Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her er første tråd om Valpen http://hundesonen.no/forum/topic/73740-valp-som-er-daarlig-preget-paa-menneske/?hl=%2Bvalp+%2Bsom+%2Bd%E5rlig+%2Bpreget+%2Bmenneske

Vi har fortsatt problemer som gjenstår, jeg grubler om kvelden. Både om det er noe grunnleggende galt, med lille valpen en min som jeg er så glad i, tross alt. Og hva vi eventuelt kan gjøre, utfra det som er. Vi har jobbet utfra tips i første tråden, men nå blir han 6 måneder om et par uker, har vi ikke kommet lengre..

Det første var å få han til å oppdage oss. Oppdage oss som personer, han var fullstendig fiksert på mat. Så stakk han av. Rett og slett mistet kontakten, og var ikke bekymret når vi ble borte, kikket etter oss, når han ikke så oss, tuslet videre i sin egen verden.
Å få han knyttet til oss, menneskeorientering og få bukt med stygg glefsing, måtte være det første. Mange grunner til at jeg elsker han, stakkar altså. Han har mange problemer. Kommer til det, men det første jeg gjorde, etter fjorten dager, var å ta han til vurdering og ba om kommentar både til glefsingen og at han "glemte" oss fullstendig. Ikke akkurat hyggelig tilbakemelding. "Ja det der trenger du ikke trene, mer enn en gang daglig", det var bitepølsen.

Jeg fikk støtte på at jeg hadde tatt på han en tre meters liten-hund tynnreim, og sele. Jeg syns det var surrealistisk. En valp liksom, i "langline", er vant å ha de løse med i gaten, til parken, lære de hopp i bilen, sitt i ro i bilen, alt mulig, så får de "lære" gå i bånd på en mere dannet inntreningsmåte. Pleier lære inn kom som noe av det første,
Når jeg gikk ut med valpen fra han var ti uker gammel (3.parvovaksine) hang linen etter, nå og da tråkket på den, han begynte baske og kjempe, oppfattet ikke at han ble holdt av meg, til slutt gav han opp, ble molefonken, tittet oppgitt rundt seg. Og SÅ, så han på meg! Heiiii :) :) :) vaaalpen :) :) :) Det tok faktisk tid før han begynte komme bort.

Jeg var usikker på hele valpen, kombinasjonen at han blir så stor, så til de grader lite "følger oss" type, at han glefset tak i alt på refleks, bet hull i huden, ikke slapp. Hadde utypisk lek. Med Donna. Glefset hull i buken, overfalt enhver og alle. Hang fast i bakbeina, eller forbeina.

- Hva er rett begrep her? Bytte?

Måten han glefset, gjorde meg iskald. Hvis det der går galt, vil jeg IKKE ha skylden. Og det var noe av det første han viste ved innlæring av kontakt. Hadde ikke ungene vært vant til hund, ville det endt med stygge bitt i ansiktet. Og som sagt, glefset tak i alt, enten det bevegde seg eller ei. Blodet rant fra alle legger, inkludert Donnas, og armene våre. En av ungene pluss jeg fikk hver vår antibiotikakur, pga to dype bitt som blødde lite. Bitingen virker som en refleks. Vi bevegde oss rolig, tydeligst var han når jeg stod foran kjøkkenbenken, han reiste seg etter å ha sovet, på vei mot vannet, men i det han passerer bare klepper han tak, med hele munnen, og sitter fast. Det gjør knallvondt. Hyling gjorde at han kleppet hardere tak. Så jeg lirket munnen rolig løs. Pekte mot vannet, få han på sporet igjen liksom. Plasket i vannet med hånden, så skiftet han fokus.

Ovenikjøpet, der vi dro for å få en mening ang glefsingen, var det en unnskyld uttrykket idiot som bøyde seg ned for å hilse, for det første er det IKKE lov der, samtlige valper lærer det motsatte: De skal IKKE hilse, unntatt etter klare rutiner. Før jeg rakk si si ...der glefset valpen tak i hånden mannen bøyde forsiktig og holdt noen cm foran snuten. Slik at det skulle være opp til valpen å nærme seg og snuse. valpen glefset han til, blodet rant mens mannen fikk kjeft av trener. Ett av hullene var stygt fordi han hadde dratt til seg hånden. Jeg bare viste mine egne, gul og blå og full av bittsår.

Vedkommende som vurderte gav en lite hyggelig tilbakemelding. Ja, hvis han går skikkelig i sporet, har han talent i ipo, lydighet ... ( jeg bruker ikke strøm eller pigg eller støt hehe men kan alltids få tips her på sonen om alternativene). "Han blir ikke verdens beste kamerat, den der bitingen må du være obs på, vi får se hvordan det utvikler seg, spørs hvordan ... For det var jo akkurat en vi måtte avlive nå, åtte mnd gammel. (Rister oppgitt på hodet og mumler noe om forb*** driftene- med den størrelsen og holdebittet, ville han egnet seg i terrorberedskap).

Må jo le litt også, spanske kommentarer, mest i fleip, men klart, det lå et lite alvor under, og mest fikk jeg bekreftet egen bekymring. Mon hva kommer han opp med, i det vi har en hann på åtte-ni mnd.

Jeg velge ofte se på et "problem", som TALENT. Hva kan jeg bruke det til? Hvordan jobbe biting, drakamp, tennisball etc med valpen. For å ha det sagt, jeg er ikke dum altså. Men valpen har vist mye, mye framgang, tross gedigne problemer. Fra fire mnd gammel fotfølger han på langturer, slik de skal etter mine begreper. Men er rar, holder seg innforbi tre meter.

Føyer til, han er en valp som viser usikkerhet i mange situasjoner. Men det får bli valpe-tråd dette, hjelp og råd på veien. En ting jeg har fått brukt glefse-tak-i-alt til, er at han har lært trekke alle klær utav vaskemaskina.

Jeg vil ha kontroll over hvordan han skal trenes i bitejobb, på banen. Er mye tull og tøys etter min smak. Jo "verre" jo bedre. Han skal ikke bli verdensmester, han skal ha det gøy, og vi. Han skal få bruke sine ressurser, få godkjenninger og slikt. Har en magefølelse av at dette blir en hund jeg vil få mye glede av, til slutt. Og mye strev om et par mnd, og enda verre når 17-30 mnd gammel. Men hanner er jeg tross alt litt mer vant til :P
Han liker forresten å kløpet i øret. Vi ler oss skakke, jeg holder han forsiktig i øret, han legger sin ÆRE i å stå helt i ro ps han blir ikke kløpet vondt, det hadde nok endt verre :D men jeg elsker hanner du kan holde litt i ørene.

Håper det var noenlunde forståelig, han er litt vanskelig å sortere, og med mine kunnskapshull. På noen områder vet mye, på andre null. Får mange ulike meninger og kommentarer også. Han har skiftet tenner nå, så hvordan bruke fille, bitepølse og ball med lille valpen vår?

Alle tips og innspill mottas med takk!

Skrevet

Utifra det du beskriver så er jeg ikke helt sikker på om jeg får tak på hva som egentlig er sakens kjerne her. Hunden virker lite sosial med folk og viser store redsler i tillegg til en høy jaktlyst. Om dette er tilfellet så kan jeg si med en gang at det ikke blir noen ipo-hund og bør ikke bli så mye annet heller. Men syns det er litt vanskelig å faktisk forstå hva du mener.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet (endret)

Vet ikke helt hvor Gråtass leser om redsler, for slik jeg leser om hunden den er den veldig selvstendig og høy jaktdrift. Uansett, redsler eller ei, det er veldig veldig vanskelig å gi deg råd over sonen. For det er vanskelig å se hele hunden gjennom skjermen. Det er så mye mer som spiller inn for å si noe om selvstendighet, redsler og jakt/byttedrift.

Det jeg ser for meg at du har en hund som trenger faste, klare og konsekvente rammer rundt seg selv. Reglene er det bare du som må sette, men de må holdes av alle og enhver, inkludert deg selv. Hvordan du skal trene han, vil jeg ikke si noe om siden vi på kort tid har to forskjellige tanker rundt hunden din. Er det redsler kan en ting være helt feil, men rett for den hunden jeg leser om.

Uansett, det du forteller her, sier meg at du har en helvetes jobb foran deg :P

Edit: Fikk ikke med meg det du skrev om usikkerhet. Står likevel for det jeg skrev :)

Endret av Margrete
  • Like 2
Skrevet

Beklager men jeg syntes innlegget ditt var forvirrende og full av digresjoner, men bortsett fra det så kan det virke som at du forventer deg litt for mye av en valp på 6mnd.
Når det gjelder innkalling så tenker jeg du må jobbe opp en forsterker(belønning) som han setter pris på, enten en leke eller godbit og da mener jeg som i ferskt kjøtt. Mener du skr3ev at han likte mat, bruk mat for alt det er verdt og belønn hvert lille blikk han gir dere(deg). Du kan også få noen til å holde han hvor du løper vekk og når han løper i full fart til deg så roper du på han.
Eller vil jo valpebiting gi seg etter hvert så lenge dere ikke gir han oppmerksomhet på det.

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke helt hvor Gråtass leser om redsler, for slik jeg leser om hunden den er den veldig selvstendig og høy jaktdrift. Uansett, redsler eller ei, det er veldig veldig vanskelig å gi deg råd over sonen. For det er vanskelig å se hele hunden gjennom skjermen. Det er så mye mer som spiller inn for å si noe om selvstendighet, redsler og jakt/byttedrift.

Det jeg ser for meg at du har en hund som trenger faste, klare og konsekvente rammer rundt seg selv. Reglene er det bare du som må sette, men de må holdes av alle og enhver, inkludert deg selv. Hvordan du skal trene han, vil jeg ikke si noe om siden vi på kort tid har to forskjellige tanker rundt hunden din. Er det redsler kan en ting være helt feil, men rett for den hunden jeg leser om.

Uansett, det du forteller her, sier meg at du har en helvetes jobb foran deg :P

Edit: Fikk ikke med meg det du skrev om usikkerhet. Står likevel for det jeg skrev :)

En valp som biter både familien og fremmede til blods er ikke en stabil og driftsterk hund i min verden. Når man legger til usikkerhet og lite sosial så ser jeg mange røde varsel lamper. Men som jeg skriver, så er TS sitt innlegg såpass vanskelig å få sammenhengen i at jeg kan godt ha misforstått.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Beklager men jeg syntes innlegget ditt var forvirrende og full av digresjoner, men bortsett fra det så kan det virke som at du forventer deg litt for mye av en valp på 6mnd.

Når det gjelder innkalling så tenker jeg du må jobbe opp en forsterker(belønning) som han setter pris på, enten en leke eller godbit og da mener jeg som i ferskt kjøtt. Mener du skr3ev at han likte mat, bruk mat for alt det er verdt og belønn hvert lille blikk han gir dere(deg). Du kan også få noen til å holde han hvor du løper vekk og når han løper i full fart til deg så roper du på han.

Eller vil jo valpebiting gi seg etter hvert så lenge dere ikke gir han oppmerksomhet på det.

Han er 6 mnd og biter til blods ... det er litt mer enn valpebiting vil nå jeg si

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes at innlegget ditt er vanskelig å lese, og jeg forstår ikke helt hvor du vil hen.

Hva er målet med denne hunden? Hvordan er foreldredyra og hva er de brukt til?

Ut i fra det du beskriver synes jeg det høres ut som en hund for spesielt interesserte. En usosial, usikker og selvstendig hund, som biter folk til blods akkurat når det passer ham høres ikke ut som en hund som er så trivelig å ha i hus.

  • Like 1
Skrevet

Beklager men jeg syntes innlegget ditt var forvirrende og full av digresjoner, men bortsett fra det så kan det virke som at du forventer deg litt for mye av en valp på 6mnd.

Når det gjelder innkalling så tenker jeg du må jobbe opp en forsterker(belønning) som han setter pris på, enten en leke eller godbit og da mener jeg som i ferskt kjøtt. Mener du skr3ev at han likte mat, bruk mat for alt det er verdt og belønn hvert lille blikk han gir dere(deg). Du kan også få noen til å holde han hvor du løper vekk og når han løper i full fart til deg så roper du på han.

Eller vil jo valpebiting gi seg etter hvert så lenge dere ikke gir han oppmerksomhet på det.

Er denne så lur på en som har lett for å bite og forhøyet jakt?. Kjenner ikke schæferen så godt så jeg bare spør?

Skrevet

Hvordan ser du for deg at ting er om tre-fire måneder? Da har valpen fått en ganske grei størrelse og starter å få sterkere meninger. Er det en mulighet å sende valpen i retur og kjøpe deg en annen?

  • Like 1
Skrevet

Det ble litt rotete innlegg, og jeg er også en av dem som er usikker på hvor du vil, MEN.... Jeg ville ALDRI trent en hund som biter tilsynelatende uprovosert og som er usikker, i bitearbeid.

Du bør få på plass lydighet, og ikke minst selvsikkerhet, og spor før bitearbeid overhodet blir aktuelt. Og det er ikke sikkert at du kan gjøre denne hunden sikker på seg selv, så mange tegn den har vist til å være usikker..

At noen anbefaler en så ustabil valp som IPO-hund (de "fleste" tenker bitearbeid når de snakker IPO, ellers kunne de jo bare sagt lydighet eller spor) er for meg helt sinnsykt!

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...