Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gi øyedråper til motvillig hund?


Siljesen
 Share

Recommended Posts

Hunden min skal ha øyedråper to ganger om dagen i ti dager. Vi er på dag 2. Hunden min liker det virkelig ikke, og jeg får større og større problemer med å få øyedråpene i nærheten av øynene hans. Han vrir seg unna med hele kroppen, og virker så med hodet at jeg er redd for å stikke han med tuben med øyedråpene.

Jeg bor alene så har ingen som kan hjelpe meg. Er redd han skal få aversjon mot å å bli berørt i ansiktet etterhvert. Han veier 40 kg og er flink til å komme unna. Har prøvd godtbit, men får ikke det helt til. Begynner å bli litt smådesperat her. Blir veldig glad for tips og råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at du ikke skal stikke han i øyene, så holder du en av fingrene ved tuten. Dersom hunden da hiver hodet opp, så treffer den bare fingeren din. Husk å varm flasken i hånden først, slik at temperaturforskjellen ikke blir så stor - spesielt om pakken har stått i kjøleskapet.

Jeg ville forsøkt å gitt hunden beskjed om å sitte stille, ikke gitt meg før den var helt i ro. Skjønner at det er vanskelig med 40 kg hund, om den blir helt rabiat, men det skal være mulig. Vanligvis skjønner de relativt raskt at det faktisk ikke nytter å skape seg.

Alternativt kan du trene det inn (men for 10 dager med øyedråper vet jeg ikke helt om jeg hadde giddet), godbit for hver gang hunden lar flasken nærme seg øyet. Og tilslutt dryppe. Avslutte med masse godbiter.

Du kan også dryppe når hunden sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min skal ha øyedråper to ganger om dagen i ti dager. Vi er på dag 2. Hunden min liker det virkelig ikke, og jeg får større og større problemer med å få øyedråpene i nærheten av øynene hans. Han vrir seg unna med hele kroppen, og virker så med hodet at jeg er redd for å stikke han med tuben med øyedråpene.

Jeg bor alene så har ingen som kan hjelpe meg. Er redd han skal få aversjon mot å å bli berørt i ansiktet etterhvert. Han veier 40 kg og er flink til å komme unna. Har prøvd godtbit, men får ikke det helt til. Begynner å bli litt smådesperat her. Blir veldig glad for tips og råd.

Sitt på kanten av en stol og pinn hodet fast mellom bena. (Enklest om hunden sitter med ryggen til deg). Bruk 1 hånd til å dryppe med og den andre til å holde hodet/holde øyet åpent.

Tar litt øving til før man får helt kontroll, men det går seg til. :)

Jeg startet på denne måten og gradvis som han lærte at "dette bare må du godta" så har han gradvis blitt enklere. Nå ber jeg ham bare sitte foran meg så legger han hodet i hånden min/på låret mitt av seg selv. :P Den store belønningen er å få drepe bommulskladden etterpå når han har øyebetennelse. :P

(Har nedsatt tåreproduksjon så får dråper hver dag og er utsatt for betennelser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :) jeg får prøve mer igjen i morgen, tror jeg må få ned stresset i situasjonen. Når jeg holdt ham fast klarte jeg ikke både å holde ham og holde nedre øyelokk åpent så jeg fikk dryppet dråpene. Skal prøve tipsene i morgen, håper han blir mer vant til det. Tror jeg må få ny medisin, synes alt tyter rundt øynene istedenfor å komme inni. Sukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en hund som er en del mindre enn en labbe så er nok enklere å holde fast ham en din :P
Nå er det en stund siden, men lurer på om vi var 2 helt i starten som ollet og balerte med å få til de der øyekremene. En som holdt og en som styrte med øyet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dele hva jeg gjorde, vi hadde nemlig samme situasjon med valpen vår. Litt mindre i antall kg, men fortsatt sterk og veldig motvillig mot å bli holdt fast. Etter x antall mislykka forsøk og stressa matmor, bestemte jeg meg for å starte helt på nytt. Jeg dryppa mens hun sov så jeg visste hun fikk dråpene, så jeg fikk ro til å tørrtrene et par ganger. Det er ikke sikkert det trenger å ta så lang tid å øve det inn, nemlig!

Jeg begynte med å vise fram flaske (hjelper veldig om du har en tom flaske du kan øve med, får du rett grep uten at det drypper noe) og gi godis (leverpostei, en sånn porsjonsboks som var fryst, så den varer lenger). Gjenta. Så holdt jeg flaska opp i været (men ikke inntil øyet), sa bra om hun stod/satt rolig og ga godis ("bra!" = godbit alltid hos oss, det er allerede betinget). Fortsatte sånn en stund, flytta flaska rundt omkring. Så la jeg en finger, ingen flaske, over øyet, og belønnet masse. Så en flaske+finger på øyet, belønning om hun satt rolig. Og flaska+finger også litt oppå hodet, oppå ørene, litt overalt, så hunden ikke blir så lei at du er på øynene hele tida. VIktig å ikke falle for fristelen å prøve å dryppe! Du skal tenke at første gangen skal du ikke dryppe selv om sjansen byr seg, for da blir du roligere selv er min teori, og det hjelper masse at du er rolig og ikke stresser. Om hunden går unna, pust ut og prøv igjen med et par skritt tilbake, dvs, flaska i været, finger på øyet etc. Du må ha god tid når du gjør dette første gangen, men om du tar tida skal du se at du bruker ikke så mange minuttene likevel ;)

Så spørs det på teknikken, men jeg øvde så på å dra ned øyelokk med finger uten at flaska var involvert. Belønnet masse. Så tok jeg fram flaska igjen og bevegegde den på skrå bakfra inn mot øyet, men stegvis. Holde den kort inntil og belønne. Jeg sitter hele tiden foran hunden. Så belønner jeg at flaska er ved øyet (evt litt utenfor), og at jeg får ha en finger på øyelokk og etterhvert dra ned. Vi avslutter med at jeg får dra ned øyelokk i 2-3 sekunder og samtidig bevege litt på flaska attmed øyet. Da jeg øvde med tom flaske kom det en dråpe på slutten, og da kvakk hun litt til, og jeg måtte ta et par steg tilbake igjen. Men da gikk det mye raskere framover. Nå sitter hun som en påle og venter på dråpene, og når jeg henter de frem følger hun etter meg til der vi bruker sitte å dryppe. Vi må fortsatt øve mer på håndtering generelt, men jeg ble selv overrasket over fremgangen. Vi må fortsatt dryppe, så selv om kuren kun varer 10 dager nå, kan det være dere også må ta ny runde, og da er det greit å ha trent det inn tenker jeg.

Håper dette var forståelig! Lykke til om du velger ene eller andre teknikken. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen følelsen. Det er IKKE lett når en så stor hund begynner å nekte. Særlig når man er alene.. Jeg hadde heldigvis som oftest hjelp, så en kunne holde og en kunne dryppe. Men de gangene jeg var alene måtte jeg tviholde, sette hunden i ett hjørne osv. Ikke lett.

Tispa jeg har nå blir helt hysterisk når det kommet til pleie. Det å rense eller smøre på krem på et sår for eksempel er vanskelig. Hun blir totalt vill og prøver alt hun kan for å komme seg unna. Så hun må jeg ha hjelp til. Håper virkelig jeg slipper å måtte gjøre noe slikt alene, slik som øyedråper.

Så dessverre ikke så mange gode råd, prøv å treng hunden inn i et hjørne, eller i sofaen, kanskje et bur. Eller prøve når hunden sover.

Man kan jo som i innlegget over sier, trene på dette med å holde frem flasken mot øyet uten å dryppe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde igjen i dag tidlig, og det gikk skrekkelig dårlig. Jeg ble så fortvilt. Hunden begynner nå å bli engstelig bare jeg skal klappe ham på kinnet. Fant ut at jeg måtte ta ham med meg på jobb og få en kollega til å hjelpe meg, så vi slipper mer styr i ettermiddag. Prøvde å ringe dyrlegen for råd, men han sa at jeg bare måtte prøve å fikse det. Fikk ny resept ihvertfall så jeg ikke går tom for dråper.

@Krimman takk for tips, høres ut som en måte å redusere stresset i situasjonen. Tydelig at vi må fortsette å trene på dette selv etter de ti dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sånn mark som vrir seg utav alt og nekter å bli med på slikt, løsningen her ble å ta hunden mellom bena, holde fast med bena rett fremfor skuldren slik at bare hodet stikker frem og ha begge hendene fri så man både kan åpne øyet og klemme ut dråper. Fungerte ganske bra. Bommet litt, men hundens bevegelighet ble kraftig redusert. Etter et par ganger ble hun også litt roligere da hun sikkert begynte å forstå at hun måtte, og ikke kom seg løs uansett. Sikker på at ikke du er engstelig og dermed skaper angst hos hunden? Øyedråper er jo ikke vondt eller noe så det skal litt til for at det er grunn til at de blir redde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til, etter hvert fant jeg ut at beste teknikken var å dra opp øyet fra oversiden med langsiden av en finger og dryppe med samme hånda, og holde godbiten litt opp med andre hånda så hunden kikket oppover, da traff jeg best. Å dra ned nedre øyelokk og hunden ser ned, så bommer man bare... og da bruker du to hender, så kan ikke holde godbiten litt over hodet. Men greit å kunne den teknikken også om man skal gi salve senere, det måtte vi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten Jeg tror ikke han blir redd nødvendigvis, men han er en myk, rolig kar og når han får en dårlig opplevelse så har det lett for å sitte litt i. Måtte jobbe veldig for å få kloklipp til å ikke bli skrekkelig for ham. Får heldigvis hjelp av en kollega som kan holde ham og gi ham godbit etterpå, så da krysser jeg fingrene for at både han og jeg blir mindre stresset.

Godt å høre at andre har hatt problemer og kjenner problemstillingen :) Med de andre hundene jeg har hatt tidligere har det ikke vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...