Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Artige, glimt i øyet, kosete, rampete, glad i familien sin

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

En helt fin familiehund. Men den er relativt stor, og veldig sterk, så det er jo ikke en hund man lar ungene gå med alene da. Kan og være litt "hensynsløs", altså bumper borti og eier ikke alltid bremser, så det er jo litt uheldig med små barn da :P Men alle jeg kjenner er fine med barn og regulerer seg, inkludert min. De fleste har en fin avknapp, rolige inne, full fart ute. Tåler helt fint rolige dager, men viktig at de får løpt fra seg noen ganger i uken (+ vanlige turer). Glad i å være med menneskene sine.

Krever den mye mental trening?

Det varierer, har nok mye med individet å gjøre, og litt hva man gjør det til selv. Min trives veldig godt med mental trening (jeg burde bruke ham mer), men krever det absolutt ikke. Han er mer fysisk av seg, den biten slipper jeg ikke unna.

Hva trives den typisk med av aktivitet?

De er glade i å løpe, har stor utholdenhet. Fjelltur er ypperlig :) Kickbike, jogging, trekking på ski osv. Agility faller og i smak. Det holder ikke å rusle 45 min i bånd på fortauet hver dag.

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Ganske førerorienterte, men er jo ingen border collie akkurat :) Er litt sånn "jeg hører du roper, men skal bare gjøre meg ferdig her, så kommer jeg" :P Ønsker å vite hvor menneskene sine er, så radiusen er ikke voldsomt stor.

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Er vel ikke en typisk "enmannshund" nei. Men er vel alltid noen mennesker som settes høyere :)

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Stort sett ja :-) Ikke alltid glad i hunder av samme kjønn, veldig individuelt.

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Alle seriøse oppdrettere røntger og avler på frie hofter, grei statistikk der. Det er vel allergi man bør være litt obs på. Er og disponert for urinstein, så man bær være litt obs på hva man gir dem.

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Nja, vet ikke jeg egentlig. Er jo mye, og irriterende hår som borrer seg inn i ting, men går fint an å leve med det. Er vel ikke nødvendigvis at det er så mye mer røyting enn mange raser, er mer typen hår, man legger så godt merke til det. Jeg går ikke med svarte klær hjemme, for å si det slik. Iallefall fleece og syntetiske stoffer :P

Min uthevning :)

Er andre her som har dalmatiner som sikkert kan svare og :) Ellers kan du søke litt på forumet, jeg har skrevet om rasen mange steder.

Skrev ikke så utfyllende nå, men du får bare spørre :)

Skrevet

Har en dalmatiner på 11 mnd, så kan nok ikke svare på alle spørsmålene, men kanskje noen :P Så dette blir bare mine personlige erfaringer med en dalmatinervalp, kan ikke svare for de voksne ;)

- Hun er aktiv, men etter en times gåtur kan hun sove fire timer på sofaen. Hjemme alene mens jeg er på jobb går helt fint, men da er hun "turbo" når jeg kommer hjem, og MÅ gå en times tur. -men vil tro det gjelder de fleste hunder? :P Stort sett rolig og grei innendørs, men blir ofte litt hyper på besøk hos andre pga nye omgivelser. Dette er jo typisk valp, men det er jo der vi er akkurat nå ;) hun er litt høyt og lavt nå, men det roer seg nok med alderen.

-Vil ikke si hun trenger mye mental trening, det er like greit med en gåtur. Men hun synes likevel mental trening er gøy, og blir like sliten av det som fysisk trening.

-Min dalmatiner er tur-kamerat, hun elsker å løpe i skogen og på fjellet. Men det er mulig vi begynner lydighet eller agility eller noe når hun blir eldre, men det kjekkeste for henne vil nok alltid være å løpe fritt på tur :) Hun har begynt å få bli med på joggeturer i det siste, og det går veldig bra! Hun liker bedre det tempoet enn gå-tempo :P

-Hun er førerorientert så lenge hun vet hun kan få en godbit... Veldig lett å motivere med mat! Litt stahet er typisk dalmatiner.

-Hun knytter seg til alle, er veldig sosial! Elsker kos! Følger etter meg overalt i huset :)

-Veldig omgjengelig med andre hunder. Elsker å løpe i hundeparken med andre. Har veldig lyst å være sammen med katten i huset, men katten holder seg unna... Tror det hadde gått bedre om katten hadde kommet i hus som kattunge etter hunden, men katten var allerde gammel og sær når hunden flyttet inn.

-Min hund har hatt øyefolikler, men det er bra nå. Var i følge veterinæren vanlig på store korthårede hunder i valpealder.

-Hun røyter mye! ;) Men det er bare å støvsuge ofte ;)

Er veldig fornøyd, kunne ikke valgt en annen rase. Ja det er travelt med valp, og jeg gleder meg litt til puberteten roer seg litt, men hun er så utrolig skjønn og gir så mye glede!!

Skrevet (endret)

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Jeg har en dalmatinergutt på 2 år og bare litt kjennskap ellers, svar ut i fra det.

- Det beste i verden er å få løpe fritt eller tumle løs i skogen. I perioder hvor det ikke passer å være løs går det helt fint å gå turer i bånd. Min klarer seg noen dager med ingen tur i det hele tatt eller bare 30 minutter langs veien, men drøyer jeg for lenge med å gå mer blir han døv og lar det gå utover hagen eller "omplasserer" ting inne i huset, i tillegg blir han veldig veldig skuffet over det dumme mennesket sitt . :P

Vanligvis går vi mellom 1 - 4 timer i løpet av en dag. Jeg prøver å variere litt på både lengde og sted. Han sier ikke nei takk til enda en lang tur på kvelden når vi har vært ute 2 timer på formiddagen, men han MÅ ikke ha det.

Min klarer fint å være alene, men når jeg først er hjemme har jeg værsegod å være sammen med han. Han skal være med på ALT, og det er noe jeg tror går igjen i rasen. Det er ikke en type hund du lett overser, og å få være "en av gjengen" er vel det de krever mest. Skal du ha hundegårdshund bør du velge en annen.

De går fint sammen med barn, men som sagt så kan de være litt voldsomme og "glemmer" litt at man må ta hensyn til andre.

-Min synes det er gøy med mental trening, men ikke like gøy som å gå tur eller klatre i skogen.

Jeg var flinkere til å aktivisere han med oppgaver før enn jeg er nå og jeg merker ingen forskjell.

-Enig i at de har liten radius, men ikke stol på at de ikke plutselig blir borte. Jeg har trent mye på innkalling med min fra han var liten, men jeg må allikevel holde et øye med han. Noen av dem er veldig nysgjerrige og skal ”bare sjekke noe” på egenhånd.

-Så voldsomt førerorienterte vil jeg ikke si at de er, men det burde ikke vanskelig å lære en dalmatiner nok lydighet til hverdagsbruk. Når det er sagt, så har jeg hørt at de aller helst vil bestemme selv hvordan og når ting skal gjøres...(aka "hvorfor skal jeg sitte der når jeg allerede sitter her?" :D. De er kjent for å være sta og flinke til å finne "smutthull" hvor de får igjennom viljen sin.

-Han er glad i alle som er glad i mamma’n hans :ahappy: . Han hører mest på meg, og er mest avhengig av meg, men hører på og koser gjerne med andre i familien også (les- sitter på fanget og kooooser).

-Min synes andre dyr er superkule. Særlig hester (surprise!), gakk gakker er snåle men morsomme, rådyr er fine å bare se på (rar hest?), han ville gjerne bli kompis med den musen han fant i hagen her forleden og han ønsker seg sin helt egne pusekosekatt, mens harer og kaniner hadde fort endt opp som middag. Noen dalmatinere har mye jaktinnstinkt mens andre har lite.

Min går som regel veldig bra med andre hunder, med unntak av noen fremmede hanner. Han har vokst opp med 2 andre hunder av hvert kjønn og det har aldri vært noe bråk.

-Dalmatinere kan få problemer med urinstein. Dette får de av puriner som finnes i grisekjøtt, oksekjøtt, innmat, gjær og en del andre ting, så man må ha oversikt over innholdet i maten deres.

Jeg tror de aller fleste dalmatinere aldri får urinstein, men det er greit å ha i bakhodet at de får det lettere enn andre hunder.

-Personlig synes jeg ikke røytinga er så forferdelig, men ifølge andre jeg kjenner er den visst det. Det kan være vanskelig å få vekk all den hvite pelsen fra stoff/tøy, så det lønner seg å ta på den lille sorte rett foran utgangsdøra :D

Redigert: Nå får jeg det til å høres ut som om dalmatineren er en vanskelig hund, det er ikke meningen. Det er kanskje ingen collie eller retriever, men du behøver ikke Master i hundepsykologi eller være topp-atlet for å få de til.

Endret av isbister
Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Du må forvente deg noen blåmerker med dalmis i hus. De er noe voldsomme når de bestemmer seg for å kose :P De er gode sporhunder, så om du har tid til å legge blodspor en gang i mellom får du en veldig lykkelig hund. Ellers vil det holde med godbitsøk på plenen f eks.

Min frøken er strålende fornøyd med en halvtimes tur om dagen, men er som regel med på lengre turer da gronnisen min krever lengre turer for å være fornøyd. Ellers gjør eg ikke så mye med henne.

Innkallingen på min virker bare når hun vet eg har godis i lommene, og kan finne på å løpe til fremmede mennesker/hunder. Dermed får hun ikke gå så mye løs. Det gjelder også førerorientering, er det ikke godis i umiddelbar nærhet gjør hun akkurat som hun selv vil. Men, dette er en omplasseringshund som kom til meg som femåring. Dermed er det hverdagslydigheten som har blitt prioritert, og ellers lite utover det.

Min hund er veldig mat-orientert, og vil holde seg til den som forer henne. Enkeltpersoner betyr ikke så mye for henne i hverdagen, men dersom hun har vert passet av andre vil hun være noe mer opptatt av meg den første halvtimen eller så.

Min frøken bor sammen med en katt, og hadde aldri gjort det før hun kom til meg. Ingen problemer å ta henne inn her. Katten er da vokst opp med hunder hele livet, og vet hvordan man setter seg i respekt.

Røytingen er ille. Eg foretrekker røytingen til langhårshunder, de hårene dotter seg sammen og legger seg pent i hjørnene. Dalmishårene legger seg overalt. Chili er kastrert, så det kan nok ha påvirket pelskvaliteten i negativ retning.

Første og siste dalmis i hus her, hovedsaklig pga røytingen. Utover det er det morsomme hunder :)

Skrevet

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Skrevet

Dalmishår er utrolig gjenstridige, finner enda hår 3 år etter at hunden døde, og da har vi enda FLYTTET imellomtiden :D

Utover det så er det ufattelige lykkelige vesen, med verdens gladeste hale som gjerne holder stuebordet ryddig til enhver tid

Skrevet

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Du får dra ham med på valpebesøk, så blir han nok sjarmert i senk! :)

Skrevet

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Skrevet

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Skrevet

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Ja han er hvit med sorte prikker ;)

Hun som eier han har to stk, den ene røyter MYE, den andre (nesten) ingenting! De får samme type fôr, men har forskjellige foreldre.

Skrevet

Det kan jo kanskje hende det er slik :)

Men når det er sagt, så har min gått på royal canin, proplan, hills og vom og hundemat, og jeg har ikke merket forskjell når det kommer til røyting...

Det er jo ikke slik at sofaen blir hvit av hår hele året altså, ja, de slipper jevnt og trutt året rundt, men har jo perioder som alle andre raser, der det er ekstra ille. Nå f.eks røyter Casper nesten ikke, men i slutten av sommerferien var det helt ekstremt.

Skrevet

Vår er nok litt som beskrevet. Jeg vil si det er en ganske stor hund for den aktive familie. Han trenger mye mosjon, men det blir jo et litt gjensidig behov også da - er jo fint å komme seg ut med løpeklær eller lignende.

Det er mye bikkje, og når han var rundt året var det veldig frustrende. Han trakk og trakk og frådet over tisseflekker og vi kjefta og styra - generelt dårlig stemning, spesielt på tur. Når han kom over det verste er vi blitt et mer harmonisk hjem, så forvent at det blir litt slit.

Vi trener lydighet og litt forskjellig med han ihvertfall to kvelder i uka og han er blitt ganske gira på det. I tillegg trener vi litt triks og forskjellig på kveldene inne så vår trenger absolutt en del mentalt.

Han er en stor og elskelig klovn så dersom du liker den type hunder (og ikke er så redd for å få en skitten pote på den nye hvite skjorta) så er dalmatineren perfekt.

Tips til å klare røytinga:

- IKKE ha rødlig/mørk parkett. Har kirsebærtre på hybelen og absolutt alle hår vises hele tiden - helt ******. Hjemme har vi gulv i heltre lys gran - vises nesten ikke.

- Ha enten skinnsofa, eller kjøp sofa i lysgrå ull (typ bolia). Da vises ikke hårene selv om hele sofaen er dekket i de (dersom man ser nærme etter).

- Klesbørste - ha alltid klesbøste tilgjengelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...