Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker atletisk, smidig og førerorientert hund :)


Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så va

Jeg sliter litt med å forstå hva som menes med skarphet her... Det er tydelig at vi legger forskjellige ting i begrepet

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en

Skrevet

Jeg signerer på bjeffingen på mudi, og jeg har ikke kun truffet en hund men godt over gjennomsnittet for hva som er vanlig blandt folk flest vil jeg tro. Det er mye lyd :)

Skrevet

Ble litt skremt av denne artikkelen, som påstår at de bjeffer MYE: http://polonabonac.com/?p=3338

Jeg har vært på kurs med damen som har skrevet artikkelen (en meget dyktig hundetrener forøvrig), og kan skrive under på at det var lyd i mudien ja... Det er ikke rasen å skaffe seg om du ikke tåler en del lyd.
Skrevet

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden var ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon :)

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund :D og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur :)

  • Like 2
Skrevet

Ble litt skremt av denne artikkelen, som påstår at de bjeffer MYE: http://polonabonac.com/?p=3338

Gjeter- og vokterhunder bjeffer mer enn enkelte andre. Man kan godt møte individer som bjeffer lite, men det er ofte ikke fellestrekkene ved rasene. Da må man vurdere om fordelene veier mer enn ulempene, hvis noen.

Skrevet

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

f

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

Takk for tankedeling :) Er vel ikke akkurat på grunn av innkalling at jeg vil ha gjeterhund da, men fordi jeg både liker utseendet på mange av de, pluss at jeg vil ha en hund som vil jobbe med meg. Men vet godt at det er andre hunder som også er førerorienterte. F.eks mange retrievere. :)

Litt off topic, men husker at du var aktiv i tråden jeg postet for lenge siden om kokonien. Husker du sa at du hadde en som lignet, og ser at du skriver det på profilen din nå. Har du gjort noen research? Er hun en kokoni, eller er det bare for gøy? :) Jeg synes de er så fine, men kan ikke tenke meg å importere. Og de er jo ikke godkjente utenfor Hellas heller.

Skrevet

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden, som var en korthåret collie, var også ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon :)

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund :D og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur :)

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Skrevet

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Hehe.. jeg plukket det opp fra @ida , har ikke lest resten av tråden (nesten ikke iallfall) :icon_redface: Og jeg er helt enig med deg i at gjeterhunder er veldig fine! Men jeg er kanskje ikke så objektiv.. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Nå vet jeg lite om Mudi.. Men Sheltie, det skaffer man seg vel ikke om man ikke er klar for mye lyd :P Potensielt MYYE....

Hva med Kelpie da? Fyller vel ønskene dine bra, og uten at de kakler som miniatyrer ;)

Skrevet

Takk for tankedeling :) Er vel ikke akkurat på grunn av innkalling at jeg vil ha gjeterhund da, men fordi jeg både liker utseendet på mange av de, pluss at jeg vil ha en hund som vil jobbe med meg. Men vet godt at det er andre hunder som også er førerorienterte. F.eks mange retrievere. :)

Litt off topic, men husker at du var aktiv i tråden jeg postet for lenge siden om kokonien. Husker du sa at du hadde en som lignet, og ser at du skriver det på profilen din nå. Har du gjort noen research? Er hun en kokoni, eller er det bare for gøy? :) Jeg synes de er så fine, men kan ikke tenke meg å importere. Og de er jo ikke godkjente utenfor Hellas heller.

Hahaha, nei det er ikke hun jeg har lagt ut bilder av de siste dagene, men hannen min som er støttekontakt for en som er veldig glad i ham nå om dagen og dermed ikke med på bildene. Glemte at jeg tullet med den kokonigreia, jeg. Vi fant ham jo på gaten og aner ikke hva han er. Men han ser prikk lik ut som en av de kokoniene jeg googlet, så det var vel derfor. Jeg har altså løyet på meg en nesten godkjent rasehund! Men fin er han. Og akkurat passe førerorientert uten å kunne gå fôt, ja noe særlig, da :P Det er han som dekker oppi mosen på nicket mitt :)

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Det var det jeg som fant på. Finner visst på mye om dagen. Tenkte bare at det var naturlig at en førerorientert hund kom på innkalling og var enkel å ha løs og at ikke noe av dette kommer av seg selv :)

  • Like 2
Skrevet

Ble litt skremt av denne artikkelen, som påstår at de bjeffer MYE: http://polonabonac.com/?p=3338

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så var hun veldig overrasket over at hundene var så hyggelige og omgjengelige. Når Harly stemplet henne i magen med en leke i munnen var første reaksjon om han bet eller om det gikk an å ta på han?

(For ordens skyld, Harly bød opp til lek! :) )

  • Like 4
Skrevet

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så var hun veldig overrasket over at hundene var så hyggelige og omgjengelige. Når Harly stemplet henne i magen med en leke i munnen var første reaksjon om han bet eller om det gikk an å ta på han?

(For ordens skyld, Harly bød opp til lek! :) )

Det der tror jeg er en veldig viktig forskjell.

@Anki : Hvis du skaffer deg Mudi i Norge så får du ikke samme type Mudi som i resten av Europa (da spesielt øst, siden det er der den kommer fra). Der er det generelt mye mer lyd siden de er mer opptatt av vokt. Sigerdriva er jo den som har importert (og avlet) de fleste Mudiene til Norge, og jeg har inntrykk av at hun vil ha brukshunder, men at de samtidig skal være håndterlige og omgjengelige. Til tross for voktergenet i den. Så de er nok ikke like utpreget "vokterhunder" som du finner hvis du ser østover.

Så kommer jo også an på linjer og hvor heftige hunder du får.

Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i Mudi. Ikke bjeffing, men lyd. De har et bredt språk. De bjeffer nok også en del, men så lenge man er konsekvent på å ikke tillate bjeffing fra de er små så er det nok ikke noe større problem enn andre gjetere. Jeg skal jo ha en Mudi selv en gang, og jeg takler ikke bjeffing. Lyd er greit, bjeffing er ikke greit ;)

Skrevet

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Skrevet

Har du vurdert pumien da? :) Eller faller den litt vekk pga pelstype? Den krever ikke mye pelsstell men vinterstid må man nesten ha kondomdrakt hvis man skal på skitur så da er den kanskje uaktuell? :) Har blitt fortalt at pumien ikke har like mye alvor i seg som mudien og litt mindre vokt :)

  • Like 1
Skrevet

Har du vurdert pumien da? :) Eller faller den litt vekk pga pelstype? Den krever ikke mye pelsstell men vinterstid må man nesten ha kondomdrakt hvis man skal på skitur så da er den kanskje uaktuell? :) Har blitt fortalt at pumien ikke har like mye alvor i seg som mudien og litt mindre vokt :)

Det er vel mye lyd i pumien også?
Skrevet

Det er vel mye lyd i pumien også?

Ja men jeg tror ikke det er mer lyd i pumi og mudi enn i sheltie? :) Når man i tillegg er klar over at dette er hunder som har lett for å bjeffe og jobber med lyd helt fra de er små så klarer man å begrense lyden ganske mye :) Men klart det er veldig reaktive hunder som har lett for å lage lyd (og slik skal de være, ubrukelige kroppsgjetere hvis de ikke kan "tenne til" på et øyeblikk for å flytte sauer som ikke følger flokken) så reaktivitet og lyd må man være forberedt på å jobbe med hele hundens liv hvis man velger en av de ungarske gjeterne :)

Skrevet

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg er 100% enig i at utseendet ikke skal være utslagsgivende for valg av rase, men jeg lurer litt på det du skriver om at gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift kontra "myke" sider som tar bort verdifulle egenskaper for bøndene. Hvilke "myke" egenskaper mener du kommer i konflikt med arbeidsegenskapene? Sånn jeg ser det så er det jo nettopp "mykheten" som gjør disse hundene til fantastiske tolkere av bevegelsene til en dyreflokk OG føreren. Hadde de ikke vært myke så hadde de ikke vært gjeterhunder. Men mulig vi snakker om ulike mykheter.

En ting vi kanskje ikke tenker så mye over når vi snakker om å velge hund ut fra utseende (eller at vi ikke bør gjøre det..) er at hunder ofte har utseende som matcher bruksområde og mentalitet. Miniatyrhundene med valpetrekk har gjerne mye valpeatferd som voksne (de tåler å dulles med, de er greie mot andre hunder, osv.), store hunder er roligere enn mellomstore, de med spisse ører er gjerne "skarpere" enn de med hengeører, de med stri pels er gjerne "hardere" enn de med myk/lang pels, osv. Når jeg tenker på gjeterhunder (de mellomstore som bare gjeter og ikke vokter) så er det hunder som tiltaler meg både fysisk og mentalt. Jeg liker aktivitetsnivået, mentaliteten og atferden deres, at de er "våkne" og lekne. Og utseendet deres (fra ståører til kroppsform til størrelse til pels og farger) både "passer" til den pakken som ikke er eksteriør (atferd, mentalitet, aktivitetsnivå, osv.).

Eksteriøret sier også noe om hvordan hunden kommer til å være inni seg - det er det jeg prøver å si!

Jeg vet ikke hva som kom først, men ifølge biologer som Coppingers, så krever funksjon et visst type utseende (gjeterhunder må være raske og ha godt syn og god hørsel, og da er det naturlig at de ikke er for store eller for små, at ørene står og at øynene er plassert på en sånn måte at de får med seg mest mulig. Osv. ). Begynnelsen på gjeterhundene har sannsynligvis vært en kombinasjon at at hunder som gjeter bra OG som tiltaler bøndene har fått formere seg/blitt avlet på. Og de tiltalende hundene har sannsynligvis vært hunder som både er og ser ut som gode, friske gjeterhunder som kan gi gode friske gjeterhundvalper .. WYSIWYG ihvertfall ofte :)

  • Like 3
Skrevet

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

  • Like 1
Skrevet

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg har ingen problemet med at det er ønskelig med ulik grad av "mykhet"/"skarphet" hos ulike typer gjeterhunder, men å kategorisk si at "pondus" (som du kaller det) er gjensidig utelukkende med mykhet synes jeg blir feil. Det er stor forskjell på hvordan hundene skal oppføre seg overfor dyrene og overfor mennesker. Det var poenget mitt :)

Når det gjelder veien videre i avl så er det ikke sikkert det er hensiktsmessig å fortsette å avle på de samme kriteriene etterhvert som raser får nye bruksområder. Jeg synes det er helt naturlig og ønskelig at rasene forandrer seg i takt med at behovene forandrer seg. Men, hvis man ikke ønsker at de skal forandre seg så må man jo bruke hundene til de er avlet for slik at det er mulig å velge de bruksmessig gode hundene til videre avl. Å avle på "skarphet" alene vil ikke gi noen god gjeterhund på verken kort eller lang sikt.

Skrevet

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg stusser også på hva du mener med skarphet hos gjeterhunder. Ingen av mine BC'er har f.eks. vært det minste skarpe - kanskje med unntak i direkte møte med sauen, men ikke ellers. Men jeg er enig i at utseende ikke bør være seleksjonskriterium.

Skrevet

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg bare må spørre: Hvem har sagt at man avler vekk skarpheten hos Mudi?
Skrevet

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Skrevet

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Men hva mener du med skarphet, og overfor hvem?

Å selektere på utseende, å selektere på gjeteregenskaper, og å selektere på de egenskapene man tror skal gi en god gjeterhund uten at den noensinne har gjett eller avkommene kommer til å gjete, er tre forskjellige ting. Jeg forstår ikke at ikke flere er opptatt av det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...