Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjemp

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

Flere bilder Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken I helgen kommer det noen for å se på henne. Camaro 7 uk

Skrevet

Å nei! Så utrolig fælt :hug: Krysser fingrene for at de siste holder seg friske og fine! Du gjør en kjempegod jobb! :)

Jeg synes forresten vi trenger mer bilder -kremt kremt-

Guest Belgerpia
Skrevet

Syntes det mest hørtes ut som om kattungen hadde spist ett eller annet jeg da. Jeg hadde en kattunge engang som ble apatisk, skummet i munnen og fikk utslett - den hadde spist på en stueplante. Hun fikk steroider (kortison) og ble helt frisk igjen.

Skrevet

Stemmer. Det hender at en hunn parrer seg med flere hanber på samme løp og har flere fedre til kullet, men det er sjeldent. Så ja, jenter med denne fargekombinasjonen på foreldredyr må være skilpaddefarget :)

Fine navn!

ELSKER kunnskapene dine innen farger, husker "i gamledager" på forumet hvor gøy det var å høre deg forklare farger :)

Stakkars lille Carrera var alt for syk. Hun måtte desverre få sovne inn :( Hvil i fred, lille søte Carrera. Nå har du ikke vondt lengre <3

Uff, det var trist :icon_cry:

Skrevet

Stemmer. Det hender at en hunn parrer seg med flere hanber på samme løp og har flere fedre til kullet, men det er sjeldent. Så ja, jenter med denne fargekombinasjonen på foreldredyr må være skilpaddefarget :)

Fine navn!

Hva om en tricolor hannkatt parrer seg med en svartbasert hunn? En ikke-steril xxy altså :P Hva kan kattungene bli da? :)
Skrevet

Veldig trist med pusungen :( god tur, Carrera.

@Renate A

Så hyggelig :) jeg synes fargegenetikk er kjempespennende, og irriterer meg veldig over at jeg ikke forstår hundefargegenetikken )

Du hadde nok klart den også, når du er så flink med både hest og katt ;)

Skrevet

I går hentet jeg hjem pusene og fikk forklart hva som faktisk var galt med Carrera. Hun hadde blitt smitter med en sykdom som kommer fra musen. De har fått inn katter før som er blitt frisk av dette, men siden Carrera fikk det som så ung, så var kanskje ikke immunforsvaret hennes det beste. På slutten klarte hun ikke å spise fordi hun var så opphovnet overalt, og da var det bare å ende lidelsen hennes :(

De andre kan ha blitt smittet de også, så jeg må holde et øye med de. Viruset ligger visst ofte i kroppen en stund før det slår ut. Men de tviler på at de andre er syke.

Over til noe mindre trist. Kattungene har vokst masse disse dagene :ahappy: Det er blitt veldig aktive og søte. Cortina er blitt veldig trygg siden sist, og klatret opp foten min da jeg kom hjem :wub: Begge jentene har kanskje funnet seg hjem, da det er en dame som har lyst på begge to. Veldig koselig om de kommer sammen. Ellers vurderer en veldig god kompis av meg å ta en av kattene :)

  • Like 1
Skrevet

Hva om en tricolor hannkatt parrer seg med en svartbasert hunn? En ikke-steril xxy altså :P Hva kan kattungene bli da? :)

Om det skulle hende, så vil alle guttene bli svartbaserte siden de får y uten farge på fra far. Mor er svartbasert (OO) far er da plutselig Oo og kan gi begge deler videre, så jenter blir da enten svartbaserte eller skilpadder, avhengig av hvilket fargegen de får fra far.

Om dette i det hele tatt er mulig avhenger av om hannkatten er chimera eller "bare" har mutert fargegen

Skrevet

Jeg synes forresten vi trenger mer bilder -kremt kremt-

Da kommer det litt flere bilder :)

15251813008_7ea1d653d6_c.jpg

Cortina. Hun har muligens øyebetennelse eller slått øyet borti noe. Hun er nå blitt den mest sosiale og trygge. Hun spiser tærne mine opp hver gang jeg er inne hos dem :lol: Hun kunne ikke brydd seg mindre om kameraet.

15251854517_649c884715_c.jpg

15251711780_b301ecfd55_c.jpg

Caprice har blitt litt redd og usikker siden hun kom tilbake fra veterinæren. Jeg tipper de ikke har fått mye menneskelig kontakt, så jeg håper det ordner seg etterhvert. Men hun var veldig nysgjerrig på kamera :ahappy:

15415340286_7e23b6ea02_c.jpg

15435220441_22eb0a7d33_c.jpg

Camaro har også blitt mer usikker siden han kom tilbake. Han var akkurat begynt å bli mer trygg da han drog, men igjen, jeg satser på det går seg til med tiden :)

15435220911_54ca951a69_c.jpg

Også må vi ikke glemme mamma Carina :) Fremdeles like kosete, pratete matglad pus som er veldig glad i barna sine :wub:

En video av kattene som leker :)

https://www.youtube.com/watch?v=T2LN3gmTs9E&feature=youtu.be

  • Like 2
Skrevet

Jeg digger de små flekkene Camaro har i ansiktet.. fine småpusene :wub:

Ja, de er de søteste :wub: Når de er trøtte får jeg kose så mye jeg vil med dem, og da koste jeg med de små flekkene hans :wub:

Så vakre de er!

Max lurte veldig hvor den mjauinga kom i fra når jeg så på videoen :lol:

Haha, mammapus begynte å murre på sin egen mjauing fra videoen. Hun mente det var en inntrenger katt!

Jeg bare ELSKER at de løper rundt og rundt hverandre :wub:

Ja, de er så søte :wub: Jakter på hverandres haler.

  • Like 2
Skrevet

Flere bilder :)

Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken :) I helgen kommer det noen for å se på henne.

15294570597_5008e33b9b_c.jpg

15458046496_f4edec7df1_c.jpg

15294435930_9f8f4f3e82_c.jpg

15481152845_57f39e6d05_c.jpg

15294489138_e2ccc77839_c.jpg

Camaro 7 uker gammel. Den minst trygge av de alle på mennesker, men veldig tøff når det gjelder hundene. Veldig leken, og flink til å klatre. Jeg syns han er den søteste av de med de tegningene hans og det bekymrede blikket :wub: En kompis av meg vurderer om han kan ta i mot Camaro når han er gammel nok :) Han smeltet veldig for han i dag ihvertfall :wub:

15480787952_7801bf6e96_c.jpg

15478000831_b775afbbc6_c.jpg

15294488908_7d9c474de8_c.jpg

15294251359_cd0cc69053_c.jpg

15478000551_bacf381167_c.jpg

Caprice, hun begynner å bli litt tryggere etterhvert :) Veldig leken hun også, og når hun skjønner at jeg er snill og ikke farlig, så koser hun også. Hun er veldig snill med hundene, og har fremdeles aldri frest på dem.

15294251109_cc38cf56b3_c.jpg

  • Like 4
Skrevet

Da er hele gjengen hos veterinæren igjen og jeg savner dem så mye :(

Jeg fant en klump på Caprice i går. Vi avventet i går da det kunne være det bare var et sår fra lek med søsken, men da det i dag var blitt større fikk jeg beskjed om å komme inn med dem. Da fant vi også to klumper på Cortina. Så nå skal veterinærene utrede, ta blodprøve å finne ut om det er det samme de har. I såfall har vi oppdaget det såpass tidlig at de høyst sannsynlig blir friske, men det er visst en veldig dyr behandling.

Jeg spurte litt mer ut om hva det var i dag, og det er visst en type kopper som smittet fra mus til katter. Visstnok en ganske sjelden sykdom, men nå i sommer har dyrebeskyttelsen hatt 2 tilfeller av dette. En katt som var blitt bitt i ansiktet av en mus, hun er nå blitt helt frisk igjen, og Carrera som desverre måtte avlives.

Jeg syns det er så trist at de er tilbake hos veterinæren. Jeg fikk de jo såvidt hjem igjen før de måtte dra :icon_cry: Jeg gråt kjempe masse i bilen på vei hjem. Stakkars små pusene. De skal kose seg hjemme hos meg, leke, spise god mat, bli trygg på mennesker og leve livet. Ikke være på et veterinærkontor hele livet sitt. Om de må starte behandling så må de få medisiner annenhver da, så da blir det nok til at de blir hos veterinæren. I tillegg må de være i isolasjon med tanke på faren for å kunne smitte andre katter. Da kommer jeg ihvertfall til å dra ofte på besøk for å hilse på dem.

Skrevet

Uff, så utrolig trasig. Jeg synes jo veldig synd på deg midt oppi dette også, første fosterpusene og så blir det bare bekymring og sykdom :hmm::hug:

Får håpe de klarer seg fint og at de blir sosiale, trygge kattunger! :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takk for fine ord og tanker :)

Dyrebeskyttelsen hadde sagt til meg at de trodde kattene måtte være hos veterinæren helt til de var leveringsklare pga medisin og karantene tid. Så i dag begynte jeg å pakke bort utstyret deres. Men i det jeg skulle rydde det bort ringte fosterhjemsansvalig og sa at kattene hadde det veldig bra, karantene tiden var over, så om jeg ville og kunne, så fikk jeg de hjem igjen og kunne gi medisinen selv. Selvfølgelig ville jeg det! :D Så på onsdag skal jeg hente de igjen! :D

  • Like 3
Skrevet

Yay! :cat:

Egentlig er det litt latterlig at jeg jeg blir såpass glad over at noen katter jeg ikke egentlig kjenner har det bedre (og skal få boltre seg hjemme hos @MegaMarie ei stund til, men det blir jeg altså.

Det er helt lov å bildespamme litt når de kommer i hus igjen også :ahappy:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...