Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger tips til båndtilvenning


Eirik Dyrli
 Share

Recommended Posts

Dette har sikkert blitt svart på før men det hadde vært kjekt å fått noen tips til gode artikler angående emnet få hunden til å gå fint i bånd. Her kommer en forklaring på hvordan vi har det.

Jeg har noen problemer når vi skal gå tur.

1. Få hunden ut at huset. Hunden har en sterk seperasjonsangt fra matmor. Han skal alltid være der hun er. Når vi kommer oss ut av huset så blir han sittende å se lengselsfullt på huset med et inderlig ønske om å snu og gå inn igjen. Problemet er at han setter seg ned og nekter og så eller prøve å snu.

2. Stopper. Etter 5-10 minutter har hunden akseptert at han må være med på tur. Men i stedenfor å gå er det mye mer spennende å stoppe for å se, snuse og høre på alt. Gåing er tydeligvis kjedelig.

3. Fart. Vanlig gangfart er i meste laget og hunden blir alltid diltende bak, må hele tiden motivere han for å gå fortere.

De artiklene jeg finner omtaler alltid hunder som er gira og drar. Står mye om måter for å få hunden til å roe seg ned. Mitt problem er som nevnt motsatt.

Jeg er en fersk hundeeier som trenger noen gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden?

Det første jeg tenker for å få han med deg er først å finne godbiter og leker som hunden liker. Da tenker jeg ikke på tørre godbiter fra butikken, men mer retning karbonade, fiskepudding, pølse, ost, leverpostei osv. Deretter ville jeg begynt å belønne hunden for å bli med deg på tur. Altså, du må få hunden til å bli med deg fordi han vil, ikke fordi han må.

Nå vet jeg ikke hvor mye du gjør med hunden i løpet av en dag, men for meg virker det som at du må være mer sammen med den
og for eksempel begynne å fôre, trene den, kose, stelle og kanskje også ta ansvar for turene.

Hunder vil på et generelt grunnlag ønske å være der det lønner seg, så mine øyne er det naturlig at du må gjøre deg like spennende og trygg som matmor for hunden, slik at det blir like naturlig for den å velge deg som det er å velge samboern din. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matmor må gi hunden mye mindre oppmerksomhet. Ikke la hunden ligge inntill henne og konstant passe på henne (uten at jeg med sikkerhet vet at dette skjer).

En liten fransk bulldog har ikke så stor toppfart da, hvis en liten valp henger etter ville jeg senket tempoet litt, man skal ikke presse de heller. Tur skal være gøyalt, ha alltid med en ball eller leke til å fjerne fokuset fra f eks båndet og venn hunden til at når man går ut så er det tur. Det skal ikke være rom for å angre, stoppe eller sette seg ned. Du må være såpass bestemt at hunden automatisk følger etter deg. Alltid ha godbiter og forsterkere i lomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp trenger ikke nødvendigvis å gå så mye tur heller. Ta heller valpen med til en park og lek og ha det litt gøy der. Gå korte turer der valpen får lov til å snuse rundt og oppdage verden i eget tempo. Jeg skal love deg at han drar i båndet fort nok. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spørs det hvor gammel den er? En ung fransk bulldog har neppe den helt store toppfarten å som de fleste andre valper, uansett str så har de mer behov for å utforske, ikke bare vandre av gårde.

Sånn generelt sett så er det jo motivasjon som gjelder her. Ting må være positivt slik at den ønsker å bli med. Første bud er å ikke bli irritert eller frustrert, det tar drepen på stemninga med en gang. Deretter gjelder det å gå tur på hunden sine premisser (dette er litt alders og individsavhengende), ikke gå for langt i starten, la hunden bygge opp kondisjon gradvis så det ikke blir tungt å kjipt. Kan hunden gå løs så er gjerne det det beste, da kan du gå i ditt tempo og hunden kan komme etter i sitt, blir gjerne mindre negativt også siden man slipper å dra de med seg etter båndet, de får "velge" selv, selv om de egentlig ikke har noe valg. Om den ikke kan gå løs så kanskje flexiline eller langline som henger etter har samme virkning. Positiv forsterkning kan hjelpe på noen, godbit, leke eller noe innimellom. Gå tur sammen med andre hunder kan hjelpe mye på motivasjonen. Pass på holdet til hunden, blir de feks for tykke så er jo det en mulig årsak til hvorfor den ikke vil bli med. Og vær obs på muligheten for andre fysiske plager som kan virke hemmende, smerte (hd, rygg, albuer etc), pusteproblemer osv.

Ellers må man huske på at hunder er individer som oss, og ikke alle er like glade i å gå langt, løpe fort osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...