Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var 19 år og visste det du vet i dag ...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde blitt handler på en kennel ett sted, mens jeg enda var gjeldsfri og uten forpliktelser, i stedet for å begynne på juss under "jammen jeg må jo studere NOE, så kan jo like gjerne ta det".

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Evt fulgt litt mer med på skolen og lært seg å lese hvilken tråd hun var i pff liksom

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden

Endrer svaret mitt, jeg ville vært litt mindre "flink pike" og gikk f i forventninger og fulgt hjertet. Jeg fulgte forventninger, ikke hjertet.

Skrevet

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag (Mann, barna, jobbene jeg har hatt, kompetansen jeg har opparbeidet meg). Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.

Det er bra vi ikke vet. I forkant :)

I motsetning til nesevis har ikke jeg endt opp med en "verdifull" utdannelse, og ikke bruker jeg den aktivt hver dag heller, så jeg ville nok valgt noe annet.

Men jeg angrer ikke likevel, har lært utrolig mye av den utdannelsen og den knallharde jobbingen som måtte til for å få det til.

Og slik jeg har det nå, kunne ikke ha vært bedre :)

Skrevet

Jeg hadde definitivt tatt studiekompetanse. Men målet er fortsatt det samme :) Vernepleier. Eventuelt politi om jeg klarer å komme inn på PHS:) Alt hadde vært lettere med studiekompetanse.

Jeg hadde også begynt tidligere med ting JEG ville, og ikke latt meg stoppe av andre som mente at det var for farlig eller at jeg ikke "fikk lov". Jeg er bare 23 da, så ting kan jo fortsatt endre seg mye :lol:

Skrevet

Siden jeg ikke ante hva jeg ville bli, så var sykepleien en helt grei vei og gå. Jeg skulle ønske jeg hadde klart å motivere meg litt mer litt tidligere til å ta videreutdanning. Ting blir litt vanskeligere når man har masse lån og barn og ta seg av.

Skrevet

I motsetning til nesevis har ikke jeg endt opp med en "verdifull" utdannelse, og ikke bruker jeg den aktivt hver dag heller, så jeg ville nok valgt noe annet.

Men jeg angrer ikke likevel, har lært utrolig mye av den utdannelsen og den knallharde jobbingen som måtte til for å få det til.

Og slik jeg har det nå, kunne ikke ha vært bedre :)

Hva er verdifullt og hva er ikke?

Det å ta valget om å studere det jeg gjorde, der jeg gjorde, fikk også direkte konsekvenser i "valg av ektemann", fordi jeg traff han via studiene. Hadde jeg ikke valgt det studiet og det stedet, hadde jeg ikke truffet han, og da hadde jeg kanskje ikke tatt en del andre valg undervegs heller, og heller ikke gjort meg de erfaringer jeg har gjort, også privat, på godt og vondt.

Så jeg finner det vanskelig å skulle tenke seg å velge om igjen, fordi uten den kaskaden av hendelser som har ledet meg dit jeg er i dag, hadde jeg heller ikke hatt de barna jeg har. Som jeg ikke kan tenke meg å være uten. Men samtidig hadde jeg kanskje sluppet noen opplevelser jeg helst skulle ha sluppet.

Så derfor tenker jeg at det er bra vegen blir til undervegs. For vi kan ikke vite hva valgene i dag leder oss til i morgen.

Skrevet

Tja. Jeg er ikke så gammel at det gjør noe, da. Men enn så lenge har jeg ikke tenkt at jeg burde gjort noe annerledes. Seks år siden jeg var atten. Nei - trives godt med det jeg gjør og de valgene jeg har tatt jeg. De har gjort meg til den jeg er og har gitt meg alt jeg har. :) Fine hunder, solid utdannelse og jobb, leilighet, fantastisk kjæreste og i det hele tatt. Valgene har tatt meg hit!

Skrevet (endret)

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag. Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.

Det er bra vi ikke vet. I forkant :)

Jeg tenker også litt sånn.

Men samtidig... Det hadde vært veldig greit med noen x00 000 mindre i studielån, pluss at jeg gjerne skulle hatt de pengene jeg klarte å spare opp for et par år siden. Jeg hadde nok studert det samme som jeg gjør nå, men jeg hadde gått rett på dette studiet, i stedet for å gjøre så mye annet først.

I tillegg tror jeg livet mitt hadde blitt fint veldig mye tidligere, hvis jeg hadde skjønt/visst at det både er lov og lurt å be om hjelp til ting man ikke takler på egenhånd.

Endret av Vims
Skrevet

Hva er drømmen? :)

Drømmen min er rett og slett å jobbe med hund :) Ja, vet det kan være en litt "håpløs" drøm som kan være vanskelig å leve av til de som måtte tenke det :P Men jeg har tenkt hardt igjennom hva jeg kunne tenke meg videre etter å ha droppet ut av studiespes. i fjor (etter 3 år på landbruksskole) og prøvde meg som gårdsarbeider i et melkefjøs (ikke vanlig avløser, jeg var morgenstell + kveldsstell 5 dager i uka). Jeg trivdes på gård altså, men jeg må nok ha noe mindre som blir mer hobby-basert og ikke gård for å satse stort og flott liksom. Jeg kan heller ikke tenke meg noe annet arbeid sånn sett jeg ville trives i. Jeg er egentlig en person som må jobbe med noe jeg trives med og føler meg trygg på (vil ikke gå så mye inn i detaljer om mitt privatliv her), og jeg personlig syns det er viktig å gjøre noe man liker også. For meg handler det ikke om å ha den høyeste lønna, jeg får mer lønn i meg selv å jobbe med noe jeg elsker og trives med :)

Men hva det er innen hund er jeg ikke 100% sikker enda. Jeg syns adferd er veldig gøy, interessant og spennende, så noe innenfor det hadde selvsagt vært gøy. Kennel er jo også en tanke jeg syns er spennende. Instruktør vil jeg uansett utdanne meg som, men det er jo vanskelig å leve av bare det. Det å ha egen dyrebutikk har også faktisk vært en drøm en stund nå, da jeg syns det er givende og viktig arbeid å gi korrekt informasjon om dyr. Så 100% er jeg nå ikke, men jeg har ihvertfall emnet jeg vil jobbe med

Jeg burde egentlig kanskje bare skaffe meg et småbruk, hvor jeg kan surre med hundene, kaninene, rottene og hestene mine og drive kennel og dyrebutikk på samme tomta, og slå alle fluene i en smekk :whistle: Neida :lol:

  • Like 1
Skrevet

Njaaa, hadde jeg vært 17 hadde jeg prøvd å fullført videregående. Men jeg har nå fått det til i livet uansett, selv om veien til utdanning ikke ble helt A4. Nå har jeg fått min bachelorgrad i en alder av 24, og jeg er stolt av meg selv. Jeg ville nok ha vært foruten visse ting som skjedde når jeg var yngre, men nå er det sånn at jeg ikke kan kontrollere alt.

Det er aldri for sent, og det er mange forskjellige veier for å nå målet sitt. Tror ikke man skal bekymre seg så mye over at man har "kastet bort år", eller bruke tid på å sammenligne seg med andre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...