Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette har sikkert blitt svart på før men det hadde vært kjekt å fått noen tips til gode artikler angående emnet få hunden til å gå fint i bånd. Her kommer en forklaring på hvordan vi har det.

Jeg har noen problemer når vi skal gå tur.

1. Få hunden ut at huset. Hunden har en sterk seperasjonsangt fra matmor. Han skal alltid være der hun er. Når vi kommer oss ut av huset så blir han sittende å se lengselsfullt på huset med et inderlig ønske om å snu og gå inn igjen. Problemet er at han setter seg ned og nekter og så eller prøve å snu.

2. Stopper. Etter 5-10 minutter har hunden akseptert at han må være med på tur. Men i stedenfor å gå er det mye mer spennende å stoppe for å se, snuse og høre på alt. Gåing er tydeligvis kjedelig.

3. Fart. Vanlig gangfart er i meste laget og hunden blir alltid diltende bak, må hele tiden motivere han for å gå fortere.

De artiklene jeg finner omtaler alltid hunder som er gira og drar. Står mye om måter for å få hunden til å roe seg ned. Mitt problem er som nevnt motsatt.

Jeg er en fersk hundeeier som trenger noen gode råd.

Skrevet

Hvor gammel er hunden?

Det første jeg tenker for å få han med deg er først å finne godbiter og leker som hunden liker. Da tenker jeg ikke på tørre godbiter fra butikken, men mer retning karbonade, fiskepudding, pølse, ost, leverpostei osv. Deretter ville jeg begynt å belønne hunden for å bli med deg på tur. Altså, du må få hunden til å bli med deg fordi han vil, ikke fordi han må.

Nå vet jeg ikke hvor mye du gjør med hunden i løpet av en dag, men for meg virker det som at du må være mer sammen med den
og for eksempel begynne å fôre, trene den, kose, stelle og kanskje også ta ansvar for turene.

Hunder vil på et generelt grunnlag ønske å være der det lønner seg, så mine øyne er det naturlig at du må gjøre deg like spennende og trygg som matmor for hunden, slik at det blir like naturlig for den å velge deg som det er å velge samboern din. :)

  • Like 1
Skrevet

Matmor må gi hunden mye mindre oppmerksomhet. Ikke la hunden ligge inntill henne og konstant passe på henne (uten at jeg med sikkerhet vet at dette skjer).

En liten fransk bulldog har ikke så stor toppfart da, hvis en liten valp henger etter ville jeg senket tempoet litt, man skal ikke presse de heller. Tur skal være gøyalt, ha alltid med en ball eller leke til å fjerne fokuset fra f eks båndet og venn hunden til at når man går ut så er det tur. Det skal ikke være rom for å angre, stoppe eller sette seg ned. Du må være såpass bestemt at hunden automatisk følger etter deg. Alltid ha godbiter og forsterkere i lomma.

Skrevet

En valp trenger ikke nødvendigvis å gå så mye tur heller. Ta heller valpen med til en park og lek og ha det litt gøy der. Gå korte turer der valpen får lov til å snuse rundt og oppdage verden i eget tempo. Jeg skal love deg at han drar i båndet fort nok. :P

Skrevet

Nå spørs det hvor gammel den er? En ung fransk bulldog har neppe den helt store toppfarten å som de fleste andre valper, uansett str så har de mer behov for å utforske, ikke bare vandre av gårde.

Sånn generelt sett så er det jo motivasjon som gjelder her. Ting må være positivt slik at den ønsker å bli med. Første bud er å ikke bli irritert eller frustrert, det tar drepen på stemninga med en gang. Deretter gjelder det å gå tur på hunden sine premisser (dette er litt alders og individsavhengende), ikke gå for langt i starten, la hunden bygge opp kondisjon gradvis så det ikke blir tungt å kjipt. Kan hunden gå løs så er gjerne det det beste, da kan du gå i ditt tempo og hunden kan komme etter i sitt, blir gjerne mindre negativt også siden man slipper å dra de med seg etter båndet, de får "velge" selv, selv om de egentlig ikke har noe valg. Om den ikke kan gå løs så kanskje flexiline eller langline som henger etter har samme virkning. Positiv forsterkning kan hjelpe på noen, godbit, leke eller noe innimellom. Gå tur sammen med andre hunder kan hjelpe mye på motivasjonen. Pass på holdet til hunden, blir de feks for tykke så er jo det en mulig årsak til hvorfor den ikke vil bli med. Og vær obs på muligheten for andre fysiske plager som kan virke hemmende, smerte (hd, rygg, albuer etc), pusteproblemer osv.

Ellers må man huske på at hunder er individer som oss, og ikke alle er like glade i å gå langt, løpe fort osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...