Gå til innhold
Hundesonen.no

Drifter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Som en medisinerstudent (fra østlandet) jeg hadde i praksis sa i går: Han lurte lenge på hva "fotlaus" betydde. Sånn i medisinsk betydning, hva som lå i definisjonen av det, siden journalnotatet av og til beskrev pasienter som "fotlaus". Og han måtte altså bo nesten 6 år i Barteby før han helt forstod begrepet de lokale medisinmenn bruker :D .
Å forvente at resten av landet skal forstå begrepet er det ingen lokale som egentlig gjør, så det brukes ikke i offentlig faglig litteratur eller i nasjonale artikler.

Likevel:
Vi har forøvrig stadig pasienter som er "fotlause". Behandlingen kan variere :P -litt avhengig av hva som menes med begrepet…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. E

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene dr

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysi

Ja selvfølgelig :) I IPO-miljøet snakker man samme "språket" eller bruker samme terminologien om du vil. Men engang i forhistorien på et forum spesielt for IPO-folk kanskje opplevde jeg en diskusjon som var mer enn opphetet fordi man også der var uenige om betydningen av enkelte begreper. Så om man snakket samme språket var det kanskje mer dialektisk forvirring? Det finns jo ikke noe Språkråd i IPO-miljøet og etter at Per Erik Vinje forsvant er det jo blitt helt håpløst :)

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Ta utstillinger f eks som jeg noen ganger har valset rundt på. CERT og BIG, BIR, BIS (pluss BIFF og BAFF som en hundeeier en gang skrev) aner jeg ingen ting om. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Men det blir litt mer en helt annen type fagspråk som definerer helt spesielle ting. I Norge har vi tradisjon for mentaltester, for brukshund og etologiske begreper som følger med. Vi har jo i alle tider snakket om forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv...de samme ordene og de samme begrepene bare at vi har tatt inn engelske utrykk som drive og fornorsket det med drift

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Jeg spurte etter en klar definisjon av et begrep. Og det finnes ikke.

og mitt poeng er da, at det å bruke et slikt begrep, så diffust som det da tross alt blir, forvirrer og forleder mer enn klargjør. Med mindre man er schäfer-entusiast selvfølgelig :P

Og nei - synsing som sådan er i mine øyne ofte lite interessant.

Ja, og den bekreftet vel egentlig mine tanker om begrepet - at det er avlegs og uten dekning, i mangel av en vitenskapelig og klar definisjon.

Og likevel bruker mange hundefolk begrepet som en begrunnelse for hvorfor andre bør eller bør ikke, gå for spesifikke raser :wacko:

Som nevnt i andre tråder; drifter er et sammensatt begrep.

Så hva legger man i begrepet "drifter"? I "lavdriftig hund", "høydriftig hund"?

Og hva skiller drifter fra stress? Defineres drifter ulikt fra rase til rase?

Jeg finner det ofte vanskelig å vite hva andre legger i disse begrepene, spesielt fordi mange er så opptatt av å advare mot "høydriftige hunder", som angivelig krever mye. Så langt i livet har jeg aldri slitt med hunder som har krevd for mye ift aktivitet (fysisk eller mental), men med colliene spesielt var frustrasjonen hos min familie hundenes mangel på "evne" til å holde følge med aktivitetsnivået vårt -både ift fysikk, og ift treningsmengder ellers som vi tobente ønsket av dem. Collie som sådan (dette er ikke en diskusjon om collie, som brukes her som eksempel som jeg kjenner LITT til) oppfattes av en del som aktive hunder man ikke uten videre bør skaffe seg (og dette sies altså utad av enkelte til folk som vurderer å kjøpe hund for første gang - referert til meg i samtale med en i nabolaget her så sent som forrige uke), mens andre igjen markedsfører collie som rolige familiehunder som ikke krever mye.

Noen hundefolk jeg kjenner IRL, som har såkallte "høydriftige" hunderaser, advarer ikke i samme grad mot disse som andre gjør, og opplever hundene som enkle og adekvate raser ift familieliv. Så hva ligger det i? Stress på individnivå/linjer som mistolkes som drifter?

Hvorfor er der så ikke like klare advarsler mot "lavdriftige hunder"? Om dette er likestillt med inaktive, late og uinteresserte hunder som ikke lar seg engasjere i lek og andre aktiviteter. Og er det slik at det er kun de lavdriftige som egner seg som "familiehunder", som enkelte påstår. Eller?

(Dette er ikke en diskusjon om hund som ev måtte passe meg -jeg er ikke på utkikk etter noen rase, men en diskusjon om drifter på generell basis.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir litt mer en helt annen type fagspråk som definerer helt spesielle ting. I Norge har vi tradisjon for mentaltester, for brukshund og etologiske begreper som følger med. Vi har jo i alle tider snakket om forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv...de samme ordene og de samme begrepene bare at vi har tatt inn engelske utrykk som drive og fornorsket det med drift

Ikke i mitt hode, nei :) Men jeg har hatt gode læremestre og sett litt av sporten, men for de som ikke har tror jeg det kan bli litt "voldsomt" å forstå i første omgang i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

Nei, jeg registrerer at det er vanskelig å forstå at jeg etterspør en klar definisjon på et begrep. Noen av oss er nok mer opptatt av begrepsavklaringer og språk enn andre. Og for meg så blir en forståelse som er knyttet til en kultur i en avgrenset gruppe, ikke en god nok forklaring per def, på et begrep.

Det er ikke slik at det nødvendigvis er vanskelig å forstå. Problemet er at der ikke finnes en klar definisjon. Som var bakgrunnen og poenget med spørsmålene jeg stillte i denne tråden.

Og litt merkelig at det å etterspørre en klar og avgrenset definisjon på et begrep skal virke provoserende (sett utfra enkelte av svarene i denne tråden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å delegitimere andre på den måten, Frk.Nesevis.

Det er et samlebegrep, og av hva jeg kan se så er det bare du og din meningsfelle som har problemer med å forstå hva dette dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Jeg forstår det ikke slik. XO skriver at "språket", terminologien og forståelsen av "drifter" og betydningen av dem kom til Norge sammen med IPO. Etologi som fag er på mange måter yngre enn IPO og forklaringsmodellene innen IPO er greie nok synes jeg. XO refererer til etologiens "forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv..." og det er jo de samme momentene som "IPO-språkets" "drifter" omfatter uavhengig av rase og sport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg registrerer at det er vanskelig å forstå at jeg etterspør en klar definisjon på et begrep. Noen av oss er nok mer opptatt av begrepsavklaringer og språk enn andre. Og for meg så blir en forståelse som er knyttet til en kultur i en avgrenset gruppe, ikke en god nok forklaring per def, på et begrep.

Det er ikke slik at det nødvendigvis er vanskelig å forstå. Problemet er at der ikke finnes en klar definisjon. Som var bakgrunnen og poenget med spørsmålene jeg stillte i denne tråden.

Og litt merkelig at det å etterspørre en klar og avgrenset definisjon på et begrep skal virke provoserende (sett utfra enkelte av svarene i denne tråden).

Men du betviler ikke ordet jaktlyst for eksempel? Det er jo heller ikke et definert begrep i mengde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å delegitimere andre på den måten, Frk.Nesevis.

Det er et samlebegrep, og av hva jeg kan se så er det bare du og din meningsfelle som har problemer med å forstå hva dette dreier seg om.

Det er vel ingen som har problemer med å forstå "hva dette dreier seg om"? Men for å diskutere "drifter" må man vel se det i forhold til sport, hunderase og funksjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det ikke slik. XO skriver at "språket", terminologien og forståelsen av "drifter" og betydningen av dem kom til Norge sammen med IPO. Etologi som fag er på mange måter yngre enn IPO og forklaringsmodellene innen IPO er greie nok synes jeg. XO refererer til etologiens "forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv..." og det er jo de samme momentene som "IPO-språkets" "drifter" omfatter uavhengig av rase og sport.

Nei, jeg siterte ditt innlegg :P Det kunne høres ut som drifter var et fagutrykk som var litt vanskelig å forstå. Noe det du har sagt tidligere i tråden, ikke er helt på høyde med. Da du for litt siden hellet mot at det var et uttrykk med mange variabler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har problemer med å forstå "hva dette dreier seg om"? Men for å diskutere "drifter" må man vel se det i forhold til sport, hunderase og funksjon?

Ja, og det gjør folk stort sett på den måten at de 1) nevner rase, og 2) sier at den er driftig/whatever

Et lite aber til dette er jo at hadde all avl vært ansvarlig hadde vi ikke endt opp med brukshunder som var lavdriftige. Det er et bevis på ansvarsløs, lite målrettet og svært selektert avl , og det er mange raser som lider under det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drifter har jo mange variabler akkurat som jaktlyst eller forsvarslyst har mange variabler. En hund kan ha alt fra lite til mye av de forskjellige egenskapene uavhengig om man kaller det drifter eller lyst... På en mentaltest kan man måle mengden ellers blir det synsing ut i fra et subjektivt syn, så får man velge hvilket subjektivt syn man har tro på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg siterte ditt innlegg :P Det kunne høres ut som drifter var et fagutrykk som var litt vanskelig å forstå. Noe det du har sagt tidligere i tråden, ikke er helt på høyde med. Da du for litt siden hellet mot at det var et uttrykk med mange variabler?

Slik jeg ser det er drifter et begrep som har mange variabler og som "framelskes" ulikt i det forskjellige raser og sporter. Etter min ringe forståelse er det ikke gitt at en høydriftig jakthund bør ha de samme driftene som en IPO-hund, eller en gjeterhund eller en vokterhund. Hva som er en høydriftig hund må sees i f t funksjon, rase og oppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drifter har jo mange variabler akkurat som jaktlyst eller forsvarslyst har mange variabler. En hund kan ha alt fra lite til mye av de forskjellige egenskapene uavhengig om man kaller det drifter eller lyst... På en mentaltest kan man måle mengden ellers blir det synsing ut i fra et subjektivt syn, så får man velge hvilket subjektivt syn man har tro på..

Det er jo en sannhet med modifikasjoner... En MH sier nok en del om mye. Andre ting sier den lite om. Feks jaktlyst. Cananarioen min har ikke mye jaktlyst selv om den har full pott på det momentet på MH, liksom. Tvert i mot... Mens mange reelle jakthunder vil score lavt der på kunstige tester, fordi de ikke lar seg lure av "fake jakt".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og det gjør folk stort sett på den måten at de 1) nevner rase, og 2) sier at den er driftig/whatever

Et lite aber til dette er jo at hadde all avl vært ansvarlig hadde vi ikke endt opp med brukshunder som var lavdriftige. Det er et bevis på ansvarsløs, lite målrettet og svært selektert avl , og det er mange raser som lider under det.

Kan du ikke lage en egen tråd om avl og driftighet? Du blander kortene i denne tråden ift hva jeg etterspør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Frk. Nesevis, on 23 Sept 2014 - 5:44 PM, said:snapback.png

Ja, og den bekreftet vel egentlig mine tanker om begrepet - at det er avlegs og uten dekning, i mangel av en vitenskapelig og klar definisjon.
Og likevel bruker mange hundefolk begrepet som en begrunnelse for hvorfor andre bør eller bør ikke, gå for spesifikke raser :wacko:

Siden du siterer deg selv, artikkelen som jeg også kommenterte er skrevet av en nyfrelst canis-instruktør som sliter med startstreken i IPO som hun heller instruerer i. Så kan man jo velge da hvem synsing man vil tro på som andre påpeker her.

Når det gjelder det vitenskapelige så er det enkleste å tenke på drive som motivasjon. Derav artikkelen jeg linket til. At drivkreftene i en brukshund ikke er definert til punkt og prikke i vitenskapen/etologien betyr i min verden ikke at de ikke eksisterer, det betyr bare at de ikke er forsket på. Istedet forsker man på apekatter og hvorfor dumpappen flyr hjem til jul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du betviler ikke ordet jaktlyst for eksempel? Det er jo heller ikke et definert begrep i mengde...

I vorsteh-hund-klubben feks er jaktlyst definert som en sammensatt egenskap av hundens intensitet, konsentrasjon og utholdenhet

Og den måles i poeng. Ved jaktprøver. I NJFF er jaktlyst definert som "evne og vilje til å følge et spor".

"Drift" er ikke en isolert egenskap som måles i en test. Da måtte man i så fall målt både "kjønnsdrift", "byttedrift", og alle de andre "prefix-driftene" og samlet dem i et tall. Mentaltest, Mental-index, osv er vel neppe et tall som kun viser "drift", men viser et utall ulike egenskaper (aggresjon, frykt, lekelyst osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en sannhet med modifikasjoner... En MH sier nok en del om mye. Andre ting sier den lite om. Feks jaktlyst. Cananarioen min har ikke mye jaktlyst selv om den har full pott på det momentet på MH, liksom. Tvert i mot... Mens mange reelle jakthunder vil score lavt der på kunstige tester, fordi de ikke lar seg lure av "fake jakt"..

Helt enig, men det er det eneste verktøyet vi har i hundeverden i dag for å måle egenskaper. Derfor refererte til mentaltester.

I vorsteh-hund-klubben feks er jaktlyst definert som en sammensatt egenskap av hundens intensitet, konsentrasjon og utholdenhet

Og den måles i poeng. Ved jaktprøver. I NJFF er jaktlyst definert som "evne og vilje til å følge et spor".

"Drift" er ikke en isolert egenskap som måles i en test. Da måtte man i så fall målt både "kjønnsdrift", "byttedrift", og alle de andre "prefix-driftene" og samlet dem i et tall. Mentaltest, Mental-index, osv er vel neppe et tall som kun viser "drift", men viser et utall ulike egenskaper (aggresjon, frykt, lekelyst osv).

Hundens evne og vilje til å følge et spor definerer like mye hundefører/hundetreners evne til å motivere og lære bort og er derfor i mine øyne en lite egnet måte å definere en mengde egenskap på. Skal man definere en mengde egenskap bør denne egenskapen være minst mulig påvirket av læring. Alle hunder som er på en form for bruks/jaktprøver er påvirket av hvor godt hunden er trent. Ofte en kombinasjon med god hund og god hundefører får høye skår, men vi har også sett mange tilfeller av dårlig hund/god hundefører som skårer høyt på prøver. Derfor er ikke bruksprøver alene noe godt verktøy for å definere egenskaper. Om man bruker typ mentaltester/egnethetstester i kombinasjon med en form for prøve er dette en bedre måte å definere en hund.

Jeg tror dessverre ikke at du noen gang vil bli fornøyd med de svarene du får verken her eller i andre fora om du er ute etter eksakte svar og eksakte mengder... Når man driver med hund handler det ofte om diffuse begrep da det er vanskelig å måle egenskaper i noen form for eksakt mengde. I mine øyne noe av det som faktisk gjør dette med hund så spennende. Det er hele tiden noe nytt å utforske og noe nytt å lære da ingen individer er like

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundens evne og vilje til å følge et spor definerer like mye hundefører/hundetreners evne til å motivere og lære bort og er derfor i mine øyne en lite egnet måte å definere en mengde egenskap på. Skal man definere en mengde egenskap bør denne egenskapen være minst mulig påvirket av læring. Alle hunder som er på en form for bruks/jaktprøver er påvirket av hvor godt hunden er trent. Ofte en kombinasjon med god hund og god hundefører får høye skår, men vi har også sett mange tilfeller av dårlig hund/god hundefører som skårer høyt på prøver. Derfor er ikke bruksprøver alene noe godt verktøy for å definere egenskaper. Om man bruker typ mentaltester/egnethetstester i kombinasjon med en form for prøve er dette en bedre måte å definere en hund.

Det forutsetter at man snakker om å følge et spor i line, som i bruksspor, eller enda lettere - blodspor. Det sier selvsagt ingenting om jaktlyst. Så da regner jeg med at Nesevis sikter til evne/vilje til å følge spor som i å jage. Det er ingenting man lærer hunden, men kommer utelukkende ut av iboende egenskaper og jaktlyst ;-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dessverre ikke at du noen gang vil bli fornøyd med de svarene du får verken her eller i andre fora om du er ute etter eksakte svar og eksakte mengder... Når man driver med hund handler det ofte om diffuse begrep da det er vanskelig å måle egenskaper i noen form for eksakt mengde. I mine øyne noe av det som faktisk gjør dette med hund så spennende. Det er hele tiden noe nytt å utforske og noe nytt å lære da ingen individer er like

Såvidt jeg forstår Frk. Nesevis ønsker hun en forståelse av hva "drifter" er omsatt i en etologisk anvendelig og forståelig form. Siden drifter ikke er et etologisk definert begrep men omfatter mange ulike instinkter/funksjoner osv er det vel naturlig at det hun etterspør ikke kan besvares rent etologisk selv om man forstår meningen med "drifter"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter at man snakker om å følge et spor i line, som i bruksspor, eller enda lettere - blodspor. Det sier selvsagt ingenting om jaktlyst. Så da regner jeg med at Nesevis sikter til evne/vilje til å følge spor som i å jage. Det er ingenting man lærer hunden, men kommer utelukkende ut av iboende egenskaper og jaktlyst ;-)

Jeg klarer ikke å være helt enig i det du skriver her. Det en hund gjør flere ganger og blir satt i posisjon til å gjøre, er en treningssituasjon. Også ferskspor etter vilt kan trenes på og de fleste som går opp til prøve på dette trener på det. Ulver som jakter etter mat blir bedre hver gang de er ute å prøver. Hvor god hunden blir handler både om hvor mye den får trent og egenskaper. En hund med lite passende egenskaper kan bli bedre om den får riktig trening og en hund med riktige egenskaper kan være god på det første gang den blir satt til det. Jeg tror om en blir presentert å se begge hundene på samme dag uten å vite bakgrunn eller kjenner hundene vil det for de aller fleste være vanskelig å skille hvilken hund som er hva

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å være helt enig i det du skriver her. Det en hund gjør flere ganger og blir satt i posisjon til å gjøre, er en treningssituasjon. Også ferskspor etter vilt kan trenes på og de fleste som går opp til prøve på dette trener på det. Ulver som jakter etter mat blir bedre hver gang de er ute å prøver. Hvor god hunden blir handler både om hvor mye den får trent og egenskaper. En hund med lite passende egenskaper kan bli bedre om den får riktig trening og en hund med riktige egenskaper kan være god på det første gang den blir satt til det. Jeg tror om en blir presentert å se begge hundene på samme dag uten å vite bakgrunn eller kjenner hundene vil det for de aller fleste være vanskelig å skille hvilken hund som er hva

Du har ikke jaktet med drivende hunder, skjønner jeg... Klart de blir bedre med erfaring, i forhold til tapsarbeide osv.(og fører påvirker ikke dette noe mer enn å la hunden få tid i skogen) Men hos et normalt godt emne er selv det første drevet som valp/unghund som regel et bra drev. Det er ikke noe de har lært. Og definitivt ikke noe et menneske kan lære dem :)

Ferskspor i line blir noe helt annet. Det greier en hver hund å gå, og der kan også fører påvirke mye. Ikke minst i at bikkja har støtte hele tiden...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...