Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle arvegang (diskusjon fra "vårt kortiskull")


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo aldri sagt at pigmentering er uviktig, men jeg sa at CEA nedarves ikke på MERLE annerledes enn de tre ANDRE FARGENE. Pigmentering ER viktig, og derfor vi har i vår rasestandard at både rundt øynene og nesen tillates det ingen ting annet enn sort. ALWAYS BLACK, selv på Blue merle. Vi har ikke problemer på vårt kontinent med hvite hoder, hvite markeringer som går over øyne eller ører, som det ofte finnes i blandt annet USA der de parer Merle X Merle hele tiden.

Vel Bølla, du hadde jo tydligvis problemer med å forstå nedarvingen så da måtte jeg finne en lettvint løsning...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plage

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de de

Jeg kan ikke huske å ha sett hunder med påvist CEA/CRD her i Norge (bare å sjekke statistikken over øyelyste hunder (valper) på dogweb). Det som oftest forekommer er vel iris colobom, PPM, CD og disti

Neivel, @, du har helt sikkert rett, pigmentering er helt uvesentlig. Vi får ta en runde om 10-20 år og se hvordan det ligger an.

Fins det noe sted der det står at merle påvirker CEA nedarvingen noe mer enn andre farger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis merle er lik extreme piebald så er det definitivt linket opp mot døvhet. Jeg har historie fra amerikansk bulldog og dette er et kjent problem. Det hjelper på med patcher, spesielt i hode regionen, og teorien er vel også at det er patchene som gjør at bull terrieren har mindre døvhet enn dalmatineren, tross extreme piebald. Blå øyne er også viktig å ha i bakhodet.

Jeg ser absolutt at det er etiske problemstillinger rundt avl på helhvite hunder som man skal være klar over.
I min erfaring (ikke akkurat vitenskapelig m.a.o) er at med god pigmentering - altså i form av større og/eller flere patcher, eyeliner og sorte lepper - så er også forekomsten for immunrelaterte hudproblemer lavere. Men dette kan jeg ikke si med sikkerhet altså.

Om dette også stemmer for merle aner jeg ikke. Det er ikke en godkjent farge på noen av rasene jeg har hatt, og de er heller ikke helhvite som amerikansk bulldog/dalmatiner/bull terrier.

Men det må da finnes tall på om heterozygot merle har økt forekomst av øyelidelser og døvhet? Det er en farge som er tillatt på mange og populære raser, noen må da ha sett på dette. Jeg ser poenget i linken til Pringlen (var det det) med at hunder kan være skjult merle, men det virket som den fella også var nokså lett å unngå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fins det noe sted der det står at merle påvirker CEA nedarvingen noe mer enn andre farger?

Gitt at CEA påvirkes av pigmentering (spesielt choroid) så er det selvfølgelig relevant å tenke i de baner, og gitt de kunnskaper man har om øyet hos andre arter så kan man kjapt sammenligne eksisterende kunnskap. Hos albinoer er melanin fraværende i choroid og synes påvirkes følgelig (blindhet som et alternativ). Hunder, derimot, har bare en del av den melaninen vi har, men det gir dem også et helt fantastisk mørkesyn som vi ikke klarer å matche. Det blir unødvendig å påpeke at uten eller med en minsket del av dette (et viktig kontrollorgan i mørket) også kan føre til nervøsitet og utfall uten sollys tilstede.

I tillegg så er det jo et tankekors at veldig mange av disse sykdommene er spesielt fremtredende hos de rasene som enten bærer merle eller piebald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gitt at CEA påvirkes av pigmentering (spesielt choroid) så er det selvfølgelig relevant å tenke i de baner, og gitt de kunnskaper man har om øyet hos andre arter så kan man kjapt sammenligne eksisterende kunnskap. Hos albinoer er melanin fraværende i choroid og synes påvirkes følgelig (blindhet som et alternativ). Hunder, derimot, har bare en del av den melaninen vi har, men det gir dem også et helt fantastisk mørkesyn som vi ikke klarer å matche. Det blir unødvendig å påpeke at uten eller med en minsket del av dette (et viktig kontrollorgan i mørket) også kan føre til nervøsitet og utfall uten sollys tilstede.

I tillegg så er det jo et tankekors at veldig mange av disse sykdommene er spesielt fremtredende hos de rasene som enten bærer merle eller piebald.

Så det fins ingen vitenskapelig dokumentasjon på påstanden din? Bare en teori?

Som forje spørsmål så er det ett ganske enkelt nei eller ja svar egentlig :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det fins ingen vitenskapelig dokumentasjon på påstanden din? Bare en teori?

Jeg tror ikke mangel på observasjoner er et problem, ei heller mangel på kunnskap. Mekanismen hos øynene er de samme, og pigmenteringens effekter er viden kjent. Organismer i øyne og øre er 100 % avhengige av tilstrekkelig pigmentering og det er ikke noe ukjent fenomen. At oppdrettere velger å se bort fra det får man nesten ta ansvar for selv.

Nå er det en gang slik at å forske på hunder verken er særlig lukrativt eller fornuftig, spesielt mtp at mange av rasene er "ødelagt" per se (there is no point of return), så det må du nok vente lenge eller forgjeves på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke mangel på observasjoner er et problem, ei heller mangel på kunnskap. Mekanismen hos øynene er de samme, og pigmenteringens effekter er viden kjent. Organismer i øyne og øre er 100 % avhengige av tilstrekkelig pigmentering og det er ikke noe ukjent fenomen. At oppdrettere velger å se bort fra det får man nesten ta ansvar for selv.

Nå er det en gang slik at å forske på hunder verken er særlig lukrativt eller fornuftig, spesielt mtp at mange av rasene er "ødelagt" per se (there is no point of return), så det må du nok vente lenge eller forgjeves på.

Prøver igjen: fins det noen dokumentasjon på den informasjonen du legger ut her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svart deg :)

jeg skulle gjerne lest litt mer om akkurat dette fenomenet vi snakker om her. Og det virker som du mener akkurat dette er forsket på. Så da vil jeg gjerne lese mer. Kan du henvise meg til det?

(jeg har ikke merle rase, men vet hvor komplisert bare tan nedarving kan være hos min rase. Uten at det har sammenheng med øyenfarge/pigmentering/CEA )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2009

Forøvrig vil jeg ikke delegitimere all den forskning og data som allerede finnes på fysiologiske strukturer og patologi forøvrig bare fordi det ikke er rettet mot en spesifikk hunderase, mekanismene er i stor grad de samme.

Og det bør vel ikke overraske noen at jeg tar svalestup over alt som heter fargeønsker og krav der; dominant og heterozygot avl og unngåelse av recessive eller semi-dominante uttrykk er bedre for bikkjene helhetlig sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2009

Forøvrig vil jeg ikke delegitimere all den forskning og data som allerede finnes på fysiologiske strukturer og patologi forøvrig bare fordi det ikke er rettet mot en spesifikk hunderase, mekanismene er i stor grad de samme.

Og det bør vel ikke overraske noen at jeg tar svalestup over alt som heter fargeønsker og krav der; dominant og heterozygot avl og unngåelse av recessive eller semi-dominante uttrykk er bedre for bikkjene helhetlig sett.

Skummet fort over, men denne handler vel om døvhet og ikke CEA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummet fort over, men denne handler vel om døvhet og ikke CEA?

Jeg har tidligere nevnt at du ikke vil finne noe om collier, merle og CEA.

Fysiologien hos hunder og mennesker er lik på flere plan, det er ikke slik at hårcellene magisk forsvinner eller at man plutselig kan se uten choroid. Men dere må gjerne bruke skylapper og fortsette å avle på disse dyrene, enten det er merle, piebald eller harlequin. Recessiv og semi-dominant avl er lite smart, og det er det nok av eksempler på opp igjennom historien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere nevnt at du ikke vil finne noe om collier, merle og CEA.

Fysiologien hos hunder og mennesker er lik på flere plan, det er ikke slik at hårcellene magisk forsvinner eller at man plutselig kan se uten choroid. Men dere må gjerne bruke skylapper og fortsette å avle på disse dyrene, enten det er merle, piebald eller harlequin. Recessiv og semi-dominant avl er lite smart, og det er det nok av eksempler på opp igjennom historien.

Ok, egentlig litt snålt at det ikke fins noen forskning på akkurat den påstanden og at det ikke har noe utslag på endring av bærer/ikke bærer/affisert statusen.

"Dere"? Jeg har ikke en rase med merle en gang :lol: Jeg bare finner det intressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, egentlig litt snålt at det ikke fins noen forskning på akkurat den påstanden og at det ikke har noe utslag på endring av bærer/ikke bærer/affisert statusen.

"Dere"? Jeg har ikke en rase med merle en gang :lol: Jeg bare finner det intressant.

Vel, man har kartlagt hvordan pigmentering påvirker disse delene i øyne og øre, det er ikke noe nytt. Det at du etterspør vitenskapelige rapporter på akkurat colli, merle og CEA forstår jeg, men fysiologien og patologien (årsak og utfall) er altså ikke noe ukjent fenomen. Dette er endel av faremomentene ved å avle recessivt, ikke bare har man fenomenet med koplede gener, men et fenomen som pigmentering kan ha massive utfall ellers i kroppen. Øre og øyne er deler av kroppen som er svært viktige, og jeg ville aldri spekulert i avl som potensielt kunne ha bidratt til skader der, selv om det bare gjaldt 5 % av dyrene.

Får vi bikkjer med 10 forskjellige brunvarianter - so what? Får vi bare sorte og gule labradorer, so what? Så lenge dyrene er friske(re) har dette fint lite å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det ligger på genet blir ikke rett, men at pigmenteringen generelt har mye å si for både syn- og hørselsorgan er helt rett. Det er litt forskjellig fra rase til rase, hos dachs(?)ble det i en undersøkelse påpekt at oppmot 40-50 prosent var affisert (hørselsskadet), uten at jeg husker de eksakte tallene. (Ikke dachsen generelt, men dachs med merle)
Alt som påvirkes av melanocytter i kropper kan skades dersom modningen av cellene forstyrres eller ødelegges, det være seg sanseorganene eller hud og hår.
Grunnen til at man får denne flekkete versjonen er jo at denne modningen forstyrres, men i hvor stor grad den forstyrres andre steder er ukjent og heller ikke kartlagt. At det derimot forstyrres er det ingen tvil om, og enda verre så skaper man jo ikke akkurat noe mer variert genetisk variasjon. Man kan ikke si at merle direkte koder for CEA, men når den lokale pigmentdannelsen mm ødelegges/forstyrres får det i variert grad følger, i hvor stor grad definerer jo om dyret diagnostiseres eller ikke. Noen kan få hudproblemer, andre kan få redusert hørsel, redusert nattsyn eller diverse andre sykdommer og plager. Mange oppdages desssverre ikke av oss, og flere kan også tro at hunden er litt mentalt treg eller sliter med adferdsvansker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud, dette er da ganske enkelt.

Påstanden er at fargen merle disponerer for CEA. Det naturlige spørsmålet blir da; Finnes CEA i større grad på merle hunder?

Dette må da rasemiljøene kunne si noe om? Vi snakker om populære og tallrike raser, man vil da kunne se tendenser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud, dette er da ganske enkelt.

Påstanden er at fargen merle disponerer for CEA. Det naturlige spørsmålet blir da; Finnes CEA i større grad på merle hunder?

Dette må da rasemiljøene kunne si noe om? Vi snakker om populære og tallrike raser, man vil da kunne se tendenser?

Like mye på alle tre fargene (Vi har bare tre.) Aussien har mer Merle enn vi har, har Aussien et CEA problem? @Red Merle & @Caroline

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at det oppstår, men det er vel ikke så kjempe fremtredende? Jeg er usikker, har ikke hørt om det på en god stund. Katarakt i forskjellige former er det mest vanligste på aussien. Men så gikk aussiefolket inn for å jobbe imot CEA for en good stund siden, og da var det faktisk et stort problem på rasen.

The good news is that CEA is no longer common in Aussies. Fewer than half a percent of dogs are affected, which indicates that around 5% are carriers. This still means that one out of twenty dogs has at least one copy of the mutation. That is frequent enough that breeders need to be aware of it.

Altså, det er der, og er enda en ting aussie-oppdrettere må ta nøye hensyn til. En av tyve er jo faktisk en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like mye på alle tre fargene (Vi har bare tre.) Aussien har mer Merle enn vi har, har Aussien et CEA problem? @Red Merle & @Caroline

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plaget med CEA.

Jeg er helt enig i at pigmentering er viktig og spesielt pigmentering på plasser hvor vi ikke engang kan se den, men damn... Jeg blir helt svett av denne iveren etter å ta folk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plaget med CEA.

Jeg er helt enig i at pigmentering er viktig og spesielt pigmentering på plasser hvor vi ikke engang kan se den, men damn... Jeg blir helt svett av denne iveren etter å ta folk.

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de det desverre enda, men vi er mye strengere på det her på berget heldigvis.

Collien blir også øyelyst ved 6-8 uker da man ser CRD best i den tiden (Men man lyser for "alt" ), og igjen ved 1 års alderen/før man har kull ( I tilfelde det er noe forandringer på det.) Jeg lyser også mine før hvert kull og evnt 5 og 7 års alderen om de ikke skal ha noe kull i den tiden. Vi vil jo ikke ha syke hunder på noe måte...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå er vi ute etter å ta folk, på bakgrunn av at man diskuterer velkjente problemer?
Pleiotropy betyr at det er en genetisk korrelasjon, et gen påvirker en haug andre, helt uavhengige fenotypiske trekk. CEA er ikke en enkelt sykdom, det er et sett med plager i øyeorganet. Når affisert av alle/i stor grad settes diagnosen.
Men det vi ikke ser og ikke vet om kjenner vi ikke til, eller hva?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...