Lundehund

[Aya]

Jeg er veldig nysgjerrig på denne rasen, men synes det er litt vanskelig å finne informasjon på nett om hvordan det er å leve med en lundehund i praksis, hvordan er temperament og gemytt, trenbarhet, lyd og så videre. Jeg vet jo det er noen lundehundeiere her inne, så jeg spør like gjerne her jeg!

De har jo vært avlet frem som jakthunder, hvor mye jaktinnstinkt er det i lundehunden i dag? Hvordan er de å ha løse? Er det mye lyd? Jeg har hørt at de er vriene å få husrene, stemmer det? Jeg er egentlig interessert i det meste som er å vite, er så utrolig fascinert av rasen! De virker som hardføre, små hunder som er ypperlige turkamerater og kompiser

[Guest lijenta]

Har bare hatt erfaring med en og den var det lite lyd i og hadde grei radius. Foruten når vorsteh tispa jeg hadde da skulle ut å løøøpe han ville gjerne løpe fort han å. Vet ingen ting om husreinhet. Mener eier hadde vært konsekvent i forhold til bjeffing og at det hadde fungert bra. Jeg å liker rasen godt og skriver el mest for å følge med her og vite mer. Skal jeg gå til noe annet kan det godt være en Lundehund

[mvedvik]

Hvis du går inn på denne linken, så får du se min erfaring med Lundehund så langt. Der er det også mange andre med Lundehund som har kommentert og hvertall et par av disse har laget egen tråd til sine hunder

http://hundesonen.no/forum/topic/75829-liam-norsk-lundehund/

Når det kommer til jaktinnstinkt, vil jeg nok heller si de er samlere enn noe annet. Ja, Liam jager en fugl i ny og ned, men med liten radius. Dette bør nok noen som har mer erfaring med voksne Lundehunder utdype litt mer, da min bare er 14 uker enda

[bardmand]

Jeg vil si lundehunden er mer en sanker enn en jeger. De beste lundehundene skulle verken drepe eller skade byttet, og det er nok noe som sitter i ennå. Smågnagere skal dog ikke føle seg for trygge! Men de gikk jo løse i bygda, så hunder som jagde sau ble nok neppe gamle. Mine lundehunder har i hvert fall ikke dratt i vei etter verken rådyr, elg eller hare, selv om de har hatt muligheten. Noen boff, muligens. Uansett har de nokså liten radius, er min erfaring. De kommer kanskje ikke med en gang, men de stikker normalt ikke langt. Nå har jeg bare hatt tisper. Hannhunder kan jo ha litt større rekkevidde uavhengig av rase.

For ja, de kan ha lyd. De fleste vil nok varsle om man får besøk, men ut over det varierer det en hel del hvor mye de føler behov for å "kommentere" omgivelsene. Hun jeg har nå er atskillig mer snakkesalig enn den forrige jeg hadde, men også hun lar seg som regel avlede og bestikke. Jeg er mest vant med whippets, og sammenlignet med dem er hun nokså gneldrete - men det går rette veien, spesielt nå som hun ikke har valper å passe på lenger!

Renslighet kan visst være en utfordring for noen. Begge mine har vært omplasseringer som har vært rimelig stuereine. Men ja, signalene de gir om at de vil ut er temmelig minimale. Det lønner seg å være i forkant og få inn gode rutiner, men da fungerer det aldeles utmerket.

Trening? Vel, med positive metoder kan man få til en hel del, men jeg tror ikke jeg ville satset på lundehund om lydighetstitler var førsteprioritet. De er jo avlet for å jobbe nokså selvstendig, om enn i nærheten av eieren, og de har vel en viss naturlig skepsis som nok var hensiktsmessig i lundeura - dumdristighet lønner seg ikke i sånt terreng!

Det er veldig vanskelig å sette ord på hva det er med lundehunden som gjør den så spesiell for oss som har oppdaget den. Den kom litt tilfeldig inn i mitt liv, men den blir nok værende! De har så mange uttrykk, og samtidig som de kan leses som en åpen bok, er det noe uutgrunnelig ved dem som er veldig fascinerende. At de er en levende del av vår kulturarv gjør det bare enda mer meningsfullt å dele livet sitt med dem.

[Sanne]

Kan jo skrive min erfaring etter 10 år med rasen

Den første bjeffa lite og han var så godt som husren. Kunne markere inne ved løpetid i nabolaget, men ellers gjorde han sånt ute. Han var en ulydig rakker, men det er fordi mamma og pappa hadde han de to første årene og han levde akkurat som han ville. Ikke stor radius løs, men kom ikke på innkalling. Han var verdens snilleste mot alt av dyr. Krummet ikke et hårstrå på hverken rotte eller katt. Ikke et fnugg av jaktinnstinkt, heller ingen sanking.

Hun vi har nå bjeffer mange ganger om dagen (kun på lyder da, men det blir litt av det når man bor i hus med flere leiligheter), og er alt annet enn husren. Hun tisser inne som den største selvfølge og vi tørker etter henne daglig. Vi har prøvd absolutt alt for å få henne husren, uten at det synker inn. jeg tror det eneste som kunne løst det var om hun hadde mulighet for å gå ut 24/7.
Hun er lydig, kommer uten unntak alltid på innkalling, har veldig liten radius. Slitsomt liten radius faktisk, for hun henger bare rundt føttene. Lett å jobbe med og elsker å bruke hodet. Ingen jaktinnstinkt og aldri sett henne prøve sanke noe som helst.

Så vedr bjeffing og husrenhet har jeg erfaring i begge ender av skalaen rett og slett. Begge mine har vært ultimate turhunder som går på uansett terreng, lengde osv. Og selv om de er små så kommer de seg lett fram, fordi det ligger i dem å finne måter å komme seg fram på.

Som bardmand sier, så er det vanskelig å sette ord på hva som gjør den så spesiell. Jeg vet bare at fra den dagen jeg så lundehunden i en hundebok, så visste jeg at det var rasen for meg. Og nå kan jeg ikke leve uten den! De har det lille ekstra som jeg ikke har sett i noen annen rase, men hva dette lille ekstra er aner jeg ikke. Det er bare noe som gjør at hverdagen ikke er fullkommen uten en lundehund.

Rop ut om du er i Trondheim en gang, så skal du få møte verdens herligste lille frøken, som sjarmerer alle i senk

[Aya]

Takk for svar! Jeg synes de er nydelige, sjarmerende og veldig spesielle, er fryktelig fascinert. Men det er et par ting som nok ikke gjør det aktuelt med lundehund, i alle fall ikke så lenge jeg er sammen med nåværende samboer, så jeg tror nok jeg må fortsette å være fascinert på avstand ... Men jeg vil gjerne hilse på en gang jeg er i Trondheim, @Sanne Har familie der, så det hender med jevne mellomrom!

[Lars J]

De har det lille ekstra som jeg ikke har sett i noen annen rase, men hva dette lille ekstra er aner jeg ikke.

"Tær" tror jeg det heter

[Sanne]

Takk for svar! Jeg synes de er nydelige, sjarmerende og veldig spesielle, er fryktelig fascinert. Men det er et par ting som nok ikke gjør det aktuelt med lundehund, i alle fall ikke så lenge jeg er sammen med nåværende samboer, så jeg tror nok jeg må fortsette å være fascinert på avstand ... Men jeg vil gjerne hilse på en gang jeg er i Trondheim, @Sanne Har familie der, så det hender med jevne mellomrom!

Bare rop ut

"Tær" tror jeg det heter

Hahaha! Men det er faktisk også en greie for meg! Jeg liker ikke labbene på andre raser, ser så små og rare ut!

[urbanlundie]

Balder er en snill og rolig hund på 8 mnd. Han er smart, og glad i å trene, vi har brukt klikker på ham. Hvorvidt han er så lydig per definisjon er jeg litt i tvil om, men han prøver i hvertfall hva som helst så lenge han kan få en godbit og det må vel være et godt tegn.

Han er helt stuerein, og murrer/bjeffer når han vil ut. Han bjeffer også når han hører nabohunden bjeffe gjennom vinduet, og når han ser andre hunder som er ute og går tur mens han står oppe på verandaen, det kan være litt slitsomt. Ellers lager han masse rare lyder, snøfter, "maler", murrer, synger etc. Jeg har aldri møtt en hund med så rikt "språk" før :-)

Alle lundehunder jeg har møtt så langt har vært rolige og vennlige, og gått fint i lag med andre hunder. Når vi er ute og går om kvelden er det veldig mange som vil hilse på, og Balder er glad i folk og vennlig mot alle. Han vil gjerne hilse på andre hunder også, og kan være litt innpåsliten med dem fordi han er så nysgjerrig.

Det jeg synes er spesielt fint med lundehunden er at den har en veldig håndterbar størrelse samtidig som den er en "vanlig" hund og ikke en pyntehund eller en veskehund. Og så er det litt artig at den er så sjelden, og fint å kunne bidra til å ta vare på en rase som trenger det.

Hvor skal vi gjemme denne skatten, mon tro?

[Poter]

Hvordan er de i gemyttet? Er de over i den milde skalaen eller mer over i den skarpe eller noe midt i mellom?

[Tekopp]

Hvor nærhetssøkende er de? Er det kosehunder som vil bo under huden din (som mynder) eller?

Hvordan går de sammen med katter?

Liker de vær og vind? Er de badenymfer?

[Mardina]

Lundehund En rase jeg får mer og mer sansen for + at jeg synes det er viktig å ta vare på de norske rasene (kanskje spesielt de som er litt sjeldne)

[Gjest]

Jeg og Mozza ønsker oss en lundehund!

Hvis/når jeg skal ha røytehund, så må det nesten bare bli en sånn. Rett og slett.

De jeg kjenner er som du sier, ukompliserte og hardføre små hunder som er ypperlige turkamerater og kompiser. De kan bjeffe litt, spesielt når de er flere sammen, men jeg synes ikke de gneldrer helt ekstremt heller. Jeg kjenner bare to da, men begge er helt ukompliserte å ha løse.

[Sanne]

Hvordan er de i gemyttet? Er de over i den milde skalaen eller mer over i den skarpe eller noe midt i mellom?

Midt imellom vil jeg si. Shensi er veldig mild, mens Ulrik var midt imellom Alle andre lundehunder jeg har møtt har vært alt fra mild til midt imellom.

Hvor nærhetssøkende er de? Er det kosehunder som vil bo under huden din (som mynder) eller?

Hvordan går de sammen med katter?

Liker de vær og vind? Er de badenymfer?

Det er definitivt kosehunder! Shensi bor under huden min Hun ligger alltid inntil! Ulrik var ikke like glad i å ligge inntil fordi han ble for varm, men han var en skikkelig kosehund han også.

De går godt overens med katter. Shensi er ikke så glad i katter lenger, men det er fordi vi passet en for et par år siden som drev å fløy på henne uten grunn. Før vi passet han så lå hun sammen med kattene våre hele tiden!

Det er værsterke hunder! Ingen utpregede badenymfer nei Jeg har hørt om et par lundehunder som liker å bade. Begge mine har vasset/svømt bittelitt, men da skal det være varmt.

[Aya]

Åh, jeg har så FRYKTELIG lyst på en lundehund! De er bare så fine!! Takk for at dere deler!

[bardmand]

Jeg vet ikke helt om "mild" eller "skarp" er kategorier som riktig fungerer for sånne primitive hunder som lundehunder vel må sies å være. Så lenge de føler seg trygge og i kontroll over situasjonen er de stort sett omgjengeligheten selv, mens usikre lundehunder nok kan finne på å vise en "surere" side. God sosialisering og miljøtrening er viktig for alle hunder, men ikke minst viktig for primitive raser.

Min gamle Shiba var først litt redd for kaninene mine, men etterhvert gikk det bedre: