Gå til innhold
Hundesonen.no

Drifter


Recommended Posts

Skrevet

@Malamuten - poenget mitt med uttalelsen var dette med "høydriftige" hunder. Sette spørsmål ved hvor mye som skal til før man skaffer seg de heftigste hundene, som malle og bruksschäfer, f.eks. Gjøre seg selv bevisst på hvorfor man velger de raser/linjer man gjør, og om man virkelig trenger det heftigste til den bruken man ønsker.

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

Men jeg stiller bare spørsmål og reflekterer litt rundt dette, for min egen del har jeg ikke tatt noe endelig valg enda verken den ene eller andre veien.

Men hva er forskjellen mellom tjenestehund og brukshund? A bruks er ganske mye mer krevende enn et spor og litt fvf...

Det er aldri dumt å reflektere over hva man velger, men hva så om man ikke behøver en malle? Om man har lyst på malle, kan håndtere en malle og bruker hunden så hunden har det bra osv, hvorfor skal man evt ikke kjøpe en malle? Og isåfall, hvordan skal man da bevare raser og mangfold slik at vi alltid har hunder til feks tjeneste? Det er jo umulig og avle frem kun de individene og det antall som skal bli politi og tjenestehunder.

Edit: Og hvorfor mener du evt at det er mer hensiktsmessig å kjøpe show varianten fremfor bruks (om vi nå holder oss til sch)? En showsch kan på mange måter være mye mer utfordrende og vanskelig enn en brukssch. Og en bruksschæfer trenger ikke å være spesielt "heftig" utover at den har god arbeidskapasitet.

  • Like 1
  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. E

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene dr

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysi

Skrevet

Det er aldri dumt å reflektere over hva man velger, men hva så om man ikke behøver en malle? Om man har lyst på malle, kan håndtere en malle og bruker hunden så hunden har det bra osv, hvorfor skal man evt ikke kjøpe en malle? Og isåfall, hvordan skal man da bevare raser og mangfold slik at vi alltid har hunder til feks tjeneste? Det er jo umulig og avle frem kun de individene og det antall som skal bli politi og tjenestehunder.

Det som er uthevet her kan jeg ikke bare like, det må framheves. For det tror jeg nemlig er ganske essensielt i rasevalg, hvert fall hos meg. Hvis jeg har lyst på en rase, kan håndtere en rase og tilfredstille en rase, hvorfor skal man da ikke kjøpe den. Hvem bestemmer hva som er "overkill"? Jeg fikk beskjed om å ikke kjøpe meg malle om jeg bare skulle bruke den til LP, men om jeg har lyst på, kan tilfredstille og håndtere denne rasen, hvorfor ikke da kjøpe den og bruke den i LP?

  • Like 2
Skrevet

For all del - så lenge man faktisk kan håndtere en krevende rase, så er det bare å kjøpe den. Jeg ser overhodet ikke problemet med det i det hele tatt. Jeg synes bare det er verd å stille spørsmålet - hvis man ønsker å trene LP, MÅ man ha en BC? Hvis man ønsker å trene bruks, MÅ man ha en malle eller bruksschäfer?

Det betyr ikke at man ikke KAN. Hvis det er malle man ønsker seg og man vet hva man går til, så burde man kjøpe en malle, uavhengig av bruk.

Skrevet

For all del - så lenge man faktisk kan håndtere en krevende rase, så er det bare å kjøpe den. Jeg ser overhodet ikke problemet med det i det hele tatt. Jeg synes bare det er verd å stille spørsmålet - hvis man ønsker å trene LP, MÅ man ha en BC? Hvis man ønsker å trene bruks, MÅ man ha en malle eller bruksschäfer?

Det betyr ikke at man ikke KAN. Hvis det er malle man ønsker seg og man vet hva man går til, så burde man kjøpe en malle, uavhengig av bruk.

Jeg la til litt på den siste posten min men ble litt for sen, så jeg gjentar: hvorfor mener du evt at det er mer hensiktsmessig å kjøpe show varianten fremfor bruks (om vi nå holder oss til sch)? En showsch kan på mange måter være mye mer utfordrende og vanskelig enn en brukssch. Og en bruksschæfer trenger ikke å være spesielt "heftig" utover at den har god arbeidskapasitet.

Det der med driftssterke og heftige hunder er voldsomt overdrevet, som sagt, en bruksschæfer vil i mange tilfeller være en mye bedre og enklere hund enn en show variant, fordi bruksvarianten gjevnt over har bedre nervekonstruksjon, noe som gjør alt mye enklere i hverdagen, så vell som konkurranse, i tillegg til at man da selsagt også får det lettere på trening om man velger en hund som er avlet for det man vil bruke den til kontra å velge seg et vanskeligere utgangspunkt enn nødvendig. Når det er sagt så er det selvsagt forskjell på å trene LP også som er det ordet du bruker, å tren LP kan jo være alt fra bare å trene uten ambisjon av å starte, til bronsemerket til LP champion. Ønsker man å konkurrere i LP, typ komme på landslaget, vm osv, så har man ikke veldig mange raser å velge i egentlig, ønsker man LP1 så kan man jo egentlig velge omtrent hva som helst. og alt der i mellom.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser at jeg har litt problemer med å få fram poenget mitt. Det blir vel noe sånt som: Er brukskonkurranse så krevende at man må ha en "høydriftig" rase (typ malle eller bruksschäfer) for å oppnå gode resultater? Jeg tenker ikke nødvendigvis landslag-nivå, men jeg tenker å trene å konkurrere aktivt (enten det er bruks eller LP) og "stige i gradene".

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser at jeg har litt problemer med å få fram poenget mitt. Det blir vel noe sånt som: Er brukskonkurranse så krevende at man må ha en "høydriftig" rase (typ malle eller bruksschäfer) for å oppnå gode resultater? Jeg tenker ikke nødvendigvis landslag-nivå, men jeg tenker å trene å konkurrere aktivt (enten det er bruks eller LP) og "stige i gradene".

Det vil i mange tilfeller være ganske avgjørende, ja. Og det er jo mye derfor man ser akkurat de rasene/variantene mest, men man må ikke, som sagt det kommer an både på ambisjoner, vil man delta eller vil man vinne? Det kommer an på hva man orker å legge ned av innsats selv, orker man å gå de ekstra milene så får man selvsagt til en god del med andre raser også. Men jeg forstår fortsatt ikke helt greia med å være så "redd" for høydriftige raser, som sagt de greiene der er i mange tilfeller kraftig missforstått og en hund av høydriftig rase kan være en vell så enkel å grei hund som mindre typiske "driftige" hunder

Skrevet

Generalisering er ett knakende flott ord thumbsup.gif Vi er i finstuen så da skal jeg passe på munnen min og rusle ut igjen.

Du kan jo utdype hva du mener selv om du er i finstuen. :)

  • Like 2
Skrevet

Du kan jo utdype hva du mener selv om du er i finstuen. :)

Jeg mener at det som blir sagt om show er tull og tøys og fanteri. Jeg har to her, som begge er fulle av "drifter"/egenskaper som bra nok! (A har masse, men vi klaffer ikke) Jeg vet også at begge søsken kullene er likedan, og jeg omgir meg med mengder av show som alle er driftige hunder, men de er ikke grå og motehunder som lever på kanten av stress og mas, jeg må si at det går ett stykke mellom hver gang jeg ser en grå som er avbalansert og rolig ;) Det er langt mellom grå kull som faktisk er av den typen jeg mener du og jeg kan ha glede av @Tabris :) Du kommer veldig langt med en show, veldig langt med den rette hunden. Dette ble veldig OT, så jeg anser meg som ferdig med dette nå :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg mener at det som blir sagt om show er tull og tøys og fanteri. Jeg har to her, som begge er fulle av "drifter"/egenskaper som bra nok! (A har masse, men vi klaffer ikke) Jeg vet også at begge søsken kullene er likedan, og jeg omgir meg med mengder av show som alle er driftige hunder, men de er ikke grå og motehunder som lever på kanten av stress og mas, jeg må si at det går ett stykke mellom hver gang jeg ser en grå som er avbalansert og rolig ;) Det er langt mellom grå kull som faktisk er av den typen jeg mener du og jeg kan ha glede av @Tabris :) Du kommer veldig langt med en show, veldig langt med den rette hunden. Dette ble veldig OT, så jeg anser meg som ferdig med dette nå :)

Hvorfor er det OT? Er vel ganske relevant å høre forskjellige syn og argumenter :)

Skrevet

Hvorfor er det OT? Er vel ganske relevant å høre forskjellige syn og argumenter :)

Hele denne diskusjonen er vel egentlig OT. TS spør om drifter generelt, ikke en inngående diskusjon om schäferlinjer. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor er det OT? Er vel ganske relevant å høre forskjellige syn og argumenter :)

Det er snakk om drifter og ikke rasen schæfer og forskjellene mellom show og grått ;) Det kan vi ha egen tråd til, men advar meg så tar jeg en meditasjonspause i mens :P

Skrevet

Det er snakk om drifter og ikke rasen schæfer og forskjellene mellom show og grått ;) Det kan vi ha egen tråd til, men advar meg så tar jeg en meditasjonspause i mens :P

Det er jo allerede en aktiv tråd om schäfere, vi kan jo ta det videre der? :)

Skrevet

Jeg blir ikke med :lol: Rusle du som ikke er møkklei denne evige diskusjonen :)

Ja, å det ble brukt som eksempler, eksempler trengs, om du er uenig, har et annet syn, vil utdype eller noe annet så er vell det relevant ifht diskusjonen om drifter?

Skrevet

Jeg tenker på sterke drifter som sterke instinkter.

F.eks en jakthund har ofte sterke jaktinstinkter, om man ikke er klart over dette og trener, så kan den stikke av sted for å jakte.
En gjeterhund har ofte gjeterinstinkter, om man ikke er klar over dette og trener, kan hunden begynne å gjete på ting den ikke skal.
En vakthund har ofte vaktinstinkter, og om man ikke er klar over dette og trener, så kan hunden vokte og bjeffe på ting den ikke skal.

Osv osv.

Noen raser har sterkere instinkter enn andre, og de rasene som er kjent for å ha mye drifter, tenker jeg på som raser med mye instinkter.

Men hvor krevende en hund er, synes jeg kommer helt an på eierens egene aktivitetsnivå. Synes ofte det er folk med lavt aktivitetes nivå selv som brøler høyest om hvor krevene en rase kan være.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg forbinder med drifter er hundens iboende egenskaper - instinkter? - og "mengden" av disse. En høydriftig hund er en hund med mye jaktlyst, lek, "vokt" og intensitet - men jeg måler det ikke i aktivitetsnivå. Det finnes raser som JEG mener har mye drifter, men som likevel ikke krever tre timer tur og spor hver dag for å holde seg på bakken. Hunder har jo også ulike nivåer av drifter, men når jeg tenker på en høydriftig hund tenker jeg en brukshund av formel 1-varianten, den typen som scorer høyt på det meste på en MH, en hund som ikke bare tar imot filla, men også rister den og byr opp til drakamp. Det er gjerne hunder som mener mye, og som er lette å tenne. Men forsåvidt kan man jo også si at en elghund har mye drifter, det er bare at de gjerne bare har en type "drift", mens en god schäfer f.eks. scorer høyt på flere ulike variabler.

Skrevet

For meg er drifter iboende instinkter som ER der, okke som. De må håndteres og kontrolleres for at det skal funke å ha dem i hus og hverdag, og de kreves for å kunne nå langt innen diverse sporter, fordi det er begrenset hvor mye man kan bygge opp av motivasjon om ikke instinktene er sterke nok. Ulike drifter/instinkter er fordelaktig i ulike hundesporter, og der finnes vi mye raseforskjeller, for slikt er uten tvil svært arvelig.

Men så finnes det også ulike grader av hvor "modifiserte" disse driftene er, har jeg inntrykk av. Noe som er veldig viktig for brukens del. Ico f.eks., som er av en gammel rase som er forholdsvis lite "tuklet med", sammenlignet med mange andre raser, har sterke jaktinstinkter og trigges veldig av å se et ekorn, en mus, en katt, et rådyr osv ute. Han har en helt enorm arbeidskapasitet i slike situasjoner. Men ball bryr han seg ikke så mye om, fordi instinktene hans er for spesifiserte. Hadde det vært mer generalisert (trigger på bevegende små objekter, fremfor et visst bevegelsesmønster på det bevegende objektet), hadde det vært lettere å bruke de driftene i trening, men igjen så hadde det vært en mer høydriftig hund, fordi det er fler situasjoner som kan trigge driftene. Jo mer generaliserte driftene er, jo vanskeligere er det å hanskes med i hverdagen tror jeg, for det er fler mulige situasjoner som krever kontroll. Om det gav mening...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

@Malamuten - poenget mitt med uttalelsen var dette med "høydriftige" hunder. Sette spørsmål ved hvor mye som skal til før man skaffer seg de heftigste hundene, som malle og bruksschäfer, f.eks. Gjøre seg selv bevisst på hvorfor man velger de raser/linjer man gjør, og om man virkelig trenger det heftigste til den bruken man ønsker.

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

Men jeg stiller bare spørsmål og reflekterer litt rundt dette, for min egen del har jeg ikke tatt noe endelig valg enda verken den ene eller andre veien.

Alle hunder kan gå spor og fvf. Alle hunder kan, med en god trener, greie seg gjennom de laveste klassene. Så om du ikke har høye ambisjoner, så velger du den rasen som passer resten av livet ditt best og jobber med det du har. Om du vil gjøre det bra i de øverste klassene (spesielt i bruks) kreves det en del av egenskapene (eller driftene om du vil) som bor i hunden. Det betyr ikke at det er umulig om hunden ikke har den rette pakka av drifter, men det er veldig mye mindre moro å trene med en hund som man bruker mesteparten av tida til å få til å gidde å jobbe, enn å bruke tida på å forme øvelser og å styre galskapen. Og en hund man bruker mesteparten av tida på å få til å ville jobbe har man en utfordring med når den plutselig må jobbe i 20 minutter uten belønning eller gå ett lydighetsprogram en varm sommerdag etter å ha rundert 400 meter og gått ett felt. Det krever noe helt annet av hundens vilje til å jobbe enn å gå ett spor og litt fvf.

Brusschäfer vs utstillingsschäfer skal jeg ikke uttale meg så veldig om, for jeg har ikke trent med så veldig mange av utstillingsvarianten, men felles for de jeg har trent med har vært at de har vært vanskelig å motivere over tid og dårlig konsentrasjon. Bruksschäfere trener jeg oftere med (hehe selv om det ikke er så mange av dem som er grå), men disse stressa bruksschäferne kjenner jeg ikke igjen. Schäfer har stresspipelyd, men det gjelder akkurat like mye begge varianter. Men så er det vel ikke til å skyve under en stol at veldig mange flere flinke hundetrenere heller velger bruksvarianten enn utstillingsvarianten... det kan ha en del å si for inntrykket.

Skrevet

Jeg forstår at man trenger en del driv høyere opp i klassene. Det jeg stiller spørsmål ved er om ikke en god showschäfer vil ha det drivet som trengs til dette.

Skrevet

Jeg forstår at man trenger en del driv høyere opp i klassene. Det jeg stiller spørsmål ved er om ikke en god showschäfer vil ha det drivet som trengs til dette.

Du kan få tak i det, men det krever en god posjon flaks, grundig grunnarbeid i forhold til hvem, hva og hvor du kjøper fra og mye trening. Vi med show kommer ikke gratis til noe, vi må jobbe og tenke mye. Så klart, vil man ha kort vei og IPO III før bikkja er 3 år, så lønner det seg nok å handle seg grått.

  • Like 1
Skrevet

Vi med show kommer ikke gratis til noe, vi må jobbe og tenke mye.

Da tror jeg egentlig jeg fikk svaret jeg trengte - hvis det er noe jeg er lei av, så er det å ikke få noe gratis. :P

  • Like 1
Skrevet

Da tror jeg egentlig jeg fikk svaret jeg trengte - hvis det er noe jeg er lei av, så er det å ikke få noe gratis. :P

*ler* Men å gå fra japaner til en tysker, vil oppleves som gratis bare i seg selv :P

  • Like 4
Skrevet

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

von Stephaniz som "konstruerte" rasen kjøpte selv og via oppkjøpere blandingshunder av gjetertype som hadde vunnet i diverse brukskonkuransser i Tyskland og landene rundt. v Stephaniz var selv offiser og det er vel tenkelig at han så for seg en allsidig brukshund som også kunne gjøre tjeneste i forsvar og politi men primært var den vel påtenkt som en allsidig gårdshund.

Etter at von Stephaniz hunder ble registrert som egen rase i 1898 skrev han noen år senere (iflg jubileumsboka for 100-års jubileet til de tyske schaferhundklubben) til tyske raseoppdrettere at "jeg har gitt dere verdens beste brukshund".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...