Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

La oss si at du kommer i kontakt med en person som grunnet familieforøkelse omplasserer en hannhund(stor, 3 år), og setter bort en tispe(mellomstor, 5 år) frem til h*n finner sted å bo der det er tillatt med hund. Du velger å ta til deg begge hundene, da du bor alene og ønsker selskapet. Begge hundene draaar i båndet på tur, lystrer ingen kommandoer, utagerer mot andre hunder, og kan ikke engang sitt. Du leser alt du kommer over av treningsmetoder osv, står på og trener de mange timer hver dag. Minimum tre timers tur hver dag, rotrening inne og ute, triksetrening, sosialisering, båndtrening osv osv. Etter fire måneder er tispen veloppdragen som få, kun litt treg i bevegelsene når hun får beskjed om å ligge/sette seg. Går over ens med 99% av alle hunder hun møter, kan masse triks og drar bare av og til i båndet. Utagering forekommer aldri.

Hannhunden har lært "legg deg" og "sitt", og drar litt mindre. Knurrer og bjeffer på både folk og andre hunder. Har begynt å markere inne, så du går tilbake til valpestadiet hva den treningen angår.

Når du har hatt de i 8 måneder begynner hannhunden å flekke tenner mot deg, bite og gjøre fra seg inne så fort han får sjansen. Han prøver å bite en valp som leker med en leke hannhunden aldri har rørt. Du har utelukkende brukt positive metoder på begge hundene. Ikke noe straff. Ved bitt o.l. har du plassert hannhunden på f.eks. soverommet og sluppet ham ut igjen etter en liten stund. All utageringen skjer i forbindelse med f.eks. at du skal hekte av kobbelet etter en luftetur, at du går forbi når han ligger på gulvet o.l. vanlige ting.

Tispen har blitt bedre og bedre, men har begynt å bli nervøs rundt hannhunden. Senker hodet og tar halen mellom bena om han går mot henne, og går omveier både innendørs og utendørs.

Begge hundene har blitt tilvendt en annen ung hannhund, men også denne unngår hannhunden du tok til deg.

Hannhunden knurrer, flekker tenner og prøver å bite deg daglig. Du kjefter aldri, bare trener videre og håper det er en fase. Men det blir verre for hver dag. Du kjøper en munnkurv bare for å være sikker, venner ham til den med godbiter og ros. Første gang hunden prøver å bite med den på, revner den helt fordi han "åpner kjeven så hardt". Han har også bitt og gått knurrende mot en annen person ved flere anledninger. En dag du kommer hjem fra en kjapp tur på butikken har han gjort fra seg i sofaen og tisset oppe i sengen din. De siste nettene har han gjort fra seg inne på nattestid. Hannhunden er ved to anledninger de siste to månedene sjekket nøye av veterinær for å se om det skyldes smerte eller sykdom, men er fysisk sett frisk som en fisk. Han har vært hos hundetrenere som sendte ham hjem igjen fordi han ble for mye.

Hva ville du gjort?

Skrevet

Ville nok sagt i fra til opprinnelige eier at om ikke de tok tilbake hunden måtte jeg desverre avilve den.

Hunden ble omplassert pga familieforøkelse? tror ikke jeg ville sendt hunden i retur... Heller ta ansvaret med å avlive da slike hunder sjeldent har godt av å bli kasteballer hit og dit :/

Skrevet

What she said! 

Kan ikke avlive en annens hund. Overså visst den i farta. 

Hannhunden er kjøpt. Det er tispen som er opprinnelige eier sin. Hannhunden var egentlig eid av samboer til eieren til tispa, men nektet å ta den med ut av forholdet, så det ble opp til eier av tispa å finne nytt hjem.
Skrevet

Jeg synes dette høres ut som en farlig hund og at det hadde vært best for alle parter at den ble avlivet. Jeg håper eieren forstår at det kanskje ikke er noen god ide å ha hunden i hus med små barn.

Skrevet

Konkret beskjed til eier av hunden. Denne hunden har ikke hatt godt av omveltningene som har skjedd og blir avlivet den og den datoen. Kan også legge til hva som ahr blitt gjort for å få hunden velfungerende

Skrevet

Hannhunden er kjøpt. Det er tispen som er opprinnelige eier sin. Hannhunden var egentlig eid av samboer til eieren til tispa, men nektet å ta den med ut av forholdet, så det ble opp til eier av tispa å finne nytt hjem.

ville fortsatt gått i dialog med eier av tispa angående avlivning, men det er absolutt det jeg mener burde skje.

  • Like 1
Skrevet

Sånn forutenom at det faktisk er ok å ikke ønske slik adferd (hverken truende, eller urenslig osv) ihvertfall når man har lagt ned mye trening og tid, så høres det heller ikke ut som en hund som har det spesielt hyggelig. Dette høres ut som en hund med problemer, problemer for seg selv, ikke bare at han påfører sin eier eller andre stress. Er den fysisk frisk så er det antagelig noe mentalt.

Man kan selvsagt forsøke, å jeg kan jo ta helt feil i min oppfatning, jeg har jo tross alt bare lest et relativt kort innlegg her men det høres ut som dette både er utrivelig, stressende og potensielt et uhell som venter på å skje.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...