Gå til innhold
Hundesonen.no

Rundering - lokalisering av midtlinje


Gidske
 Share

Recommended Posts

Her i området er det til tider ganske så tett i runderingsløypa, småkollete terreng og mye løvtrær. Det gjør det både vanskelig for meg å se hunden i søk, og vanskelig for hunden å holde kontroll på hvor langt jeg beveger meg på midtlinja. De fleste jeg trener med løser dette ved å rope "her er jeg" eller lignende mens de beveger seg på midlinja.

Generelt i trening av hund ønsker jeg at min stillhet er et "keep-going-signal". I tillegg er det min personlige mening at om jeg roper på hunden i skogen, har hunden to valg. 1: Den kan velge å gi meg et øre og kaliberer seg, noe som samtidig vil fjerne (litt) fokus fra jobben den gjør. 2: Den kan ignorere meg og fullt ut konsentrere seg om jobben den gjør. Jeg ønsker ingen av delene. Jeg er også redd for at jeg kommer til å bryte hele søket hennes, da vi i annen trening har lagt stor vekt på innkalling under søk (til jaktbruk). Denne innkallingen ønsker jeg naturlig nok også å beholde.

Jeg ønsker å få inn et slangemønster på søket, og ønsker at hunden krysser linja i rimelig avstand foran meg (maks to meter).

Så, jeg trenger noen innspill på hvordan jeg kan legge opp treninga (der jeg fremdeles kan være stille). Er dette noe hunden bare skjønner etterhvert, eller er det noe jeg kan gjøre i opplegget for å tilrettelegge for at vi lykkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke trent mye rundering, men i de få treningene jeg har vært med (med nybegynnerhund) så trente vi inn "systemet"(?) ved at figurantene sto noen meter unna i begynnelsen. Vi startet med å stå i gruppe mens hunden løp til én figurant hvor den fikk belønning, via fører og til neste figurant hvor den fikk belønning, via fører til neste osv.

Etterhvert som hunden skjønte dette med å gå til andre for å få belønningen (en god dose lek) så økte figurantene gradvis avstanden utover mens fører fortsatte på en midtlinje. Fortsatt fra den ene belønnende figuranten via fører over til neste belønnende figurant.

Med denne innlæringsmetoden skal det ikke være nødvendig å rope på hunden siden hunden lærer fra begynnelsen å gå ut på eget initiativ og gå (via fører) over til neste figurant når den første blir passiv, osv.

Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig for deg å gå tilbake i treningen for å lære inn dette, men kanskje du kan bruke prinsippene til å få til det du ønsker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vell ikke så mye mer enn 3 alternativer? Enten må den jo se deg (annet terreng/kortere sending, feks som beskrevet av heliantus over), eller du må lage lyd så den hører deg, eller du må fortsette som du gjør å håpe at han skjønner tegninga etter hvert. Det finnes liksom ikke noen andre alternativer så lenge hunder ikke kan lese tanker så må de jo få en annen stimuli for å finne oss. De kan jo bruke lukt osv, men det fungerer kanskje ikke så bra i rundering når man vil at de skal komme inn på riktig måte, ikke bare komme inn som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du evt klappe da, får å gi hunden et signal på hvor du er?

Alle jeg trener med bruker et eller annet signal på å få hunden tilbake, og grunnen til dette er jo at vi skal hjelpe hunden. Hunden skal ha tro hver gang jeg roper Twist her om at det er folk der. Etterhvert etter som vi går oss til vil jeg tro han kommer inn av seg selv, men igjen ikke sikkert.

Trener også sammen med en ekvipasje der Hundefører bare sier runder, og ikke så mye mer, og der går hunden som ei kule uten at hundefører roper. Denne ekvipasjen er veldig erfarne og de jobbet utrolig godt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med et klapp når hunden har plukket løsbittet, altså etter noen sekunder så hunden ikke kombiner med plukking. Da er den ikke lenger i søk, men på vei inn til deg og trenger nok bare en liten lyd for å lokalisere deg.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

I Rundering i teori og praksis anbefales "trekantinnkalling" for hunder som bruker samme vei ut og inn eller som på andre måter bruker unødig mye tid på midtlinja. Du kan også få figuranten til å hjelpe hunden litt ved å "sende" hunden litt på skrå i rett retning mot deg.

Andre forslag er å trekke noen meter ut mot figuranten når hunden er på vei tilbake mot deg, slik at det blir en omvei for hunden å løpe samme vei som den kom fra (midtlinjen). (jeg forutsetter da at du har beveget deg fremover på midtlinjen først)

Eller: De gangene hunden kommer tilbake samme vei som den tok ut til figuranten så kan du bli med hunden tilbake til figuranten, løpe rett inn og trekke fremover. Nå skal hunden også trekke fremover ved å løpe på skrå inn og frem mot midtlinjen. Og dette belønner du på midtlinjen.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Hvis hun blir lett forstyrret av at du lager lyder så kan det tyde på at du må gå litt tilbake i treningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ambisjon om konkurranse eller bare for trening? det har jo noe relevans for hvor mye du skal legge i dette. For i konkurranse får du ikke noe radio signal på at hunden er på rikig sted. men om du ønsker å bare trene så kan du jo fortsette med radio signal og være helt stille, hvis ikke ville jeg gått tilbake i treningen som flere har foreslått. evnt funnet en lyd hunden kan høre etter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte. 

Da ble jeg mer usikker, er helt ny på dette selv.

I innlæringa gikk du langt frem på midtlinja? Og hvor kom hun da?

Grunnen til at jeg spørr er i fall hun rett og slett bare trenger å lære seg at du avanserer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunder kommer inn samme vei som de går ut, er nok naturlig i starten. Det er det som er minnesbildet til hunden. Du kan jo feks trene innkalling utenom selve meldingsbiten får å trene på dette. Sett hunden fra deg, og gå inn på "midtlinjen " og gå et stykke fram og rop hunden til deg. Da tar du ut momentet og trener bare på dette, parallelt som du trener rundering.

Jeg startet med funn rett ut, slik at jeg lærer hunden å gå rett ut fra meg. Nå når jeg har gjort dette endel ganger ( med påvirkning også) har jeg begynt å legge fig i framdrift. Men, jeg varierer hele tiden, plutselig legger jeg en rett ut for meg igjen. Så har jeg trent passeringer ved å sette fra meg hunden på tur inn, og går til midtlinjen og roper på den ( de første gangen fikk hunden også lydpåvirkning) og får trent på passeringer. Nå er vi der at vi kan rundere i kjente løyper med endel tomslag også. Men jeg må hele tiden gå tilbake å trene på ting som vi har trent på før, for å bli bedre.

Har du belønnet hunden din for å komme inn med melding?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvor lenge har dere trent rundering? Det høres litt ut som dere ikke har kommet så langt at hunden kan systemet enda. Ved å trekke frem hver gang, møte hunden litt ute i terrenget legge figurantene litt frem (ikke hver gang!), rose hunden ute i terrenget så den blir oppmerksom på hvor du er ( men da må du vite at hunden er flink) osv så vil hunden etterhvert skjønne systemet med å trekke frem. En hund som samarbeider godt med deg vil du da ikke trenge å rope til (jeg har en jeg roper til hvor jeg er og en hund jeg ikke sier mer enn nødvendig til). Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke vil gi hunden noe signal om hvor du er. Du bør heller vurdere hvordan hund du har. Om det er hensiktsmessig å gi en lyd og styre den inn eller om den jobber best i fred uten at du sier noe.

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode forslag her, takker og bukker! :)

Målet mitt er godkjent redningshund, pluss at jeg har lyst til å starte bruks. Men om det blir spor eller rundering i bruksen vet jeg ikke enda. Synes rundering er mye mer moro enn spor, men det er ingen i hundeklubben som trener rundering. I redningshund-gjengen er det jo ikke så stort fokus på system som det er i bruksen. Siden jeg tenker to tanker på en gang, vil jeg legge opp treningen slik at jeg ikke ødelegger for noen av delene. Men det er litt vrient, når jeg er helt fersk på dette og må finne på opplegget selv (siden jeg er så sær at jeg ikke vil høre på de andre :P )

Begynte å trene for et år siden, men har ikke trent aktivt hele tiden. Begynte med å sende hunden fra figurant til figurant gjennom midtlinja, og rett i belønning. La så inn meldingstrening. Har belønt for innkomsten, i tillegg belønningen hos figurant. Av innspillene deres, så tror jeg ikke at jeg har vært flink tidlig i treningen med å trekke fram på midtlinja, ble mer stående med store øyne for å følge hunden og følge med om alt gikk bra. Det kan nok være at noe av problemet ligger der. Treningssted forsøker vi å variere fra gang til gang, så det er ute av min kontroll. Skal heller forsøke å plassere figuranter slik Carpediem beskriver, og variere litt.

Overtrening av meldingen skal jeg gjøre, men det er mer for å unngå andre problemer som etterhvert som vil dukke opp som f.eks. rådyr. Trener jo tross alt med en jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...