Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalder


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

valpen er nå 6,5 mnd gammel og spøkelsesalderen kom for fullt rundt 5 mnd gammel :)

Er inne i en nok så rolig periode akkurat nå. Ingen endring i forhold til mennesker, men litt mer frampå når det gjelder hunder som kommer for brått på. Ellers de mer klassiske tingene som boffing og busting på ting ute i mørket, refleksjoner i glass o.l., og litt mer vár på lyd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna hadde en liten spøkelsesalder når jeg overtok henne, som en del av innkjøringa i nytt miljø.

Alt var fint og flott i noen uker, så skvatt hun av sin egen skygge i ett par dager (og endel andre småting), også var vi tilbake til normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri opplevd det her heller :) Den som kanskje virket som han hadde noe sånt når han var ung, er generelt nervøs. Han blir usikker om det feks plutselig står en gravemaskin i gata og den ikke sto der i går, han blir plutselig redd statuer etc. Og han er 11 år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Ja, det var nr 2 jeg sikta til som jeg mener beskriver en generelt usikker hund og ikke bare tullete spøkelsesalder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde kanskje Nico hadde spøkelsesalder når hun boffet på en med rulleski, men når hun bare kikket nysgjerrig på en ødelagt paraply som kom flagrende mot henne i mørket innså jeg at den enda ikke var ankommet.

Jeg har hatt en valp som jeg har trodd hadde spøkelsesalder, men den gikk aldri over :P

Det hadde egentlig vært litt interessant å oppleve, men tøtta her hadde vel hatt så mye lydeffekter at jeg hadde klikket til slutt. Så kanskje greit å slippe. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phoebe er i spøkelsesalderen nå :P

Kjempefestlig,avogtil..

Hun skvetter om man kommer for brått på.. om hun går nye plasser, er alt skummelt og hun kryper mer enn hun går :P

Ser helt teit ut.. blafrende klær utenfor butikken må man ikke finne på!!! å passere :P

Postkassestativet til naboen er dritskummelt og.. :P

Også er hun plutselig blitt mørkredd.. :P

Digre mastiffen på snart 50kg.. største pingla i hele dalen, her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
    • Er det noen som har kompetanse når det gjelder forvask av spisebestikk og servise før man setter det inn i maskin med kort vaskesyklus (steamer). Skal man vaske med håndoppvaskmiddel først, eller bare bruke rent vann? Finner ingen spesifikk beskrivelse hos mattilsynet. Har bare hørt at det kan ødelegge maskinen. Hvis noen har en link å vise til, helst fra produsent (Miele, Hobart el.lign.) hadde det vært fint.  
    • Huken multisele eller Troll nomesele. 
    • Avstand? Om hun kjefter, ta henne bort fra ham. Eller ham bort fra henne.  Dette er en prosess som tar mye tid, så jeg tenker at det kan være hun har større behov for rom og avstand en god stund til. Å ta igjen et par år med sosialisering som skulle skjedd fra valpestadiet vil ta lang tid og mye tålmodighet tror jeg.
    • Nå har frøken Lilje, usikker omplasseringshund, bodd hos meg i 3,5 mnd. Hun begynner å bli ganske husvarm og trygg på meg, men andre hunder og fremmede mennesker som tar kontakt er skumle, så de prøver hun å skremme bort. Det er greit nok, jeg skjønner at det har vært hennes eneste forsvar så langt i livet. Men så har vi en veldig grei og trivelig nabohund som vi har gått litt turer med, og han kjefter hun voldsomt på. I begynnelsen var det helt sikkert usikkerhet, hun ville gjerne følge etter og være nær han på tur, men så snart han snudde seg og så på henne ble det skummelt = bjeffing. Men nå synes jeg nesten det bikker over i bølling fra hennes side, for nå kjefter hun på han nesten uansett hva han gjør. Han er verdens snilleste og lar henne være helt i fred, så det er absolutt ikke noen grunn til at hun skal holde på sånn. Og ikke minst er det fryktelig urettferdig at han skal få så mye kjeft for ingenting. Hva gjør man? Hun er helt klart fryktelig dårlig sosialisert og har godt av å være sammen med snille hunder, men denne oppførselen synes jeg er uakseptabel.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...