Gå til innhold
Hundesonen.no

West highland white terrier


anna120
 Share

Recommended Posts

Min tante hadde westier og skotter da jeg vokste opp. Westien er, som de fleste terriere, ikke særlig førerorientert. Den er tøff og har et typisk terriergemytt, men de er veldig søte og sjarmerende hunder. Som Raksha sier, så sliter de med en del sykdommer og hudproblemer (det samme gjør vel skotten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det slik, er det høy innavslgrad som har ført til det? Cairn er jo vel en rimelig frisk rase som ikke sliter mye med hudlidelser, og Westie stammer fra Cairn såvidt jeg har forstått?

Jeg er ikke helt sikker på om westie stammer fra cairn eller skotte, men de hvite ble i hvert fall avlivet som små valper før fordi de ble ansett som dårligere jakthunder (antagelig pga de var mer synlige?). Så da de bestemte seg for heller å avle på dem, så var vel avlsgrunnlaget temmelig tynt (få hvite hunder som ble parret med hverandre).

Bare en liten gjetning fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Jeg har en westie, og kan anbefale dem, en sjarmerende liten hund :)

Jeg var litt skeptisk til å skaffe meg en terrier, pga alt som sto om at de er vanskelig å trene og bjeffet mye, men dette stemmer ikke i de tillfellene jeg kjenner.

Fia har aldri vært vanskelig å trene, hun ELSKER å trene, gjør hva som helst for en godbit og kan holde på i evigheter og er dypt konsentrert. Hun er lydig og førerorientert. Men det er nok smart å starte relativt tidlig og trene positivt, Fia er fan av klikkeren ;)

Det er mange som sier at westien er mildere enn cairn terrieren, og i Fias tillfelle passer det veldig bra. Hun er veldig mild og har alltid vært det, veldig underdanig i forhold til mennesker, og som valp også i forhold til andre hunder. Hun tar beskjeder veldig fort og det er sjelden at jeg må si ting flere ganger.

Hun har så godt som aldri ødelagt noe, ikke engang som valp. Hun var en veldig ukomplisert valp, sluttet med valpebiting fort og hadde nesten ingen ulykker inne etter hun hadde fylt 4 mnd.

Hun er ikke skeptisk til mennesker, hverken voksne og barn, hun er veldig menneske kjær og hadde det vært opp til henne hadde hun hilst på de aller aller fleste.

Hun er veldig rolig og behagelig inne. Når hun er i lekehumør er hun utrolig morsom og sjarmerende, jeg er helt sikker på at hun har humoristisk sans ;)

Jeg kan ha henne med meg stortsett overalt uten problem, så lenge det er tillatt.

Hun er blitt passet av flere og jeg tror hun har klart å sjarmere dem alle sammen ;)

Fia har ikke allergi, og jeg har hørt at mye kan unngås ved riktig foring, og ved å unngå fyllstoffer og svin, spesielt når de er valper. Fia får Acana m/lam og fungerer veldig fint på det. Men det er som de andre i tråden sier, mye allergi i rasen, så det er viktig å være obs på det, selvom jeg tror det er på vei til å bli bedre. Med unntak av allergi, er etter det jeg har hørt rasen relativt frisk, i hvertfall etter levealderen å dømme, mange som blir 14+++år.

Det negative med Fia er at hun er usikker i møte situasjoner med andre hunder, men dette har nok mer med dårlige erfaringer å gjøre enn selve rasen. Blir hun trygg på den andre hunden, har hun fint språk, er høflig og vil gjerne leke.

Fia riagerer på dyr på TV, og det har jeg hørt at veldig mange westier gjør, noen synes det er morsomt, jeg kunne vel vært det foruten.

Hun kan være med på lange lange turer uten problemmer, men klarer seg også fint med kortere turer.

Liker å kose og vil helst ligge helt nær deg.

Pelsen skal trimmes og de røyter dermed så godt som ingenting.

En veldig fin liten hund, perfekt for bylivet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fia riagerer på dyr på TV, og det har jeg hørt at veldig mange westier gjør, noen synes det er morsomt, jeg kunne vel vært det foruten.

For mange år siden var det en julereklame på TV2 med en golden som het Sookie, og hvor eier sa noe sånt som: "julemat hos Inga og Lars?" og hunden klynket og la labbene over hodet.

Hele resten av året, flere måneder etter reklamen ble vist, så holdt det å si "Sookie" eller "Julemat hos Inga og Lars" til min tantes westie, og hun løp til tven og bjeffet. Hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...