Gå til innhold
Hundesonen.no

Debatt i kjølvannet av kronikken Mennesket, hundens verste venn


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Her er lenken til debatten med "Hunderådgiveren" og jurist Anne Woldmo og representant fra NKK som foregikk på Nyhetskanalen til TV2 22.09.2014 (evt 21.09.14). Jeg finner dessverre ikke noe på TV2 sine nettsider, som forøvrig er noen møkkasider hvis man gjøre noe annet enn å lese dagens nyheter:

https://www.facebook.com/video.php?v=646412768808707

Kort oppsummert så er Woldmo bekymret for hundenes fremtid fordi genpoolene blir mange og små, noe som fører til sykdom og elendighet. Dette er et relativt "nytt" problem som har oppstått i løpet av de siste 300 årene, etter at menneskene har inndelt hundene, som opprinnelig valgte partnere selv, i over 400 (!). Hun ønsker avl etter funksjon og ikke etter utseende. Hun brukte settere som eksempel - ville det ikke vært mer fornuftig å avle på tvers av fargene. Hun snakker om en "robust hund"

NKK-representanten mener at NKK jobber intensivt for å både ta vare på avlsbaser og helse hos rasehundene. Hun var også opptatt av den robuste hunden, men mener vel at den allerede eksisterer og fint kan eksistere videre med den raseinndelingen vi har(?). Det var egentlig litt vanskelig å få tak på hva hun mente.

(Korriger meg gjerne om jeg refererer feil :-) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ønsker avl etter funksjon og ikke etter utseende. Hun brukte settere som eksempel - ville det ikke vært mer fornuftig å avle på tvers av fargene.

Dette er noe jeg har vanskelig med å forstå, hvorfor farge skal definere forskjellen mellom to raser. Nå er det riktig nok geografisk opprinnelse som definerer forskjellen på setterne (?), men opprinnelsen er såpass nær at det bli fiktivt, mer bestemt av menneskets nasjonalfølelse enn noe annet (det gjelder ikke bare setterne, men mange raser, og de fleste rasene ble også definert i en nasjonalistisk tid—men vi ser det samme i dag, for eksempel ved at Kazakhstan ønsker sin egen nasjonale hunderase, og forsøker å få tazy godkjent i FCI, mens det strengt tatt allerede finnes en rase som denne hunden fint kunne inkluderes i, nemlig saluki).

Nei, en god hund har ingen farge! Vi burde hatt færre raser, mer variasjon innad i hver rase (hvor det også er helt legitimt at man avler på en bestemt type, så lenge man ikke linjene helt avskjæret fra rasen som sådan). Setterne, brukes de ikke stort sett i det samme jaktterrenget? Hvorfor skille de?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har helt klart veldig gode poenger, og NKKs representant klarte ikke å kontre noe særlig på det.

Jeg synes dog at Woldmo burde ha presisert at helt plutselig blandingsavl og krysninger av ymse raser er akkurat like risikabelt (av og til mer) som å avle på rasehunder, skulle man gått i gang med et slikt prosjekt måtte det ha vært nøye planlagt som alt annet. I tillegg synes jeg at man kan ta opp årsaken til at utviklingen har gått så skjevt som den har; det har siden grunnleggelsen av kennelklubber og utstilligens spede begynnelse alltid vært en fascinasjon for det ekstreme og det spesielle, og det er der vi feiler, det er der vi selekterer på ting som farger, pelslengde, haletykkelse og andre helt intetsigende trekk som er helt irrelevant for hundens virke og funksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært så enkelt som at stor genpol = friske hunder, og motsatt, så... Men hele Woldmos poeng faller jo litt på det faktum at sånn er det ikke... Bare som eksempel er jo verdens kanskje minste rase (Gotlandstøver) betydelig friskere enn mange av de store rasene på verdensbasis. Det er nå slik at man får hva man selekterer på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woldmo er så vidt jeg et innvitert til NKK seminar om dyrevelferd 2014 som avholdes den 30. sept.

Hun er en av foreleserne :)

Hun sto ikke oppført som foreleser på NKKs webside sist jeg leste den, men såvidt jeg vet : Ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woldmo er så vidt jeg et innvitert til NKK seminar om dyrevelferd 2014 som avholdes den 30. sept.

Så dumt at seminaret foregår på dagtid. Men det er kanskje tiltenkt de som jobber med hund og kan se på seminaret som faglig påfyll. Det høres iallfall veldig spennende ut, og jeg skulle gjerne vært der! Det blir ikke tilfeldigvis filmet og lagt ut på NKK sine sider? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en god hund har ingen farge! Vi burde hatt færre raser, mer variasjon innad i hver rase (hvor det også er helt legitimt at man avler på en bestemt type, så lenge man ikke linjene helt avskjæret fra rasen som sådan). Setterne, brukes de ikke stort sett i det samme jaktterrenget? Hvorfor skille de?

Det kan du si. Og å slå sammen liknende raser har blitt gjort historisk sett. Men folk er "rare" sånn. Man fortsetter å selektere på det man mener er ideelt, og vips så har man en delt rase, i steden for to, og i praksis samme avlsmaterialet.

Dette ble gjort på 30 tallet (?) Med Hygen og Dunker. De ble slått sammen til Norsk Harehund. Det tok ikke veldig mange år før de forsto at det var en bommert, da oppdretteren fortsatte å avle hundene i to raser... (veldig forenklet og forkortet, hele storyen står detaljert i siste nr.av harehunden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan du si. Og å slå sammen liknende raser har blitt gjort historisk sett. Men folk er "rare" sånn. Man fortsetter å selektere på det man mener er ideelt, og vips så har man en delt rase, i steden for to, og i praksis samme avlsmaterialet.

Dette ble gjort på 30 tallet (?) Med Hygen og Dunker. De ble slått sammen til Norsk Harehund. Det tok ikke veldig mange år før de forsto at det var en bommert, da oppdretteren fortsatte å avle hundene i to raser... (veldig forenklet og forkortet, hele storyen står detaljert i siste nr.av harehunden)

Prof Johan B Steen gjorde vel et tilsvarende forsøk med to fuglehundraser som heller ikke ble noen suksess så vidt jeg vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prof Johan B Steen gjorde vel et tilsvarende forsøk med to fuglehundraser som heller ikke ble noen suksess så vidt jeg vet?

På kort sikt er det kanskje ingen god idé å "blande" raser, jeg forstår jo det. Nå kjenner jeg ikke til dette prosjektet, hvordan det ble gjennomført eller hvor lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På kort sikt er det kanskje ingen god idé å "blande" raser, jeg forstår jo det. Nå kjenner jeg ikke til dette prosjektet, hvordan det ble gjennomført eller hvor lenge.

Jeg kjenner heller ikke prosjektet, men mener at det kan ha skjedd på 1960-tallet eller deromkring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært så enkelt som at stor genpol = friske hunder, og motsatt, så... Men hele Woldmos poeng faller jo litt på det faktum at sånn er det ikke... Bare som eksempel er jo verdens kanskje minste rase (Gotlandstøver) betydelig friskere enn mange av de store rasene på verdensbasis. Det er nå slik at man får hva man selekterer på...

Det er vel en veldig forenklet framstilling Woldmo kom med der men det betyr ikke at det ikke er et godt poeng som generelt stemmer. Ja, det finnes helt sikkert eksempler på raser med små genpooler som foreløpig er friskere enn raser med større genpooler fordi man har vært heldig med å ha oppdrettere som har sørget for å ta vare på den lille variasjonen som finnes (?) samtidig som de har klart å selektere vekk (eller hatt flaks med å) holde unna de verste recessive sykdommene.

En venninne av meg gjorde meg for en liten stund siden oppmerksom på en undersøkelse i Finland som tok for seg genvariasjonen (mer spesifikt antall haplotyper) i de finske nasjonalrasene. Av rasene finsk støver, karelsk bjørnehund, finsk spets,finsk lapphund og lapsk vallhund skilte lapsk vallhund seg markant ut som den rasen med et stort antall haplotyper (to-sifret tall). Mens antallsmessig store raser som finsk støver ikke hadde så mange å rutte med. Var vel finsk spets som kom verst ut mener jeg med færrest haplotyper. Hvorfor er lapsk vallhund en så kjernesunn rase mht til antallet haplotyper? Jeg gjetter på at hovedårsaken er at rasen fortsatt har åpen stambok/innmønstring. Undersøkelsen ramset også opp en rekke andre raser som f.eks jack russel og chihuahua som også har overraskende stor genpool med et godt utvalg av haplotyper. Jack russel har jo hatt åpen stambok for ikke så lenge siden. Om man skal sammenligne lapsk vallhund med feks langhårscollien så hevder enkelte at antall haplotyper er nede i skarve 2-3. Snart like utrydningstruet som geparden med andre ord. Og collien er nok ikke alene om det om man skulle begynne å grave litt etter fakta.

Men jo, enig i at en stor genpool alene ikke er nok. Man må også over tid klare å endre oppdrettere og kennelklubbers holdninger og praksis i forhold til rase-forståelse og prioriteringer.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...