Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Recommended Posts

Skrevet

Hvis det er Lotta så er hun fra Danmark hos en oppdretter som ikke selger til folk med barn under 8 år. :hmm:

Det her er litt intr, for når jeg var i kontakt med flere danske oppdrettere for snart 7 år siden (når jeg skulle ha aussie-valp) så var jeg i kontakt med flere danske oppdrettere som hadde lignende krav til valpekjøperne sine.

Jeg syns det er veldig interessant, for det er jo så forskjellig om en hundeeier er flink om de har barn eller ikke, ønsker seg gjeterhund eller retriever (! jeg ble anbefalt å kjøpe retriever istedenfor aussie pga sosial angst...) osv. som har noe å si for et rasevalg en har tatt, liksom. Det er jo så ekstremt diffust..

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det her er litt intr, for når jeg var i kontakt med flere danske oppdrettere for snart 7 år siden (når jeg skulle ha aussie-valp) så var jeg i kontakt med flere danske oppdrettere som hadde lignende krav til valpekjøperne sine.

Jeg syns det er veldig interessant, for det er jo så forskjellig om en hundeeier er flink om de har barn eller ikke, ønsker seg gjeterhund eller retriever (! jeg ble anbefalt å kjøpe retriever istedenfor aussie pga sosial angst...) osv. som har noe å si for et rasevalg en har tatt, liksom. Det er jo så ekstremt diffust..

Jeg er ikke helt sikker på om jeg hang med på hva du mente å si, men jeg syns sånne krav sier ganske mye om hvoran hunder disse oppdretterne avler fram jeg...

Skrevet

Kun nysgjerrig, men er field mer aktuell enn springer eller welsh? Mulig det bare er mitt inntrykk, men fielden synes jeg har veldig korte føtter? I tillegg vil jeg jo tro at en welsh er mer lettstelt mtp. at den ikke har så mye ører, kanskje i forhold til både springer og field. :)

Skrevet

@Wilma blander du med en sussex?

Nei, jeg tenker på field. Den er jo ganske rektangulær? Men det er mulig jeg bare foretrekker mer langbeinte/kvadratiske hunder. :)

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på om jeg hang med på hva du mente å si, men jeg syns sånne krav sier ganske mye om hvoran hunder disse oppdretterne avler fram jeg...

*signerer*

Utrolig merkelig krav.

Her har valpen like mye glede av ungen som omvendt...

Skrevet

Det var jo også et krav...

Ååh det blir et vrient krav å tilfredsstille. Regner med vi vil ha ny hund før om 7 år.

Jeg tror jeg får snoke det jeg kan på nett og maile opdrettere som virker oppegående og flinke, fått noen tips på golden og field, og så overlate endelig avgjørelse til Bonden. Det blir min hund, men han skal helst trives med den han og. :)

Det her er litt intr, for når jeg var i kontakt med flere danske oppdrettere for snart 7 år siden (når jeg skulle ha aussie-valp) så var jeg i kontakt med flere danske oppdrettere som hadde lignende krav til valpekjøperne sine.

Jeg syns det er veldig interessant, for det er jo så forskjellig om en hundeeier er flink om de har barn eller ikke, ønsker seg gjeterhund eller retriever (! jeg ble anbefalt å kjøpe retriever istedenfor aussie pga sosial angst...) osv. som har noe å si for et rasevalg en har tatt, liksom. Det er jo så ekstremt diffust..

*signerer*

Utrolig merkelig krav.

Her har valpen like mye glede av ungen som omvendt...

Måtte sjekke, og dette står på hjemmesiden:

Hos os har vi en fast procedure, for at sikre, at vi lærer hvalpekøberne at kende og er trygge ved at de ved præcis hvad de går ind til, med en Welsh i huset. Vi sælger generelt ikke hvalpe til familier med små børn (typisk under 8 år), men tager altid en snak med den enkelte familie familie fra gang til gang. Vi vil gerne sikre os at vores hvalpe havner hos familier, hvor der er den tid og overskud, der skal til for at give hvalpen et indholdsrigt og aktivt liv på den lange bane.

Det er jo synd når oppdretter av en rase som egner seg veldig godt som familiehund skal ha det kravet, men hørtes ikke ut som de var helt låst på det heller da. Kanskje det er en dansk greie da?

Skrevet

Måtte sjekke, og dette står på hjemmesiden:

Det er jo synd når oppdretter av en rase som egner seg veldig godt som familiehund skal ha det kravet, men hørtes ikke ut som de var helt låst på det heller da. Kanskje det er en dansk greie da?

Kanskje danske barn ikke begynner med et utall av fritidsaktiviteter når de når skolealder ? :P

Det er DA vi vil slite litt. Heldigvis er vi to om bikkja.

Skrevet

Kun nysgjerrig, men er field mer aktuell enn springer eller welsh? Mulig det bare er mitt inntrykk, men fielden synes jeg har veldig korte føtter? I tillegg vil jeg jo tro at en welsh er mer lettstelt mtp. at den ikke har så mye ører, kanskje i forhold til både springer og field. :)

Field er ikke mer aktuelt enn welsh. Engelsk springer er ikke aktuelt pga pelsen og tunge ører, og overlfadisk nok så syns jeg welshen er penere og tiltaler meg mer utseendemessig. Field stiller litt i en særklasse, for jeg har aldri møtt - eller engang sett - en field i levende live. Welshen vet jeg at jeg liker både utseende og vesenet til, mens field har jeg aldri møtt.

Skrevet

Her er hjemmesidene til fieldeierne jeg kjenner i Norge:

- Kjempehyggelig dame, trener lydighet klasse 3 og trener jakt og, herlig hund:
http://www.fieldspanielensally.com/

- Eier av kullsøster til Sally i linken ovenfor, Molly, fremtidig oppdretter av field i Norge, liker og veldig godt Molly:

http://www.fields-of-joy.com/

- Flashie, han er bare helt utrolig herlig, glad i folk og skikkelig flott, opprykk til klasse 3 i lydighet og trener spor utenom:
http://www.flashie-fieldspaniel.com/

- Oppdretter i Bergensområdet, hatt 3 kull, liker så godt den ene tispen, Saga:

http://www.hasaty.com/

Jeg tror pelsstellet på en field vil være ganske likt springer. Sannsynligvis noe mindre, hvertfall hvis de er unge, ser ut til at de er relativt kortpelsede (utenom ørene) som unge, Molly og Sally er unge og har veldig fin og grei kort pels. Men jeg skal ikke si for mye om det, har ingen erfaringer selv.

Alle de 3 øverste linkene og 2 av hundene til nederste linken er fra kennel Winterbourne i Sverige:

http://www.fieldspaniel.se/

Det er en gruppe på Facebook som heter Field spaniels in Norway, så du kan høre med norske eiere. Ellers er de veldig sjeldne her til lands, med kun en oppdretter (Hasaty), og en kommende oppdretter (fields of joy). Er flere i Sverige.

Jeg ønsker meg veldig en field og har hengt meg veldig opp i denne rasen. Tenkte på jaktcocker tidligere, men tror de er for krevende for meg, redd for å ta meg vann over hodet. Field virker litt enklere. Jeg har jo ingen erfaring selv, men jeg har hvertfall intrykk av at de er roligere, selvom det er aktive hunder.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...