Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjøre med vår problematiske valp?


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Her er første tråd om Valpen http://hundesonen.no/forum/topic/73740-valp-som-er-daarlig-preget-paa-menneske/?hl=%2Bvalp+%2Bsom+%2Bd%E5rlig+%2Bpreget+%2Bmenneske

Vi har fortsatt problemer som gjenstår, jeg grubler om kvelden. Både om det er noe grunnleggende galt, med lille valpen en min som jeg er så glad i, tross alt. Og hva vi eventuelt kan gjøre, utfra det som er. Vi har jobbet utfra tips i første tråden, men nå blir han 6 måneder om et par uker, har vi ikke kommet lengre..

Det første var å få han til å oppdage oss. Oppdage oss som personer, han var fullstendig fiksert på mat. Så stakk han av. Rett og slett mistet kontakten, og var ikke bekymret når vi ble borte, kikket etter oss, når han ikke så oss, tuslet videre i sin egen verden.
Å få han knyttet til oss, menneskeorientering og få bukt med stygg glefsing, måtte være det første. Mange grunner til at jeg elsker han, stakkar altså. Han har mange problemer. Kommer til det, men det første jeg gjorde, etter fjorten dager, var å ta han til vurdering og ba om kommentar både til glefsingen og at han "glemte" oss fullstendig. Ikke akkurat hyggelig tilbakemelding. "Ja det der trenger du ikke trene, mer enn en gang daglig", det var bitepølsen.

Jeg fikk støtte på at jeg hadde tatt på han en tre meters liten-hund tynnreim, og sele. Jeg syns det var surrealistisk. En valp liksom, i "langline", er vant å ha de løse med i gaten, til parken, lære de hopp i bilen, sitt i ro i bilen, alt mulig, så får de "lære" gå i bånd på en mere dannet inntreningsmåte. Pleier lære inn kom som noe av det første,
Når jeg gikk ut med valpen fra han var ti uker gammel (3.parvovaksine) hang linen etter, nå og da tråkket på den, han begynte baske og kjempe, oppfattet ikke at han ble holdt av meg, til slutt gav han opp, ble molefonken, tittet oppgitt rundt seg. Og SÅ, så han på meg! Heiiii :) :) :) vaaalpen :) :) :) Det tok faktisk tid før han begynte komme bort.

Jeg var usikker på hele valpen, kombinasjonen at han blir så stor, så til de grader lite "følger oss" type, at han glefset tak i alt på refleks, bet hull i huden, ikke slapp. Hadde utypisk lek. Med Donna. Glefset hull i buken, overfalt enhver og alle. Hang fast i bakbeina, eller forbeina.

- Hva er rett begrep her? Bytte?

Måten han glefset, gjorde meg iskald. Hvis det der går galt, vil jeg IKKE ha skylden. Og det var noe av det første han viste ved innlæring av kontakt. Hadde ikke ungene vært vant til hund, ville det endt med stygge bitt i ansiktet. Og som sagt, glefset tak i alt, enten det bevegde seg eller ei. Blodet rant fra alle legger, inkludert Donnas, og armene våre. En av ungene pluss jeg fikk hver vår antibiotikakur, pga to dype bitt som blødde lite. Bitingen virker som en refleks. Vi bevegde oss rolig, tydeligst var han når jeg stod foran kjøkkenbenken, han reiste seg etter å ha sovet, på vei mot vannet, men i det han passerer bare klepper han tak, med hele munnen, og sitter fast. Det gjør knallvondt. Hyling gjorde at han kleppet hardere tak. Så jeg lirket munnen rolig løs. Pekte mot vannet, få han på sporet igjen liksom. Plasket i vannet med hånden, så skiftet han fokus.

Ovenikjøpet, der vi dro for å få en mening ang glefsingen, var det en unnskyld uttrykket idiot som bøyde seg ned for å hilse, for det første er det IKKE lov der, samtlige valper lærer det motsatte: De skal IKKE hilse, unntatt etter klare rutiner. Før jeg rakk si si ...der glefset valpen tak i hånden mannen bøyde forsiktig og holdt noen cm foran snuten. Slik at det skulle være opp til valpen å nærme seg og snuse. valpen glefset han til, blodet rant mens mannen fikk kjeft av trener. Ett av hullene var stygt fordi han hadde dratt til seg hånden. Jeg bare viste mine egne, gul og blå og full av bittsår.

Vedkommende som vurderte gav en lite hyggelig tilbakemelding. Ja, hvis han går skikkelig i sporet, har han talent i ipo, lydighet ... ( jeg bruker ikke strøm eller pigg eller støt hehe men kan alltids få tips her på sonen om alternativene). "Han blir ikke verdens beste kamerat, den der bitingen må du være obs på, vi får se hvordan det utvikler seg, spørs hvordan ... For det var jo akkurat en vi måtte avlive nå, åtte mnd gammel. (Rister oppgitt på hodet og mumler noe om forb*** driftene- med den størrelsen og holdebittet, ville han egnet seg i terrorberedskap).

Må jo le litt også, spanske kommentarer, mest i fleip, men klart, det lå et lite alvor under, og mest fikk jeg bekreftet egen bekymring. Mon hva kommer han opp med, i det vi har en hann på åtte-ni mnd.

Jeg velge ofte se på et "problem", som TALENT. Hva kan jeg bruke det til? Hvordan jobbe biting, drakamp, tennisball etc med valpen. For å ha det sagt, jeg er ikke dum altså. Men valpen har vist mye, mye framgang, tross gedigne problemer. Fra fire mnd gammel fotfølger han på langturer, slik de skal etter mine begreper. Men er rar, holder seg innforbi tre meter.

Føyer til, han er en valp som viser usikkerhet i mange situasjoner. Men det får bli valpe-tråd dette, hjelp og råd på veien. En ting jeg har fått brukt glefse-tak-i-alt til, er at han har lært trekke alle klær utav vaskemaskina.

Jeg vil ha kontroll over hvordan han skal trenes i bitejobb, på banen. Er mye tull og tøys etter min smak. Jo "verre" jo bedre. Han skal ikke bli verdensmester, han skal ha det gøy, og vi. Han skal få bruke sine ressurser, få godkjenninger og slikt. Har en magefølelse av at dette blir en hund jeg vil få mye glede av, til slutt. Og mye strev om et par mnd, og enda verre når 17-30 mnd gammel. Men hanner er jeg tross alt litt mer vant til :P
Han liker forresten å kløpet i øret. Vi ler oss skakke, jeg holder han forsiktig i øret, han legger sin ÆRE i å stå helt i ro ps han blir ikke kløpet vondt, det hadde nok endt verre :D men jeg elsker hanner du kan holde litt i ørene.

Håper det var noenlunde forståelig, han er litt vanskelig å sortere, og med mine kunnskapshull. På noen områder vet mye, på andre null. Får mange ulike meninger og kommentarer også. Han har skiftet tenner nå, så hvordan bruke fille, bitepølse og ball med lille valpen vår?

Alle tips og innspill mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra det du beskriver så er jeg ikke helt sikker på om jeg får tak på hva som egentlig er sakens kjerne her. Hunden virker lite sosial med folk og viser store redsler i tillegg til en høy jaktlyst. Om dette er tilfellet så kan jeg si med en gang at det ikke blir noen ipo-hund og bør ikke bli så mye annet heller. Men syns det er litt vanskelig å faktisk forstå hva du mener.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvor Gråtass leser om redsler, for slik jeg leser om hunden den er den veldig selvstendig og høy jaktdrift. Uansett, redsler eller ei, det er veldig veldig vanskelig å gi deg råd over sonen. For det er vanskelig å se hele hunden gjennom skjermen. Det er så mye mer som spiller inn for å si noe om selvstendighet, redsler og jakt/byttedrift.

Det jeg ser for meg at du har en hund som trenger faste, klare og konsekvente rammer rundt seg selv. Reglene er det bare du som må sette, men de må holdes av alle og enhver, inkludert deg selv. Hvordan du skal trene han, vil jeg ikke si noe om siden vi på kort tid har to forskjellige tanker rundt hunden din. Er det redsler kan en ting være helt feil, men rett for den hunden jeg leser om.

Uansett, det du forteller her, sier meg at du har en helvetes jobb foran deg :P

Edit: Fikk ikke med meg det du skrev om usikkerhet. Står likevel for det jeg skrev :)

Endret av Margrete
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager men jeg syntes innlegget ditt var forvirrende og full av digresjoner, men bortsett fra det så kan det virke som at du forventer deg litt for mye av en valp på 6mnd.
Når det gjelder innkalling så tenker jeg du må jobbe opp en forsterker(belønning) som han setter pris på, enten en leke eller godbit og da mener jeg som i ferskt kjøtt. Mener du skr3ev at han likte mat, bruk mat for alt det er verdt og belønn hvert lille blikk han gir dere(deg). Du kan også få noen til å holde han hvor du løper vekk og når han løper i full fart til deg så roper du på han.
Eller vil jo valpebiting gi seg etter hvert så lenge dere ikke gir han oppmerksomhet på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvor Gråtass leser om redsler, for slik jeg leser om hunden den er den veldig selvstendig og høy jaktdrift. Uansett, redsler eller ei, det er veldig veldig vanskelig å gi deg råd over sonen. For det er vanskelig å se hele hunden gjennom skjermen. Det er så mye mer som spiller inn for å si noe om selvstendighet, redsler og jakt/byttedrift.

Det jeg ser for meg at du har en hund som trenger faste, klare og konsekvente rammer rundt seg selv. Reglene er det bare du som må sette, men de må holdes av alle og enhver, inkludert deg selv. Hvordan du skal trene han, vil jeg ikke si noe om siden vi på kort tid har to forskjellige tanker rundt hunden din. Er det redsler kan en ting være helt feil, men rett for den hunden jeg leser om.

Uansett, det du forteller her, sier meg at du har en helvetes jobb foran deg :P

Edit: Fikk ikke med meg det du skrev om usikkerhet. Står likevel for det jeg skrev :)

En valp som biter både familien og fremmede til blods er ikke en stabil og driftsterk hund i min verden. Når man legger til usikkerhet og lite sosial så ser jeg mange røde varsel lamper. Men som jeg skriver, så er TS sitt innlegg såpass vanskelig å få sammenhengen i at jeg kan godt ha misforstått.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager men jeg syntes innlegget ditt var forvirrende og full av digresjoner, men bortsett fra det så kan det virke som at du forventer deg litt for mye av en valp på 6mnd.

Når det gjelder innkalling så tenker jeg du må jobbe opp en forsterker(belønning) som han setter pris på, enten en leke eller godbit og da mener jeg som i ferskt kjøtt. Mener du skr3ev at han likte mat, bruk mat for alt det er verdt og belønn hvert lille blikk han gir dere(deg). Du kan også få noen til å holde han hvor du løper vekk og når han løper i full fart til deg så roper du på han.

Eller vil jo valpebiting gi seg etter hvert så lenge dere ikke gir han oppmerksomhet på det.

Han er 6 mnd og biter til blods ... det er litt mer enn valpebiting vil nå jeg si

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at innlegget ditt er vanskelig å lese, og jeg forstår ikke helt hvor du vil hen.

Hva er målet med denne hunden? Hvordan er foreldredyra og hva er de brukt til?

Ut i fra det du beskriver synes jeg det høres ut som en hund for spesielt interesserte. En usosial, usikker og selvstendig hund, som biter folk til blods akkurat når det passer ham høres ikke ut som en hund som er så trivelig å ha i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager men jeg syntes innlegget ditt var forvirrende og full av digresjoner, men bortsett fra det så kan det virke som at du forventer deg litt for mye av en valp på 6mnd.

Når det gjelder innkalling så tenker jeg du må jobbe opp en forsterker(belønning) som han setter pris på, enten en leke eller godbit og da mener jeg som i ferskt kjøtt. Mener du skr3ev at han likte mat, bruk mat for alt det er verdt og belønn hvert lille blikk han gir dere(deg). Du kan også få noen til å holde han hvor du løper vekk og når han løper i full fart til deg så roper du på han.

Eller vil jo valpebiting gi seg etter hvert så lenge dere ikke gir han oppmerksomhet på det.

Er denne så lur på en som har lett for å bite og forhøyet jakt?. Kjenner ikke schæferen så godt så jeg bare spør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble litt rotete innlegg, og jeg er også en av dem som er usikker på hvor du vil, MEN.... Jeg ville ALDRI trent en hund som biter tilsynelatende uprovosert og som er usikker, i bitearbeid.

Du bør få på plass lydighet, og ikke minst selvsikkerhet, og spor før bitearbeid overhodet blir aktuelt. Og det er ikke sikkert at du kan gjøre denne hunden sikker på seg selv, så mange tegn den har vist til å være usikker..

At noen anbefaler en så ustabil valp som IPO-hund (de "fleste" tenker bitearbeid når de snakker IPO, ellers kunne de jo bare sagt lydighet eller spor) er for meg helt sinnsykt!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...