Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det kan ikke ha noe å gjøre med ekstremavl på småhunder, tror du. Etterspørselen etter småhunder har vel vært økende og folk avler småhunder i hytt og pine uten tanke på mentale kvaliteter. En riktig sammenskrudd småhund skal med glans tåle å omgås de fleste hunder. Livredde hunder har etter min mening en mental brist, vanligvis på grunn av arvelige defekter.

Etter min mening er det sjeldnere med store hunder som har de samme problemene.

Jo, ekstremavl er et kjempeproblem, men panikkangst og fryktaggresjon kan lett oppstå i en i utgangspunktet stødig papillon som har blitt angrepet som om den var et byttedyr, av flere store hunder i valpetiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

Siste setning: les Viveres svar over her ;) Du kan ikke for alvor mene at folk skal la vær å ha store hunder, fordi mange små er pinglete????

En del større raser er voktere, ja.. Med ulik egnethet som selskapshunder, ut i fra hvor lenge siden det var de voktet noe som helst ;) Gigantene er det ikke... (IU, GD, St. Bernard osv)

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?!

@Belgerdama også.

Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Jeg er veldig enig i første del av innlegget, men er uenig i neste del.

Hvorfor er det så galt at hundene følger med i tiden? De fleste raser ble avlet frem for en konkret oppgave, enten den hadde spesialisert seg for jakt på et bestemt type dyr, for kamper, vokt, gjeting eller selskap for oss mennesker. De fleste hunder blir i dag brukt til andre formål, ellers ville rasene ha forsvunnet for lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i første del av innlegget, men er uenig i neste del.

Hvorfor er det så galt at hundene følger med i tiden? De fleste raser ble avlet frem for en konkret oppgave, enten den hadde spesialisert seg for jakt på et bestemt type dyr, for kamper, vokt, gjeting eller selskap for oss mennesker. De fleste hunder blir i dag brukt til andre formål, ellers ville rasene ha forsvunnet for lenge siden.

Sikkert bare jeg som er sær og ønsker å begrense unødig ressursforbruk. Jeg dømmer andre litt ut fra de standardene jeg dømmer meg selv etter, og da skjønner jeg ikke hva folk skal med digre voktere som selskapshunder. Securitas kan passe på huset de også, uten 45 kg kjøtt hver mnd. De passer også på når man er bortreist med hunden. Synes forøvrig ikke det er noe tap om vi mister enkelte hunderaser. Ingen nevnt, ingen dødens fornærmet og fly forbannet.

Nå er jo det å ha en hund mindre ressurskrevende enn å ha et vest-europeisk barn, men jeg liker å tenke at jeg sløser mindre med afrikansk matjord om jeg unngår de aller største hundene, så lenge jeg ikke trenger en spesiell rases egenskaper. De fleste store brukshundene er i kraft av bl.a. sin størrelse bedre egnet som lavine- og ettersøkshunder en cavalier og papillon. ..men jeg ser ikke poenget med at leieboeren min skal ha en GD som selskapshund på hybelen når hun kan velge en mindre hund med samme gemytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk matjord" når jeg forer den...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye forstyrrende... Hvis man ikke kan ha stor hund pga at de spiser kjøtt, bør man ikke da også la være å ha mindre hunder? Så litt på siden av det; hvor stort problem er det egentlig at hunder spiser kjøtt, når tørrfôr består av over 50 % korn, og resten er "kjøtt" (les: kjøttavfall) som ikke egner seg til menneskeføde? Vi snakker nebb og klør og fjær...

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides. Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte. Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten.

Påstanden i startinnlegget var at hunder ble dumme, late og kjedelige av å bli avlet på eksteriør. La meg ta et eksempel; mynder - de blir i absolutt all hovedsak avlet på eksteriør, det er slett ikke alle som blir prøvd på noe løpsrelatert, enda mindre jaktrelatert. Men mynder er ikke kjent for å være verken late, dumme eller kjedelige. Tvert imot; mange mener at mynder er for spesielt interesserte, at de er svært intelligente (på grensen til nesten å være ikke trenbar), og late er de evt kun innendørs, ute eksploderer det i fart. Hvordan kan påstanden være riktig, hvis dette stemmer?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides. Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte. Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten.

For det første så var det ingen som sa at det KUN er store rasers feil at gemyttet hos små raser er som det er. Men at enkelte små hunder er REDD store hunder, syns jeg ikke er så ****** merkelig, når jeg ser hvordan store hunder jakter på og prøver å felle min småhund - og hun er ikke veldig liten heller, med sine 10 kg er hun ikke mer enn halvparten så stor som terven her. Nå er ikke hun redd andre hunder, uavhengig av størrelse (hun er til tross for at hun er en "småhund" langt stødigere i hodet sitt enn ganske mange store hunder jeg kjenner er), men når jeg ser hvor mye hjernedød sammenslipping det er av hunder, og hvor ræva mange hundeeiere er på å lese hund og stemning mellom hunder, så er i hvert fall JEG svært skeptisk til å slippe henne med noe annet enn hunder jeg kjenner veldig godt.

Det er for det andre stor forskjell på "små raser". Omtrent like stor forskjell mellom "små raser" som det er på "store raser", så å si at små hunder har dårlig gemytt ene og alene fordi de er små, er omtrent som å si at alle store hunder er potensielle drapsmaskiner fordi det er en rottis eller fem som knerter (små) hunder.

Det er for det tredje stor forskjell på 3 kg utaggerende chihuahua og 30 kg utaggerende belger. Jeg veit at det er vanskelig for hundefolk å godta, men det er altså enklere å håndtere 3 kg sint hund enn 30 kg sint hund. Det er rein fysikk. Derfor er kanskje ikke gemyttet noe de tar aller mest hensyn til på småhundavl.

Og da er vi inne på punkt fire.. Det er ikke akkurat sånn at store hunder har så himla mye bedre gemytt enn små hunder, det er heller ikke sånn at oppdrettere av store raser nødvendigvis kan så mye mer om gemytt og arvbarhet bare fordi at de har store hunder. Hadde det vært sånn, ville jo verden vært flott! Men det avles altså skrapbikkjer av middels og stor størrelse også. De blir bare avlivet fortere fordi de er mer uhåndterlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for presiseringen, flott at noen gidder å skrive utfyllende om temaet. For ordens skyld, siden det sikkert kan komme en presisering om det også, så skrev jeg ikke at alle store selskapshunder har godt/bedre gemytt enn små, og det samme mener jeg om små hunder; jepp, det kan variere. Jeg har jo selv hatt en småhund med supert gemytt, og selv om jeg også er imot frislipp med fremmede hunder, ville ikke min småhund begynt å klikke i vinkel bare pga noen dårlige opplevelser. Det er dèt jeg legger i godt gemytt avlsmessig; at de takler noen dårlige opplevelser, de man ikke klarer å avverge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for presiseringen, flott at noen gidder å skrive utfyllende om temaet. For ordens skyld, siden det sikkert kan komme en presisering om det også, så skrev jeg ikke at alle store selskapshunder har godt/bedre gemytt enn små, og det samme mener jeg om små hunder; jepp, det kan variere. Jeg har jo selv hatt en småhund med supert gemytt, og selv om jeg også er imot frislipp med fremmede hunder, ville ikke min småhund begynt å klikke i vinkel bare pga noen dårlige opplevelser. Det er dèt jeg legger i godt gemytt avlsmessig; at de takler noen dårlige opplevelser, de man ikke klarer å avverge.

Det så ut til at det var på sin plass, siden min kommentar om at det ikke nødvendigvis bare er dårlig gemytt hos små hunder som gjør at de blir engstelig for store hunder, ble til at alle småhunder klikker i vinkel på store hunder fordi de har dårlig opplevelser med dem. Det var ikke i nærheten av det jeg sa, og det er milevis fra hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye forstyrrende... Hvis man ikke kan ha stor hund pga at de spiser kjøtt, bør man ikke da også la være å ha mindre hunder?  Så litt på siden av det; hvor stort problem er det egentlig at hunder spiser kjøtt, når tørrfôr består av over 50 % korn, og resten er "kjøtt" (les: kjøttavfall) som ikke egner seg til menneskeføde? Vi snakker nebb og klør og fjær...

 

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides.  Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte.  Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten. 

 

Påstanden i startinnlegget var at hunder ble dumme, late og kjedelige av å bli avlet på eksteriør.  La meg ta et eksempel; mynder - de blir i absolutt all hovedsak avlet på eksteriør, det er slett ikke alle som blir prøvd på noe løpsrelatert, enda mindre jaktrelatert.  Men mynder er ikke kjent for å være verken late, dumme eller kjedelige.  Tvert imot; mange mener at mynder er for spesielt interesserte, at de er svært intelligente (på grensen til nesten å være ikke trenbar), og late er de evt kun innendørs, ute eksploderer det i fart.  Hvordan kan påstanden være riktig, hvis dette stemmer? 

Svært intelligente var vel kanskje å ta i :lol: :lol:

Men de er veldig løsningsorientert, det skal de ha..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Det kommer jo helt an på hva en er ute etter i en selskapshund. Min hund lever som og brukes som selskapshund, selv om pinscheren er en del mer energisk enn den gjengse cavalier. Vi går turer, trener triks og godbitsøk, har gått noen kurs helt uten ambisjoner om noe som helst konkurranse, og ellers holder han oss med selskap. Selskapshund. Han veier ca 20 kg så er han er jo ikke diger, men helt på grensa av hva du synes er nødvendig.

Jeg ville ikke ha en mindre hund fordi jeg ville at han skulle kunne trekke litt og kløve litt, også liker jeg best hunder som er større enn de aller minste. Personlig preferanse. Han har vært midt i blinken til mitt bruk, og førstegangshund i tillegg. Så at noen skal kunne sette en fasit på hva som er "nødvendig" størrelse på en selskapshund høres veldig merkelig ut for meg. Størrelsen er jo bare en liten del av hundens egenskaper.

Edit: Jeg vurderte også dvergpinscher, som jo en ganske lik i gemytt men mye mindre i størrelse, men landet på pinscher fordi energinivået til DP'en ble litt i overkant for meg.

Endret av Krelise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er helt tullete å si at selskapshunder på 20+ kg er unødvendige, og spesielt at man da kun velger på utseende. Hvor kommer det fra? Det er da helt opp til hver enkelt om de vil ha en stor eller liten hund. For ja, det finnes store selskapshunder.

Jeg er ikke fan av små hunder, men jeg skjønner likevel hvorfor noen vil ha småhunder. Og jeg har da ikke noe med hvorfor de velger smått, men for min del så hadde vi ikke trengt små selskapshunder på under 20kg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi kan jo bare ha noen få?

Selskapshunder i tre størrelser, stor, medium og liten, korthår, langhår, strihår.

Trekkhunder - der holder det vel med en størrelse (om det skal være noe trekkraft), men kanskje i to hårlag, polarpels og korthår?

Brukshund i tre størrelser og tre hårlag

Jakthund i to størrelser?

Gjeterhund - der holder det vel med en?

23 raser :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Skal ikke du ha finsk lapphund? Det må jo være definisjon på selskapshund på 15-20 kg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi kan jo bare ha noen få?

Selskapshunder i tre størrelser, stor, medium og liten, korthår, langhår, strihår.

Trekkhunder - der holder det vel med en størrelse (om det skal være noe trekkraft), men kanskje i to hårlag, polarpels og korthår?

Brukshund i tre størrelser og tre hårlag

Jakthund i to størrelser?

Gjeterhund - der holder det vel med en?

23 raser :D

Skal jakthunden jakte på alt? I så fall holder det vel med bare en jakthund ja. Og så antar jeg vi bare kunne glemt alle forskjellig jaktvariantene, fordi det viktigste nå til dags er tross alt å bringe mat inn på bordet, ikke å ha jakt som en hobby. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jakthunden jakte på alt? I så fall holder det vel med bare en jakthund ja. Og så antar jeg vi bare kunne glemt alle forskjellig jaktvariantene, fordi det viktigste nå til dags er tross alt å bringe mat inn på bordet, ikke å ha jakt som en hobby. ;)

Neida, to størrelser. Da kan man bruke de store på fuggel og de mindre på annet vilt. Såpass må man vel klare? :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "utstillingsbelger" kommer antakelig ikke til å bli verken dum, lat eller kjedelig, selv om den er langt fra like heftig som en bruksavla belger. Det samme gjelder rimelig mange andre raser. Men målet mitt var selskap, selv om jeg liker futt, fart og fjas. Målet til 90% av hundeeiere er selskap. Ser ikke problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke du ha finsk lapphund? Det må jo være definisjon på selskapshund på 15-20 kg.

Finsk lapphund pga en allergiker i familien, ja. Såvidt vi vet tåler han ingen andre hunder. Det ville på ingen måte plaget meg om lappen var litt mindre. 15 kg og 40 cm på manken holder i lange baner. Jeg har ikke noe behov for en stor og kjøttsulten hund. Matjorda vår er ingen ubegrenset ressurs, selv om mange med filosofi-, religions-, negledesign- og økonomiutdannelse (for å nevne noen), ser ut til å tro at vi kan høste ubegrenset.

Forsåvidt kunne lappen også vært litt mer fyrig, da den slett ikke er planlagt brukt som bare selskapshund.

Jeg er enig med trådstarter om at det er synd hundene avles ned til sofapoteter som skal matche interiøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund pga en allergiker i familien, ja. Såvidt vi vet tåler han ingen andre hunder. Det ville på ingen måte plaget meg om lappen var litt mindre. 15 kg og 40 cm på manken holder i lange baner. Jeg har ikke noe behov for en stor og kjøttsulten hund. Matjorda vår er ingen ubegrenset ressurs, selv om mange med filosofi-, religions-, negledesign- og økonomiutdannelse (for å nevne noen), ser ut til å tro at vi kan høste ubegrenset.

Forsåvidt kunne lappen også vært litt mer fyrig, da den slett ikke er planlagt brukt som bare selskapshund.

Jeg er enig med trådstarter om at det er synd hundene avles ned til sofapoteter som skal matche interiøret.

Pro plans laks og ris :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...