Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforslag


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Har noen raser i bakhodet men skader aldri med nye forslag. :)
Er ikke snakk om en hund til før om tre års tid. Vi har nå en på 15 mnd og henter en valp om et år. Og er ikke sikkert det blir noe av at jeg kjøper meg min egne hund i det hele tatt, men tenker jo på det..

Er på utkikk etter en robust rase som skal leve med to Dogo Canario på 50-60 kg. Den må kunne være løs, helst middels størrelse så det er mulig å ha den med rundt omkring. Ikke samkjønnsagresjon! Hunden vil få en liten morgentur, en times tid om ettermiddagen og en luftetur før kvelden. Noen dager mer, andre dager mindre. Kommer ikke til å bruke masse tid på mentaltrening men lettlærte hunder foretrekkes da jeg har lite tålmodighet. Er ikke kresen på utseende.
Alle forslag mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs jo hva du mener med robust egentlig? Jeg forbinner jo robust med type rottis osv(molossere), men på samtlige av de som går under robust i min bok har jo i større eller mindre grad innslag av sammkjønnsaggresjon. Mellomting er jo retrieverne, passe robuste og hyggelige, dog noe mindre førerorienterte enn gr 1(kommer jo an på personlige preferanser hva man foretrekker her). Collie hadde jo sikkert glidd rett inn i en slik hverdag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs jo hva du mener med robust egentlig? Jeg forbinner jo robust med type rottis osv(molossere), men på samtlige av de som går under robust i min bok har jo i større eller mindre grad innslag av sammkjønnsaggresjon. Mellomting er jo retrieverne, passe robuste og hyggelige, dog noe mindre førerorienterte enn gr 1(kommer jo an på personlige preferanser hva man foretrekker her). Collie hadde jo sikkert glidd rett inn i en slik hverdag :)

Robust som i at den tåler å bo med 2x55kg hund. Hadde aldri tørt å ha f.eks Whippet tilfelle en av de store har litt fart inn i siden på den. Vil ikke leve i frykt for at de store skal knekke et bein eller noe på min hund. Hvis du skjønner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Robust som i at den tåler å bo med 2x55kg hund. Hadde aldri tørt å ha f.eks Whippet tilfelle en av de store har litt fart inn i siden på den. Vil ikke leve i frykt for at de store skal knekke et bein eller noe på min hund. Hvis du skjønner. :)

Whippet hadde faktisk tålt det helt fint. Mine whippeter herjer helt fritt med rottisen her, null hensyn, og det går kjempe fint. Rottisen har aldri laget et merke på whippetene, mindre enn whippetene har gjort imot hverandre. Og tro meg: hun ene whippeten min har virkelig fått gjennomgått av rottisen.

Bare så det er sagt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet hadde faktisk tålt det helt fint. Mine whippeter herjer helt fritt med rottisen her, null hensyn, og det går kjempe fint. Rottisen har aldri laget et merke på whippetene, mindre enn whippetene har gjort imot hverandre. Og tro meg: hun ene whippeten min har virkelig fått gjennomgått av rottisen.

Bare så det er sagt..

Det er vel tidvis motsatt – whippeter lager skader/vondter på andre hunder, med den farten de tidvis setter opp. Meesha har løpt løs med mye større og mer robuste hunder enn seg selv flere ganger og den eneste som har fått den andre til å hyle er Meesha, da han traff poten på den større hunden i full fart.

Meeeen det blir på siden.

Til TS: Jeg kjenner ikke til berner forøvrig, det var bare første rasen som falt ned i hodet mitt. Jeg har møtt en god del bare "på hils", og det virker som svært hyggelige hunder. Kanskje @SFX kan si noe om det, dersom det er aktuelt for deg TS?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert det gjelder alle canarie-dyr, men jevnt over har jeg inntrykk av at de trives bedre med mindre hunder enn seg selv, og ikke minst mildere raser. Min kan ikke fordra intense bikkjer (type staff). Milde, enkle raser er elsk for Canarioer, og som sagt - gjerne ikke for store...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt av på hva du foretrekker egentlig, collie er jo et sikkert valg mtp egenskapene du ønsker deg, kanskje ikke en rase som kommer til å føle noe stort behov for å herjeleke med to svære bikkjer, spesielt ikke om de leker på samme måte som sine like (bryting osv), men dette er jo ting de isåfall ordner opp i og styrer helt selv, noen bikkjer er jo flinke til å tilpasse leken til lekekameraten også, uansett så er det isåfall her snakk om forskjellige leke/væremåter, har ingenting med skader eller slikt å gjøre. Ellers så vil jo antagelig de fleste retrieverne passe inn, dog vil den gjennomsnittlige retriever ha en ganske annen væremåte og oppførsel enn en gjeter, ikke noe galt med noen av dem, spørs vell bare hvilken type man foretrekker. Dalmis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...

Collie (korthår) har jeg sett litt på, men langhår ønsker jeg ikke.

Dalmatiner er jeg redd blir for aktiv for meg?
Store hunder er uaktuelle, type Berner og Boerboel. Maks 30-35 kg.

Mye mulig at f.eks Whippet tåler litt, men jeg ønsker en hund hvor jeg ikke er redd for at den andre kan skade den.

(Nå er dette laaangt frem i tid, så det er sagt. Så jeg bare leker med tanken om en egen hund, det er ikke noe som blir bestemt på noen år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det utelukket med en ny japaner?

Ja, det er helt utelukket og det har det vært lenge. Ozzy var den beste hunden for meg, men JS er ikke rasen for meg. Og kjenner jeg meg selv rett hadde jeg forventet en "ny" Ozzy og sammenlignet en ny JS med han og hans væremåte. Og det er ikke rettferdig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo i grunn veldig mye å velge mellom med de kriteriene der altså. Jeg tenker jo også at Whippet kan være et fint valg, samme med raser som collie (korthår/langhår) og retrievere. Egentlig veldig mange!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Labrador og Cane Corso, og det er en perfekt match! De leker på samme måte, og er begge robuste og kroppsharde raser som tåler litt tøff lek.

Labradoren bryr seg ikke om Canens vakt/vokt, og de er dermed enkle å gå turer med sammen. Han har heller ikke sterke instinkter som må tas hensyn til. Dessuten er han førerorientert og lettlært. Han krever endel mer aktivitet enn Canen, særlig mental trening, så han passer ikke som "reservehund" sånn sett. Men selv om han krever endel mer aktivitet, er han lett å oppdra, og er veldig enkel å ha i forhold til Canen som krever forholdsregler og ekstra trening på ting som Labradoren ikke trenger trening på i det hele tatt.

Labradoren godtar omtrent alt, jeg har ingen problemer med han i det hele tatt. Om vi går tur i bånd med begge, så er Canen opptatt av folk vi møter, katter, fugler, osv, og må tøyles i forhold til det, til tross for at vi har trent på slike ting fra hun var valp. Men det må hele tiden trenes på og vedlikeholdes. Mens Labradoren snuser i veikanten når han får lov, og glatt overser alt annet. Og han kommer inn til meg om Canen reagerer på noe, og går pent ved fot, så i sånne tilfeller har jeg kun Canen å konsentrere meg om.

For meg er dette en perfekt match, særlig fordi de to passer så godt sammen når det gjelder lek og måte å være på. Jeg ser også for meg at mindre hunder hadde passet bra, f.eks en dvergschnauser eller en cairn terrier. Men der har du f.eks at de lettere bjeffer, noe som kan gire opp en vokter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...