Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalder


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

valpen er nå 6,5 mnd gammel og spøkelsesalderen kom for fullt rundt 5 mnd gammel :)

Er inne i en nok så rolig periode akkurat nå. Ingen endring i forhold til mennesker, men litt mer frampå når det gjelder hunder som kommer for brått på. Ellers de mer klassiske tingene som boffing og busting på ting ute i mørket, refleksjoner i glass o.l., og litt mer vár på lyd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna hadde en liten spøkelsesalder når jeg overtok henne, som en del av innkjøringa i nytt miljø.

Alt var fint og flott i noen uker, så skvatt hun av sin egen skygge i ett par dager (og endel andre småting), også var vi tilbake til normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri opplevd det her heller :) Den som kanskje virket som han hadde noe sånt når han var ung, er generelt nervøs. Han blir usikker om det feks plutselig står en gravemaskin i gata og den ikke sto der i går, han blir plutselig redd statuer etc. Og han er 11 år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Ja, det var nr 2 jeg sikta til som jeg mener beskriver en generelt usikker hund og ikke bare tullete spøkelsesalder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde kanskje Nico hadde spøkelsesalder når hun boffet på en med rulleski, men når hun bare kikket nysgjerrig på en ødelagt paraply som kom flagrende mot henne i mørket innså jeg at den enda ikke var ankommet.

Jeg har hatt en valp som jeg har trodd hadde spøkelsesalder, men den gikk aldri over :P

Det hadde egentlig vært litt interessant å oppleve, men tøtta her hadde vel hatt så mye lydeffekter at jeg hadde klikket til slutt. Så kanskje greit å slippe. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phoebe er i spøkelsesalderen nå :P

Kjempefestlig,avogtil..

Hun skvetter om man kommer for brått på.. om hun går nye plasser, er alt skummelt og hun kryper mer enn hun går :P

Ser helt teit ut.. blafrende klær utenfor butikken må man ikke finne på!!! å passere :P

Postkassestativet til naboen er dritskummelt og.. :P

Også er hun plutselig blitt mørkredd.. :P

Digre mastiffen på snart 50kg.. største pingla i hele dalen, her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...