Gå til innhold
Hundesonen.no

Med håp for fremtiden?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

OK, takk for svaret. Jeg mener at det er umulig å føre en diskusjon uten å ha konkrete tall og aller helst kilder å forholde seg til, og bevisbyrden ligger på den som kommer med påstandene. At det finnes sykdommer på wk (og ak) har jeg ingen problemer med å akseptere selv om wk jevnt over er en frisk rase :) Jeg tviler altså ikke på at du har funnet det du sier at du har funnet, men jeg kan ikke uten videre godta påstandene og slutningene du har trukket ut fra informasjonen du har. At du har nytte av informasjonen i avl har jeg dog ingen problemer med å tro på :)

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Endret av Jonna
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å ti

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang e

Skrevet

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Du må gjerne skrive om sykdommer, men jeg kommer garantert til å spørre og grave :) Jeg klarer ikke å bare godta ting uten å ha tall og fakta å støtte meg til. Men vi er iallfall enige i at det er mer sannsynlig at BC er blandet inn i WK enn omvendt :)

Ang. avl på kun egenskaper så ligger det (eller burde ligge i) uttrykket at egenskaper omfatter fysiske egenskaper inkl. sykdommer og fysiske lidelser såvel som mentale egenskaper. Så å avle på egenskaper betyr ikke at oppdretterne gir blaffen i sykdom, selv om de dessverre ikke er så opptatt av å rapportere om sykdom :-( For meg fremstår WK, som jeg kjenner, som er meget frisk og hardfør rase i forhold til mange, men å forvente at den er sykdomsfri fordi det avles "bare" på egenskaper er veldig optimistisk. Med det mener jeg ikke at man ikke skal bestrebe seg på å gjøre den enda friskere, men at det er viktig å ha et realistisk forhold til hvor god kontroll på sykdom og lidelser hos hund det er mulig å få oppnå. Også hjelper det ikke at de risikerer store deler av populasjonen ved at samme hann finnes bak i slekten til altfor mange av kullene, på en av eller begge sider. Digresjoner her, men poenget var iallfall at jeg ikke tror "perfekt" finnes, men at sjansene økes betraktelig når man faktisk avler på funksjon fremfor eksteriør (og funksjon).

Nok en digresjon: Finnes det noe offentlig tilgjengelig statistikk overhodet som viser hvordan det står til med de ulike rasene? Svensk working kelpieklubben har hatt to helseundersøkelser i løpet av de siste 15 årene. Det kunne jo vært interessant å sammenligne med andre land og andre raser.

Skrevet

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"?

Jeg får lyst til å kommentere noen selvfølgeligheter selv om det ikke er er tilsvar til JeanetteH :)

Slik jeg ser det er det åpenbart at mange raser er avlet så langt vekk fra opprinnelig standard og funksjon at man - for å sette det på spissen - kan spørre om man har skapt nye raser - delvis "under skinnet" av eksisterende?

Endel raser har ingen bruksmessig funksjon i f t å være "arbeidsdyr" for et eller annet formål men er avlet for å fylle rollen som kosedyr og varmeputer. Det finns lite statistisk materiale for disse.

Noen raser har store skinnfolder som danner "grobunn" for ulike infeksjoner. Andre er "feilskapte" på andre måter noe som resulterer i f eks dårlig oksygenopptak med de følgende som det får. De skal heller ikke være "konstruerte" slik at ved et dunk av hodet mot et bordben "popper" øynene ut eller at kraniet er for lite for hjernen.

Andre igjen sliter med ulike former for usynlige skavanker som skjelettproblemer og bevegelighet, øyesykdommer og andre igjen med aggresjon og frykt og kombinasjoner av disse.

Iflg opplysninger fra et par år tilbake lå to mindre jakthundraser på topp m h t utaggering og aggresjon. Avdøde Per Erik Sundgren uttalte på et seminar om en tredje av smårasene at om rasen hadde vært "hakket større" ville den vært forbudt i de fleste land p g a sin aggressivt utaggerende atferd.

Jeg vil påstå at mye av informasjonen om raser og avl ikke framkommer som statistikk men formidles "i det lukkede rom" i rasehundmiljøene og at det derfor kan være vanskelig å danne seg en fullstendig oversikt over tilstanden pr rase. At private "statistiske" oversikter kan være misvisende er en annen sak. Om en kjent arvbar sykdom på en rase ble det i sin tid ført oversikt over (og for alt jeg vet føres det også idag) antall registrerte tilfeller sykdommen og "alvorlighetsgrad" pr oppdretter og kull. Den ene oversikten viste sykdomsgraden relatert til antall testede individer, den andre viste sykdomsgraden i f t antall valper pr kull.M a o to helt ulike resultater for samme kull.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...