Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalder


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

valpen er nå 6,5 mnd gammel og spøkelsesalderen kom for fullt rundt 5 mnd gammel :)

Er inne i en nok så rolig periode akkurat nå. Ingen endring i forhold til mennesker, men litt mer frampå når det gjelder hunder som kommer for brått på. Ellers de mer klassiske tingene som boffing og busting på ting ute i mørket, refleksjoner i glass o.l., og litt mer vár på lyd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna hadde en liten spøkelsesalder når jeg overtok henne, som en del av innkjøringa i nytt miljø.

Alt var fint og flott i noen uker, så skvatt hun av sin egen skygge i ett par dager (og endel andre småting), også var vi tilbake til normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri opplevd det her heller :) Den som kanskje virket som han hadde noe sånt når han var ung, er generelt nervøs. Han blir usikker om det feks plutselig står en gravemaskin i gata og den ikke sto der i går, han blir plutselig redd statuer etc. Og han er 11 år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Ja, det var nr 2 jeg sikta til som jeg mener beskriver en generelt usikker hund og ikke bare tullete spøkelsesalder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde kanskje Nico hadde spøkelsesalder når hun boffet på en med rulleski, men når hun bare kikket nysgjerrig på en ødelagt paraply som kom flagrende mot henne i mørket innså jeg at den enda ikke var ankommet.

Jeg har hatt en valp som jeg har trodd hadde spøkelsesalder, men den gikk aldri over :P

Det hadde egentlig vært litt interessant å oppleve, men tøtta her hadde vel hatt så mye lydeffekter at jeg hadde klikket til slutt. Så kanskje greit å slippe. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phoebe er i spøkelsesalderen nå :P

Kjempefestlig,avogtil..

Hun skvetter om man kommer for brått på.. om hun går nye plasser, er alt skummelt og hun kryper mer enn hun går :P

Ser helt teit ut.. blafrende klær utenfor butikken må man ikke finne på!!! å passere :P

Postkassestativet til naboen er dritskummelt og.. :P

Også er hun plutselig blitt mørkredd.. :P

Digre mastiffen på snart 50kg.. største pingla i hele dalen, her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
    • Henger meg på pinewood! Jeg har hatt herre/unisex vest og den passet meg godt i bredde. Ble dessverre litt for lang eneste så var uheldig å ødela glidelåsen og sømmen på en lomme i ett fall. Foreløpig eneste minuset med den er at den blir litt tung om man er ute i heftig regn.  Fikk sommerversjonen til pinewood i erstatning fra widforss og den bruker jeg hele tiden. Store gode lommer som rommer masse! ikke opplevd å miste noe utav, og i konkurranse setting så skal det ganske mye til for at leker ligger synlig for dommer også. Så sånn teknisk disk som det skal det godt gjøres at skjer også.    Har også en IQ Dogsport multifunctional jakke jeg bruker på vinteren og jeg elsker den!! Liker spesielt godt at det er linere til lommene så man kan vaske dem ofte om man bruker litt grisete godbiter. Ikke fult så dyp lomme bak som pinewood, men ok nok. 😊    Har også en eldre CRW vest fra hooks og den er jeg ikke så fan av. For små lommer og for lett å miste ting utav. Fordelen er stofftypen som ikke tar til seg så mye vann i regnvær. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...