Gå til innhold
Hundesonen.no

Drifter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Som en medisinerstudent (fra østlandet) jeg hadde i praksis sa i går: Han lurte lenge på hva "fotlaus" betydde. Sånn i medisinsk betydning, hva som lå i definisjonen av det, siden journalnotatet av og til beskrev pasienter som "fotlaus". Og han måtte altså bo nesten 6 år i Barteby før han helt forstod begrepet de lokale medisinmenn bruker :D .
Å forvente at resten av landet skal forstå begrepet er det ingen lokale som egentlig gjør, så det brukes ikke i offentlig faglig litteratur eller i nasjonale artikler.

Likevel:
Vi har forøvrig stadig pasienter som er "fotlause". Behandlingen kan variere :P -litt avhengig av hva som menes med begrepet…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. E

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene dr

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysi

Ja selvfølgelig :) I IPO-miljøet snakker man samme "språket" eller bruker samme terminologien om du vil. Men engang i forhistorien på et forum spesielt for IPO-folk kanskje opplevde jeg en diskusjon som var mer enn opphetet fordi man også der var uenige om betydningen av enkelte begreper. Så om man snakket samme språket var det kanskje mer dialektisk forvirring? Det finns jo ikke noe Språkråd i IPO-miljøet og etter at Per Erik Vinje forsvant er det jo blitt helt håpløst :)

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Ta utstillinger f eks som jeg noen ganger har valset rundt på. CERT og BIG, BIR, BIS (pluss BIFF og BAFF som en hundeeier en gang skrev) aner jeg ingen ting om. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Men det blir litt mer en helt annen type fagspråk som definerer helt spesielle ting. I Norge har vi tradisjon for mentaltester, for brukshund og etologiske begreper som følger med. Vi har jo i alle tider snakket om forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv...de samme ordene og de samme begrepene bare at vi har tatt inn engelske utrykk som drive og fornorsket det med drift

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Jeg spurte etter en klar definisjon av et begrep. Og det finnes ikke.

og mitt poeng er da, at det å bruke et slikt begrep, så diffust som det da tross alt blir, forvirrer og forleder mer enn klargjør. Med mindre man er schäfer-entusiast selvfølgelig :P

Og nei - synsing som sådan er i mine øyne ofte lite interessant.

Ja, og den bekreftet vel egentlig mine tanker om begrepet - at det er avlegs og uten dekning, i mangel av en vitenskapelig og klar definisjon.

Og likevel bruker mange hundefolk begrepet som en begrunnelse for hvorfor andre bør eller bør ikke, gå for spesifikke raser :wacko:

Som nevnt i andre tråder; drifter er et sammensatt begrep.

Så hva legger man i begrepet "drifter"? I "lavdriftig hund", "høydriftig hund"?

Og hva skiller drifter fra stress? Defineres drifter ulikt fra rase til rase?

Jeg finner det ofte vanskelig å vite hva andre legger i disse begrepene, spesielt fordi mange er så opptatt av å advare mot "høydriftige hunder", som angivelig krever mye. Så langt i livet har jeg aldri slitt med hunder som har krevd for mye ift aktivitet (fysisk eller mental), men med colliene spesielt var frustrasjonen hos min familie hundenes mangel på "evne" til å holde følge med aktivitetsnivået vårt -både ift fysikk, og ift treningsmengder ellers som vi tobente ønsket av dem. Collie som sådan (dette er ikke en diskusjon om collie, som brukes her som eksempel som jeg kjenner LITT til) oppfattes av en del som aktive hunder man ikke uten videre bør skaffe seg (og dette sies altså utad av enkelte til folk som vurderer å kjøpe hund for første gang - referert til meg i samtale med en i nabolaget her så sent som forrige uke), mens andre igjen markedsfører collie som rolige familiehunder som ikke krever mye.

Noen hundefolk jeg kjenner IRL, som har såkallte "høydriftige" hunderaser, advarer ikke i samme grad mot disse som andre gjør, og opplever hundene som enkle og adekvate raser ift familieliv. Så hva ligger det i? Stress på individnivå/linjer som mistolkes som drifter?

Hvorfor er der så ikke like klare advarsler mot "lavdriftige hunder"? Om dette er likestillt med inaktive, late og uinteresserte hunder som ikke lar seg engasjere i lek og andre aktiviteter. Og er det slik at det er kun de lavdriftige som egner seg som "familiehunder", som enkelte påstår. Eller?

(Dette er ikke en diskusjon om hund som ev måtte passe meg -jeg er ikke på utkikk etter noen rase, men en diskusjon om drifter på generell basis.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir litt mer en helt annen type fagspråk som definerer helt spesielle ting. I Norge har vi tradisjon for mentaltester, for brukshund og etologiske begreper som følger med. Vi har jo i alle tider snakket om forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv...de samme ordene og de samme begrepene bare at vi har tatt inn engelske utrykk som drive og fornorsket det med drift

Ikke i mitt hode, nei :) Men jeg har hatt gode læremestre og sett litt av sporten, men for de som ikke har tror jeg det kan bli litt "voldsomt" å forstå i første omgang i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

Nei, jeg registrerer at det er vanskelig å forstå at jeg etterspør en klar definisjon på et begrep. Noen av oss er nok mer opptatt av begrepsavklaringer og språk enn andre. Og for meg så blir en forståelse som er knyttet til en kultur i en avgrenset gruppe, ikke en god nok forklaring per def, på et begrep.

Det er ikke slik at det nødvendigvis er vanskelig å forstå. Problemet er at der ikke finnes en klar definisjon. Som var bakgrunnen og poenget med spørsmålene jeg stillte i denne tråden.

Og litt merkelig at det å etterspørre en klar og avgrenset definisjon på et begrep skal virke provoserende (sett utfra enkelte av svarene i denne tråden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å delegitimere andre på den måten, Frk.Nesevis.

Det er et samlebegrep, og av hva jeg kan se så er det bare du og din meningsfelle som har problemer med å forstå hva dette dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Jeg forstår det ikke slik. XO skriver at "språket", terminologien og forståelsen av "drifter" og betydningen av dem kom til Norge sammen med IPO. Etologi som fag er på mange måter yngre enn IPO og forklaringsmodellene innen IPO er greie nok synes jeg. XO refererer til etologiens "forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv..." og det er jo de samme momentene som "IPO-språkets" "drifter" omfatter uavhengig av rase og sport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg registrerer at det er vanskelig å forstå at jeg etterspør en klar definisjon på et begrep. Noen av oss er nok mer opptatt av begrepsavklaringer og språk enn andre. Og for meg så blir en forståelse som er knyttet til en kultur i en avgrenset gruppe, ikke en god nok forklaring per def, på et begrep.

Det er ikke slik at det nødvendigvis er vanskelig å forstå. Problemet er at der ikke finnes en klar definisjon. Som var bakgrunnen og poenget med spørsmålene jeg stillte i denne tråden.

Og litt merkelig at det å etterspørre en klar og avgrenset definisjon på et begrep skal virke provoserende (sett utfra enkelte av svarene i denne tråden).

Men du betviler ikke ordet jaktlyst for eksempel? Det er jo heller ikke et definert begrep i mengde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å delegitimere andre på den måten, Frk.Nesevis.

Det er et samlebegrep, og av hva jeg kan se så er det bare du og din meningsfelle som har problemer med å forstå hva dette dreier seg om.

Det er vel ingen som har problemer med å forstå "hva dette dreier seg om"? Men for å diskutere "drifter" må man vel se det i forhold til sport, hunderase og funksjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det ikke slik. XO skriver at "språket", terminologien og forståelsen av "drifter" og betydningen av dem kom til Norge sammen med IPO. Etologi som fag er på mange måter yngre enn IPO og forklaringsmodellene innen IPO er greie nok synes jeg. XO refererer til etologiens "forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv..." og det er jo de samme momentene som "IPO-språkets" "drifter" omfatter uavhengig av rase og sport.

Nei, jeg siterte ditt innlegg :P Det kunne høres ut som drifter var et fagutrykk som var litt vanskelig å forstå. Noe det du har sagt tidligere i tråden, ikke er helt på høyde med. Da du for litt siden hellet mot at det var et uttrykk med mange variabler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har problemer med å forstå "hva dette dreier seg om"? Men for å diskutere "drifter" må man vel se det i forhold til sport, hunderase og funksjon?

Ja, og det gjør folk stort sett på den måten at de 1) nevner rase, og 2) sier at den er driftig/whatever

Et lite aber til dette er jo at hadde all avl vært ansvarlig hadde vi ikke endt opp med brukshunder som var lavdriftige. Det er et bevis på ansvarsløs, lite målrettet og svært selektert avl , og det er mange raser som lider under det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drifter har jo mange variabler akkurat som jaktlyst eller forsvarslyst har mange variabler. En hund kan ha alt fra lite til mye av de forskjellige egenskapene uavhengig om man kaller det drifter eller lyst... På en mentaltest kan man måle mengden ellers blir det synsing ut i fra et subjektivt syn, så får man velge hvilket subjektivt syn man har tro på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg siterte ditt innlegg :P Det kunne høres ut som drifter var et fagutrykk som var litt vanskelig å forstå. Noe det du har sagt tidligere i tråden, ikke er helt på høyde med. Da du for litt siden hellet mot at det var et uttrykk med mange variabler?

Slik jeg ser det er drifter et begrep som har mange variabler og som "framelskes" ulikt i det forskjellige raser og sporter. Etter min ringe forståelse er det ikke gitt at en høydriftig jakthund bør ha de samme driftene som en IPO-hund, eller en gjeterhund eller en vokterhund. Hva som er en høydriftig hund må sees i f t funksjon, rase og oppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drifter har jo mange variabler akkurat som jaktlyst eller forsvarslyst har mange variabler. En hund kan ha alt fra lite til mye av de forskjellige egenskapene uavhengig om man kaller det drifter eller lyst... På en mentaltest kan man måle mengden ellers blir det synsing ut i fra et subjektivt syn, så får man velge hvilket subjektivt syn man har tro på..

Det er jo en sannhet med modifikasjoner... En MH sier nok en del om mye. Andre ting sier den lite om. Feks jaktlyst. Cananarioen min har ikke mye jaktlyst selv om den har full pott på det momentet på MH, liksom. Tvert i mot... Mens mange reelle jakthunder vil score lavt der på kunstige tester, fordi de ikke lar seg lure av "fake jakt".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og det gjør folk stort sett på den måten at de 1) nevner rase, og 2) sier at den er driftig/whatever

Et lite aber til dette er jo at hadde all avl vært ansvarlig hadde vi ikke endt opp med brukshunder som var lavdriftige. Det er et bevis på ansvarsløs, lite målrettet og svært selektert avl , og det er mange raser som lider under det.

Kan du ikke lage en egen tråd om avl og driftighet? Du blander kortene i denne tråden ift hva jeg etterspør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Frk. Nesevis, on 23 Sept 2014 - 5:44 PM, said:snapback.png

Ja, og den bekreftet vel egentlig mine tanker om begrepet - at det er avlegs og uten dekning, i mangel av en vitenskapelig og klar definisjon.
Og likevel bruker mange hundefolk begrepet som en begrunnelse for hvorfor andre bør eller bør ikke, gå for spesifikke raser :wacko:

Siden du siterer deg selv, artikkelen som jeg også kommenterte er skrevet av en nyfrelst canis-instruktør som sliter med startstreken i IPO som hun heller instruerer i. Så kan man jo velge da hvem synsing man vil tro på som andre påpeker her.

Når det gjelder det vitenskapelige så er det enkleste å tenke på drive som motivasjon. Derav artikkelen jeg linket til. At drivkreftene i en brukshund ikke er definert til punkt og prikke i vitenskapen/etologien betyr i min verden ikke at de ikke eksisterer, det betyr bare at de ikke er forsket på. Istedet forsker man på apekatter og hvorfor dumpappen flyr hjem til jul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du betviler ikke ordet jaktlyst for eksempel? Det er jo heller ikke et definert begrep i mengde...

I vorsteh-hund-klubben feks er jaktlyst definert som en sammensatt egenskap av hundens intensitet, konsentrasjon og utholdenhet

Og den måles i poeng. Ved jaktprøver. I NJFF er jaktlyst definert som "evne og vilje til å følge et spor".

"Drift" er ikke en isolert egenskap som måles i en test. Da måtte man i så fall målt både "kjønnsdrift", "byttedrift", og alle de andre "prefix-driftene" og samlet dem i et tall. Mentaltest, Mental-index, osv er vel neppe et tall som kun viser "drift", men viser et utall ulike egenskaper (aggresjon, frykt, lekelyst osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en sannhet med modifikasjoner... En MH sier nok en del om mye. Andre ting sier den lite om. Feks jaktlyst. Cananarioen min har ikke mye jaktlyst selv om den har full pott på det momentet på MH, liksom. Tvert i mot... Mens mange reelle jakthunder vil score lavt der på kunstige tester, fordi de ikke lar seg lure av "fake jakt"..

Helt enig, men det er det eneste verktøyet vi har i hundeverden i dag for å måle egenskaper. Derfor refererte til mentaltester.

I vorsteh-hund-klubben feks er jaktlyst definert som en sammensatt egenskap av hundens intensitet, konsentrasjon og utholdenhet

Og den måles i poeng. Ved jaktprøver. I NJFF er jaktlyst definert som "evne og vilje til å følge et spor".

"Drift" er ikke en isolert egenskap som måles i en test. Da måtte man i så fall målt både "kjønnsdrift", "byttedrift", og alle de andre "prefix-driftene" og samlet dem i et tall. Mentaltest, Mental-index, osv er vel neppe et tall som kun viser "drift", men viser et utall ulike egenskaper (aggresjon, frykt, lekelyst osv).

Hundens evne og vilje til å følge et spor definerer like mye hundefører/hundetreners evne til å motivere og lære bort og er derfor i mine øyne en lite egnet måte å definere en mengde egenskap på. Skal man definere en mengde egenskap bør denne egenskapen være minst mulig påvirket av læring. Alle hunder som er på en form for bruks/jaktprøver er påvirket av hvor godt hunden er trent. Ofte en kombinasjon med god hund og god hundefører får høye skår, men vi har også sett mange tilfeller av dårlig hund/god hundefører som skårer høyt på prøver. Derfor er ikke bruksprøver alene noe godt verktøy for å definere egenskaper. Om man bruker typ mentaltester/egnethetstester i kombinasjon med en form for prøve er dette en bedre måte å definere en hund.

Jeg tror dessverre ikke at du noen gang vil bli fornøyd med de svarene du får verken her eller i andre fora om du er ute etter eksakte svar og eksakte mengder... Når man driver med hund handler det ofte om diffuse begrep da det er vanskelig å måle egenskaper i noen form for eksakt mengde. I mine øyne noe av det som faktisk gjør dette med hund så spennende. Det er hele tiden noe nytt å utforske og noe nytt å lære da ingen individer er like

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundens evne og vilje til å følge et spor definerer like mye hundefører/hundetreners evne til å motivere og lære bort og er derfor i mine øyne en lite egnet måte å definere en mengde egenskap på. Skal man definere en mengde egenskap bør denne egenskapen være minst mulig påvirket av læring. Alle hunder som er på en form for bruks/jaktprøver er påvirket av hvor godt hunden er trent. Ofte en kombinasjon med god hund og god hundefører får høye skår, men vi har også sett mange tilfeller av dårlig hund/god hundefører som skårer høyt på prøver. Derfor er ikke bruksprøver alene noe godt verktøy for å definere egenskaper. Om man bruker typ mentaltester/egnethetstester i kombinasjon med en form for prøve er dette en bedre måte å definere en hund.

Det forutsetter at man snakker om å følge et spor i line, som i bruksspor, eller enda lettere - blodspor. Det sier selvsagt ingenting om jaktlyst. Så da regner jeg med at Nesevis sikter til evne/vilje til å følge spor som i å jage. Det er ingenting man lærer hunden, men kommer utelukkende ut av iboende egenskaper og jaktlyst ;-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dessverre ikke at du noen gang vil bli fornøyd med de svarene du får verken her eller i andre fora om du er ute etter eksakte svar og eksakte mengder... Når man driver med hund handler det ofte om diffuse begrep da det er vanskelig å måle egenskaper i noen form for eksakt mengde. I mine øyne noe av det som faktisk gjør dette med hund så spennende. Det er hele tiden noe nytt å utforske og noe nytt å lære da ingen individer er like

Såvidt jeg forstår Frk. Nesevis ønsker hun en forståelse av hva "drifter" er omsatt i en etologisk anvendelig og forståelig form. Siden drifter ikke er et etologisk definert begrep men omfatter mange ulike instinkter/funksjoner osv er det vel naturlig at det hun etterspør ikke kan besvares rent etologisk selv om man forstår meningen med "drifter"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter at man snakker om å følge et spor i line, som i bruksspor, eller enda lettere - blodspor. Det sier selvsagt ingenting om jaktlyst. Så da regner jeg med at Nesevis sikter til evne/vilje til å følge spor som i å jage. Det er ingenting man lærer hunden, men kommer utelukkende ut av iboende egenskaper og jaktlyst ;-)

Jeg klarer ikke å være helt enig i det du skriver her. Det en hund gjør flere ganger og blir satt i posisjon til å gjøre, er en treningssituasjon. Også ferskspor etter vilt kan trenes på og de fleste som går opp til prøve på dette trener på det. Ulver som jakter etter mat blir bedre hver gang de er ute å prøver. Hvor god hunden blir handler både om hvor mye den får trent og egenskaper. En hund med lite passende egenskaper kan bli bedre om den får riktig trening og en hund med riktige egenskaper kan være god på det første gang den blir satt til det. Jeg tror om en blir presentert å se begge hundene på samme dag uten å vite bakgrunn eller kjenner hundene vil det for de aller fleste være vanskelig å skille hvilken hund som er hva

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å være helt enig i det du skriver her. Det en hund gjør flere ganger og blir satt i posisjon til å gjøre, er en treningssituasjon. Også ferskspor etter vilt kan trenes på og de fleste som går opp til prøve på dette trener på det. Ulver som jakter etter mat blir bedre hver gang de er ute å prøver. Hvor god hunden blir handler både om hvor mye den får trent og egenskaper. En hund med lite passende egenskaper kan bli bedre om den får riktig trening og en hund med riktige egenskaper kan være god på det første gang den blir satt til det. Jeg tror om en blir presentert å se begge hundene på samme dag uten å vite bakgrunn eller kjenner hundene vil det for de aller fleste være vanskelig å skille hvilken hund som er hva

Du har ikke jaktet med drivende hunder, skjønner jeg... Klart de blir bedre med erfaring, i forhold til tapsarbeide osv.(og fører påvirker ikke dette noe mer enn å la hunden få tid i skogen) Men hos et normalt godt emne er selv det første drevet som valp/unghund som regel et bra drev. Det er ikke noe de har lært. Og definitivt ikke noe et menneske kan lære dem :)

Ferskspor i line blir noe helt annet. Det greier en hver hund å gå, og der kan også fører påvirke mye. Ikke minst i at bikkja har støtte hele tiden...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...