Rotrening når hunden er "på" - hvordan gjør man det i praksis?

[Tuvane]

Hannhunden min er rolig og stødig, og lar seg ikke stresse opp av andre ting enn katter. Tispevalpen (snart 8 mnd) jeg har nå har en fin avknapp når det ikke skjer noe, men stresser seg veldig opp når det skjer noe. Hun har ENORME forventninger til tur og trening, og det kommer ut i form av lyd, masing, napping og vimsing, og jeg kjenner at jeg blir litt smågærn. Det er gøy å trene med en gira hund, men det er ikke så gøy med alt det som skjer først.

Normalt sett ber jeg henne sitte når hun girer seg opp, og det har fungert ganske bra, helt til hun fant ut at hun kan bjeffe mens hun sitter.

Hvordan jobber man med ro i slike settinger? Står man bare og venter til hunden roer seg? Eller finnes det noe magisk triks?

Jeg har ingen erfaring med denne type stress, så er derfor ute etter råd og veiledning og konkrete treningsmetoder. Lyden har jeg jobbet med lenge, og prøvd veldig mye forskjellig med, men det eneste som jeg har hatt suksess med er å avlede med en leke. Men nå har hun så store forventninger til leken at det i seg selv skaper mer stress og lyd. Har selvfølgelig prøvd med mat også, men det har ikke hatt så god effekt.

[xxx12345]

Hva om du prøver å stille deg foran så hun mister oversikten når hun bjeffer, og flytter deg når hun er stille igjen?

[Guest Gråtass]

Parker ved siden av treningsbanen. Ta hunden ut, så fort det kommer et knepp, hiver du henne i bilen igjen og slik går trenings kvelden.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[Karianski]

Følger med..

[Siri]

Det handler vel om å dempe forventningene til det som skal skje? Oppskriften er enkel, men å gjennomføre det er ikke like enkel, tror jeg *ler*. Nei, altså, jeg har et par stk som har enorme forventninger til hva som skal skje når jeg tar fram turbeltet. I teorien vet jeg jo at for å få litt ro i flokken må jeg enten være knallhard og kjøre streng disiplin (det ligger ikke helt for meg), eller fjerne forventningene. Egentlig burde jeg jo ta på beltet, og når hundene girer seg opp, så tar man av beltet og går inn og setter seg i sofaen. Så på igjen med beltet, hunder øser seg opp, ta av beltet og gå i sofaen. Gjentas til hundene skjønner at nei, det kommer ikke til å skje noe når kjerriga tar på det beltet.

Metoden fungerer selvsagt ikke her, for jeg har ikke tålmodighet til å drive med sånn trening .

Jeg husker en dame i hundeklubben jeg trente i før. Hun hadde også en schäfer som øste seg opp til de store, gaulende høyder når de kom til treningsbanen. Hun kom på trening, lot bikkja sitte i bilen, åpnet bakluka, og så snart hunden gaula, så var det igjen med bakluka og intet skjedde. Hun var på ørten treninger uten at hunden en gang kom ut av bilen. Jeg tror gaulinga dempet seg noe, men jeg må vel innrømme at jeg ikke tror de kom særlig langt i treningen, egentlig.

.... og ellers har jeg overhodet ingen gode innspill altså . Det ER vanskelig å trene bort lyd, tror jeg.

[Guest lijenta]

Tja en trenger gjerne flere redskaper har jeg funnet ut. Alt fra å vente til å ta time out til å be hunden slutte på en kraftig måte. Han min har et kunstig stress som jeg plukker av han og der bruker jeg alt for å nå målet. Hva jeg buke hvor kan jeg ikke helt forklare. Men med bjeffing og sitt i gangen hadde jeg gått og satt meg i godstolen. TI still sprette opp og nærme meg hunden. Ute på trening har jeg med bilen så kommer ikke hunden ut av bilen før den er stille. Finner den på å bjeffe under trening , rett i bur/bil og bli der til den har roet seg.

[Tuvane]

Parker ved siden av treningsbanen. Ta hunden ut, så fort det kommer et knepp, hiver du henne i bilen igjen og slik går trenings kvelden.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

På trening takler jeg det egentlig greit, der får hun ikke komme ut før det er tyst, men det er verre hjemme når vi bare skal ut på tur eller ut å trene litt i hagen. En morgen hvor jeg prøvde å vente henne ut, endte det med at hun tisset på teppet i mellomtiden.

På trening har vi *bank i bordet* ingen lyd, det er bare i alle situasjoner ellers. XD

[Helianthus]

Parker ved siden av treningsbanen. Ta hunden ut, så fort det kommer et knepp, hiver du henne i bilen igjen og slik går trenings kvelden.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Jeg liker denne vrien. Det finnes mange variasjoner over samme tema, men essensen er å lære hunden at treningen avbrytes så fort hunden begynner å stresse seg opp.

Det beste med denne varianten er at den kan gjøres enklere for hunden, slik at hunden faktisk har mulighet til å lykkes relativt enkelt, ved å innlede treningen ved å trene på å være konsentrert på steder hvor hunden ikke stresser seg opp litt, men ikke veldig. Da blir det også lettere for hunden å roe seg så den får en ny sjanse.

Jeg tror også det er artigere for føreren å trene sånn, enn det er å ha med hunden overalt uten at hunden får komme ut av bilen/gjort noe (for at hunden skal lære å dempe forventningene). Også jeg vet jeg ærlig talt ikke hvor effektivt det er å lære hunden at det ikke skjer noe (når målet er at det skal skje noe når hunden engang har lært at det ikke skjer noe). En venninne av meg prøvde dette med sin hund som hylte og var helt gal hver gang de skulle noe sted med bilen. Det ende jo med at de aldri kom seg noe sted med bil, for én gang med noe morsomt som resultat veltet hele ro-treningen. Nå var han ganske ekstrem, men vi konkluderte vel med at det ikke virket.

[Helianthus]

På trening takler jeg det egentlig greit, der får hun ikke komme ut før det er tyst, men det er verre hjemme når vi bare skal ut på tur eller ut å trene litt i hagen. En morgen hvor jeg prøvde å vente henne ut, endte det med at hun tisset på teppet i mellomtiden.

På trening har vi *bank i bordet* ingen lyd, det er bare i alle situasjoner ellers. XD

Kan du ikke ta henne med ut kjapt så hun får tisset først (bare i tøfler og innklær uten forberedelser så hun ikke rekker å stresse seg opp), og så gå inn og kle på deg og gjøre det du trenger før dere går ut på ordentlig? Da kan du "vente henne ut" uten å være redd for at hun skal tisse inne. Kanskje

[Guest Jonna]

Holder hunden munn om du stapper noe i munnen på den? Være seg godbit eller kong?

Rett og slett ikke la den få mulighet til å begynne å være føre var og starte "föring" eller dytte en ball i kjeften på den.

[Guest lijenta]

Lar hunden gå ut for å tisse men det skjer gjerne fort ut og en kjedelig tur i band så inn for foring trening og andre mer morsomme ting

[Sprettballen]

Sikkert ikke løsningen på alle verdensproblemer, selv om jeg tror det, men godbitsøøøk. Funka på mitt stressa schäfermonster Hun er så og si lydløs nå Bruker småsøk for å hjelpe henne til å roe ned.

Ang. tur, så har jeg gitt litt **** i stresset der, men det er nå bare meg da. Men hun merker veldig godt forskjell på "ut og tisse" og "tur". På "ut og tisse" så er hun på langt nær like gærn som når det er snakk om tur.

Sånn der ta på seg jakken, ta av seg og gå å sette seg til hunden er rolig-opplegg ligger ikke for meg. Det tar lang tid og det er vanskelig å være konsekvent. Det er ikke alltid man har en time til rådighet før man skal ut for å trene på sånt, og på langt nær alltid man har vilje og tålmodighet til den typen trening.

Så jeg har begynt å si "sitt", reiser hun seg så får hun "nei" og på nytt en sitt-kommando. Men nå lager ikke hun et helvettes bråk da. Hun gjorde det i forrige leiligheten, men det var nok fordi vi ofte gikk tur et sted i nærområdet hvor vi trente og kastet ball og pinne, dermed hadde hun forventninger der etter. Når vi flytta, så forsvant det. Nå stiller hun seg foran bilen når vi skal ut, hehe