jeg i denne tråden at det fortsatt er mye fordommer og negative tanker om klikkertrenere. Slik jeg leser en del av innleggene her, så er det jo mye av holdningen "jeg har erfart både X og Y, så nå har jeg funnet det Rette Svaret. De som har trent mindre enn meg vil nok komme der etterhvert de også, når de får litt mer kjøtt på beina."

Vet ikke om det er klikkertrenere jeg da synes er de som sitter på sin høye hest, jeg? :)

Jeg ser ikke de samme fordommene og negative tankene som du gjør. Etter mange år med "gammeldags" positiv trening og et ca 10-talls klikkerkurs har jeg konkludert med at klikkertrening blir for statisk for meg. At du og andre mener at det fungerer for dere er jo flott. Hvorfor skulle det være negativt å mene at for meg passer ikke klikkertrening optimalt? Og vær snill å ikke komme med klikkerfolkets mantra om at man ikke forstår klikkertrening eller har brukt det lenge nok. Det er nettopp fordi jeg mener å ha forstått klikkertrening og har brukt det vesentlig lengre enn deg at jeg velger å returnere til den "vanlige" treningen :)

Det er vel ingen som bruker aversive metoder dersom positive fungere bedre? Hvor har du det fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke de samme fordommene og negative tankene som du gjør. Etter mange år med "gammeldags" positiv trening og et ca 10-talls klikkerkurs har jeg konkludert med at klikkertrening blir for statisk for meg. At du og andre mener at det fungerer er jo flott for dere. Hvorfor skulle det være negativt å mene at for meg passer ikke klikkertrening optimalt? Og vær snill å ikke komme med klikkerfolkets mantra om at man ikke forstår klikkertrening eller har brukt det lenge nok. Det er nettopp fordi jeg mener å ha forstått klikkertrening og har brukt det vesentlig lengre enn deg at jeg velger å returnere til den "vanlige" treningen :)

Det er vel ingen som bruker aversive metoder dersom positive fungere bedre? Hvor har du det fra?

Da ser vi ting litt annerledes. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At forståelsen for hunden skal bli ødelagt av interesse for å kunne teorien bak læring har jeg store problemer med å forstå.

Det har jeg også :) Og det er ikke det jeg diskuterer. Frk.Nesevis skrev det ganske greit synes jeg: "Og en del, slik jeg har erfart det, - ja - har nesa så langt inn i metodikken og læringsteorien at de glemmer å se individet de har foran seg. For i deres hode SKAL jo individet agere i henhold til "lovene". Og om det ikke gjør det blir livet en leting etter svar på hva som ikke stemmer, mer enn å forholde seg praktisk til den hunden man faktisk har."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også :) Og det er ikke det jeg diskuterer. Frk.Nesevis skrev det ganske greit synes jeg: "Og en del, slik jeg har erfart det, - ja - har nesa så langt inn i metodikken og læringsteorien at de glemmer å se individet de har foran seg. For i deres hode SKAL jo individet agere i henhold til "lovene". Og om det ikke gjør det blir livet en leting etter svar på hva som ikke stemmer, mer enn å forholde seg praktisk til den hunden man faktisk har."

Mulig dette er noe som var mer vanlig i de tidligere årene av klikkertrening? Jeg ser i hvert fall ingenting av det hos oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også :) Og det er ikke det jeg diskuterer. Frk.Nesevis skrev det ganske greit synes jeg: "Og en del, slik jeg har erfart det, - ja - har nesa så langt inn i metodikken og læringsteorien at de glemmer å se individet de har foran seg. For i deres hode SKAL jo individet agere i henhold til "lovene". Og om det ikke gjør det blir livet en leting etter svar på hva som ikke stemmer, mer enn å forholde seg praktisk til den hunden man faktisk har."

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner igjen dette, men det stemmer sikkert. Men jeg har opplevd det samme andre veien, at hunden ikke oppfører seg slik andre hunder oppfører seg og ikke "passer" metodene. Hvilke rolle spiller det for meg, absolutt ingen nå lenger! Jeg velger mine kurs med omhu og kaster ikke bort tiden på dårlige instruktører (Edit: Jeg kaster heller ikke bort tiden på kurs jeg føler har lite å tilby meg selv om både kurset og instruktøren kan være så bra som helst for mange.) Og om det er vanlige hundeeiere som trener "dårlig" - ja, så bryr det meg midt i ryggen også, med mindre de ber om råd.

Men i det store og hele så er livet altfor kort til å skulle bekymre meg for alt det andre folk mener og gjør :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behøver det alltid være relatert til klikkertrening?

Det er vel klikkertrenere som blir anklaget for å henge seg så opp i teori at de ikke ser hunden, er det ikke? Hvilke andre metoder har så utstrakt bruk av teori som klikkertrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som også er trist, er at om de som "trener positivt" tror at korrigering er en fæl ting

Husk at tilogmed den å legge press på baken til hunden for å få et sitt, er en korrigering

Og dermed glatt under de fordommene som jeg nettopp nevnte...?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel klikkertrenere som blir anklaget for å henge seg så opp i teori at de ikke ser hunden, er det ikke? Hvilke andre metoder har så utstrakt bruk av teori som klikkertrening?

Tja, teori eller forklaringsmodeller i f t hundetrening. F eks Nordenstams lederskapsmetodikk, Johan B Steens ulvemormetodikk, Landins, Børjesons eller Milan har jo alle sine forklaringsmodeller som hver især har dedikerte tilhengere. Klikkermetoden i seg selv er jo lite annet en bruk av positiv forsterkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, teori eller forklaringsmodeller i f t hundetrening. F eks Nordenstams lederskapsmetodikk, Johan B Steens ulvemormetodikk, Landins, Børjesons eller Milan har jo alle sine forklaringsmodeller som hver især har dedikerte tilhengere. Klikkermetoden i seg selv er jo lite annet en bruk av positiv forsterkning.

Uansett om man holder seg til Nordenstamds lederskapstanke, Milans energitanke eller læringsteori og operant betinging så er jeg ikke enig i at man ser mer på teorien enn hunden, for faktum er jo at man passer hunden inn i det bildet man selv ønsker. Hvis hunden får flate ører og veldig logrende hale når man sier "Nei!" fordi den tygger på sofaputene, så vil en Nordenstammer si at hunden underkaster seg sjefen, noen vil tolke det som "dårlig samvittighet" mens de som har lest nyere bøker om hundeatferd vil tolke det som dempende signaler. Så man tilpasser terrenget (hunden) etter kartet (modellen/teorien/filosofien).

Min erfaring er at de som er litt mer "traddis" (fokus på lederskap og gammeldags ulvetankegang) ikke leser så mye bøker, de hører mer på hva andre hundefolk sier, hva Milan sier på tv samt at de kanskje bladde i en bok en gang for en del år siden. Da tenker jeg vanlige hundefolk. Det er jo til og med hundeskoler som reklamerer med at de bygger på erfaring, ikke bøker og teori (og de er traddis).

Ellers er jeg heller ikke enig i at klikkertrening er lite annet enn bruk av positiv forsterkning, da det er bare èn av fire kjennetegn som definerer hva klikkertrening er. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg mener man heller må tilpasse kartet (modellen/treningsfilosofien) til terrenget (hunden).

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Enig. Men jeg mener nå at det finnes et kart som kan beskrive alle hunder. Læringsteori er jo universelt og favner alle dyr med ryggrad (og noen uten), og går langt utover hundetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om man holder seg til Nordenstamds lederskapstanke, Milans energitanke eller læringsteori og operant betinging så er jeg ikke enig i at man ser mer på teorien enn hunden, for faktum er jo at man passer hunden inn i det bildet man selv ønsker.

Uenig. Jeg tipper at i løpet av de siste 10 - 15 år finner man Nordenstams og Milans bøker i de fleste bokhyller hos "vanlige folk". "Vanlige folk" utover landet har heller ikke tilgang til alle hundeskolene som finns i bynære strøk og mange er kanskje heller ikke så opptatte av hundeskoler fordi de har læreboka i hylla. Gry Løberg fortalte meg engang at svært mange hundeeiere som kom til konsultasjon hos henne hadde brukt Milans metoder slik de hadde lest eller sett på TV/video, noe som sier meg at dersom ikke hunden reagerte eller boka var det hunden som hadde feil. Folk brukte boka som normgiver istedet for å bruke tid på å forstå hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uenig. Jeg tipper at i løpet av de siste 10 - 15 år finner man Nordenstams og Milans bøker i de fleste bokhyller hos "vanlige folk". "Vanlige folk" utover landet har heller ikke tilgang til alle hundeskolene som finns i bynære strøk og mange er kanskje heller ikke så opptatte av hundeskoler fordi de har læreboka i hylla. Gry Løberg fortalte meg engang at svært mange hundeeiere som kom til konsultasjon hos henne hadde brukt Milans metoder slik de hadde lest eller sett på TV/video, noe som sier meg at dersom ikke hunden reagerte eller boka var det hunden som hadde feil. Folk brukte boka som normgiver istedet for å bruke tid på å forstå hunden sin.

Jeg tror vel vi finner begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de som er litt mer "traddis" (fokus på lederskap og gammeldags ulvetankegang) ikke leser så mye bøker, de hører mer på hva andre hundefolk sier, hva Milan sier på tv samt at de kanskje bladde i en bok en gang for en del år siden. Da tenker jeg vanlige hundefolk. Det er jo til og med hundeskoler som reklamerer med at de bygger på erfaring, ikke bøker og teori (og de er traddis).

Er ikke dette litt stigmatiserende? Dette er jo selvsagt en erfaring du har gjort deg, men er den representativ? Ikke kjenner jeg igjen hvordan du kategoriserer dem som trener "tradisjonelt" heller - hva nå det måtte innebære.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette litt stigmatiserende? Dette er jo selvsagt en erfaring du har gjort deg, men er den representativ? Ikke kjenner jeg igjen hvordan du kategoriserer dem som trener "tradisjonelt" heller - hva nå det måtte innebære.

Hvorvidt den er representativ eller ikke kan jeg ikke si noe om, dette er bare min erfaring.

Angående hvorvidt det er stigmatiserende, så er det vel like mye - eller like lite - stigmatiserende som mange av utsagnene som kommer mot klikkertrenere både i denne og andre tråden.

Jeg forsøkte å definere tradisjonelt tidligere i denne tråden - de som har fokus på lederskap/gammel ulvetankegang i sin trening. Sammen med dette kommer også ofte bruk av positiv straff (selv om det nå ofte er forkledt som "korrigering").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å definere tradisjonelt tidligere i denne tråden - de som har fokus på lederskap/gammel ulvetankegang i sin trening. Sammen med dette kommer også ofte bruk av positiv straff (selv om det nå ofte er forkledt som "korrigering").

Da har vi en meget ulik definisjon av "traddis".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående hvorvidt det er stigmatiserende, så er det vel like mye - eller like lite - stigmatiserende som mange av utsagnene som kommer mot klikkertrenere både i denne og andre tråden.

Denne må jeg bare kommentere selv og jeg skulle latt være i o m jeg egentlig har forlatt tråden: Hvem er det som stigmatiserer klikkertrenere? For min egen del skriver jeg at etter et 10-talls kurs over omtrent 7 - 8 år føler jeg at klikkertrening blir litt mekanisk for meg. Frk Nesevis skrive at man lett kan bli "for teoretisk" i hundeholdet og har kanskje mer fokus på å tilpasse hunden til boka og ikke omvendt. At du mener at klikkertrenere er mer "opplyste" i f t teori og boklig lærdom er en påstand jeg synes er hinsides det meste og noe du bør kunne dokumentere. Ellers er jeg på linje med Emilie når det gjelder "traddiser" og deres forhold til bøker og kunnskap om hund i sin allminnelighet. Siden vi er i Finstuen skal jeg la det være med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er din definisjon?

Jeg skal ikke komplisere det, men i min bok handler "tradisjonell hundetrening" om å gjøre det enklest mulig for hund og eier. Dvs belønne ønsket atferd rikelig, straffe uønsket atferd (litt avhengig av hvilken atferd det er snakk om, og helst unngå straff i nyinnlæring og ved konkurransetrening), bruke lokking og hjelpe hunden til å lykkes. Men selvsagt også belønne kreativitet og initiativ. Og ja, hvis man mot formodning har en valp som ikke setter seg av seg selv når man holder en godbit over hodet på den, så tenker jeg at det inngår i "tradisjonell hundetrening" å hjelpe den ned i sitt med en hånd på valpens rompe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne må jeg bare kommentere selv og jeg skulle latt være i o m jeg egentlig har forlatt tråden: Hvem er det som stigmatiserer klikkertrenere? For min egen del skriver jeg at etter et 10-talls kurs over omtrent 7 - 8 år føler jeg at klikkertrening blir litt mekanisk for meg. Frk Nesevis skrive at man lett kan bli "for teoretisk" i hundeholdet og har kanskje mer fokus på å tilpasse hunden til boka og ikke omvendt. At du mener at klikkertrenere er mer "opplyste" i f t teori og boklig lærdom er en påstand jeg synes er hinsides det meste og noe du bør kunne dokumentere. Ellers er jeg på linje med Emilie når det gjelder "traddiser" og deres forhold til bøker og kunnskap om hund i sin allminnelighet. Siden vi er i Finstuen skal jeg la det være med det.

At jeg har sagt klikkertrenere er mer "opplyste" er din tolkning. Man leser vel litt etter de brillene vi har siden du ikke anser at klikkertrenere har blitt utsatt for noen stigmatiseringer samtidig som du blir provosert av min påstand om traddiser. I tillegg til at du også mener jeg har sagt at klikkertrenere er mer "opplyste", noe jeg aldri har sagt. Så det er tydelig at vi alle leser denne - og andre tråder - med ulike briller og filter.

At jeg etter min erfaring mener at traddiser leser mindre bøker og teori enn klikkertrenere er en påstand som verken er verre eller bedre enn påstanden om at en del klikkertrenere henger seg så opp i teori at de ikke ser hunden de har foran seg. Begge deler er like mye - eller like lite - stigmatiserende.

Min påstand om traddiser kan lett dokumenteres: Det gamle idègodset om lederskap, dominans, alfahann og klatring på rangstigen - og at man dermed må passe på at hunden er nederst på rangstigen og vise sin lederskap og dominans ovenfor hunden - er i nyere tid tilbakevist. Ikke av canis-folk eller nyfrelste klikkertrenere, men av forskere og akademikere. Hadde man faktisk lest og tatt til seg den nyere forskningen om dette, så hadde man også gått bort fra den tankengang og den måten å ha hund på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg har sagt klikkertrenere er mer "opplyste" er din tolkning.

Men hadde du tolket det veldig annerledes selv, hvis jeg hadde skrevet (dine ord, hvor traddis er byttet ut med klikkertrener):

"Min erfaring er at de som er klikkertrenere ikke leser så mye bøker, de hører mer på hva andre hundefolk sier, hva (...) sier på tv samt at de kanskje bladde i en bok en gang for en del år siden."

Slike innlegg åpner ikke for så veldig mye tolkning dessverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...