Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund, hvordan gå frem?


Ticow
 Share

Recommended Posts

Hei,

Min samboer og jeg har lenge ønsket oss hund, og 2015 ser ut til å bli året da vi endelig skal gå til anskaffelse av en. Pga. redsel for allergi har jeg sett mye på puddel, og kommet frem til at mellompuddelen trolig er en flott hund for oss. Etter litt overbevisning (måtte få samboer til å fokusere på egenskapene til hunden og vise bilder av pudler uten utstillingsklipp) er samboeren min også enig i dette.

Nå når vi endelig har funnet en rase, er spørsmålet hvordan skal vi gå frem i forhold til anskaffelse av hunden, og jeg har noen konkrete spørsmål rundt dette som jeg håper noen av dere kan svare på:

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

2. Pga. allergi vil jeg gjerne besøke noen med mellompuddel og tilbringe tid med hundene i forkant av et eventuelt kjøp, slik at vi kan se hvordan vi reagerer. Problemet er at vi ikke kjenner noen som har puddel, og jeg tenker da at alternativet er å kontakte puddeloppdrettere for å høre om vi kan komme og tilbringe tid rundt hundene. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

3. Ingen av oss har hatt hund før, men vi er selvfølgelig opptatte av å gi hunden en så god og stabil oppdragelse som mulig slik at vi får en trygg, glad og harmonisk hund. Jeg har begynt å lese bøker om både hund og lydighetstrening da jeg er veldig interessert i å drive med dette. Likevel er det langt fra alt teorien kan forberede en på, og jeg er litt bekymret for at en oppdretter vil se manglende hundeerfaring som et stort minus. Er det stor grunn til bekymring her?

Jeg blir også kjempeglad dersom noen har tips eller erfaringer å dele. Etter at vi endelig bestemte oss klarer jeg nesten ikke å tenke på noe annet og skulle helst hatt en hund i går, men lang ventetid gir oss mulighet til å forberede oss desto mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Jeg tar gjerne kontakt når dem har planer Jeg ringer først for å ta en lett prat og fort kunne avgjøre ja elelr nei så skriver jeg mer utfyllende hvis det er ja vi går videre med dette. Men har også gjort motsatt.

2. Spør mellompuddel oppdretter så får du svar og de fleste oppdrettere er gjerne greie folk. Oppdretere finenr du endel av på puddelklubben sin hjemmeside

3. Alle har vi vært nye hundeeiere og det å ha en god plan er vel noe av det viktigste. OG det å kunne vise til at det å kjøpe valp er ikke noe du fant på i går men noe som har modnes hos deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ingen fasitsvar :P Noen står på valpeliste i 3 år, andre ringer etter valpene er født. Ingen ting er mer rett eller galt mener nå jeg.

Jeg hadde stått på valpeliste og fulgt hele prosessen fra parring til fødsel på et kull, før jeg fikk bakoversveis og rygga ut døra etter litt research på hvilke hunder dette var.

Trist, fortvilet og lei meg satte jeg meg ned på retrieverklubbens sider og fant en annonse på valpelista deres, som hørtes utrolig aktuell ut for meg. Ringte oppdretter. Og hold deg fast - det var én valp ledig i det kullet. Jeg er ikke fryktelig overtroisk, men det måtte være en mening med det hele :lol: Så jeg kom vel inn i bildet når valpene var ca 1,5 uker gamle. Besøkte de ved 6 uker. Og henta på 8,5 uker.

Oppdrettere er jo bare mennesker de og, tror de "hører deg an". Tenk selv om du snakker med noen på gata om hund, du plasserer de fort i oppegående eller ikke oppegående - uansett hvor mye/lite erfaring de har. Et godt tegn er jo at man er villig til å lære og åpen, nysgjerrig, spør og er ærlig om eget nivå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Dette er det ikke noe fasit på. Planen min er å få meg hund om 3 år, men jeg har allerede sendt mail til en del oppdrettere. Det er mest for å svar på spørsmål om rasen og deres linjer. Jeg sender mail først. Synes det er enklest å skrive mail når jeg skal fortelle om meg selv og har så mange spørsmål. :lol:

2. Når det gjelder allergi er det jo best for både deg og oppdretter at du får omgås puddler (pudler/puddeler?) før du kjøper en Har hørt flere oppdrettere, både av puddel og andre allergivennlige raser, som lar en hund reise på ferie til potensielle valpekjøpere. Det er jo dumt om du må sende tilbake valpen etter noen uker fordi du reagerer på den.

3. En gang må jo være den første. Om du er innstilt på arbeidet med en hund og er interessert i å lære om hundehold tror jeg ikke at dere er førstegangseiere vil sette dere tilbake i køen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

Jeg sendte e-post til oppdretter når jeg visste at alt var klart for oss her hjemme (klarering fra huseier og klarsignal fra sambo). Der var kullet allerede bekreftet, termin var 16 mars og jeg tok kontakt i starten av februar :)

Jeg synes igrunn man kan kontakte oppdretter når man ønsker det, for å holde kontakten og bli kjent. Det er ikke gitt at man får kjøpe valp av oppdretter, det er mange som har preferanser på valpekjøpere, så jeg synes det er lurt å være ute i god tid :)

2. Pga. allergi vil jeg gjerne besøke noen med mellompuddel og tilbringe tid med hundene i forkant av et eventuelt kjøp, slik at vi kan se hvordan vi reagerer. Problemet er at vi ikke kjenner noen som har puddel, og jeg tenker da at alternativet er å kontakte puddeloppdrettere for å høre om vi kan komme og tilbringe tid rundt hundene. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

Det er ikke gitt at puddelen er allergivennlig. Allergenene ligger ikke i pelsen, men i spytt og kjertler i huden (grovt sagt). Men hvis man mistenker allergi er det ikke noe i veien for å besøke mennesker med flere hunder i hus!
I mitt hode vil enhver seriøs oppdretter sette pris på grundige valpekjøpere - så jeg synes godt du kan spørre om mulighet for besøk! :)

3. Ingen av oss har hatt hund før, men vi er selvfølgelig opptatte av å gi hunden en så god og stabil oppdragelse som mulig slik at vi får en trygg, glad og harmonisk hund. Jeg har begynt å lese bøker om både hund og lydighetstrening da jeg er veldig interessert i å drive med dette. Likevel er det langt fra alt teorien kan forberede en på, og jeg er litt bekymret for at en oppdretter vil se manglende hundeerfaring som et stort minus. Er det stor grunn til bekymring her?

Både ja og nei. For en oppdretter vil jeg tro det er like så viktig at hunden får et trygt, stabilt og varig hjem hos mennesker som vil ta vare på den og sørge for at den får et fint liv. Hundesport er bare en brøkdel av det en hund kan få av aktivisering, og det å være familiehund er absolutt like viktig som å være konkurransehund e.l.
Jeg tror det er lurt å være ærlig med oppdretter, fortelle om dere selv og litt om hvilke planer/ønsker dere har for hunden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

Det kommer litt ann på hvilken oppdretter dere skal ha valp fra. Noen svarer ikke på mail (dessverre) mens andre mer enn gjerne tar kontakten over mail og deretter telefon. Som jeg nevner på punkt 2. så lønner det seg å knytte noen kontakter i puddelmiljøet da det vil være lettere å få kjøpt valp og å få kontakt med oppdrettere som ikke er aktive internettbrukere.

2. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

Det finnes organiserte puddeltreff rundt omkring i landet, og dersom du ikke har anledning til å være med på det så vet jeg at både puddelfolk og puddeloppdrettere mer enn gjerne åpner hjemmene sine for deg. Når vi hadde valper, så hadde vi også besøk av folk som ønsket seg puddel og gjerne ville hilse på selv om de ikke skulle anskaffe seg helt ennå. Det kan faktisk være lurt å dra på et puddeltreff fordi det er et fint sted å knytte kontakter.

3. Ingen av oss har hatt hund før. Er det stor grunn til bekymring her?

Vi solgte valper til mennesker som aldri hadde hatt hund før, og det var ikke noe problem for vår del. De viste jo at de ønsket dette og hadde satt seg inn i hva det innebar å kjøpe puddel og det virker som om dere har gjort det samme. Det følger en del pelsstell med puddelen og det er jo viktig å vise oppdretter at dere er villige til å lære og har satt dere inn i hva et innebærer, men sånn sett bortsett fra det så hadde jeg ikke ofret dette punktet noen tanker som oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Det å ringe gir det mest personlige intrykket av dere:)

2. Tenker de fleste oppdrettere godtar en visit også før planlagt kull. Ring nærmeste oppdretter og spørr :)

3. Nei så lenge dere legger det frem at dere har satt dere inn i det å ha hund så godt så mulig så bør jo alle skjønne at en gang må være den første. Skulle alle bare solgt til folk som hadde hatt hund før så blir det jo ikke akkurat nye hundeeiere heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar, nå ble jeg litt klokere på denne prosessen. Det er nesten så man føler seg litt sårbar ifht. dette med oppdretter, for hundeønsket er utrolig sterkt, og så står man i fare for å ikke bli "godkjent" av fremmede mennesker som er eksperter på den rasen du vil ha. Man kan bli nervøs av mindre, men det er bare å hoppe i det. Vi hadde jo ikke ønsket å bruke så mye tid på dette hvis vi ikke var sikre på at vi kommer til å bli gode hundeeiere! Veldig god idé å reise på stevne/puddeltreff i regi av puddelklubben, det skal vi gjøre :) Igjen, takk for alle tips!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...