Jump to content
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund, hvordan gå frem?


Ticow
 Share

Recommended Posts

Hei,

Min samboer og jeg har lenge ønsket oss hund, og 2015 ser ut til å bli året da vi endelig skal gå til anskaffelse av en. Pga. redsel for allergi har jeg sett mye på puddel, og kommet frem til at mellompuddelen trolig er en flott hund for oss. Etter litt overbevisning (måtte få samboer til å fokusere på egenskapene til hunden og vise bilder av pudler uten utstillingsklipp) er samboeren min også enig i dette.

Nå når vi endelig har funnet en rase, er spørsmålet hvordan skal vi gå frem i forhold til anskaffelse av hunden, og jeg har noen konkrete spørsmål rundt dette som jeg håper noen av dere kan svare på:

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

2. Pga. allergi vil jeg gjerne besøke noen med mellompuddel og tilbringe tid med hundene i forkant av et eventuelt kjøp, slik at vi kan se hvordan vi reagerer. Problemet er at vi ikke kjenner noen som har puddel, og jeg tenker da at alternativet er å kontakte puddeloppdrettere for å høre om vi kan komme og tilbringe tid rundt hundene. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

3. Ingen av oss har hatt hund før, men vi er selvfølgelig opptatte av å gi hunden en så god og stabil oppdragelse som mulig slik at vi får en trygg, glad og harmonisk hund. Jeg har begynt å lese bøker om både hund og lydighetstrening da jeg er veldig interessert i å drive med dette. Likevel er det langt fra alt teorien kan forberede en på, og jeg er litt bekymret for at en oppdretter vil se manglende hundeerfaring som et stort minus. Er det stor grunn til bekymring her?

Jeg blir også kjempeglad dersom noen har tips eller erfaringer å dele. Etter at vi endelig bestemte oss klarer jeg nesten ikke å tenke på noe annet og skulle helst hatt en hund i går, men lang ventetid gir oss mulighet til å forberede oss desto mer :)

Link to comment
Share on other sites

1. Jeg tar gjerne kontakt når dem har planer Jeg ringer først for å ta en lett prat og fort kunne avgjøre ja elelr nei så skriver jeg mer utfyllende hvis det er ja vi går videre med dette. Men har også gjort motsatt.

2. Spør mellompuddel oppdretter så får du svar og de fleste oppdrettere er gjerne greie folk. Oppdretere finenr du endel av på puddelklubben sin hjemmeside

3. Alle har vi vært nye hundeeiere og det å ha en god plan er vel noe av det viktigste. OG det å kunne vise til at det å kjøpe valp er ikke noe du fant på i går men noe som har modnes hos deg

Link to comment
Share on other sites

Er vel ingen fasitsvar :P Noen står på valpeliste i 3 år, andre ringer etter valpene er født. Ingen ting er mer rett eller galt mener nå jeg.

Jeg hadde stått på valpeliste og fulgt hele prosessen fra parring til fødsel på et kull, før jeg fikk bakoversveis og rygga ut døra etter litt research på hvilke hunder dette var.

Trist, fortvilet og lei meg satte jeg meg ned på retrieverklubbens sider og fant en annonse på valpelista deres, som hørtes utrolig aktuell ut for meg. Ringte oppdretter. Og hold deg fast - det var én valp ledig i det kullet. Jeg er ikke fryktelig overtroisk, men det måtte være en mening med det hele :lol: Så jeg kom vel inn i bildet når valpene var ca 1,5 uker gamle. Besøkte de ved 6 uker. Og henta på 8,5 uker.

Oppdrettere er jo bare mennesker de og, tror de "hører deg an". Tenk selv om du snakker med noen på gata om hund, du plasserer de fort i oppegående eller ikke oppegående - uansett hvor mye/lite erfaring de har. Et godt tegn er jo at man er villig til å lære og åpen, nysgjerrig, spør og er ærlig om eget nivå :)

Link to comment
Share on other sites

1. Dette er det ikke noe fasit på. Planen min er å få meg hund om 3 år, men jeg har allerede sendt mail til en del oppdrettere. Det er mest for å svar på spørsmål om rasen og deres linjer. Jeg sender mail først. Synes det er enklest å skrive mail når jeg skal fortelle om meg selv og har så mange spørsmål. :lol:

2. Når det gjelder allergi er det jo best for både deg og oppdretter at du får omgås puddler (pudler/puddeler?) før du kjøper en Har hørt flere oppdrettere, både av puddel og andre allergivennlige raser, som lar en hund reise på ferie til potensielle valpekjøpere. Det er jo dumt om du må sende tilbake valpen etter noen uker fordi du reagerer på den.

3. En gang må jo være den første. Om du er innstilt på arbeidet med en hund og er interessert i å lære om hundehold tror jeg ikke at dere er førstegangseiere vil sette dere tilbake i køen. :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

Jeg sendte e-post til oppdretter når jeg visste at alt var klart for oss her hjemme (klarering fra huseier og klarsignal fra sambo). Der var kullet allerede bekreftet, termin var 16 mars og jeg tok kontakt i starten av februar :)

Jeg synes igrunn man kan kontakte oppdretter når man ønsker det, for å holde kontakten og bli kjent. Det er ikke gitt at man får kjøpe valp av oppdretter, det er mange som har preferanser på valpekjøpere, så jeg synes det er lurt å være ute i god tid :)

2. Pga. allergi vil jeg gjerne besøke noen med mellompuddel og tilbringe tid med hundene i forkant av et eventuelt kjøp, slik at vi kan se hvordan vi reagerer. Problemet er at vi ikke kjenner noen som har puddel, og jeg tenker da at alternativet er å kontakte puddeloppdrettere for å høre om vi kan komme og tilbringe tid rundt hundene. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

Det er ikke gitt at puddelen er allergivennlig. Allergenene ligger ikke i pelsen, men i spytt og kjertler i huden (grovt sagt). Men hvis man mistenker allergi er det ikke noe i veien for å besøke mennesker med flere hunder i hus!
I mitt hode vil enhver seriøs oppdretter sette pris på grundige valpekjøpere - så jeg synes godt du kan spørre om mulighet for besøk! :)

3. Ingen av oss har hatt hund før, men vi er selvfølgelig opptatte av å gi hunden en så god og stabil oppdragelse som mulig slik at vi får en trygg, glad og harmonisk hund. Jeg har begynt å lese bøker om både hund og lydighetstrening da jeg er veldig interessert i å drive med dette. Likevel er det langt fra alt teorien kan forberede en på, og jeg er litt bekymret for at en oppdretter vil se manglende hundeerfaring som et stort minus. Er det stor grunn til bekymring her?

Både ja og nei. For en oppdretter vil jeg tro det er like så viktig at hunden får et trygt, stabilt og varig hjem hos mennesker som vil ta vare på den og sørge for at den får et fint liv. Hundesport er bare en brøkdel av det en hund kan få av aktivisering, og det å være familiehund er absolutt like viktig som å være konkurransehund e.l.
Jeg tror det er lurt å være ærlig med oppdretter, fortelle om dere selv og litt om hvilke planer/ønsker dere har for hunden. :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

Det kommer litt ann på hvilken oppdretter dere skal ha valp fra. Noen svarer ikke på mail (dessverre) mens andre mer enn gjerne tar kontakten over mail og deretter telefon. Som jeg nevner på punkt 2. så lønner det seg å knytte noen kontakter i puddelmiljøet da det vil være lettere å få kjøpt valp og å få kontakt med oppdrettere som ikke er aktive internettbrukere.

2. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

Det finnes organiserte puddeltreff rundt omkring i landet, og dersom du ikke har anledning til å være med på det så vet jeg at både puddelfolk og puddeloppdrettere mer enn gjerne åpner hjemmene sine for deg. Når vi hadde valper, så hadde vi også besøk av folk som ønsket seg puddel og gjerne ville hilse på selv om de ikke skulle anskaffe seg helt ennå. Det kan faktisk være lurt å dra på et puddeltreff fordi det er et fint sted å knytte kontakter.

3. Ingen av oss har hatt hund før. Er det stor grunn til bekymring her?

Vi solgte valper til mennesker som aldri hadde hatt hund før, og det var ikke noe problem for vår del. De viste jo at de ønsket dette og hadde satt seg inn i hva det innebar å kjøpe puddel og det virker som om dere har gjort det samme. Det følger en del pelsstell med puddelen og det er jo viktig å vise oppdretter at dere er villige til å lære og har satt dere inn i hva et innebærer, men sånn sett bortsett fra det så hadde jeg ikke ofret dette punktet noen tanker som oppdretter.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1. Det å ringe gir det mest personlige intrykket av dere:)

2. Tenker de fleste oppdrettere godtar en visit også før planlagt kull. Ring nærmeste oppdretter og spørr :)

3. Nei så lenge dere legger det frem at dere har satt dere inn i det å ha hund så godt så mulig så bør jo alle skjønne at en gang må være den første. Skulle alle bare solgt til folk som hadde hatt hund før så blir det jo ikke akkurat nye hundeeiere heller.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for gode svar, nå ble jeg litt klokere på denne prosessen. Det er nesten så man føler seg litt sårbar ifht. dette med oppdretter, for hundeønsket er utrolig sterkt, og så står man i fare for å ikke bli "godkjent" av fremmede mennesker som er eksperter på den rasen du vil ha. Man kan bli nervøs av mindre, men det er bare å hoppe i det. Vi hadde jo ikke ønsket å bruke så mye tid på dette hvis vi ikke var sikre på at vi kommer til å bli gode hundeeiere! Veldig god idé å reise på stevne/puddeltreff i regi av puddelklubben, det skal vi gjøre :) Igjen, takk for alle tips!

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...