Gå til innhold
Hundesonen.no

Fersking i lydighet - trenger tips før bronsemerkeprøven!


Recommended Posts

Skrevet

Tirsdag skal Derek og jeg opp til bronsemerkeprøven... Jeg har hele tiden tenkt at dette bare er for gøy, for å lære, og at vi ikke ville ha sjans i havet til å klare det uansett - men nå har vi gjort større fremskritt enn jeg kunne drømt om de siste ukene, og da kjenner jeg at det hadde vært så gøy å klare det likevel... Og dermed begynner jeg å bli kjempenervøs :rolleyes:

Vi har det meste inne, men for noen av øvelsene nøler han litt, særlig når vi er ute med forstyrrelser rundt oss (hjemme sitter det meste som spikret). Ved på plass etter innkalling er han litt for avhengig av at jeg gjør en bevegelse med hånden for å få ham inn på plass, og på stå under marsj kan han ta noen ekstra skritt og trenge en ekstra kommando.

Jeg har lest reglementet, og vet at man får trekk ved dobbeltkommando. Jeg sikter uansett ikke inn mot noen toppscore, det viktigste er å stå, slik at vi får litt mestringsfølelse etter lang tid med hodet i veggen (og snuten i bakken). Det jeg lurer på, er derfor: Hvor går grensen mellom å få trekk pga. dobbeltkommando, og stryk? Stryker man f.eks. hvis man må si kommandoen to ganger og samtidig gjøre en håndbevegelse?

Ved "sitt opp" etter dekk fra holdt spretter han ofte opp i helt skjev posisjon. Kan man stryke på det? Bør jeg la ham sitte feil, eller ta en ekstra kommando for å få ham pent inn på plass?

Når det gjelder tannvisningen: Derek er litt engstelig, og når vi har trent på det med instruktøren, har han ofte trukket seg litt unna/flyttet seg litt/reist seg opp. Stryker han hvis han gjør dette på prøven?

Siste spørsmål: Det er lov å gi ros mellom øvelsene, ikke sant? Litt overstrømmende ros også?

Hjeeelp :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Du stryker ikke på noen av tingene du spør om hvis han utfører øvelsen :) Men trekk får du ja :) Og ja, du kan rose mellom øvelsene, bare du ikke bruker leker eller godbiter.

Skrevet

Du kan rose så mye du vil mellom øvelsene, og du kan klappe i hendene og gjøre så mye utav deg du bare vil, så lenge du ikke belønner med godbit eller leker. Det er først i de høyere klassene i lydighet at det gir trekk å med for mye sosial belønning mellom øvelsene. :) Bare husk å ikke gjøre så mye utav deg at du demper hunden, det ser jeg mange som gjør, spesielt når de er nervøse, og det er ikke så heldig.

Bronsemerket er veldig snilt bedømt, og utgangspunktet er at du består så lenge du gjennomfører øvelsene sånn noenlunde. Dobbeltkommandoer gir selvfølgelig trekk, men du får ikke null med mindre det blir veldig mange av dem. En skjev oppsitt hadde jeg overhodet ikke bekymret meg for, og du får mer trekk om du i tillegg legger på dobbeltkommando.

Ift tannvisning så stryker du ikke, men hunden skal være tilgjengelig, dvs at dommeren MÅ få kontakt med bikkja. At den reiser seg og rygger litt går greit, men hvis den er helt gærn og nekter kontakt, så kommer du ikke videre. Vil anbefale deg å trene mye på dette, i begynnelsen med at figuranten kun kommer bort og hilser på deg, og senere også på hunden, når hunden er komfortabel med at figuranten kommer bort til deg. Hvis hunden er usikker på selve tannvisningen, så bruker du lang tid på å få den komfortabel med at figuranten bare klør den under haka, før de får løfte på leppa. Ikke gå fortere fram enn det hunden takler. Det er alltid DU som belønner. Mange lar figuranten belønne, men jeg vil ikke at hunden skal ha noe forhold til denne tannvisningspersonen, annet enn at det er greit at de kommer bort, og så er det full fest med mor etterpå. De fleste hunder kan blir komfortabel med tannvisning med litt trening. En fin måte å trene på dette er å møte opp på en hundeklubb og be folk komme bort og hilse på deg (og ikke hunden), og etter hvert tar de også tannvisning på hunden.

Masse lykke til på bronsemerket, det går nok bra skal du se! :)

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar, begge to! Godt å høre - da er det kanskje ikke fullt så strengt som jeg fryktet, og hvis det ikke skjer noe spesielt tror jeg vi bør kunne klare det :)

Tuvane: Takk for gode tips! Vi skal trene litt intensivt på tannvisning noen dager nå - burde sikkert gjort det tidligere, men det er i hvert fall bedre enn ingen ting!

  • Like 1
Skrevet

Neida, bronsemerket er ikke strengt overhodet. Det er en "intro" til lydighetskonkurranser, og det er ingen som ønsker å skremme vekk noen eller ødelegge for noen. Ved bronsemerket skal det også legges til rette slik at det er minimalt med forstyrrelser, og at bare en hund er ute om gangen, dette for å sørge for at alle har best mulig sjans til å lykkes. :) Hunden skal selvfølgelig kunne øvelsene sånn noenlunde, men det er ikke VM i lydighet. ;)

Bruk gjerne en superbelønning når du trener tannvisning, slik at hun virkelig får en forventning til at dette er positive greier. Jeg vet ikke hva du pleier å belønne med, men f. eks biter av varm, nygrillet kylling (fra butikken) er ofte en slager. Når du etter hvert får teken på det, så sørg også for å vente ut hunden litt etter selve tannvisninga, før du belønner, sånn at du ikke får en hund som hopper og spretter avgårde når dommeren har tatt tannvisning, fordi den tror den skal få belønning med en eneste gang. ;)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Neida, bronsemerket er ikke strengt overhodet. Det er en "intro" til lydighetskonkurranser, og det er ingen som ønsker å skremme vekk noen eller ødelegge for noen. Ved bronsemerket skal det også legges til rette slik at det er minimalt med forstyrrelser, og at bare en hund er ute om gangen, dette for å sørge for at alle har best mulig sjans til å lykkes. :) Hunden skal selvfølgelig kunne øvelsene sånn noenlunde, men det er ikke VM i lydighet. ;)

Bruk gjerne en superbelønning når du trener tannvisning, slik at hun virkelig får en forventning til at dette er positive greier. Jeg vet ikke hva du pleier å belønne med, men f. eks biter av varm, nygrillet kylling (fra butikken) er ofte en slager. Når du etter hvert får teken på det, så sørg også for å vente ut hunden litt etter selve tannvisninga, før du belønner, sånn at du ikke får en hund som hopper og spretter avgårde når dommeren har tatt tannvisning, fordi den tror den skal få belønning med en eneste gang. ;)

Jeg vil anbefalle å vente litt med å belønne allerede fra start jeg. Tannvisning er ikke en øvelse. Det er bare utgangsstilling med (for noen hunder stor) forstyrrelse. Jeg belønner ikke tannvisninga, jeg belønner å sitte i utgangsstilling. Og da venter jeg noen sekunder etter "dommern" har sett på tennene (eller i starten bare gått borttil).

Skrevet

Jeg vil anbefalle å vente litt med å belønne allerede fra start jeg. Tannvisning er ikke en øvelse. Det er bare utgangsstilling med (for noen hunder stor) forstyrrelse. Jeg belønner ikke tannvisninga, jeg belønner å sitte i utgangsstilling. Og da venter jeg noen sekunder etter "dommern" har sett på tennene (eller i starten bare gått borttil).

Det samme har jeg gjort på mine. Jeg vil at de skal sitte med full kontakt hele veien, da er det mindre sjanse for at de blir ivrige og vil hilse.

Og hvis hunden din synes det er vanskelig med tannvisning, så er det greit å ta små steg slik at hunden lykkes mest mulig i stedet for at den hele tiden føler at det er litt for mye. Begynn med at personen bare går noen steg mot dere når du har hunden i utgangsstilling og utvikle derfra til en full tannvisning.

Skrevet

Da kan jeg komme med min erfaring, hvis noen lesere av tråden fortsatt lurer litt :)

Vi klarte det! :bananas:

Det var på hengende håret, på to øvelser fikk vi bare fem poeng. Da ble vi trukket for dobbeltkommando og forsiktig dekk, og på innkallingen skrev han at jeg brukte trippelkommando. Så det trenger virkelig ikke å være prikkfritt for å bestå. Men jeg tror grensen går omtrent der - en annen på kurset strøk nemlig da hunden ikke ville dekke etter tre kommandoer.

På tannvisning trakk han seg litt unna, men vi fikk likevel 7,5 poeng.

I tillegg har de høy toleranse og er "snille" med rammene rundt. Mellom to øvelser tiltet Derek helt, som en trykkoker som eksploderte, han bare hoppet og bet og vi måtte ta en liten pause for å roe oss ned. Jeg trodde vi kom til å stryke på grunn av det - snakk om mangel på lydighet, liksom - men det trakk bare ned på helhetsinntrykket.

Selv om det gjenstår mye arbeid, ga det stor mestringsfølelse å bestå!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...