Jump to content
Hundesonen.no

Hund som biter


Christine Tjøstheim
 Share

Recommended Posts

Vis detaljer

Hei!

Jeg har et stort dilemma og trenger råd av erfarne hundefolk. Vi har en liten terriertispe på 8 år og en liten gutt på 2 år. De er normalt sett veldig gode venner og henger på hverandre stadig, gutten forguder hunden.

For et par mnd siden hadde vi en situasjon hvor hunden lå i sofaen og barnet kommer mot hunden og skal klatre opp i sofaen, hun glefser til han midt i ansiktet, ikke nok til at det ble hull men fikk rødt merke. I går skjedde samme greie, hunden lå i sofaen og gutten kom bort og skulle til å legge ansiktet ved siden av hunden da hun glefset\beit han i ansiktet. Denne gangen fikk han et lite sår i leppen og et rødt merke på kinnet.

Med et barn til på vei ser jeg at vi ikke lengre kan ha det slik. Jeg har ingen mulighet til å overvåke hund og barn 100% avtiden. når det er sagt så har jeg vært 1-2 meter unna ved begge tilfeller uten og ha klart å bryte inn, jeg har heller ikke sett noen dempede signaler hos hunden. Gutten har heller ikke oppført seg truende (sett fra mine øyne) og hunden har rømningsvei. Liknende situasjoner skjer jo flere ganger daglig uten at hun blir aggressiv.

Så er mitt spørsmål, hva er mine alternativer her?

A) Mine besteforeldre har passet henne en del og det er en mulighet for at hun kan bo hos dem (uten at jeg har spurt dem).

B) Samboer ønsker å ha hunden adskilt fra barna til de blir større, men det tror jeg kommer til å redusere livskvaliteten hennes betraktelig da hun er sosial og er vant med å være rundt oss.

C) Er det noe jeg kan gjøre for å lære henne av med denne atferden eller er det forsent?

D) Så er det avlivning noe jeg helt klart vil unngå :-(

Håper noen kan gi meg noen gode råd i en fortvilet situasjon...

Link to comment
Share on other sites

Alternativ A høres jo knall ut, så kan dere heller låne henne tilbake i perioder hvor dere har mulighet til å følge med hele tiden. Evt er det jo å få hunden ned fra sofaen tenker jeg, da begge hendelser har skjedd når hunden ligger der.

Red. Sjekk også hunden hos veterinær. Kanskje har den vondt innimellom, er stiv eller liknende som gjør at hun blir gretten noen ganger.

Og enda en red. Bare for å ha sagt det så faller jeg på ingen måte under kategorien "erfarne hundefolk" men svare likevel :P

Link to comment
Share on other sites

De er normalt sett veldig gode venner og henger på hverandre stadig, gutten forguder hunden.

Kan det være at det blir for mye for hunden? En to-åring kan ingenting om å "oppføre seg" rundt hunden, eller lese hundens signaler. Kan hun ha forsøkt å gå unna, gi dempende signaler over tid, før hun til slutt får nok, når hun ikke får sove i fred? En hund har jo også "dagsform" og kan tolerere mer en dag enn en annen dag.

Vanskelig å si ut fra det du sier, men... jeg hadde nok vært opptatt av å lære gutten å la hunden være i fred og respektere hundens rett til å få være i fred. Uansett må man aldri la så små barn være alene i et rom med en hund.

har du blitt for utrygg på situasjonen, hadde jeg spurt foreldrene dine om omplassering.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for svar! Ja det kan nok bli litt mye for henne til tider. Og vi er opptatt av at han skal la henne være i fred når hun hviler o.l. Men det er ikke så lett da hun ofte oppsøker han også :-) Vi kan jo ha det som et alternativ at vi har de adskilt (på hvert sitt rom) de gangene vi ikke har anledning til å ha de under oppsyn. Det er jo det jeg aller helst vil, trene opp barn og hund til å komme overens. Men jeg er så i tvil om det er forsvarlig. For det er jo ikke usannsynlig at det kan skje igjen :-/

Link to comment
Share on other sites

Hvis hun oppsøker han, så håper jeg virkelig ikke at hun glefser? I så fall hadde jeg blitt veldig bekymret.

Virker på meg som om dette skjer når hun ligger på "godplassen" sin for å sove, og han kommer bort og forstyrrer. Hun ville ikke hatt problemer med å bite gjennom huden hvis hun ville, så jeg oppfatter dette som en kraftig advarsel fra hennes side. Mest sannsynlig fordi hun har levert flere mindre advarsler som han ikke har respektert (han forstår dem jo ikke, så det er jo ikke noe rart). Men klart at dette er alvorlig og må tas tak i, det er sannsynlig at advarslene hennes blir stadig mer alvorlige.

Det er barnet du må trene på dette. Lære barnet å la hunden være i fred når den sover, spiser eller koser seg med tyggebenet sitt, og ellers være rolig rundt hunden, ikke lugge, pirke, klatre, dra i pels og poter osv.

De kan absolutt ikke være alene (det gjelder uansett, enhver hund kan miste tålmodigheten dersom den får en pekefinger langt inni øyet, ikke sant). Og dere voksne må stanse barnet hvis han er på vei bort til hunden når den hviler.

Om dere tar sjansen, er det bare dere som kan svare på. Det er dere som observerer dette i det daglige, og kjenner deres egen hun og barn. Er dere i tvil, og har muligheten til å plassere hunden i nær familie, kan det fort være den tryggeste løsningen for alle parter.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Hmm litt tenking her.

Hunden kan begynne å dra på årene og ha plager med syn, hørsel, forkalkinger eller lignende som gjør at den blir usikker eller ikke orker så mye som før. Dette sjekkes best hos vetrinær. Behandles også hjemme. Gi hund og barn pustepauser hvor dem fysisk er fra hverandre.

virker jo som hunden er glad i barnet men at det blir for mye å være sammen hele tiden. Em

n 2 åring er jo mye. Høyt og laft og uforutsigbart i mange måter.

Jeg ville også vurdert alternativet med besteforeldre. Fordi til nå har det gått bra men et sleivmarkering så er barnet merket med arr for livet både i ansikt og på redselen.

Mye å tenke på helt klart, men sett barnet først for du fpr jo snart et til også. Og hva da? Det er tungt å gå i uvisse og syntes at stemmen til den som går mest hjemme skal veie tyngst. Dette fordi den får hele ansvaret med alt.

Håper dere finner en god løsnong for alle parter.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for mange gode og reflekterte råd :-) For øyeblikket bor vi i en liten leilighet med lite "privatliv" for hunden. Men snart står huset vårt klart og der har vi mulighet til å ha hunden alene på eget rom når jeg feks skal lage middag og blir nødt å snu meg bort. Så jeg tror vi kommer til å spørre mine besteforeldre om de kan passe hunden disse ukene. Vi får rett og slett ikke gi henne anledning til å bite igjen, og dersom hun til tross alle tiltak viser tegn til aggressivitet så må vi flytte henne. Jeg skal også ta henne til dyrlege for helsesjekk for og utelukke at hun har smerter som kan gjøre at hun tåler mindre. Igjen:tusen takk for svar. Dagen ble med et litt lettere :-)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Første bud må uansett være å få hunden ut av sofaen. Det kan virke som den forsvarer plassen sin. Dernest må den få sin egen plass, gjerne et sted som er litt skjermet, og lære seg at om den vil ligge og slappe av uten forstyrrelser så skal den ligge der. Da må også ungen(e) lære at den plassen er off limits uten unntak.

Når det er sagt så ville ikke jeg hatt en hund som biter i hus med små barn. Jeg ville ikke hatt en hund som biter uten små barn i hus heller.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Hvis hun oppsøker han, så håper jeg virkelig ikke at hun glefser? I så fall hadde jeg blitt veldig bekymret.

Virker på meg som om dette skjer når hun ligger på "godplassen" sin for å sove, og han kommer bort og forstyrrer. Hun ville ikke hatt problemer med å bite gjennom huden hvis hun ville, så jeg oppfatter dette som en kraftig advarsel fra hennes side. Mest sannsynlig fordi hun har levert flere mindre advarsler som han ikke har respektert (han forstår dem jo ikke, så det er jo ikke noe rart). Men klart at dette er alvorlig og må tas tak i, det er sannsynlig at advarslene hennes blir stadig mer alvorlige.

Det er barnet du må trene på dette. Lære barnet å la hunden være i fred når den sover, spiser eller koser seg med tyggebenet sitt, og ellers være rolig rundt hunden, ikke lugge, pirke, klatre, dra i pels og poter osv.

De kan absolutt ikke være alene (det gjelder uansett, enhver hund kan miste tålmodigheten dersom den får en pekefinger langt inni øyet, ikke sant). Og dere voksne må stanse barnet hvis han er på vei bort til hunden når den hviler.

Om dere tar sjansen, er det bare dere som kan svare på. Det er dere som observerer dette i det daglige, og kjenner deres egen hun og barn. Er dere i tvil, og har muligheten til å plassere hunden i nær familie, kan det fort være den tryggeste løsningen for alle parter.

Nei hun glefser ikke når hun følger etter han! Heller ikke rundt maten (han bruker å mate henne med tørrfor) eller når hun ligger i sengen sin. Kun i sofaen. Så hunden skal ned av sofaen og barnet må få "strammere tøyler" når det gjelder å oppsøke hunden. De har jo så enorm stor glede av hverandre 99% av tiden. Og jeg er helt enig i at de ikke må være alene! Jeg må ta hunden i et annet rom i de situasjonene hvor jeg må snu ryggen til de.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Første bud må uansett være å få hunden ut av sofaen. Det kan virke som den forsvarer plassen sin. Dernest må den få sin egen plass, gjerne et sted som er litt skjermet, og lære seg at om den vil ligge og slappe av uten forstyrrelser så skal den ligge der. Da må også ungen(e) lære at den plassen er off limits uten unntak.

Når det er sagt så ville ikke jeg hatt en hund som biter i hus med små barn. Jeg ville ikke hatt en hund som biter uten små barn i hus heller.

Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg. Jeg ville umiddelbart få hunden ut av hus. Mens samboer mener jeg lager storm i vannglass og at hunden bare "gir beskjed". Det er greit at hun er liten og det er nok liten sjanse for at hun kan gjøre særlig skade om hun så bestemmer seg for det. Men en vet aldri og jeg kjenner jeg er nervøs for og ta sjansen. Vi må rett og slett henge på de som frimerker og ellers holde de adskilt tenker jeg. Hun må ikke få mulighet til å bit om hun så ønsker :-/ Dette er aller siste sjanse om det så kommer så mye som et knurr til tross alle tiltak er det slutt.

Link to comment
Share on other sites

Først og fremst så må dere jo selvsagt tenke på sikkerheten til barnet å avgjøre selv om det i det hele tatt er mulig og trene på dette uten å risikere at det blir et skikkelig bitt utav det. Det kan jo fort utvikle seg, og om ikke det skjer så er det fort gjort med skader uten at det er meningen også, i ansiktet er det mye som lett kan gå galt uten at det er så alvorlig ment fra hunden sin side, øyer og slikt tåler jo ikke mye.

Om dette er noe nytt så ville jeg aller først ha tatt hunden til veterinær og fått en sjekk av hunden. Om den har vondt noen plass eller om det er noe annet galt som kan være skyld i ny oppførsel, og tenk igjennom om det er noe annet nytt med hunden i oppførsel. Kan være hva som helst og både store å små ting. Matlyst, energinivå, adferd til folk/hunder, adferd på tur etc.

Dernest så er jeg enig med deg at skjerming kan være dårlig for hunden, men det kommer jo an på hvordan dere evt gjennomfører det? Betyr det å være på et annet rom eller har dere mulighet for å sette opp kompostbinger eller lignende på stuen slik at hun får være i fred, men fortsatt sammen med dere? Og hvor mye det evt er snakk om. Det er jo forskjell på om hunden må ligge på et eget rom "hele dagen" eller bare en liten stund nå å da.

Om dette hender bare i sofaen så kanskje enten unngå å ha henne i sofaen i det hele tatt, eller at dere tar henne vekk når dere ser at sønnen er på vei til dit hun ligger.

Ellers synes jeg alternativ A høres ut som en veldig god løsning for alle, om det ikke skulle ordne seg på annet vis.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville tatt en grundig veterinærsjekk ( tenner etc) og hvis ingenting ble avdekket der ville jeg gått for løsning A.

Nei, hund og barn skal ikke være alene uten tilsyn, men det er ikke realistisk å gjennomføre for de fleste av oss.

Jeg er ganske nøye på sånt, allikevel er mine uten tilsyn ganske mange øyeblikk i løpet av en dag. Man kan ikke stenge bikkja unna hver gang man skal hente noe på kjøkkenet, rydde noe inn på badet etc.

I en småbarnsfamilie er det ganske mange daglige gjøremål som gjør at man ikke akkurat gror fast i sofaen eller kan henge over hund og barn hvert sekund.

Jeg ville virkelig ikke orket å leve med den usikkerheten.

Derfor bor min gamle terrier ( han er 16 da, så han sliter med hørsel og syn) sammen med bestefaren til kidden min , så har hund og barn også mye mer glede av hverandre når de møtes.

Valpisen maser mye mer på ungen enn omvendt og sover stort sett oppå han :P

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Nei hun glefser ikke når hun følger etter han! Heller ikke rundt maten (han bruker å mate henne med tørrfor) eller når hun ligger i sengen sin. Kun i sofaen. Så hunden skal ned av sofaen og barnet må få "strammere tøyler" når det gjelder å oppsøke hunden. De har jo så enorm stor glede av hverandre 99% av tiden. Og jeg er helt enig i at de ikke må være alene! Jeg må ta hunden i et annet rom i de situasjonene hvor jeg må snu ryggen til de.

Det høres veldig ut som ressursforsvar. Og i tilfelle det er det, så ville jeg slutta å hatt hunden i sofaen. Du kan lage en stol el som er hunden sin, hvor ungen aldri får komme, men da må du klare å gjennomføre det at dette er hundens friplass. Vær også påpasselig rundt mat, leker og tyggebein fordi hunden hopper over andre advarsler før hun glefser.

Alternativt har ungen fulgt etter henne en stund før sofaen og det at ungen kommer opp i sofaen til henne er siste dråpen som gjør at det er nok. Om hun har vondt noe sted, dårligere hørsel (så hun blir overraska) etc kan det også gi hunder kortere lunte.

Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg. Jeg ville umiddelbart få hunden ut av hus. Mens samboer mener jeg lager storm i vannglass og at hunden bare "gir beskjed". Det er greit at hun er liten og det er nok liten sjanse for at hun kan gjøre særlig skade om hun så bestemmer seg for det. Men en vet aldri og jeg kjenner jeg er nervøs for og ta sjansen. Vi må rett og slett henge på de som frimerker og ellers holde de adskilt tenker jeg. Hun må ikke få mulighet til å bit om hun så ønsker :-/ Dette er aller siste sjanse om det så kommer så mye som et knurr til tross alle tiltak er det slutt.

Vel. Han har jo rett i at hunden bare gav beskjed. Hadde hun villet bite hadde det blitt sår. Allikevel har hun gått for langt i advarselen sin og hoppa over mange mildere advarsler som burde vært gitt før hun glefser noen i ansiktet. Å glefse i ansiktet er en siste utvei. Ikke en grei første advarsel. Det sier meg at hun ikke har de grensene jeg syns en hund bør ha for å bruke tennene sine. Om det kommer ett knurr, så syns jeg det er helt greit jeg. Hunder har lov til å si i fra at grensene deres er overtrådt. De har lov til å bruke språket sitt og si stopp. Det som ikke er greit er jo at hunden hopper over de milde advarselene, som ett knurr er, og går rett på å glefse.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt ett lignende problem. Nettopp ene hannen glefset i sofaen. Han skadet ikke noen men han glefset mot eller la kjevene rundt armer eller nake og knurret.. Dette gjalt alle folk da. Besøkende og oss. Men ble løst ganske enkelt :) Vi lot sofaen bli hundefri. Etter det har det aldri vært noen glefs eller tegn på aggresjon. Verdt ett forsøk. Men klart ett så lite barn og en hund man ikke stoler på er ikke bare bare..

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...