Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser den med jakta dere kommenterer, det var egentlig for å spørre om hva @vivere mente med ubehagelig. For meg trenger ikke det utdypes.

Men uansett hundetype så ønsker jeg ikke å ha en hund som er redd for å feile, i ordet redd kan det ligge usikker og frustrert. Alt dette hemmer hunden syntes jeg, og det vises enten ved lyd, aktiv klenging(smisking) eller passivitet i kravfasen. MIN erfaring er videre at en hund som har gjort feil og blitt korrigert for det, lettere kan gjenta feilen enn om man trener på en måte så hunden ikke feiler eller feilen ikke blir påpekt.

Til dere som mener at hundene mine er sarte, det spiller ingen rolle for meg fordi jeg ønsker uansett ikke bruke ubehag i treningen. Mine hunder blir både MH- og FA- testet og jeg veit hvor harde eller veike de er.

Jeg trur faktisk det er jeg som er den sarteste av meg og hundene, jeg har skikkelige konkurransenerver. Der trur jeg klikkertrening tilfører meg trygghet fordi jeg veit at hunden min anser det som normalt at jeg står stille uten å veilede den i øvelsene. Jeg hører mye snakk om at hunden blir dempet av fører det handler om at hunden blir usikker når hundefører plutselig ikke hverken snakker eller gestikulerer.

Dette blir jo igjen en personlig mening, jeg er nemlig en klikkertrener som ikke leser teori og kan heller ikke komme opp med masse fin teori og fine ord, tilgi meg for det!

Du skriver jo først at du ikke vil bruke ubehag i treningen fordi du ikke vil at hunden skal være redd for å feile. Så sier du at hundene ikke er sarte, men det er du som er den sarte. Hva er konklusjonen, lar du være å korrigere fordi du mener hundene blir frustrert og usikker eller lar du være fordi du ikke liker å korrigere?

Jeg kan ikke mene noe som helst om dine hunder er sarte eller ikke, men generelt sett så mener jeg at en hund som blir slik som du beskriver etter en rettelse av en øvelse, er en sart/veik hund. Det er jo en form for avreagering, at en hund får et "nei, kutt ut" og takler det og fortsetter treningen uten å bli slik som du beskriver.

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Og der var sirkelen sluttet :D

Hva skal vi diskutere nå? :ahappy:

Om negativ straff egentlig er bedre enn positiv? :P Den verste straffen mine kan få er å bli stengt vekk fra meg (og igjen, vi regner ikke med å gi bikkja juling, det er uaktuelt å prøve). Er det da mer greit å sperre dem vekk ved negativ straff (timeout) enn å korrigere dem ved ett strengt nei (ps)? Hunden syns helt klart timeouten er værre enn at jeg blir litt streng ett øyeblikk. Og timeouten er en straff som pågår over mye lenger tid enn det strenge neiet. Jeg bruker veldig lite timeout i treninga fordi jeg syns det er en ufin måte å straffe hundene mine på.

Skrevet

Om negativ straff egentlig er bedre enn positiv? :P Den verste straffen mine kan få er å bli stengt vekk fra meg (og igjen, vi regner ikke med å gi bikkja juling, det er uaktuelt å prøve). Er det da mer greit å sperre dem vekk ved negativ straff (timeout) enn å korrigere dem ved ett strengt nei (ps)? Hunden syns helt klart timeouten er værre enn at jeg blir litt streng ett øyeblikk. Og timeouten er en straff som pågår over mye lenger tid enn det strenge neiet. Jeg bruker veldig lite timeout i treninga fordi jeg syns det er en ufin måte å straffe hundene mine på.

Akkurat det tenkte jeg på også .. hvordan vet vi om en straffer er positiv eller negativ (altså, hvordan vet vi om vi holder igjen/fjerner et "gode" eller påfører et ubehag)? Vi tenker kanskje at vi fjerner noe, men i praksis kan det føles ganske så ubehagelig for hunden, og da påfører vi jo egentlig... :icon_confused: Jeg synes dette er veldig vanskelig.

Fjerne hunden fra sporet er nevnt. Jeg ville aldri gjort det fordi jeg ser for meg at hunden kommer til å få et ganske anstrengt forhold til sporet hvis alt den ønsker i verden er å gå spor, og så blir dratt vekk.

Når det gjelder time-out, som du nevner, altså feks å binde hunden og gå vekk mens man venter på at den skal slutte å bjeffe, få fokus, osv. så ser jeg at det kan fungere, men det kan også være ganske hardt for hunden når eieren demonstrativt går vekk og snur ryggen til. Dette ble mye brukt i ulike miljøet en periode, og jeg synes det skal brukes med stor forsiktighet nettopp fordi det kan være så "traumatisk" for hunden (tror jeg). Jeg bruker det ikke selv.

Skrevet

Jeg fjerner heller ikke fra sporet. Hvis han virrer, så stopper jeg bare, og han får lete men ikke gå videre før han er inne på sporet igjen. Å gå bort fra sporet er noe jeg bare ville gjort når alt annet er prøvd - og da ikke som straff/læring, men at jeg rett og slett ga opp fordi hunden ikke var på jobb uansett (det har ikke skjedd enda). Da ville det jo ikke vært noe negativt for hunden på noen måte da hunden ikke ville vært på jobb i det hele tatt.

Jeg har heller ikke benyttet av meg time-out i den forstand at jeg går bort fra hunden. Jeg bruker time-out hjemme, da må han gå og legge seg og holde seg der til han har roet seg (hvis han jager katten, bjeffer på passerende i vinduet, ikke finner roen osv). Men da passer jeg på at time-out stedet er nært der jeg er. Så nært at jeg har to time-out steder i stua - et ved sofaen og tven og ett ved laptopen på spisebordet. Så hvor jeg plasserer ham kommer an på hvor jeg befinner meg, for formålet mitt er ikke at han skal være alene. Det er mer at jeg skal hjelpe ham å finne roen når han ikke klarer det selv.

Uansett hvilken metode man bruker, så handler det om å tilpasse det til den hunden man har.

  • Like 1
Skrevet

OT:

Jeg bruker ikke ordet korrigering nettopp fordi det inneholder så veldig mye, alt fra å flytte på seg slik at hunden kan sette seg penere i utgangsstilling til hardt rykk i båndet.

åååå du måtte ødelegge diskusjon med ren skjær fornuft *furte*

  • Like 1
Skrevet

Om negativ straff egentlig er bedre enn positiv? :P Den verste straffen mine kan få er å bli stengt vekk fra meg (og igjen, vi regner ikke med å gi bikkja juling, det er uaktuelt å prøve). Er det da mer greit å sperre dem vekk ved negativ straff (timeout) enn å korrigere dem ved ett strengt nei (ps)? Hunden syns helt klart timeouten er værre enn at jeg blir litt streng ett øyeblikk. Og timeouten er en straff som pågår over mye lenger tid enn det strenge neiet. Jeg bruker veldig lite timeout i treninga fordi jeg syns det er en ufin måte å straffe hundene mine på.

Den typen timeout du forteller om her, er noe helt annet enn hva klikkertrenere (og andre) mener med timeout. Jeg lurer egentlig på hvor denne forståelsen av begrepet kommer fra. En timeout som varer mer enn noen sekunder kaller man pause, i alle fall hvis hunden settes i bur eller bånd.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Akkurat det tenkte jeg på også .. hvordan vet vi om en straffer er positiv eller negativ (altså, hvordan vet vi om vi holder igjen/fjerner et "gode" eller påfører et ubehag)? Vi tenker kanskje at vi fjerner noe, men i praksis kan det føles ganske så ubehagelig for hunden, og da påfører vi jo egentlig... :icon_confused: Jeg synes dette er veldig vanskelig.

Fjerne hunden fra sporet er nevnt. Jeg ville aldri gjort det fordi jeg ser for meg at hunden kommer til å få et ganske anstrengt forhold til sporet hvis alt den ønsker i verden er å gå spor, og så blir dratt vekk.

Når det gjelder time-out, som du nevner, altså feks å binde hunden og gå vekk mens man venter på at den skal slutte å bjeffe, få fokus, osv. så ser jeg at det kan fungere, men det kan også være ganske hardt for hunden når eieren demonstrativt går vekk og snur ryggen til. Dette ble mye brukt i ulike miljøet en periode, og jeg synes det skal brukes med stor forsiktighet nettopp fordi det kan være så "traumatisk" for hunden (tror jeg). Jeg bruker det ikke selv.

Hehe ja, det er ett stort problem med disse begrepene. Vi kan lage begrepene ut i fra hva vi fysisk gjør, men det trenger ikke være samsvarende med hva hunden oppfatter det som. Og hvis timeout funker, så er det høyst sannsynlig ett ubehag i en eller annen grad. Blir timeouten for mild, kort, nært (alt etter hunden som ser), så vil den jo ikke funke. Om den funker, så er det ikke så positivt som mange vil ha det til (unntaket er kanskje stress).

Mine hunder funker timeout utmerket på. Men det er jo fordi det oppfattes negativt for hundene (selv om det ikke er lenge), og det er ikke på noen måte mer positivt for hunden enn om jeg sier strengt nei til hunden.

Guest Gråtass
Skrevet

Så nå er det slemt med positiv straff og negativ straff. Korrigering er noe ullent som egentlig kan oppfattes som straff. Hva står man igjen med da i trening av hund: positiv forsterkning og negativ forsterkning, hvorav den negative innebærer en viss form for ubehag, så da antar jeg at den heller ikke er ønskelig. DA står man igjen med tilført belønning som treningsmetode. Sikkert bra I innlæring, men for å få utholdenhet, forståelse og gjennomføring, hvordan løser man det? I teorien snakker vi mye om feilfri innlæring, som er et bra prinsipp, men kan vi komme utenom en konflikt? Det som skiller en god og en dårlig hundeeier er ikke hvorvidt de unngår konflikter, men at man løser den uten å skape tre nye. For meg handler det ikke om at alt må være lystbasert, noen ganger må vi gjøre jobben uten at vi egentlig vil.

Jeg tror ikke det er farlig å trene med krav, akkurat som jeg velger å trene med straff. Jeg anser det ikke for å være uetisk, men effektivt.

Skrevet

Så nå er det slemt med positiv straff og negativ straff. Korrigering er noe ullent som egentlig kan oppfattes som straff. Hva står man igjen med da i trening av hund: positiv forsterkning og negativ forsterkning, hvorav den negative innebærer en viss form for ubehag, så da antar jeg at den heller ikke er ønskelig. DA står man igjen med tilført belønning som treningsmetode. Sikkert bra I innlæring, men for å få utholdenhet, forståelse og gjennomføring, hvordan løser man det? I teorien snakker vi mye om feilfri innlæring, som er et bra prinsipp, men kan vi komme utenom en konflikt? Det som skiller en god og en dårlig hundeeier er ikke hvorvidt de unngår konflikter, men at man løser den uten å skape tre nye. For meg handler det ikke om at alt må være lystbasert, noen ganger må vi gjøre jobben uten at vi egentlig vil.

Jeg tror ikke det er farlig å trene med krav, akkurat som jeg velger å trene med straff. Jeg anser det ikke for å være uetisk, men effektivt.

Du fremstiller det helt feil og veldig forenklet. Det er ikke slik at alt annet enn positiv forsterkning er riktig. Det er umulig å bruke positiv forsterkning uten å også bruke negativ straff. Selv om noen hunder synes det vil være forferdelig å bli plassert i en time-out hvor de sto i bånd/bur borte fra eier, så betyr ikke det at negativ straff i seg selv er noe slemt.

@Snusmumrikk - begrepene i læringsteori defineres ikke bare utfra hva vi gjør, men hvilken effekt det har p hunden. Hvis jeg mener hunden min synes pølse er kjempegodt, og hunden min ikke liker pølse, så er ikke det positiv forsterkning uansett hvor mye pølse jeg tilfører.

Skrevet

Selv om noen hunder synes det vil være forferdelig å bli plassert i en time-out hvor de sto i bånd/bur borte fra eier, så betyr ikke det at negativ straff i seg selv er noe slemt.

Men hvorfor er det slemt å påføre hunden noe som er fysisk ubehagelig, mens psykiske påkjenninger ikke er det? Hvorfor er det ene "snillere" enn det andre?
  • Like 1
Skrevet

Men hvorfor er det slemt å påføre hunden noe som er fysisk ubehagelig, mens psykiske påkjenninger ikke er det? Hvorfor er det ene "snillere" enn det andre?

Generelt sett så er det ene bare fravær av noe hunden ønsker mens det andre er fysisk ubehag. Forskning over flere tiår, med ulike dyr (og mennesker), viser hvilke konsekvenser vi kan få ved utstrakt bruk av positiv straff. De negative konsekvensene får vi ikke ved bruk av negativ straff (jeg kjenner ingen som bruker det å binde hunden i veggen og gå fra den som negativ straff, det er mer snakk om ignorering eller å holde tilbake godbiter. Hva man bruker kommer jo an på situasjonen og hunden).

I tillegg synes jeg personlig det blir mye hyggeligere å trene hund når jeg ikke bruker positiv straff på hunden. Hunden liker det ikke, og det gjør ikke jeg heller. Ozu må stå og vente til jeg sier i fra før han får gå ut døren på tur. Det lærte jeg inn uten å si et ord, eller å gi en eneste godbit. Jeg bare åpnet døra, og når han begynte å gå ut så lukket jeg døra igjen.

Han hadde SÅ lyst å gå ut, så jeg kunne formelig se hvordan hjernecellene jobbet for å forstå hva som skulle til. Han tok det utrolig kjapt. Jeg kunne lært inn det samme med å si et strengt "Nei!"hver gang han forsøkte å gå ut, men det hadde tilført noe negativt i situasjonen for både ham og meg. Å lukke inntil døren i det han forsøkte å gå ut (litt sånn omvendt lokking), var ikke noe han oppfattet som negativt, vondt eller ubehagelg. Det var noe som faktisk motiverte ham fordi han så at døren gikk opp når han sto i ro. Og på den måten ble han aktiv med i prosessen, i stedet for at jeg bare fortalte ham direkte hva han skulle og ikke skulle gjøre.

For min del er det veldig enkelt: Jeg ønsker ikke å påføre min hund ubehag om jeg ikke trenger. Både fordi jeg har lest hva utstrakt bruk av det kan føre til, og fordi ingen av oss liker at han blir påført ubehag. Så når jeg da kan få samme, og kanskje bedre, resultater uten, så ser jeg ingen grunn til å bruke det. I hvert fall ikke i vanlig trening (LP, f.eks).

Skrevet

Ja, det vil jeg tro. Operant betinging er det forsket mye på.

Men jeg vil vel si at hvis man setter en hund i bånd og går fra den, og hunden begynner å hyle, bjeffe og gråte fordi den blir latt alene, da tror jeg ikke det vil føre til så mye læring hos hunden. Og i en slik situasjon vil det da heller per definisjon ikke være straff, verken negativ eller positiv.

Skrevet

Læring eller ikke, jeg tenker mer hva psykiske påkjenninger kan gjøre med en hund. Har du konkrete forskningsresultater på det? :)

Skrevet

Nei, det har jeg ikke. Men hvis den psykiske påkjenningen er så sterk at det fører til høyt stress hos hunden, så vil jo læringsevnen gå ned. Og om det ikke er læring, så har det ingenting med noen form for straff å gjøre, da snakker vi om noe helt annet.

Konkrete forskningsresultater på slik psykisk påkjenning har jeg ikke. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...