Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Recommended Posts

Skrevet

Jada, bare drømming og planlegging - det er lenge til vi skal ha ny hund. Jeg tenker 2-3 år, men godt mulig det blir enda lenger. Litt avhengig av helsa på de vi har, samt om det blir en tobent til eller ikke etterhvert.

Rakshafamilien består av Raksha, Bonden og Lillemor. Samt pr i dag to salukier og en basenji, tre katter, en plass mellom 2 og 4 hester, ørten kaniner, høns står på fremtidsplanen, samt deler tun med en samojed, og det dukker opp både ku og sau på tunet, jorder og skog fra snøen forsvinner til den legger seg igjen. Dvs drøyt halve året.

Jeg vingler noe voldsomt i hva jeg vil ha. Hjertet mitt si er en heftig riesenfrøken som jeg kan trene med. Men fornuften sier at jeg ønsker meg ikke en så heftig hund så lenge jeg har barn under skolealder. Og for en gangs skyld så snakker fornuften høyere enn hjertet. Så hva vil jeg eeegentlig ha? Jo:

En hund som er kjent som god familiehund. En som er forholdsvis robust mot vær og vind, dvs den tåler å være med på skiturer og pause selv om det er noen minusgrader (kle på den og sitteunderlag/hvilepose er helt i orden), en som hverdagslydigheten kommer relativt gratis, en som har forutsetninger for å være førerorientert og holde seg rundt oss, vil være med oss. En som det er "lett" å strømme mot sau, med begrenset jaktinteresse slik at den kan gå løs i skogen utenom båndtvangen og ikke dra på elg/rådyr/saue/kujakt. Den MÅ like folk, trenger ikke å være hypersosial og hilse i nesehøyde som ene salukien gjør og riesendyret/collien/cavalieren/griffonen jeg har hatt før har gjort. Men den kan ikke være redd folk. Den må ha forutsetninger for å like barn, mange barn, barn som løper inn og ut av huset, gjerne at den heller blir med dem og leker enn å stikke av om de glemmer seg når de løper ut og døra blir stående åpen. En hund som gjerne er med på trening av noe slag, blodspor, ag, lp, bruks, men som ikke trenger å hevde seg over laveste klasse, og dermed heller ikke KREVER mengder med konstruktiv trening hver dag. En som trives i en familie med svært varierende tempo. En som kan være med løs på turer i skog og mark, gjerne med hest. En som har høy terskel for mye lyd, utover enkel varsling så er bjeffing uønsket (kan fires på). En som har svært lettstelt pels. En gjennombørsting gjevnlig i røyteperiodene og ellers minst mulig pelsstell (kan også fires) , ønsker meg fortrinnsvis en som røyter i dotter ikke enkelthår alla dalmis/labrador/rottis ol. Men dette er også åpent for diskusjon. Hundeaggresjon er også veldig uønsket. Skal ha tispe.

Og så helsa da, det er jo et kapittel for seg selv. Ønsker meg en normalt godt konstruert hund. Dvs ingen dvergvekst i bein, lange rygger, manko på snute ol. Ikke raser som kjent sliter med allergier/hudproblemer/imunforsvar/ryggproblemer, en viss andel hd/ad slipper man vel ikke unna, så heller det enn raser som ikke røntges. Den skal heller ikke ha kjente "vanlige" mentale brister - som lydredsler/gulv/seperasjonsangst osv.

Størrelsen er vanskelig, for jeg liker alt over 30 og opp tilogmed 70 :lol: Lavere enn 30 blir litt for smått, og stort høyere enn 70 blir litt for stort. Men ønskehøyden er vel rundt 50/60 Samtidig ønsker jeg meg en hund som er relativt lett i kroppen. Ikke salukilett, men heller ikke mastifftung. Er ikke ute etter en hund barnet skal håndtere alene, så den biten betyr ikke så mye, hun får egen hund om hun vil ha når det er plass i flokken.

Jeg har jo sett meg ut noen raser selv. Men tar gjerne innspill både på de rasene og andre raser, så skal jeg prøve å holdet et åpent sinn, men kan allerede si at alt av spisshunder sånn i utgangspunktet ikke tiltaler til meg noe særlig, med untak av basenji, men den er ikke aktuell.

Raser på "kanskje" lista pr nå er

Golden - skeptisk til helse. Foretrekker golden over labrador.

Welsh springer - skeptisk til om det er mye seperasjonsangst/veike individer

Cavalier - forutsatt at jeg finner etter linjer som går gjennom nåløyet mitt

Har lyst til å skrive schæfer - men jeg er fryktelig fryktelig skeptisk til spesielt helse, men også mentalitet.

Eller er det Ikea som fører rasen for oss kanskje?

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Skrevet

Uten å kjenne til helse så tenkte jeg på Golden. Selv så hadde jeg flat da sønn vokste opp og det var helklaff for oss. så jeg kan jo være litt miljøpåvirket av det

Skrevet

En god golden, bruk litt tid i forhold til helse.

Hvis welsh kan være aktuelt, hva med engelsk springer? De jeg kjenner er ihvertfall utrolig ålreite og "enkle", men kjenner ikke rasen godt da.

Og Rak da, alt av spisshunder? :cry: Thorvald da? :P

Skrevet

Jaktgolden. Helt sikker på at det blir en utmerket match :)

Hvorfor jaktgolden? Til dette formålet holder det da helt fint med en vanlig golden, om man ikke velger fra de dorskeste linjene? Jeg er faktisk mer skeptisk til helse på jaktgolden (mye allergi), og ikke minst mye stress.

Skrevet

Hvorfor jaktgolden? Til dette formålet holder det da helt fint med en vanlig golden, om man ikke velger fra de dorskeste linjene? Jeg er faktisk mer skeptisk til helse på jaktgolden (mye allergi), og ikke minst mye stress.

Mange bra vanlige goldener også, men dessverre er endel så daffe mentalt, man får de slett ikke til å jobbe, og helsemessig sliter de nesten enda mer med eksemer og allergier (om mulig).

Hvordan du tolker stress og hvordan andre håndterer en bikkje med mye drive kan være to forskjellige ting, det er vanskelig å dømme andres hunder om man ikke kjenner til de daglige rutinene og ikke har sett hunden over tid. Jaktgoldenen er mye mer lik den gammeldagse goldenen enn hva f eks jaktlabradoren (vs gammeldagse labrador) er.

@raksha

Møt mor og fardyr; fri for HD- og AD i linjer (både på langs og tvers) så langt det lar seg gjøre, helt fritt for allergi/eksem. Begge foreldredyr bør være skuddtestet, og INGEN skal være redde for å gå i vann. Omdøp deg selv til kresen.no og du vil finne en frisk og fin golden. Jeg har et par gode navn på blokken om du ønsker tips om gode oppdrettere med fantastiske hunder, tror de har blitt stilt ut også (uten å bli internasjonal champion dog).

Skrevet

Mange bra vanlige goldener også, men dessverre er endel så daffe mentalt, man får de slett ikke til å jobbe, og helsemessig sliter de nesten enda mer med eksemer og allergier (om mulig).

Hvordan du tolker stress og hvordan andre håndterer en bikkje med mye drive kan være to forskjellige ting, det er vanskelig å dømme andres hunder om man ikke kjenner til de daglige rutinene og ikke har sett hunden over tid. Jaktgoldenen er mye mer lik den gammeldagse goldenen enn hva f eks jaktlabradoren (vs gammeldagse labrador) er.

@raksha

Møt mor og fardyr; fri for HD- og AD i linjer (både på langs og tvers) så langt det lar seg gjøre, helt fritt for allergi/eksem. Begge foreldredyr bør være skuddtestet, og INGEN skal være redde for å gå i vann. Omdøp deg selv til kresen.no og du vil finne en frisk og fin golden. Jeg har et par gode navn på blokken om du ønsker tips om gode oppdrettere med fantastiske hunder, tror de har blitt stilt ut også (uten å bli internasjonal champion dog).

Joa, takk for den. Er sikkert bare jeg som ikke takler hunder med mye drive. ;)

Skrevet

Syns jeg hører mye om dårlige helse på golden, og som @Bølla og @Marjan sier, ymse mentalitet. Men golden står høyt ja, både hos meg og Bonden. Sånn egentlig kunne jeg tenkt meg hund jeg kan stille, men den kan jeg fire på.

Skrevet

Joa, takk for den. Er sikkert bare jeg som ikke takler hunder med mye drive. ;)

Var ikke negativt ment, jeg har da en retriever selv her, men slik jeg kjenner TS herfra tror jeg hun setter pris på en hund med litt futt i. Det er jo opprinnelig jaktbikkjer som skal ha mye drive, det er jo avlen som har gjort endel linjer til skikkelige blomsterslikkere og sofagriser.. Er ikke så morsomt å gå spor eller lp da :P

Skrevet

Du kan jo fint stille en golden?

Mja jo, men da syns endel showhunder i showkondisjon blir vel tunge.

Var ikke negativt ment, jeg har da en retriever selv her, men slik jeg kjenner TS herfra tror jeg hun setter pris på en hund med litt futt i. Det er jo opprinnelig jaktbikkjer som skal ha mye drive, det er jo avlen som har gjort endel linjer til skikkelige blomsterslikkere og sofagriser.. Er ikke så morsomt å gå spor eller lp da :P

Vi er veldig glad i futt og fart, så lenge det er kontrollerbart (uansett egentlig :lol: men med barn i hus så er det greit om det er kontrollerbart ja). Entusiasme er helt strålende. :D

Mange bra vanlige goldener også, men dessverre er endel så daffe mentalt, man får de slett ikke til å jobbe, og helsemessig sliter de nesten enda mer med eksemer og allergier (om mulig).

Hvordan du tolker stress og hvordan andre håndterer en bikkje med mye drive kan være to forskjellige ting, det er vanskelig å dømme andres hunder om man ikke kjenner til de daglige rutinene og ikke har sett hunden over tid. Jaktgoldenen er mye mer lik den gammeldagse goldenen enn hva f eks jaktlabradoren (vs gammeldagse labrador) er.

@raksha

Møt mor og fardyr; fri for HD- og AD i linjer (både på langs og tvers) så langt det lar seg gjøre, helt fritt for allergi/eksem. Begge foreldredyr bør være skuddtestet, og INGEN skal være redde for å gå i vann. Omdøp deg selv til kresen.no og du vil finne en frisk og fin golden. Jeg har et par gode navn på blokken om du ønsker tips om gode oppdrettere med fantastiske hunder, tror de har blitt stilt ut også (uten å bli internasjonal champion dog).

Tar gjerne i mot tips om konkrete hunder/oppdrettere! Ta på pm da, så ingen blir fornærmet. :)

Skrevet

Welshen er utrolig fin da! De jeg kjenner har stort sett ok mentalitet, men kjenner ikke så mange.

Men jeg tenkte faktisk på berner sennen. De jeg kjenner er gjennom rallymiljøet stort sett, og er livlige, trenbare hunder. Ja, og så har vi to i nabolaget som stort sett ligger i hagen, rusler på tur (med eieren) og ikke gjør en flue fortred.

  • Like 1
Skrevet

Norsk Buhund? De er jo mer eller mindre skapt til det du beskriver? Bjeffing er vel det du evt må få bukt på.

Men opplever at hvis buhunden får vokse opp med allt dette rundt seg så jakter den ikke på "eget".

Skrevet

Mja jo, men da syns endel showhunder i showkondisjon blir vel tunge.

Vi er veldig glad i futt og fart, så lenge det er kontrollerbart (uansett egentlig :lol: men med barn i hus så er det greit om det er kontrollerbart ja). Entusiasme er helt strålende. :D

Retrievere skal ha mye futt, spør du meg. De er jo verdens enkleste hunder, se på dem med et hardt blikk og de tror verdens undergang er nær... Ingen kan ha så mye imot en velbalansert, arbeidsglad og smørblid golden i hus.

Kommer tilbake til navn og kontaktinformasjon senere!

Skrevet

Welshen er utrolig fin da! De jeg kjenner har stort sett ok mentalitet, men kjenner ikke så mange.

Men jeg tenkte faktisk på berner sennen. De jeg kjenner er gjennom rallymiljøet stort sett, og er livlige, trenbare hunder. Ja, og så har vi to i nabolaget som stort sett ligger i hagen, rusler på tur (med eieren) og ikke gjør en flue fortred.

Berneren er kjempefin! Men litt tyngre enn jeg ønsker meg. Og veldig veldig enig i at welshen er flott. Ellie <3 jeg har ikke møtt så mange, men møtt både veldig åpne og blide, og mer tilbakeholdne individer.

Norsk Buhund? De er jo mer eller mindre skapt til det du beskriver? Bjeffing er vel det du evt må få bukt på.

Men opplever at hvis buhunden får vokse opp med allt dette rundt seg så jakter den ikke på "eget".

Hater å si det, men jeg har enda ikke møtt en norsk buhund jeg liker. :\

Skrevet

Hater å si det, men jeg har enda ikke møtt en norsk buhund jeg liker. :\

Selvsagt er det lov til å si det :lol:

Skrevet

Selvsagt er det lov til å si det :lol:

Føler meg så slem når jeg sier sånt. :icon_redface:

Men jeg ser jo etter 3 år med samojed at jeg klikker ikke med samojeden heller. Og de områdene jeg ikke "klikker" med den er de områdene som er veldig rasetypiske har jeg intrykk av. Så har egentlig utelukket alt av spisshunder.

Skrevet

Berneren er kjempefin! Men litt tyngre enn jeg ønsker meg. Og veldig veldig enig i at welshen er flott. Ellie <3 jeg har ikke møtt så mange, men møtt både veldig åpne og blide, og mer tilbakeholdne individer.

Hater å si det, men jeg har enda ikke møtt en norsk buhund jeg liker. :\

HAr bare møtt en og den var en trivlig valp som tok alt en hundeklubb kan by på med strak labb. Ble positivt overasket hvis buhunden er på den måten. Den bjeffet helelr ikke

Skrevet

Jeg har vel sagt det tidligere, og jeg stemmer for golden. Den passer jo så og si alle kriteriene dine. Og du trenger ikke å få en tung golden, selv om den er fra utstillingslinjer - bare se på Amigo, f. eks (han var jo fra utstillingslinjer, men gjorde det ikke akkurat bra på den ene offisielle utstillingen vi dro på, eller den andre uoffisielle heller. :P).

  • Like 1
Skrevet

Føler meg så slem når jeg sier sånt. :icon_redface:

Men jeg ser jo etter 3 år med samojed at jeg klikker ikke med samojeden heller. Og de områdene jeg ikke "klikker" med den er de områdene som er veldig rasetypiske har jeg intrykk av. Så har egentlig utelukket alt av spisshunder.

Hva med de to mindre/lettere sennen rasene? (er litt fasinert av de selv egentlig)

Entlebucher og Appenzeller. Men jeg vet desverre ikke sååå mye om de egentlig at jeg kan svare på om det passer alle kravene dine. Men jeg innbiller meg det. :P

Skrevet

Jeg tenkte også på egen rase, inntil du sa den er for tung. Jeg synes selvfølgelig ikke at den er tung, den er helt passe :D

Men det er også nesten ti kilo forskjell på mine to, og det er ti kilo ned til de minste tispene igjen, så det er jo en rase med spekter - jeg har en i størrelse M/L og en XL, tror jeg :D

Men pyreneerhunden er jo lettere i kroppen, mer atletisk i proporsjonene.

Skrevet

HAr bare møtt en og den var en trivlig valp som tok alt en hundeklubb kan by på med strak labb. Ble positivt overasket hvis buhunden er på den måten. Den bjeffet helelr ikke

Jeg har også bare møtt èn, og den bjeffer mye og ofte. Mye mer enn hva min usikre og vokale japaner gjør. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...