Gå til innhold
Hundesonen.no

Rundering - lokalisering av midtlinje


Recommended Posts

Skrevet

Her i området er det til tider ganske så tett i runderingsløypa, småkollete terreng og mye løvtrær. Det gjør det både vanskelig for meg å se hunden i søk, og vanskelig for hunden å holde kontroll på hvor langt jeg beveger meg på midtlinja. De fleste jeg trener med løser dette ved å rope "her er jeg" eller lignende mens de beveger seg på midlinja.

Generelt i trening av hund ønsker jeg at min stillhet er et "keep-going-signal". I tillegg er det min personlige mening at om jeg roper på hunden i skogen, har hunden to valg. 1: Den kan velge å gi meg et øre og kaliberer seg, noe som samtidig vil fjerne (litt) fokus fra jobben den gjør. 2: Den kan ignorere meg og fullt ut konsentrere seg om jobben den gjør. Jeg ønsker ingen av delene. Jeg er også redd for at jeg kommer til å bryte hele søket hennes, da vi i annen trening har lagt stor vekt på innkalling under søk (til jaktbruk). Denne innkallingen ønsker jeg naturlig nok også å beholde.

Jeg ønsker å få inn et slangemønster på søket, og ønsker at hunden krysser linja i rimelig avstand foran meg (maks to meter).

Så, jeg trenger noen innspill på hvordan jeg kan legge opp treninga (der jeg fremdeles kan være stille). Er dette noe hunden bare skjønner etterhvert, eller er det noe jeg kan gjøre i opplegget for å tilrettelegge for at vi lykkes?

Skrevet

Jeg har ikke trent mye rundering, men i de få treningene jeg har vært med (med nybegynnerhund) så trente vi inn "systemet"(?) ved at figurantene sto noen meter unna i begynnelsen. Vi startet med å stå i gruppe mens hunden løp til én figurant hvor den fikk belønning, via fører og til neste figurant hvor den fikk belønning, via fører til neste osv.

Etterhvert som hunden skjønte dette med å gå til andre for å få belønningen (en god dose lek) så økte figurantene gradvis avstanden utover mens fører fortsatte på en midtlinje. Fortsatt fra den ene belønnende figuranten via fører over til neste belønnende figurant.

Med denne innlæringsmetoden skal det ikke være nødvendig å rope på hunden siden hunden lærer fra begynnelsen å gå ut på eget initiativ og gå (via fører) over til neste figurant når den første blir passiv, osv.

Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig for deg å gå tilbake i treningen for å lære inn dette, men kanskje du kan bruke prinsippene til å få til det du ønsker?

Skrevet

Du har vell ikke så mye mer enn 3 alternativer? Enten må den jo se deg (annet terreng/kortere sending, feks som beskrevet av heliantus over), eller du må lage lyd så den hører deg, eller du må fortsette som du gjør å håpe at han skjønner tegninga etter hvert. Det finnes liksom ikke noen andre alternativer så lenge hunder ikke kan lese tanker så må de jo få en annen stimuli for å finne oss. De kan jo bruke lukt osv, men det fungerer kanskje ikke så bra i rundering når man vil at de skal komme inn på riktig måte, ikke bare komme inn som de vil.

Skrevet

Kan du evt klappe da, får å gi hunden et signal på hvor du er?

Alle jeg trener med bruker et eller annet signal på å få hunden tilbake, og grunnen til dette er jo at vi skal hjelpe hunden. Hunden skal ha tro hver gang jeg roper Twist her om at det er folk der. Etterhvert etter som vi går oss til vil jeg tro han kommer inn av seg selv, men igjen ikke sikkert.

Trener også sammen med en ekvipasje der Hundefører bare sier runder, og ikke så mye mer, og der går hunden som ei kule uten at hundefører roper. Denne ekvipasjen er veldig erfarne og de jobbet utrolig godt sammen.

Skrevet

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

Skrevet

Hva med et klapp når hunden har plukket løsbittet, altså etter noen sekunder så hunden ikke kombiner med plukking. Da er den ikke lenger i søk, men på vei inn til deg og trenger nok bare en liten lyd for å lokalisere deg.

Skrevet

Hva med et klapp når hunden har plukket løsbittet, altså etter noen sekunder så hunden ikke kombiner med plukking. Da er den ikke lenger i søk, men på vei inn til deg og trenger nok bare en liten lyd for å lokalisere deg.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Skrevet

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

I Rundering i teori og praksis anbefales "trekantinnkalling" for hunder som bruker samme vei ut og inn eller som på andre måter bruker unødig mye tid på midtlinja. Du kan også få figuranten til å hjelpe hunden litt ved å "sende" hunden litt på skrå i rett retning mot deg.

Andre forslag er å trekke noen meter ut mot figuranten når hunden er på vei tilbake mot deg, slik at det blir en omvei for hunden å løpe samme vei som den kom fra (midtlinjen). (jeg forutsetter da at du har beveget deg fremover på midtlinjen først)

Eller: De gangene hunden kommer tilbake samme vei som den tok ut til figuranten så kan du bli med hunden tilbake til figuranten, løpe rett inn og trekke fremover. Nå skal hunden også trekke fremover ved å løpe på skrå inn og frem mot midtlinjen. Og dette belønner du på midtlinjen.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Hvis hun blir lett forstyrret av at du lager lyder så kan det tyde på at du må gå litt tilbake i treningen.

  • Like 1
Skrevet

Har du ambisjon om konkurranse eller bare for trening? det har jo noe relevans for hvor mye du skal legge i dette. For i konkurranse får du ikke noe radio signal på at hunden er på rikig sted. men om du ønsker å bare trene så kan du jo fortsette med radio signal og være helt stille, hvis ikke ville jeg gått tilbake i treningen som flere har foreslått. evnt funnet en lyd hunden kan høre etter på.

Skrevet

 

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte. 

Da ble jeg mer usikker, er helt ny på dette selv.

I innlæringa gikk du langt frem på midtlinja? Og hvor kom hun da?

Grunnen til at jeg spørr er i fall hun rett og slett bare trenger å lære seg at du avanserer.

  • Like 1
Skrevet

At hunder kommer inn samme vei som de går ut, er nok naturlig i starten. Det er det som er minnesbildet til hunden. Du kan jo feks trene innkalling utenom selve meldingsbiten får å trene på dette. Sett hunden fra deg, og gå inn på "midtlinjen " og gå et stykke fram og rop hunden til deg. Da tar du ut momentet og trener bare på dette, parallelt som du trener rundering.

Jeg startet med funn rett ut, slik at jeg lærer hunden å gå rett ut fra meg. Nå når jeg har gjort dette endel ganger ( med påvirkning også) har jeg begynt å legge fig i framdrift. Men, jeg varierer hele tiden, plutselig legger jeg en rett ut for meg igjen. Så har jeg trent passeringer ved å sette fra meg hunden på tur inn, og går til midtlinjen og roper på den ( de første gangen fikk hunden også lydpåvirkning) og får trent på passeringer. Nå er vi der at vi kan rundere i kjente løyper med endel tomslag også. Men jeg må hele tiden gå tilbake å trene på ting som vi har trent på før, for å bli bedre.

Har du belønnet hunden din for å komme inn med melding?

Skrevet

Hva med å få tilbake noen steg og trene fremdrift for seg selv i et mer oversiktlig terreng?

Edit: så at carpediem hadde svart mer eller mindre det samme :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvor lenge har dere trent rundering? Det høres litt ut som dere ikke har kommet så langt at hunden kan systemet enda. Ved å trekke frem hver gang, møte hunden litt ute i terrenget legge figurantene litt frem (ikke hver gang!), rose hunden ute i terrenget så den blir oppmerksom på hvor du er ( men da må du vite at hunden er flink) osv så vil hunden etterhvert skjønne systemet med å trekke frem. En hund som samarbeider godt med deg vil du da ikke trenge å rope til (jeg har en jeg roper til hvor jeg er og en hund jeg ikke sier mer enn nødvendig til). Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke vil gi hunden noe signal om hvor du er. Du bør heller vurdere hvordan hund du har. Om det er hensiktsmessig å gi en lyd og styre den inn eller om den jobber best i fred uten at du sier noe.

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Skrevet

Mange gode forslag her, takker og bukker! :)

Målet mitt er godkjent redningshund, pluss at jeg har lyst til å starte bruks. Men om det blir spor eller rundering i bruksen vet jeg ikke enda. Synes rundering er mye mer moro enn spor, men det er ingen i hundeklubben som trener rundering. I redningshund-gjengen er det jo ikke så stort fokus på system som det er i bruksen. Siden jeg tenker to tanker på en gang, vil jeg legge opp treningen slik at jeg ikke ødelegger for noen av delene. Men det er litt vrient, når jeg er helt fersk på dette og må finne på opplegget selv (siden jeg er så sær at jeg ikke vil høre på de andre :P )

Begynte å trene for et år siden, men har ikke trent aktivt hele tiden. Begynte med å sende hunden fra figurant til figurant gjennom midtlinja, og rett i belønning. La så inn meldingstrening. Har belønt for innkomsten, i tillegg belønningen hos figurant. Av innspillene deres, så tror jeg ikke at jeg har vært flink tidlig i treningen med å trekke fram på midtlinja, ble mer stående med store øyne for å følge hunden og følge med om alt gikk bra. Det kan nok være at noe av problemet ligger der. Treningssted forsøker vi å variere fra gang til gang, så det er ute av min kontroll. Skal heller forsøke å plassere figuranter slik Carpediem beskriver, og variere litt.

Overtrening av meldingen skal jeg gjøre, men det er mer for å unngå andre problemer som etterhvert som vil dukke opp som f.eks. rådyr. Trener jo tross alt med en jakthund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...