Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På 12-ukerskontrollen fikk Vega påvist øyebetennelse, og det ble dermed drypping i to uker. Det var ikke så lett med denne valpen.. Første uka gikk greit, vi avleda med leverpostei og fikk lurt i dråper ved å holde flaska over fra siden og satse på at vi traff øyet til slutt. Så slo hun seg vrang på det (vrei hodet kjapt fra side til side mens hun slikka leverpostei... umulig å treffe!), og vi sleit med å få gitt dråpene. Så jeg har begynt å gi de mens hun sover.. setter meg ved henne og koser masse med øyne og ører, og da får jeg åpnet øyet etter hvert og gitt en dråpe. Men er det veldig dumt å gjøre det mens hun sover? Av og til renner det litt ut igjen (prøver holde øyet lukka rett etterpå, men av og til skifter hun stilling). Eller har det ikke så mye å si? Noe må vel komme nedi nedre øyelokk der?

Problemet er at jeg syns ikke hun har blitt så mye bedre, vi er over halvveis i kuren og hun er fortsatt ganske rød.Ble nok et par ganger uten dråper fordi vi ikke traff/fikk gitt. :( Så jeg tror jeg må bestille kontroll og da blir det sikkert mer drypping, og dette er den eneste metoden som så langt fungerer..

Og ja, jeg skal fortsette trene håndteringstrening, men nå er det liksom om å få gitt de hersens dråpene... ;)

Kan legge til at vi har prøvd ikke noe dill-metoden, men det var ikke noe for oss..

Skrevet

Jeg pleier å ta den ene armen under hodet til hunden, den andre over nakken og på den andre siden, da har jeg god kontroll på hunden, har flasken i hånden som er over nakken og hånden under hodet "åpner" du øyet med, så drypper du.

Dersom den kniper igjen øynene så dråpene renner ut igjen så ville jeg ringt dyrlegen for å få en salve :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har dryppet min hund i noen måneder nå. Til og begynne med var det en kamp. Hun er 18kg. Jeg holdt henne fast med makt, holdt under snuten med venstre hånd, og på hodet, og åpnet øyet med høyre hånd. Dryppet fort i. Slapp henne aldri før hun lå i ro. Nå går det som en dans. To sekunder på hvert øye uten å holde annet enn øyet åpent :)

Skrevet

Jeg har aldri sett en valp som har vridd seg så mye som denne... jeg syns ikke noe om å få denne kampen, for å være helt ærlig, jeg syns det er så ekkelt... (Og det er helt fint om det fungerer for dere, men det er meg som person som blir usikker, og da greier jeg ikke "gjennomføre".. hun har greid å vri seg ut to-tre ganger nå, så hun har erfaring med at det lykkes...). Hun vrir, åler, hyler..og er allerede 17 kg nå og blir stadig tyngre, så jeg har lite lyst på slike kamper jeg.. vi var to stk, og det gikk ikke.

Har et håp om å heller få en positiv assosiasjon ved å trene inn å få holde fast hodet, holde fast og få se på øyet osv osv skritt for skritt (slik jeg har gjort det før, det gikk fra å ha en hund som sprang sin vei når hun så salven, til ei som lå rolig og lot meg legge salve på øyet), men jeg er mest bekymret for at betennelsen blir ubehandlet fordi jeg ikke får gitt dråpene mens vi trener (altså at fremgangen ikke er kjapp nok for drypping 2x dagen). Derfor jeg gir mens hun sover. Kan legge til at kullsøstra hadde like store problemer med å dryppe ører, så de er litt spesielt sære på det der... :/

Men hvis dråpen havner i øynet mens hu sover, og ikke renner ut, er det bra nok? Jeg skal konsultere med dyrlege igjen altså, men.. ingen andre som har gitt mens de er "borte"? Syns det er lettere med dråpe enn salve, siden jeg kan dryppe på litt avstand, altså ikke må ha tuppen helt inntil øyet, men ser poenget med salve hvis dråpene renner ut ja...

Skrevet

Vi holdt også på med øyedråper i mange uker, 5 ganger om dagen. I begynnelsen var det en liten kamp, holdt henne fast så jeg fikk dryppet, hun fikk alltid godbit etterpå. Etter ca 1 uke kunne jeg si "øyedråper" og hun kom og satte seg ned foran meg. Holdt da bare hodet stabilt i tilfelle hun skulle vri seg, og fikk dryppet kjapt og greit. Men alltid godbit etterpå ;) Etter lang tid med øyedråper måtte hun fjerne follikler nede i øyekanten kirurgisk, etter inngrepet har hun ikke hatt problemer med øynene! :)

Ville ikke gjort det mens valpen sov, da man ikke skal forstyrre en sovende valp ;)

  • Like 1
Skrevet

Altså du kan jo synes hva du vil egentlig, men når det gjelder å få gitt medisiner så er det ikke noe som man kan si "det er ikke noe for oss" om egentlig. Fungerer andre ting så er jo det flott, men det viktige her er jo å sørge for at man får distribuert medisinen på rett måte og til rett tid, slik at hunden blir frisk. Viss det ikke går på hyggelig vis så må man faktisk bare gjøre det på den "ikke dillete måten", det er ikke noe annet valg egentlig. Så får du heller ta treninga etterpå slik at det går bedre for seg neste gang, om det skulle være behov senere.

Du får se an selv, jeg hadde nok vært litt forsiktig med å gjøre slike lite hyggelige ting når hunden sover, fordi jeg ønsker at hundene skal kunne slappe av fult og helt når de sover, de skal kunne føle seg trygge. Men du må jo evt bare se an hunden din, om det skaper noe uønsket reaksjon eller ikke. Hvorvidt det fungerer eller ikke eller hvorvidt noe kommer dit det skal eller ikke er jo helt umulig å svare på uten å ha sett det, men viss du ikke er sikker så kan en salve være bedre. Ikke renner den ut like lett og du ser godt om du har truffet eller ikke og evt med hvor mye.

Edit: Det gjør ingenting om de sover så lenge du treffer øyet, det er det som er viktig.

  • Like 4
Skrevet

Jeg personlig hadde ikke giddet og dille sånn med en valp når det gjelder medisin.

Medisinen MÅ den ta og det får den respektere, diller du kjempe masse med hunden nå når den er valp, tenk hvordan det blir når den er voksen, en Ridgeback blir STOR og STERK når den er voksen, og når den ikke vil noe, da kan det være kjekt at den vet at å nekte å ta medisiner ikke er så veldig diskutabelt tema ;)

Jeg har veldig gode erfaringer med dette fra klinikken og hunden vil ikke hate deg fordi du er litt konsekvent på det at den må være flink å ta medisinen sin.

Edit for å si at det er nesten litt slemt å putte noe i øynene på den når den sover, tenk om den våkner og blir skremt av det, der kan tilliten til deg få seg en liten trøkk...

Skrevet

...det er meg som person som blir usikker, og da greier jeg ikke "gjennomføre".. hun har greid å vri seg ut to-tre ganger nå, så hun har erfaring med at det lykkes...).

Hun merker helt sikkert at du blir usikker ja! Finn et grep hun ikke vrir seg ut av, så skal det ikke mange gangene til før hun skjønner at "dette er noe jeg faktisk MÅ", og med belønning så blir hun med på det frivillig etter hvert.

Men skjønner problemet altså, min valp var sikkert like sprellen som din de første gangene. Men at det skulle klaffe med at hun sov hver gang hun skulle ha øyedråper fem ganger om dagen hadde aldri gått her ihvertfall :P

Skrevet

Altså du kan jo synes hva du vil egentlig, men når det gjelder å få gitt medisiner så er det ikke noe som man kan si "det er ikke noe for oss" om egentlig. Fungerer andre ting så er jo det flott, men det viktige her er jo å sørge for at man får distribuert medisinen på rett måte og til rett tid, slik at hunden blir frisk. Viss det ikke går på hyggelig vis så må man faktisk bare gjøre det på den "ikke dillete måten", det er ikke noe annet valg egentlig. Så får du heller ta treninga etterpå slik at det går bedre for seg neste gang, om det skulle være behov senere.

Du får se an selv, jeg hadde nok vært litt forsiktig med å gjøre slike lite hyggelige ting når hunden sover, fordi jeg ønsker at hundene skal kunne slappe av fult og helt når de sover, de skal kunne føle seg trygge. Men du må jo evt bare se an hunden din, om det skaper noe uønsket reaksjon eller ikke. Hvorvidt det fungerer eller ikke eller hvorvidt noe kommer dit det skal eller ikke er jo helt umulig å svare på uten å ha sett det, men viss du ikke er sikker så kan en salve være bedre. Ikke renner den ut like lett og du ser godt om du har truffet eller ikke og evt med hvor mye.

Edit: Det gjør ingenting om de sover så lenge du treffer øyet, det er det som er viktig.

Jo, absolutt gode poeng. Jeg vet jo det viktigste er at vi får gitt medisinen. Men tenker det beste hadde vært en metode vi begge var komfortable med, og som man lykkes med - har som sagt prøvd å holde, men det gikk heller dårlig..

Godt poeng også med søvn = trygghet. Men hun reagerer veldig lite da.. skifter kanskje litt stilling. Jeg sitter lenge og koser først, og lenge og koser etterpå. Da jeg dryppet i våken tilstand reagerte hun også veldig lite på selve dryppingen, det var at flasken nærmet seg som var ubehagelig..

Men okei, skal prøve mer på å gi i ikke-sovende tilstand! Takk for innspill!

Skrevet

Jeg personlig hadde ikke giddet og dille sånn med en valp når det gjelder medisin.

Medisinen MÅ den ta og det får den respektere, diller du kjempe masse med hunden nå når den er valp, tenk hvordan det blir når den er voksen, en Ridgeback blir STOR og STERK når den er voksen, og når den ikke vil noe, da kan det være kjekt at den vet at å nekte å ta medisiner ikke er så veldig diskutabelt tema ;)

Jeg har veldig gode erfaringer med dette fra klinikken og hunden vil ikke hate deg fordi du er litt konsekvent på det at den må være flink å ta medisinen sin.

Edit for å si at det er nesten litt slemt å putte noe i øynene på den når den sover, tenk om den våkner og blir skremt av det, der kan tilliten til deg få seg en liten trøkk...

Skjønner poenget, helt klart! Men har erfaring fra tidligere hund som også var skeptisk, og vi fikk det til vi altså,øyedråper, kloklipping, sårrens, ørerens, alt gikk veldig bra med litt tålmodighet, uten kamp. 40 kg stor og med veldig egen vilje... til og med dusjing fikk vi inn - til slutt ;) Men hun jeg har nå er litt anna type..

Er nok redd hunden skal hate meg ja :( Miste tillitt. Jeg må nok tøffe meg litt opp :)

  • Like 1
Skrevet

Jo, absolutt gode poeng. Jeg vet jo det viktigste er at vi får gitt medisinen. Men tenker det beste hadde vært en metode vi begge var komfortable med, og som man lykkes med - har som sagt prøvd å holde, men det gikk heller dårlig..

Godt poeng også med søvn = trygghet. Men hun reagerer veldig lite da.. skifter kanskje litt stilling. Jeg sitter lenge og koser først, og lenge og koser etterpå. Da jeg dryppet i våken tilstand reagerte hun også veldig lite på selve dryppingen, det var at flasken nærmet seg som var ubehagelig..

Men okei, skal prøve mer på å gi i ikke-sovende tilstand! Takk for innspill!

Valper sover ofte tungt, men hva når hun blir eldre og kanskje trenger lignende behandling? Da sitter man plutselig litt i saksa. :)

  • Like 1
Skrevet

Hun merker helt sikkert at du blir usikker ja! Finn et grep hun ikke vrir seg ut av, så skal det ikke mange gangene til før hun skjønner at "dette er noe jeg faktisk MÅ", og med belønning så blir hun med på det frivillig etter hvert.

Men skjønner problemet altså, min valp var sikkert like sprellen som din de første gangene. Men at det skulle klaffe med at hun sov hver gang hun skulle ha øyedråper fem ganger om dagen hadde aldri gått her ihvertfall :P

Hi hi, ja, nei, hun har et meget godt sovehjerte.. ;) men vi har jo "bare" 2x om dagen. Skal prøve det grepet dere foreslår, kanskje ta bånd på henne? og ha godbit klar :) Ingenting blir bedre uten øving? :)

Skrevet

Valper sover ofte tungt, men hva når hun blir eldre og kanskje trenger lignende behandling? Da sitter man plutselig litt i saksa. :)

Godt poeng! :) Men sove-drypping var "nødløsning" nå, øver på håndtering av hodet, øyne, ører... men det tar bare litt lengre tid :)

Skrevet

Edit for å si at det er nesten litt slemt å putte noe i øynene på den når den sover, tenk om den våkner og blir skremt av det, der kan tilliten til deg få seg en liten trøkk...

Sant det. Tar det med meg!

  • Like 1
Skrevet

Et tips, ikke hold henne på fanget, da blir det bare sprelling. Hun må stå på gulvet, du stiller deg over med et bein på hver side av magen, da kommer hun seg verken framover eller bakover. Da får du et godt grep på hodet og det blir vanskelig å vri seg løs. Gjorde det slik de første gangene her, høres litt voldsomt ut å "stå over" hunden, men det var eneste grepet hun ikke sprellet seg ut av.

  • Like 1
Skrevet

Vær alltid to, da har du mye større sjans til å lykkes. Klarer hun å vri seg unna lærer hun jo seg at det nytter å kjempe, og jeg ville ikke latt en rr få så mange negative opplevelser med eier, de er nokså hårsåre på mange måter.

Skrevet

Et tips, ikke hold henne på fanget, da blir det bare sprelling. Hun må stå på gulvet, du stiller deg over med et bein på hver side av magen, da kommer hun seg verken framover eller bakover. Da får du et godt grep på hodet og det blir vanskelig å vri seg løs. Gjorde det slik de første gangene her, høres litt voldsomt ut å "stå over" hunden, men det var eneste grepet hun ikke sprellet seg ut av.

Takk for tips! :) Kan jo kanskje øve litt på å bare stå slik også, uten dryppingen, først kanskje. Og så ha godbiten klar..

Skrevet

Vær alltid to, da har du mye større sjans til å lykkes. Klarer hun å vri seg unna lærer hun jo seg at det nytter å kjempe, og jeg ville ikke latt en rr få så mange negative opplevelser med eier, de er nokså hårsåre på mange måter.

Jeg vet....! De blir faktisk kjempefornærma og sure. Derfor jeg har villet gjort det steg-for-steg og positive assosiasjoner... Men vi var to stk og det hjalp ikke. Men kan kanskje begynne med å øve på å stå rolig, belønne masse, og øve med en tom dråpeflaske jeg har (redd for å søle ut alle dråpene jeg har igjen)...

Skrevet

Jeg vet....! De blir faktisk kjempefornærma og sure. Derfor jeg har villet gjort det steg-for-steg og positive assosiasjoner... Men vi var to stk og det hjalp ikke. Men kan kanskje begynne med å øve på å stå rolig, belønne masse, og øve med en tom dråpeflaske jeg har (redd for å søle ut alle dråpene jeg har igjen)...

Jeg har hatt håndteringsvanskelige hunder selv, det tok 5-6 mnd før de var der jeg ville ha dem. Ha et halsbånd som er kraftig, gjerne av tykt lær eller lignende (de glir ikke så lett), en person holder i båndet på begge sider og den andre drypper. Bruk den ene hånden som støtte, og drypp med den andre. De lærer dette nokså kjapt dersom de skjønner at slaget er tapt, gir du henne mulighet til å vri seg unna kommer hun til å fortsette å prøve seg på det.

Ta også frem flasken uten å dryppe, om hun snuser på den eller nærmer seg kan du gi henne godbit. Hun må forbinde den med noe bra, og bruk de godbitene hun liker skikkelig godt.

Skrevet

Jeg ville ha dryppet mens hun sover hvis det fungere for dere og hun ikke våkner og blir stressa av det.

Hvis det ikke går ville jeg ha bestemt meg for at dette skal gjennomføres og hunden skal ikke få bestemme at den ikke vil ha øyendråpene ;) Jeg måtte ha salve på øyene til ei ku to ganger om dagen i 14 dager i fjor vinter - kua veier litt mer en en ridgeback og var ikke veldig interessert i å få på øyesalve for å si det sånn ;) Ikke i godis heller :P Da må man bare ta tålmodigheten frem samt at man allerede før man starter har bestemt seg (de kjenner jo fort at man egentlig er usikker på hele greia). Etter noen ganger forsto kua at denne skrotten kom ikke til å gi seg så det var bedre å stå i ro og heller bli fort ferdig og få kraftforet sitt til belønning.

Så istedet for å dulle og dalle med godbiter og belønning underveis ville jeg bare ha dryppa og så belønnet når dere er ferdige :) (eller bare dryppet når hun sover hvis det fungerer)

  • Like 1
Skrevet

m du har truffet eller ikke og evt med hvor mye.

Edit: Det gjør ingenting om de sover så lenge du treffer øyet, det er det som er viktig.

Så denne nå. Takk for svar :)

Skrevet

Jeg har hatt håndteringsvanskelige hunder selv, det tok 5-6 mnd før de var der jeg ville ha dem. Ha et halsbånd som er kraftig, gjerne av tykt lær eller lignende (de glir ikke så lett), en person holder i båndet på begge sider og den andre drypper. Bruk den ene hånden som støtte, og drypp med den andre. De lærer dette nokså kjapt dersom de skjønner at slaget er tapt, gir du henne mulighet til å vri seg unna kommer hun til å fortsette å prøve seg på det.

Ta også frem flasken uten å dryppe, om hun snuser på den eller nærmer seg kan du gi henne godbit. Hun må forbinde den med noe bra, og bruk de godbitene hun liker skikkelig godt.

Altså, jeg kan ta fram dryppeflaska og så springer hun til buret (vi sto der og dryppa istarten), fordi hun forbinder flaska med leverpostei (det beste i verden!!). Har fryst ned en del porsjonsbokser, så hun kan slikke det i seg uten at det forsvinner for fort.. Så hun er på'n, stikker ikke av. Blir kanskje litt vel ivrig og oppspilt av godbitene Så jeg tror jo absolutt det er mulig å jobbe fram håndteringa, og det er målet!! :) Hun har dessverre fått vridd seg ut to-tre ganger allerede.. så må vel starte på nytt og vel så det. Takk for gode tips :)

Skrevet

Jeg ville ha dryppet mens hun sover hvis det fungere for dere og hun ikke våkner og blir stressa av det.

Hvis det ikke går ville jeg ha bestemt meg for at dette skal gjennomføres og hunden skal ikke få bestemme at den ikke vil ha øyendråpene ;) Jeg måtte ha salve på øyene til ei ku to ganger om dagen i 14 dager i fjor vinter - kua veier litt mer en en ridgeback og var ikke veldig interessert i å få på øyesalve for å si det sånn ;) Ikke i godis heller :P Da må man bare ta tålmodigheten frem samt at man allerede før man starter har bestemt seg (de kjenner jo fort at man egentlig er usikker på hele greia). Etter noen ganger forsto kua at denne skrotten kom ikke til å gi seg så det var bedre å stå i ro og heller bli fort ferdig og få kraftforet sitt til belønning.

Så istedet for å dulle og dalle med godbiter og belønning underveis ville jeg bare ha dryppa og så belønnet når dere er ferdige :) (eller bare dryppet når hun sover hvis det funger

Hun blir ikke stressa, hun grynter litt eller våkner litt og snur seg og sover videre :) Men jeg syns jo ikke det er en varig løsning, så det var tenkt som en litt nødløsning for å få gitt dråpene.

Jeg tror jeg må være litt mer bestemt, ja, men det går altså ikke å "bare dryppe" kjapt og effektivt pr nå, hun er seriøst en ål...!! Så jeg troooor jeg skal ta det litt steg for steg i hvert fall.. men likevel være bestemt. *tøffe seg opp* :)

  • Like 1
Skrevet

Jo, absolutt gode poeng. Jeg vet jo det viktigste er at vi får gitt medisinen. Men tenker det beste hadde vært en metode vi begge var komfortable med, og som man lykkes med - har som sagt prøvd å holde, men det gikk heller dårlig..

Godt poeng også med søvn = trygghet. Men hun reagerer veldig lite da.. skifter kanskje litt stilling. Jeg sitter lenge og koser først, og lenge og koser etterpå. Da jeg dryppet i våken tilstand reagerte hun også veldig lite på selve dryppingen, det var at flasken nærmet seg som var ubehagelig..

Men okei, skal prøve mer på å gi i ikke-sovende tilstand! Takk for innspill!

Jeg skjønner godt poenget ditt, men noen ganger så blir det ikke slik vi ønsker å da må vi bare. Så fremt man ikke finner en annen løsning. Slike ting styrer man jo ikke å er man ikke klare når de intreffer så er det gjerne for sent ifht trening, denne gangen, men man kan og bør selvsagt trene på det etterpå i tilfelle man trenger det til senere.

Men som sagt om du har funnet en måte som fungerer så trenger du ikke å slutte med det å gå over på tvang, da har du jo en grei løsning da, så lenge hunden ikke får noen negative reaksjoner når den sover, og så lenge du treffer der du skal så er det jo greit :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner godt poenget ditt, men noen ganger så blir det ikke slik vi ønsker å da må vi bare. Så fremt man ikke finner en annen løsning. Slike ting styrer man jo ikke å er man ikke klare når de intreffer så er det gjerne for sent ifht trening, denne gangen, men man kan og bør selvsagt trene på det etterpå i tilfelle man trenger det til senere.

Men som sagt om du har funnet en måte som fungerer så trenger du ikke å slutte med det å gå over på tvang, da har du jo en grei løsning da, så lenge hunden ikke får noen negative reaksjoner når den sover, og så lenge du treffer der du skal så er det jo greit :)

Takk for det. Nei, når det skjer så må man jo bare.. Vi har trent en del håndtering, så å se på øyne, ører, tenner osv har alt gått veldig fint, hun stod veldig fint hos dyrlegen og ble undersøkt, kloklipping går bedre og bedre med tålmodighet og godis og kos, men da har man litt mer tid på seg.. så litt dumt at vi måtte dryppe "allerede".. Det var det med å bli holdt fast hun reagerte litt på. Pluss jeg kanskje spruta i stedet for å dryppe en gang.. ups :ermm:

Jeg tror konklusjonen min blir å dryppe mens hun sover ut kuren for å sikre at hun får i hvert fall noe av dråpene, og samtidig trene håndtering/holde fast, men steg for steg og med godis.. en RR er sta, så da må vel eieren være staere... ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...