Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Jo egentlig,når man snakker om prisøkningen må man jo få spørre seg om hvorfor hobbyavleren avler.

Vel, de jeg kjenner som avler - og jeg kjenner kun hobbyavlere - avler fordi de ønsker å produsere BRA hunder, de har en visjon, et mål, de ser etter kombinasjoner som kan skape hunder så tett oppi det målet de har, de tenker gjerne flere generasjoner fremover, de bruker tid, krefter og penger på å få frem best mulig hunder (i deres øyne). Et overskudd av valpesalg vil gjøre det enklere å reise rundt for å møte hunder, enklere å gjennomføre tester i bredere grad. Jeg har diskutert mye avl og oppdrett opp igjenom, men merkelig nok har økonomien aldri blitt nevnt som annet enn begrensning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Det er helt OT ja. ;) Man kan fint være egna til å ha schäfer selv om man maks kan betale 8000 kroner. "Problemet" er at man får mange flere interessenter som IKKE er egna hvis man tar 4000 kroner mindre enn alle de andre oppdretterne. Ved å ta snittpris, så luker man ut veldig mange av dem.

Gjør man egentlig det? Det er vel ikke lommeboka som avgjør om man er egna hundeeier eller ikke?

Jeg ga bort en valp, jeg, til en person som overhodet ikke hadde råd til å kjøpe seg hund på den tiden, men det må ha vært den beste valpeeieren jeg noen sinne kunne fått :). Evnene ligger i lidenskapen og ikke lommeboka, tenker jeg :). Den jobben det er å sile valpekjøpere får man jo uansett pris... herregud så mange rare henvendelser jeg hadde på det kullet mitt :).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de jeg kjenner som avler - og jeg kjenner kun hobbyavlere - avler fordi de ønsker å produsere BRA hunder, de har en visjon, et mål, de ser etter kombinasjoner som kan skape hunder så tett oppi det målet de har, de tenker gjerne flere generasjoner fremover, de bruker tid, krefter og penger på å få frem best mulig hunder (i deres øyne). Et overskudd av valpesalg vil gjøre det enklere å reise rundt for å møte hunder, enklere å gjennomføre tester i bredere grad. Jeg har diskutert mye avl og oppdrett opp igjenom, men merkelig nok har økonomien aldri blitt nevnt som annet enn begrensning.

Vi lever også i et av verdens rikeste land, de fleste av oss har mer enn penger nok, spørsmålet er bare hvordan vi disponerer dem. Andre bruker kanskje 70 000 på en familietur til New York eller Kina, og noen andre velger å bruke det på flere turer for å sjekke ut potensielle avlspartnere. Det er likefullt en hobby som tar mye tid, krefter og det koster også penger (heldigvis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det kan du jo spørre deg om :) En del av argumentene FOR en høyere valpepris er å skvise ut "useriøse" valpekjøpere, visstnok. Uten at jeg skjønner hvilken sammenheng det har.

Det er jo markedet som i stor grad regulerer prisen og som driver den opp eller ned. Jeg skal ikke mene noe om teacups eller tilsvarende hunder annet enn at jeg mener at prisen synes å være hårreisende høy.

På den andre siden forstår jeg godt de oppdretterne som velger å "filtrere" kjøpere.Jeg synes ikke det er rart at mange oppdrettere ønsker å se resultatet av arbeidet sitt i form av "betyg" fra utstillinger, prøver og konkuransser. Om du ønsker å ikke engasjere deg i slikt er det jo fritt fram for å velge en oppdretter som ikke stiller krav til valpe- og unghundvisning, ferdselsprøver, MH osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den andre siden forstår jeg godt de oppdretterne som velger å "filtrere" kjøpere.Jeg synes ikke det er rart at mange oppdrettere ønsker å se resultatet av arbeidet sitt i form av "betyg" fra utstillinger, prøver og konkuransser. Om du ønsker å ikke engasjere deg i slikt er det jo fritt fram for å velge en oppdretter som ikke stiller krav til valpe- og unghundvisning, ferdselsprøver, MH osv.

23 sider, og du har enda ikke fått med deg at spørsmålet er "har valpeprisen generelt gått opp på alle raser" - dvs at også oppdrettere uten behov for at valpekjøper skal nå N LCH eller N BCH tar samme pris som de som bare ønsker at du tar godt vare på hunden, gir noen helseresultater og kanskje tar en eller annen form for mental-test? Altså hvorfor det ser ut til at alle tar mer og mer betalt. I starten her kan du jo se at flere argumenterte pris med "det er det rasen vår selges for". Og man ser at hunderaser hvor "visninger", ferdselsprøver og MH ikke er et avlsverktøy allikevel selges for 15,000 kroner eller mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lever også i et av verdens rikeste land, de fleste av oss har mer enn penger nok, spørsmålet er bare hvordan vi disponerer dem. Andre bruker kanskje 70 000 på en familietur til New York eller Kina, og noen andre velger å bruke det på flere turer for å sjekke ut potensielle avlspartnere. Det er likefullt en hobby som tar mye tid, krefter og det koster også penger (heldigvis).

Har de fleste av oss mer enn nok penger? Da er ikke jeg en av de fleste av oss, uansett hvordan jeg prioriterer. :lol: (Kanskje løsningen er å drive doodleoppdrett? :D )

Men jeg er vokst opp med en mor som er kunstner. Amatørkunster i så måte. Hun levde/lever ikke av det. Men det er ingen som sier noe på at hun selger bilder til en "god" pris, ingen som stiller spørsmålet til hvorfor hun skal tjene penger på kunsten sin. For det har hun gjort. Kanskje ikke om man regner med hvert eneste kurs, malertube, pensel, lerret, ramme ol. Men de bildene hun selger går hun definitivt i pluss med tanke på materialene som er bruk. Timearbeidet er det vel ingen kunstner/ annen som selger resultatet av hobbyen sin som vil begynne å regne på. Det gjelder vel også hund?

Jeg skulle gjerne sett mer differensiering i priser på valper. Priset etter helsetester foreksempel. Jeg hadde glatt spart og gitt noen tusen mer for cavalier etter syringomyelia sjekkede linjer foreksempel. Eller riesenschanuzere med dokumentasjon på tann/klokvalitet/røntgen av rygg/hd og AH/mentaltester osv. Men nå er det nesten motsatt da - at kjøper man av enkelte oppdrettere som er opptatt av helse så får man faktisk tilbakebetalt en viss sum etter at man selv har utført sjekk på hunden man har kjøpt. Sjekk en seriøs raseentusiast ville tatt uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 sider, og du har enda ikke fått med deg at spørsmålet er "har valpeprisen generelt gått opp på alle raser" - dvs at også oppdrettere uten behov for at valpekjøper skal nå N LCH eller N BCH tar samme pris som de som bare ønsker at du tar godt vare på hunden, gir noen helseresultater og kanskje tar en eller annen form for mental-test? Altså hvorfor det ser ut til at alle tar mer og mer betalt. I starten her kan du jo se at flere argumenterte pris med "det er det rasen vår selges for". Og man ser at hunderaser hvor "visninger", ferdselsprøver og MH ikke er et avlsverktøy allikevel selges for 15,000 kroner eller mer.

Som jeg skrev like ovenfor her er det markedet ( d v s etterspørsel og tilbud) som regulerer prisen og jeg vil tro at gjennomsnittet av oppdrettere legger seg må det nivået som de får solgt hundene sine for. Selger de valper for et beløp lavere enn gjennomsnittet blir man vel gjerne ansett som useriøs? Selger man for høyere blir det vel for de "er interesserte"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev like ovenfor her er det markedet ( d v s etterspørsel og tilbud) som regulerer prisen og jeg vil tro at gjennomsnittet av oppdrettere legger seg må det nivået som de får solgt hundene sine for. Selger de valper for et beløp lavere enn gjennomsnittet blir man vel gjerne ansett som useriøs? Selger man for høyere blir det vel for de "er interesserte"?

Du forenkler det så at det er vanskelig for meg å forholde meg til det / vite hva jeg skal svare. Som jeg sier, det er greit at noen som tar 40 kr for et bord kanskje ikke er førstevalget, men du trenger jo ikke ta 40,000 kroner for å bli ansett som seriøs heller. En gylden middelveg er fin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er vokst opp med en mor som er kunstner. Amatørkunster i så måte. Hun levde/lever ikke av det. Men det er ingen som sier noe på at hun selger bilder til en "god" pris, ingen som stiller spørsmålet til hvorfor hun skal tjene penger på kunsten sin. For det har hun gjort. Kanskje ikke om man regner med hvert eneste kurs, malertube, pensel, lerret, ramme ol. Men de bildene hun selger går hun definitivt i pluss med tanke på materialene som er bruk. Timearbeidet er det vel ingen kunstner/ annen som selger resultatet av hobbyen sin som vil begynne å regne på. Det gjelder vel også hund?

Uten å diskreditere bildene til din mor så har jeg ingen problemer med å se at man materialiserer nettopp malerier og andre fysiske gjenstander. Hunder er levende dyr, ikke materialistiske objekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å diskreditere bildene til din mor så har jeg ingen problemer med å se at man materialiserer nettopp malerier og andre fysiske gjenstander. Hunder er levende dyr, ikke materialistiske objekter.

Jeg tror ikke jeg ser helt forskjellen, hvorfor er det så galt å tjene penger på hund? Forutsatt at man er "seriøs".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å diskreditere bildene til din mor så har jeg ingen problemer med å se at man materialiserer nettopp malerier og andre fysiske gjenstander. Hunder er levende dyr, ikke materialistiske objekter.

Hva med kuer og griser og sauer da? Eller mus og chinchillaer? Er ikke de dyr? Er det galt å selge de også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med kuer og griser og sauer da? Eller mus og chinchillaer? Er ikke de dyr? Er det galt å selge de også?

Noen er nyttedyr og bruks i landbruk for produksjon, andre selges uten særlige kontrollmekanismer (må vi ha det på mus?) i dyrebutikker. Anbefaler forøvrig museentusiaster å gå på skogstur eller ta en tur til nærmeste sted hvor single damer over 40 henger..

Fra spøk til alvor; når man tjener mye på oppdrett så åpner det for mange useriøse aktører. Hadde det ikke vært penger i slik avl hadde de heller ikke holdt på. Oppdrettere er i sin fulle rett til å selge til hvem de vil helt uavhengig av pris. Og hundene må nå en gang prises nettopp for å sikre noen krav til anskaffelse, men mye vil åpenbart ha mer; jeg synes det er en uting å gå så mye i pluss når det gjelder avl på kjæledyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man egentlig det? Det er vel ikke lommeboka som avgjør om man er egna hundeeier eller ikke?

Jeg ga bort en valp, jeg, til en person som overhodet ikke hadde råd til å kjøpe seg hund på den tiden, men det må ha vært den beste valpeeieren jeg noen sinne kunne fått :). Evnene ligger i lidenskapen og ikke lommeboka, tenker jeg :). Den jobben det er å sile valpekjøpere får man jo uansett pris... herregud så mange rare henvendelser jeg hadde på det kullet mitt :).

Det var jo ikke det som var saken. Hvor mye penger man har har overhodet ikke noe med om man er egna til å ha hund eller ikke. Men hvis man selger en rase som potensielt kan brukes som vakthund eller forsvarshund i lugubre miljøer, og i tillegg selger hunden "billig", så vil man få mange flere forespørsler fra slike, fordi de er interessert i en billigst mulig hund, ikke en i noe annet.

Oppdretteren min bruker MYE tid på å ha besøk av potensielle valpekjøpere, nesten hver eneste helg i valpeperioden går med til det, og folk er innom ellers også for å hilse på hunder og se hvordan det er der. Alle folk kan ikke siles ut per telefon, det må som regel gjøres ansikt til ansikt, og hvorfor i all verden skal man bruke tid på "uønskede kjøpere" dersom de fleste av dem lukes ut via prisen. Ingen ønsker å selge hund til kjøpere som ikke er egnet.

Hadde jeg vært oppdretter kunne jeg fint ha gitt bort en valp jeg også, dersom jeg var sikker på at valpen fikk et godt hjem, så det har ikke noe med det å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du forenkler det så at det er vanskelig for meg å forholde meg til det / vite hva jeg skal svare. Som jeg sier, det er greit at noen som tar 40 kr for et bord kanskje ikke er førstevalget, men du trenger jo ikke ta 40,000 kroner for å bli ansett som seriøs heller. En gylden middelveg er fin.

Men jeg diskuterer ikke bord :) (beklager at forrige post ble noe intetsigende og kunne misforstås - mac'en er til service og pc'n henger ikke like godt med i svingene).

Personlig synes jeg ikke gjennomsnittsprisen på valper slik den er angitt i denne tråden er spesielt avskrekkende. Da ser jeg bort fra teacups og andre motehunder hvor etterspørselen styrer markedet.

Mine siste tre hunder er kjøpt utenlands for vesentlig høyere beløp enn dagens norske gjennomsnittspris. Det er noe som jeg ikke har problem med å forsvare ovenfor meg selv :)

Dersom man ikke er interessert i NKK, raseavl, utstillinger, bruksprøver og allskens dill og dall i forbindelse med slikt - trenger man da egentlig å gå til disse griske oppdretterne som suger sjela ut av pengeboka? Ønsker man en hund for hjemmebruk og til turkamerat er det vel bare å ta en titt på finn.no eller de mange omplasseringsforetakene som annonserer omplasseringshunder i ulike størrelser og fasonger. Man trenger ikke en rasehund fra et oppdrett for å mosjonere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@viviere - da har du ikke lest hva jeg skrev som argumentasjon for det.

I tillegg undrer jeg på hvem som har gitt deg retten til å avgjøre hvem som skal og ikke skal ha rasehund? Da er jo skillet basically "de som har råd og de som ikke har råd" - og det er jo ikke akkurat den beste indikatoren på hvem som vil gi en hund det beste livet den kunne fått. Er alle rasehunder brukshunder? Får alle "seriøse fantastiske hardt arbeidende" oppdrettere bare hardbarka brukshunder, forøvrig? Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@viviere - da har du ikke lest hva jeg skrev som argumentasjon for det.

I tillegg undrer jeg på hvem som har gitt deg retten til å avgjøre hvem som skal og ikke skal ha rasehund? Da er jo skillet basically "de som har råd og de som ikke har råd" - og det er jo ikke akkurat den beste indikatoren på hvem som vil gi en hund det beste livet den kunne fått. Er alle rasehunder brukshunder? Får alle "seriøse fantastiske hardt arbeidende" oppdrettere bare hardbarka brukshunder, forøvrig? Nei.

Jeg har da ikke nevnt noe om brukshunder? Men ja - "basically" handler kjøp og salg om penger og hva man har råd til. Dersom man synes en oppdretter tar for høy pris finns det mer enn en oppdretter. I tillegg er det mange hunder - raserene og blandinger - som formidles via ulike foretak. Man behøver ikke "betale skjorta" om man ønsker en hund.

Hvorfor mange oppdrettere legger seg på et et slags felles prisnivå aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da ikke nevnt noe om brukshunder? Men ja - "basically" handler kjøp og salg om penger og hva man har råd til. Dersom man synes en oppdretter tar for høy pris finns det mer enn en oppdretter. I tillegg er det mange hunder - raserene og blandinger - som formidles via ulike foretak. Man behøver ikke "betale skjorta" om man ønsker en hund.

Hvorfor mange oppdrettere legger seg på et et slags felles prisnivå aner jeg ikke.

Men det er jo det vi diskuterer, hvis du ikke vet noe mer enn oss andre så er det lite til hjelp å bli servert diverse selvfølgeligheter som bare fører diskusjonen vekk fra hovedformålet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man synes en oppdretter tar for høy pris finns det mer enn en oppdretter. I tillegg er det mange hunder - raserene og blandinger - som formidles via ulike foretak. Man behøver ikke "betale skjorta" om man ønsker en hund.

Hvorfor mange oppdrettere legger seg på et et slags felles prisnivå aner jeg ikke.

Jeg ønsker meg aussie. I norge nå ser det ut til at man må ut med 15000 for en aussie. For 5-6-7år siden måtte man ut med 8000-10000. Jeg vil si jeg er en (enda) mer egnet aussie-eier nå som jeg allerede har hatt en i hus i 7år snart. Jeg syns det er alt for dyrt å skulle betale 15.000 for en aussievalp i Norge. Hadde jeg kjøpt den fra hjemlandet USA ville jeg mest sannsynlig spart masse penger og jeg ville kunne få inn nye spennende linjer som det er lite av i Norge.

Skal man måtte importere hunder OGSÅ for å ha råd til de? Er det ikke nok at vi handler alt av hundeutstyr etc. fra ebay osv. for å slippe å betale mange hundrelapper ekstra? Skal man virkelig måtte importere levende vesner for å ha råd/lyst/mulighet/stryk det som ikke passer til å kjøpe de...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man måtte importere hunder OGSÅ for å ha råd til de? Er det ikke nok at vi handler alt av hundeutstyr etc. fra ebay osv. for å slippe å betale mange hundrelapper ekstra? Skal man virkelig måtte importere levende vesner for å ha råd/lyst/mulighet/stryk det som ikke passer til å kjøpe de...?

Ikke spør meg hva du bør gjøre, jeg er ikke oppdretter :) Dersom prisen i Norge ligger over det man kan få kjøpt en valp fra i utlandet så er det vel en vurderingssak? En annen side av samme sak er kanskje tilgjengelighet i f t oppdretter etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo det vi diskuterer, hvis du ikke vet noe mer enn oss andre så er det lite til hjelp å bli servert diverse selvfølgeligheter som bare fører diskusjonen vekk fra hovedformålet...

Nå er det vel i denne tråden gitt endel svar på hvorfor oppdrett koster og at det slett ikke er så lukrativt som noen tror. Å tvære ut tråden fordi enkelte mener at en valp burde være nesten gratis eller at oppdrettere burde gå i rødt synes jeg er lite givende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla Hva mener du, i kroner, er fornuftig pris for en hund? For oppdrettere skal jo ikke tjene noe, det er jo en uting – så hvor billige skal valper være, hvor mye mindre "en vare og noe materialistisk" blir de da når terskelen for å kjøpe en hund blir lavere (lavere pris = matcher fleres betalingsvillighet)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg aussie. I norge nå ser det ut til at man må ut med 15000 for en aussie. For 5-6-7år siden måtte man ut med 8000-10000. Jeg vil si jeg er en (enda) mer egnet aussie-eier nå som jeg allerede har hatt en i hus i 7år snart. Jeg syns det er alt for dyrt å skulle betale 15.000 for en aussievalp i Norge. Hadde jeg kjøpt den fra hjemlandet USA ville jeg mest sannsynlig spart masse penger og jeg ville kunne få inn nye spennende linjer som det er lite av i Norge. 

Skal man måtte importere hunder OGSÅ for å ha råd til de? Er det ikke nok at vi handler alt av hundeutstyr etc. fra ebay osv. for å slippe å betale mange hundrelapper ekstra? Skal man virkelig måtte importere levende vesner for å ha råd/lyst/mulighet/stryk det som ikke passer til å kjøpe de...?

Nå bor du jo i Norge da, hvor gjennomsnittslønna står i stil til kostnader på både valper og hundeutstyr ++. Å begynne å sammenligne med å bestille fra USA hvor minstelønn i enkelte stater er nede på 8 dollar blir for dumt.

Og hvorfor er 15 000 kr for mye å betale for en valp? Kan man ikke betale dette bør man faktisk vurdere om man har råd til valp, ettersom valpeprisen bare er en bitteliten brøkdel av kostnadene assosiert med det å ha hund.

Nei, etter å ha lest denne tråden skal jeg i fremtiden gladelig betale gode penger for å støtte gode oppdrettere i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...