Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en cocker hann som vi overtok i fjor. Han er en snill og kjekk hund på 2 år, men hekkan så han kan sutre i løpetiden. Han maser om mat hele tiden, maser om å gå ut på terrassen for så og ule for å komme inn etter 5 minutter. Er alle sånn i løpetiden?

Ifht parring - han slet seg løs og hadde en runde med nabobikkja på 11 år.... Er det sånn at de helst ikke bør "delta i slike aktiviteter" eller har det ikke noe å si?

Kjemisk kastrering - noe å anbefale?

Skrevet

Er det en tispe i samme hus som har løpetid, eller er problemet fremtredende hver gang det er en tispe med løpetid i nabolaget? Her høres det ut som om det er hannhunden som har løpetid :P

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Sikker på at det er ifbm løpetid da og ikke bare generelt stress? Sånn siden han maser om mat også så tenker jeg at han kanskje bare er av den litt "masete" typen. Det er jo ikke et helt ukjent fenomen med stress på cockere, ikke alle selvsagt, men en del, spesielt hanner i ung alder. Får han nok trim så det ikke er derfor han er masete eller rastløs? Får han klare nok grenser når han begynner og mase? (altså at han ikke får lov til det?)

Edit: Det er jo mer vanlig med hannhunder som nekter å spise når det er løpetid, fordi de er så stresset og bare tenker på tisper at de ikke vil ha mat.. Og nei, det er ikke alle som reagerer slik på løpetid, noen reagerer naturlig lite, noen naturlig mye og noe av det er også styrt av oss ved grensesetting, oppdragelse og å sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli. Men de verste får man ikke gjort noe med samme hvor mye man prøver å "oppdra" eller trene på det. Men nå må du også huske at hunden din er i sin verste alder så at ikke alt går knirkefritt i oppveksten må man bare regne med.

Tja, det er jo ikke noe farlig å pare, men det er jo serdeles lite lurt å la det skje mtp konsekvensene av det.. Og det blir nok ikke noe mindre stressende for hannen heller. Like greit de ikke ser for seg at muligheten finns for minst mulig stress..

Edit 2: Ikke slipp han ut når han maser(mas inne = gå å legg deg), ikke la han være ute om han begynner å mase/ule når han er der (mas=rett inn) og sørg for å som sagt la han få utløp for sin energi utendørs.

  • Like 1
Skrevet

Mine hannhunder merker jeg ingenting på når det kommer til løpetid med mindre tispa står 1 meter fra dem :-) Og jeg hadde ikke latt dem fått lov til å gå ut å ule, stresse rundt og lignende heller!!

Du bør unngå at hunden parrer seg i hytt i pine. Det vil nok bygge opp høyere stress ved løpetid samt at det kan bli valper rundt om...

Skrevet

Mange hannhunder blir stresset når det er løpetid i nærheten. Jeg vet om flere. Min hannhund har aldri vært sånn, heldigvis, så jeg har egentlig ikke så mange råd å gi. Selv om jeg skjønner at det kan være skikkelig frustrerende.... :hmm:

Skrevet

Min hann, den jeg kjenner best hadde gode og verre tider når tisper i nabolaget hadde løpetid, samt vi også hadde tispe i huset. Når sistnevnte begynte nærme seg løpetid fikk hanner som passerte i gaten kraftig beskjed om å holde seg unna. Når det stod på som verst måtte han holdes i absolutt strekk, følg med, grip inn tidlig, eks snøfting i luften (hvor er hun?). Si NEI og vær streng, legg deg og ligg, hvor du er.

Men er ikke sikker på om det du forteller er knyttet til at tisper har løpetid. De pleier reagere med å slutte å spise, stressdrikke mye vann, konstant rastløse. Rasse rundt. Så ville forsøkt tipsene fra @Malamuten. Og uansett hva det er skulle jeg nær sagt, så hjelper å måtte snuse opp maten, trene lavtempo lydighet etc. Med hunden din kan det være litt begge deler.

Sitter forresten på en fjelltopp nå med min unghann som vær så god må innfinne seg med en laaang og kjedelig ligg-i-ro pause. Ikke at det er moro å sitte i to timer slik, men han må lære det. Ro, er ikke noe hunder kan, det er trening. Før en stiller store krav på ro, må hunden ha fått brukt seg rolig fysisk, og fått lov å streve mentalt på rolig måte. Da har hunden sjans å mestre å lære ro, uten å bli ytterligere stresset.

Lykke til :)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Skrevet

Takk for gode svar! Han er fortsatt like urolig, maser og vil ut. I dag kjørte han på med uling... Han tar seg ut flere ganger per dag på tur og med lekeaktiviterer (har tre barn..). Nå har han sluttet å spise. Han er visst helt på tuppa. Får vurdere kastrering, han har det ikke noe greit i disse periodene;)

Skrevet

Tren mentalt med han også i tillegg til turene. Da blir han sliten i hodet, ene naboen her har hannhund som bare stresset, pep, ulte osv ved løpetid. Men når de begynte med mentaltrening i tillegg hjalp det veldig. De innførte også strengt regime på tur, ikke lov å henge seg opp i tispe flekker og markere overalt. Når er han mye mer behagelig når det er løpetid i nabolaget.

På første turen vi hadde med vår Leo som vi møtte på drm og de lurte på om det var tispe eller han, sa de bare uff, lykke til. Men her har vi heldigvis sluppet unna det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...