Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en cocker hann som vi overtok i fjor. Han er en snill og kjekk hund på 2 år, men hekkan så han kan sutre i løpetiden. Han maser om mat hele tiden, maser om å gå ut på terrassen for så og ule for å komme inn etter 5 minutter. Er alle sånn i løpetiden?

Ifht parring - han slet seg løs og hadde en runde med nabobikkja på 11 år.... Er det sånn at de helst ikke bør "delta i slike aktiviteter" eller har det ikke noe å si?

Kjemisk kastrering - noe å anbefale?

Skrevet

Er det en tispe i samme hus som har løpetid, eller er problemet fremtredende hver gang det er en tispe med løpetid i nabolaget? Her høres det ut som om det er hannhunden som har løpetid :P

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Sikker på at det er ifbm løpetid da og ikke bare generelt stress? Sånn siden han maser om mat også så tenker jeg at han kanskje bare er av den litt "masete" typen. Det er jo ikke et helt ukjent fenomen med stress på cockere, ikke alle selvsagt, men en del, spesielt hanner i ung alder. Får han nok trim så det ikke er derfor han er masete eller rastløs? Får han klare nok grenser når han begynner og mase? (altså at han ikke får lov til det?)

Edit: Det er jo mer vanlig med hannhunder som nekter å spise når det er løpetid, fordi de er så stresset og bare tenker på tisper at de ikke vil ha mat.. Og nei, det er ikke alle som reagerer slik på løpetid, noen reagerer naturlig lite, noen naturlig mye og noe av det er også styrt av oss ved grensesetting, oppdragelse og å sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli. Men de verste får man ikke gjort noe med samme hvor mye man prøver å "oppdra" eller trene på det. Men nå må du også huske at hunden din er i sin verste alder så at ikke alt går knirkefritt i oppveksten må man bare regne med.

Tja, det er jo ikke noe farlig å pare, men det er jo serdeles lite lurt å la det skje mtp konsekvensene av det.. Og det blir nok ikke noe mindre stressende for hannen heller. Like greit de ikke ser for seg at muligheten finns for minst mulig stress..

Edit 2: Ikke slipp han ut når han maser(mas inne = gå å legg deg), ikke la han være ute om han begynner å mase/ule når han er der (mas=rett inn) og sørg for å som sagt la han få utløp for sin energi utendørs.

  • Like 1
Skrevet

Mine hannhunder merker jeg ingenting på når det kommer til løpetid med mindre tispa står 1 meter fra dem :-) Og jeg hadde ikke latt dem fått lov til å gå ut å ule, stresse rundt og lignende heller!!

Du bør unngå at hunden parrer seg i hytt i pine. Det vil nok bygge opp høyere stress ved løpetid samt at det kan bli valper rundt om...

Skrevet

Mange hannhunder blir stresset når det er løpetid i nærheten. Jeg vet om flere. Min hannhund har aldri vært sånn, heldigvis, så jeg har egentlig ikke så mange råd å gi. Selv om jeg skjønner at det kan være skikkelig frustrerende.... :hmm:

Skrevet

Min hann, den jeg kjenner best hadde gode og verre tider når tisper i nabolaget hadde løpetid, samt vi også hadde tispe i huset. Når sistnevnte begynte nærme seg løpetid fikk hanner som passerte i gaten kraftig beskjed om å holde seg unna. Når det stod på som verst måtte han holdes i absolutt strekk, følg med, grip inn tidlig, eks snøfting i luften (hvor er hun?). Si NEI og vær streng, legg deg og ligg, hvor du er.

Men er ikke sikker på om det du forteller er knyttet til at tisper har løpetid. De pleier reagere med å slutte å spise, stressdrikke mye vann, konstant rastløse. Rasse rundt. Så ville forsøkt tipsene fra @Malamuten. Og uansett hva det er skulle jeg nær sagt, så hjelper å måtte snuse opp maten, trene lavtempo lydighet etc. Med hunden din kan det være litt begge deler.

Sitter forresten på en fjelltopp nå med min unghann som vær så god må innfinne seg med en laaang og kjedelig ligg-i-ro pause. Ikke at det er moro å sitte i to timer slik, men han må lære det. Ro, er ikke noe hunder kan, det er trening. Før en stiller store krav på ro, må hunden ha fått brukt seg rolig fysisk, og fått lov å streve mentalt på rolig måte. Da har hunden sjans å mestre å lære ro, uten å bli ytterligere stresset.

Lykke til :)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Skrevet

Takk for gode svar! Han er fortsatt like urolig, maser og vil ut. I dag kjørte han på med uling... Han tar seg ut flere ganger per dag på tur og med lekeaktiviterer (har tre barn..). Nå har han sluttet å spise. Han er visst helt på tuppa. Får vurdere kastrering, han har det ikke noe greit i disse periodene;)

Skrevet

Tren mentalt med han også i tillegg til turene. Da blir han sliten i hodet, ene naboen her har hannhund som bare stresset, pep, ulte osv ved løpetid. Men når de begynte med mentaltrening i tillegg hjalp det veldig. De innførte også strengt regime på tur, ikke lov å henge seg opp i tispe flekker og markere overalt. Når er han mye mer behagelig når det er løpetid i nabolaget.

På første turen vi hadde med vår Leo som vi møtte på drm og de lurte på om det var tispe eller han, sa de bare uff, lykke til. Men her har vi heldigvis sluppet unna det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...