Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vil gjerne høre andres erfaringer med forvertsavtaler :-) Gjerne begge sider, som eier og forvert. Vi har tenkt en del på muligheten for å overta en voksen omplasseringshund, og i den sammenheng har jeg fått henvendelser ifbm oppdrettere som søker forverter til voksne hunder.

Jeg ser at det kan være mange positive sider ved det, som feks. ha en oppdretters støtte i ryggen, godt samarbeid og muligheten for å ha et trygt sted for "avlastning" om vi feks skal reise på ferie.

Samtidig synes jeg tanken er litt skummel, det å binde seg for et tett samarbeid med en du ikke kjenner. Hva om det ikke fungerer?

Synes tanken er fin på mange måter, men er litt usikker samtidig.

Er det noen som vil dele erfaringer og kanskje hjelpe meg i tankeprosessen? Var du og først usikker? Ble det som forventet? Har du noen tips?

En god og "vanntett" avtale er en selvfølge, (men hvordan ser den ut..) og godt samarbeid/ god kjemi mellom partene også (men hvordan kan man vite det..).

Hadde også vært interessant å se flere forvertsavtaler. Tenket spesielt på hanhunden. Om du vil dele, send gjerne en pm.

Skrevet

Jeg har i grunnen alltid sagt at jeg aldri skal være forvert igjen, men nå har jeg begynt å se på det som et alternativ igjen, eller hvertfall deleier.

Jeg hadde cavalier på for, hadde nok en helt basic normal avtale med to kull, vi betalte "hverdagsutgifter/forsikring ol". mens oppdretter betalte alt som hadde med kull å gjøre, de utstillingene hun ville stille hunden på, og jeg stod fritt til å stille og konkurrere så mye jeg ville, mot at hun hadde førsterett på valg av utstillinger.

Jeg fikk forsikringssummen da hunden ble avlivet pga sykdom. Vi klarte oss stort sett selv, fikk veldig lite støtte da hunden ble syk, men jeg hadde veldig lite med oppdretteren å gjøre generelt, så det er kanskje ikke så rart.

Skal jeg gå med på en sånn avtale igjen, så kommer jeg ikke til å gå med på mer enn ett kull (hvilket medfører at jeg antakeligvis må betale noe for å få hunden), og vil ha noen enten muligheten til å levere hunden tilbake eller at veterinærutgifter som ikke dekkes av forsikring blir delt på en eller annen måte om hunden blir kronisk og kostbart syk. Jeg kommer heller ikke til å skrive på en avtale som "godkjenner" ting jeg ikke vil stå for, som foreksempel at det brukes "for unge" hunder i avl, både når det gjelder hunden jeg selv har og en eventuell partner. Jeg må kunne "stå" for oppdrettet, hvertfall sånn i grove trekk, selv om det ikke er jeg som står som eier. Kommer også til å ønske å ha muligheten til å ha kullet hjemme hos oss, OM det er realistisk gjennomførbart, mot en form for kompensasjon for arbeid.

  • Like 4
Skrevet

Min avtale på "helfor" er at jeg står for alt av helsesjekk, jeg betaler utstillinger ( et maks antall i året, tror det er 4? Som avtales på forhånd. Jeg betaler alle slags tester. Samme hvor mange valper, bare to kull/fødsler. Jeg betaler rabies, forvert betaler vanlig vaksiner. Forvert tegner veterinærforsikring og står for de daglige utgiftene. Forvert kan også tegne livsforsikring om ønsket i sitt navn, da jeg ikke skal ha dette men ikke et krav.

Jeg forventer at forvert behandler hunden som sin egen, får mosjonen den trenger og fores på kvalitetsmat, thats it. Ønsker jeg ikke å avle på hunden får forvert hunden uten kostnader, jeg betaler omregistrering.

Jeg synes det er viktig å være ærlig mot forvert og ønsker også å vite forverts tanker tilbake. Tok nettopp ut ei ung tispe av avl, og hadde til da et fint samarbeid med hennes forvert.

Deleie blir da bare et kull, og deleier kjøper hunden for halv pris. Jeg betaler alt ovenfor som på forvert.

Passer også hundene mer enn gjerne når som helst.

Hos meg får ikke forvert/deleier under noen omstendigheter ha kullet hjemme hos seg forøvrig. Vi har også i avtalen når tispen skal leveres/hentes i forbindelse med valper og løpetider :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg kommer ALDRI til å ta i mot en hund på fôravtale.

Vil være 100% eier av hunden og ta alle avgjørelser selv, har ikke lyst til å ha en annen person å "diskutere" med dersom det er noe jeg vil gjøre med hunden eller forandre osv.

Man kan være veldig enige når kontrakten skrives, men man vet aldri hva som kan skje og jeg er ikke villig til å legge følelsene mine på hoggetabben fordi jeg deleier hunden sammen en annen person.

Ikke er jeg så kjempe glad i folk som bryr seg hele tiden heller, derfor jeg ikke hadde orket å ha en oppdretter som jeg hadde følt at jeg måtte ha meldeplikt til.

Selvfølgelig er det ok å melde i fra om resultater eller andre ting som har skjedd med hunden, men jeg har hørt om folk som har følt at de har oppdretteren over skulderen hele tiden, de følte seg rett og slett overvåket og det er etter mitt syn veldig frekt og et stort overtramp av oppdretteren.

Jeg ville tenkt meg godt om før jeg hadde gått inn i en slik avtale, hva om det skjer uenigheter? Hvilke rettigheter har du da? Pass på å få med det på kontrakten ihvertfall ;)

  • Like 2
Skrevet

Da jeg hadde hund på fôravtale var avtalen 1 kull, jeg betalte ingenting for hunden i innkjøp, men skulle betale røntgen. Oppdretter stod for forsikringen. Vi hadde og i avtalen at kullet kunne vokse opp her, og hvordan jeg da skulle kompenseres for arbeidet. Jeg følte aldri at hunden var noe annet enn min, på tross av at oppdretter hadde rett på et kull. Vi trente mye sammen og hadde veldig god kontakt (det har vi enda da, om enn enda mer enn på det tidspunktet). Jeg visste på forhånd at vi hadde et veldig likt hundehold og at det kom til å være uproblematisk å deleie en hund med henne, og at hun aldri ville "utnyttet" avtalen - eller avlet på en måte jeg ikke kunne stått for. Nå kom det aldri dit at det ble noe kull, da hunden døde brått 28 måneder gammel. :hmm:

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser ikke helt hvorfor man skal gidde å ha hunder på fôr, det er færre fordeler enn ulemper. En hund er ikke så dyr at man ikke har råd til å kjøpe seg en selv med litt sparing i forkant, helt uavhengig av livssituasjon.

I tillegg bifaller jeg oppdrettere som faktisk ikke tar seg hodet over vannet og ønsker å avle på avkom fra absolutt alle kull, skal man sette en hund i avl så bør man kjenne den ut og inn, det oppnår man veldig sjeldent om hunden står på fôr.

Skrevet (endret)

Jeg har nesten holdt på bli fôrvert for hannhund ved flere tilfeller, og har droppa det i all hovedsak av to årsaker:

Det blei forventa at jeg skulle betale for livsforsikring.

Eier/oppdretter hadde ingen planer om at hunden på noe som helst tidspunkt skulle bli min.

Skal en være fôrvert for tispe er grensene litt enklere, da får du henne skrevet over på deg etter et visst antall kull.

Edit: Jeg kommer aldri til å være fôrvert for noens hund. Jeg vil ikke føle at jeg må drive med selvsensur f.eks. dersom jeg har lyst til å fortelle om utfordringer i hundeholdet, og jeg vil ha full råderett over tida jeg har med bikkja. Jeg vil heller ikke risikere at hunden min skal gå drektig med en hund jeg ikke ville valgt sjøl, eller i verste fall: At oppdretter insisterer på å pare hunden, til tross for at jeg sjøl ser mange brister jeg ikke er komfortabel med at skal gå i avl.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 5
Skrevet

Jeg har nesten holdt på bli fôrvert for hannhund ved flere tilfeller, og har droppa det i all hovedsak av to årsaker:

Det blei forventa at jeg skulle betale for livsforsikring.

Eier/oppdretter hadde ingen planer om at hunden på noe som helst tidspunkt skulle bli min.

Skal en være fôrvert for tispe er grensene litt enklere, da får du henne skrevet over på deg etter et visst antall kull.

Edit: Jeg kommer aldri til å være fôrvert for noens hund. Jeg vil ikke føle at jeg må drive med selvsensur f.eks. dersom jeg har lyst til å fortelle om utfordringer i hundeholdet, og jeg vil ha full råderett over tida jeg har med bikkja. Jeg vil heller ikke risikere at hunden min skal gå drektig med en hund jeg ikke ville valgt sjøl, eller i verste fall: At oppdretter insisterer på å pare hunden, til tross for at jeg sjøl ser mange brister jeg ikke er komfortabel med at skal gå i avl.

Ditt punkt nr. to hadde fått meg også til å droppe det helt klart! Og ang livsforsikring så høres vel det fornuftig ut at eier skal betale..

Men hadde ikke du først tenkt å sette ut en tispe på for etter supersamuraien om det hadde blitt valper? Hvordan tenkte du i forhold til det, når du samtidig aldri kunne tenke deg være forvert selv?

Skrevet

Jeg har ikke livsforsikring på mine forhunder, men om forvert ønsker dette så får de ha det selv, mot at de bekoster det og det da tilfaller dem. (For meg er det logisk, for det er jo forvert sitt tap også. De er jo den som mister familiemedlemmet, og jeg "låner" jo bare hunden for kullet sin del, men er jo forvert sin hund.)

På hannhunder så har jeg tidsbestemt kontrakt på både forvert og deleie, og man igjennom hele denne perioden deler eventuelle inntekter også.

For meg er det utrolig viktig at forvert føler seg trygg på at det er SIN hund, og at samarbeidet er bra. Kommer jeg ut for et dårlig samarbeid, så får forvert tilbudt om å kjøpe hunden.

  • Like 2
Skrevet

Ditt punkt nr. to hadde fått meg også til å droppe det helt klart! Og ang livsforsikring så høres vel det fornuftig ut at eier skal betale..

Men hadde ikke du først tenkt å sette ut en tispe på for etter supersamuraien om det hadde blitt valper? Hvordan tenkte du i forhold til det, når du samtidig aldri kunne tenke deg være forvert selv?

Jeg veit hvordan jeg er, men jeg veit ikke hvordan andre oppdrettere ville vært mot meg. ;) Nettopp fordi jeg er så skeptisk og har disse erfaringene, ville jeg vært svært opptatt av å sikre fôrvertens opplevelse av samarbeidet (slik som de fleste andre forhåpentligvis gjør), og også foretrukket om hunden kom til noen jeg allerede kjente litt, sånn at ingen av oss ville vært redde for å tråkke den andre på tærne.

Jeg har ikke livsforsikring på mine forhunder, men om forvert ønsker dette så får de ha det selv, mot at de bekoster det og det da tilfaller dem. (For meg er det logisk, for det er jo forvert sitt tap også. De er jo den som mister familiemedlemmet, og jeg "låner" jo bare hunden for kullet sin del, men er jo forvert sin hund.)

Her var tanken at jeg skulle betale livsforsikring og at summen da skulle tilfalle eier av hunden. :P

  • Like 2
Skrevet

Her var tanken at jeg skulle betale livsforsikring og at summen da skulle tilfalle eier av hunden. :P

:lol: :lol: :lol:

Jeg har jo en hund ute nå, men der er forholdet litt spesielt siden hun bor hos min bror og samboer. Jeg ser hvor praktisk det er for meg at jeg har et godt forhold til de andre eierne av hunden, og det går jo også andre veien.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har ikke livsforsikring på mine forhunder, men om forvert ønsker dette så får de ha det selv, mot at de bekoster det og det da tilfaller dem. (For meg er det logisk, for det er jo forvert sitt tap også. De er jo den som mister familiemedlemmet, og jeg "låner" jo bare hunden for kullet sin del, men er jo forvert sin hund.)

På hannhunder så har jeg tidsbestemt kontrakt på både forvert og deleie, og man igjennom hele denne perioden deler eventuelle inntekter også.

For meg er det utrolig viktig at forvert føler seg trygg på at det er SIN hund, og at samarbeidet er bra. Kommer jeg ut for et dårlig samarbeid, så får forvert tilbudt om å kjøpe hunden.

Dette tenker jeg mye på.. Kommer jeg i så fall å føle at det er MIN hund, eller blir det å kjennes som å "låne/passe " hunden og være redd for å tråkke eier på tærne.. Det SKAL jo ikke være slik, og sammarbeid/ kjemi mellom partene er jo veldig viktig her. Men man kan jo aldri vite sikkert før man har prøvd og investert følelsene sine i det..

  • Like 2
Skrevet

Jeg setter bare på halvför/deleie selv, men gir i kontrakten samme muligheter som andre valpekjøpere: kan levere tilbake hunden innen den er to år og få tilbake kjøpesummen (som da er halvpris da det er ett deleie vi har). Deleieren kan også kjøpe seg ut av avtalen om de ønsker dette ved å betale resterende sum av hunden. Avtalen er ett kull innen hunden er 4 år eller etter avtale som passer begge parter.

HD/AD/andre helseundersøkesler deler vi (jeg forventer at alle mine valpekjøpere tar aktuelle heleundersøkelser). Rabies (evt annet som kan være behov utover normalt) betaler jeg og alt av endre utgifter som er i avlssammenheng betaler jeg selvsagt.

Forsikring dekker deleier og forsikringsum tilfaller selvsagt deleier.

Omregistrering etter avtalen er oppfylt evt om jeg velger ikke avle: betaler jeg.

Ellers passer jeg hunden og låner den med meg etter avtale, også mye for å bli kjent med hunden. Så langt har dette fungert veldig bra for meg og deleiere virker være fornøyde med avtalen (både de som er avlet på og de som er overført uten ¨å ta kull.)

Skrevet

Vi har en hanne på for, det er begrenset til et visst antall kull eller til han når en viss alder.

Jeg kjenner eieren godt og både hun og jeg ser på billy som min. Hun eier bare de edlere delene som hun sier.

Hun betaler forsikring og testene som kreves utover hd/ad.

  • Like 1
Skrevet

Oppdrettere skal ikke glemme at gode forverter er noe av det mest verdifulle vi har. Jeg prøver å gi forvertene så mange fordeler som mulig, inkludert frynsegoder som sponsing av kurs etc når jeg har råd til det. Det er i min egen interesse at forvertene føler seg godt ivaretatt og verdsatt - og at forholdet mellom forverten og hunden blomstrer. Jeg syntes også det er viktig at forverten føler at det er deres egen hund og at den ikke bare er "på lån". Samtidig er jeg overhodet ikke interessert i å sette ut hunder til folk som ikke simpelthen ønsker seg en gratis hund - jeg stiller langt høyere krav og forventninger til forvert enn kjøper. Det skal være folk som har mye kunnskap og interesse og som ønsker å drive aktivt med hund. De blir en del av "familien" og får muligheten til å være med på ting som "vanlige" kjøpere ikke får tilbud om, for eksempel fikk de overvære parring der alt ble forklart, det blir mulighet for å være med på fødsler og det har vært tilbud om å være observatører på dyreassisterte intervensjoner på demensavdeling. Så på sett og vis blir de litt oppdretteraspiranter :) . Har ikke hatt foverter så voldsomt lenge, men så langt har dette gitt et godt og produktivt forhold.

  • Like 10
Skrevet

Jeg personlig ville ikke ha hund på fôr når jeg så etter valp i år. Jeg har egentlig heller ikke så veldig lyst på det fordi jeg vil virkelig føle at det er min hund. Jeg har hørt mange skrekkeksempler, så jeg tar ikke noe sjanse jeg. Da skal jeg i så fall kjenne oppdretter godt og føle meg trygg på vedkommende.

Nå er jeg ingen oppdretter selv, men hvis jeg skulle satt ut noe på fôr skulle hovedtingen for meg være at forverter følte at det var deres hunder! Detaljer får jeg ta senere :P Forverter er gull verdt for oppdrettere så lenge samarbeidet fungerer ypperlig og det ikke blir misbrukt på noen måte. Jeg personlig foretrekker å eie og ser flere fordeler ved det, men jeg ser absolutt også fordeler ved å ha/være fôrvert.

Min erfaring når det kommer til fôrvert er egentlig 0 - MEN, når det er sagt så bor jeg sammen med en som er fôrvert, og har en venninne som også er forvert for samme oppdretter. Hadde jeg funnet en slik oppdretter innenfor min rase hadde jeg nok ikke nølt med å være fôrvert for å si det slik! Selv om jeg bare er venninne av forvert, føler jeg meg alltid veldig velkommen og inkluderende, selv om jeg ikke har samme rase. Begge to er også inne på sonen her, så de vet nok hvem de er :D Skulle definitivt vært flere av dere, som både oppdretter og forvert/hundeeier!

  • Like 3
Skrevet

Jeg har gått med tanken om at dersom jeg får en renraset tispe neste gang og som oppfyller alle kriterier til at hun kan avles på, så kan jeg feks "leie" hun ut til en oppdretter som jeg kjenner.

Er ikke sikker på om det er noe som gjøres ofte, men for meg som ikke er kjempe interessert i å ha valpe kull så hadde det kanskje vært en fin måte for både meg og en oppdretter med dette opplegget.

Jeg sa i forrige innlegget mitt at jeg ALDRI kom til å ha hun på fôr.

Nå har jeg gått og tenkt på det et par dager og kommet til det at jeg kunne hatt hund på fôr, men da må det være sammen en oppdretter som jeg kommer veldig godt over ens med og som har likt syn som meg på hundehold.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at det kommer an på avtalen man blir presentert for. Og på kjemien mellom forvert og oppdretter.

Jeg har selv aldri vært forvert, men har likevel opplevd EN gang en oppdretter som la seg borti alt hele tiden (selv om jeg hadde kjøpt hunden og den dermed var min), ringte og sendte meldinger om at jeg måtte melde på til utstilling her og der, hunden måtte spise slik og slik osv. Jeg ble rimelig lei etterhvert og det skar seg helt mellom oss på et tidspunkt.

En venninne opplevde at hennes sønn ble lurt inn i et forvert-forhold (han er lettere psykisk utvikl.hemmet), der bla oppdretter krevde at han skulle ta opp livsforsikring og vetrinærforsikring, men ev utbetaling skulle tilfalle oppdretter. Så der er nok mye rart ute og går, selv om også mange er ærlige og redelige og ønsker å gi gode kontrakter til sine forverter. Så det gjelder å være kritisk, der som alle andre steder.

Akkurat nå har jeg en hund på deling. Og det er helt uproblematisk. Den andre deleier legger seg aldri bort i hva jeg gjør, så lenge jeg holder hunden slank (som er en del av avtalen mellom oss), og hun stiller opp som "barnevakt" om jeg trenger det. Vi har god kjemi, og snakker "samme språk". Og en slik person kunne jeg godt ha vært forvert for.

Skrevet

Jeg har hatt ei tispe på delfòr. Avtalen var ett kull som hun har hatt og hun er nå min :)

Det har fungert veldig bra og jeg har alltid betraktet hunden som min. Kravet til oppdretter var at hunden skulle brukes og få mentalstimuli, men ikke krav om å konkurrere og at hunden skulle ta en MH-test (og selvfølgelig røntges og øyelyses). Jeg har hatt kontakt med oppdretter hele veien og vi har faktisk fått så god kontakt at vi har begynt å samarbeide :D

Men, jeg forstår veldig godt de som ikke får god "kjemi" med oppdretter og føler at de ikke kan gjøre som de vil med SIN hund (den er jo din selv om du ikke står som eier på papiret før avtalen er gjennomført)..

Jeg tror det viktigste man skal foreta seg om man vurderer å være fòrvert/deleier er å forhøre seg med andre som har hatt hund på fòr fra den oppdretter du vurderer ;) Hvordan er oppdretter? Hvordan har deres samarbeid fungert? Holder oppdretter avtalen? osv ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hannhund ute på fôr, han fylte et år i September så jeg har ikke et tonn med erfaring. Foreløpig syns jeg jo det fungerer veldig greit, men jeg innbiller meg at jeg er relativt rund i kantene. Jeg betaler selvfølgelig alt av helsesjekker, utstillinger som jeg vil ha han med på, MH etc. Jeg tror jeg har avlsforsikring, mens fôrvert har veterinærforsikring. Husker ikke OM vi har liv og evt hvem som betaler den.

Jeg har krav på et visst antall kull evt blir hunden overført i en alder av syv år.

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for alle tilbakemeldingene. Sånn helt konkret, etter hvor mange parringer og hvilken alder på hanhund har dere i kontrakten for overføring av eierskap?

Lurer på hva som er vanlig her?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...