Hvis du var 19 år og visste det du vet i dag ...

[Gjest]

Vel, nå er jeg bare 20 da Men jeg vet enda ikke 100% hva jeg vil med livet mitt. Men jeg angrer egentlig ikke på VGS valget mitt heller: 2 år på Naturbruk med Hundefag til fordypning, og siste året gikk jeg agronom så jeg er nå (nesten bare da, men veldig snart) utdannet agronom. Jeg kommer nok ikke til å jobbe som agronom (kanskje avløser eller gårdsarbeider) da jeg føler det ikke "er det store". Men jeg føler den er grei å ha som bakgrunn og det er ikke direkte galt valg av meg heller - mye mer riktig for min del fremfor helse-faget f.eks Men egentlig vet jeg hva jeg vil jobbe med, så jeg vurderer å prøve å hive meg ut i det isteden for å ta noen store omveier. Men så var det å få gjort det da, siden egentlig ikke er et enkelt yrke i den forstand - men jeg er veldig på at man skal følge hjerte og drømmene sine, selv om det kanskje ikke er den beste jobben mtp. på lønn i penger

Hva er drømmen?

For min egen del. En del av meg ville nok kanskje begynt rett på veterinærstudiet og vært ferdig utdannet nå til jul. Men en annen del av meg er glad jeg ventet. Fikk mye livserfaring og har blitt mye tryggere på meg selv.

[Aslan]

Jeg hadde fortsatt med det jeg gjør nå, særdeles fornøyd egentlig. Nå er jeg jo bare 26 nå da Men, hadde jeg endret på noe hadde det vært det halvåret når jeg var 24, som ble somlet bort i jobb. Jeg skulle ha skrevet oppgave, men sa ja til spennende jobb og jobbet for mye. Det svir jeg for enda

[Aymee]

Jeg hadde blitt handler på en kennel ett sted, mens jeg enda var gjeldsfri og uten forpliktelser, i stedet for å begynne på juss under "jammen jeg må jo studere NOE, så kan jo like gjerne ta det".

[Zitka]

....og det hadde @Krutsi gjort dersom hun va 19 år og visste det hun vet i dag....

Evt fulgt litt mer med på skolen og lært seg å lese hvilken tråd hun var i

pff liksom

[Gjest]

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag (Mann, barna, jobbene jeg har hatt, kompetansen jeg har opparbeidet meg). Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.

Det er bra vi ikke vet. I forkant

I motsetning til nesevis har ikke jeg endt opp med en "verdifull" utdannelse, og ikke bruker jeg den aktivt hver dag heller, så jeg ville nok valgt noe annet.

Men jeg angrer ikke likevel, har lært utrolig mye av den utdannelsen og den knallharde jobbingen som måtte til for å få det til.

Og slik jeg har det nå, kunne ikke ha vært bedre

[Kaja]

Jeg hadde definitivt tatt studiekompetanse. Men målet er fortsatt det samme Vernepleier. Eventuelt politi om jeg klarer å komme inn på PHS:) Alt hadde vært lettere med studiekompetanse.

Jeg hadde også begynt tidligere med ting JEG ville, og ikke latt meg stoppe av andre som mente at det var for farlig eller at jeg ikke "fikk lov". Jeg er bare 23 da, så ting kan jo fortsatt endre seg mye

[Fillerya]

Siden jeg ikke ante hva jeg ville bli, så var sykepleien en helt grei vei og gå. Jeg skulle ønske jeg hadde klart å motivere meg litt mer litt tidligere til å ta videreutdanning. Ting blir litt vanskeligere når man har masse lån og barn og ta seg av.

[Gjest]

I motsetning til nesevis har ikke jeg endt opp med en "verdifull" utdannelse, og ikke bruker jeg den aktivt hver dag heller, så jeg ville nok valgt noe annet.

Men jeg angrer ikke likevel, har lært utrolig mye av den utdannelsen og den knallharde jobbingen som måtte til for å få det til.

Og slik jeg har det nå, kunne ikke ha vært bedre

Hva er verdifullt og hva er ikke?

Det å ta valget om å studere det jeg gjorde, der jeg gjorde, fikk også direkte konsekvenser i "valg av ektemann", fordi jeg traff han via studiene. Hadde jeg ikke valgt det studiet og det stedet, hadde jeg ikke truffet han, og da hadde jeg kanskje ikke tatt en del andre valg undervegs heller, og heller ikke gjort meg de erfaringer jeg har gjort, også privat, på godt og vondt.

Så jeg finner det vanskelig å skulle tenke seg å velge om igjen, fordi uten den kaskaden av hendelser som har ledet meg dit jeg er i dag, hadde jeg heller ikke hatt de barna jeg har. Som jeg ikke kan tenke meg å være uten. Men samtidig hadde jeg kanskje sluppet noen opplevelser jeg helst skulle ha sluppet.

Så derfor tenker jeg at det er bra vegen blir til undervegs. For vi kan ikke vite hva valgene i dag leder oss til i morgen.

[Maria]

Tja. Jeg er ikke så gammel at det gjør noe, da. Men enn så lenge har jeg ikke tenkt at jeg burde gjort noe annerledes. Seks år siden jeg var atten. Nei - trives godt med det jeg gjør og de valgene jeg har tatt jeg. De har gjort meg til den jeg er og har gitt meg alt jeg har. Fine hunder, solid utdannelse og jobb, leilighet, fantastisk kjæreste og i det hele tatt. Valgene har tatt meg hit!

[Gjest]

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag. Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.

Det er bra vi ikke vet. I forkant

Jeg tenker også litt sånn.

Men samtidig... Det hadde vært veldig greit med noen x00 000 mindre i studielån, pluss at jeg gjerne skulle hatt de pengene jeg klarte å spare opp for et par år siden. Jeg hadde nok studert det samme som jeg gjør nå, men jeg hadde gått rett på dette studiet, i stedet for å gjøre så mye annet først.

I tillegg tror jeg livet mitt hadde blitt fint veldig mye tidligere, hvis jeg hadde skjønt/visst at det både er lov og lurt å be om hjelp til ting man ikke takler på egenhånd.

Endret 8. September 2014 av Vims

[Titovn]

Hva er drømmen?

Drømmen min er rett og slett å jobbe med hund Ja, vet det kan være en litt "håpløs" drøm som kan være vanskelig å leve av til de som måtte tenke det Men jeg har tenkt hardt igjennom hva jeg kunne tenke meg videre etter å ha droppet ut av studiespes. i fjor (etter 3 år på landbruksskole) og prøvde meg som gårdsarbeider i et melkefjøs (ikke vanlig avløser, jeg var morgenstell + kveldsstell 5 dager i uka). Jeg trivdes på gård altså, men jeg må nok ha noe mindre som blir mer hobby-basert og ikke gård for å satse stort og flott liksom. Jeg kan heller ikke tenke meg noe annet arbeid sånn sett jeg ville trives i. Jeg er egentlig en person som må jobbe med noe jeg trives med og føler meg trygg på (vil ikke gå så mye inn i detaljer om mitt privatliv her), og jeg personlig syns det er viktig å gjøre noe man liker også. For meg handler det ikke om å ha den høyeste lønna, jeg får mer lønn i meg selv å jobbe med noe jeg elsker og trives med

Men hva det er innen hund er jeg ikke 100% sikker enda. Jeg syns adferd er veldig gøy, interessant og spennende, så noe innenfor det hadde selvsagt vært gøy. Kennel er jo også en tanke jeg syns er spennende. Instruktør vil jeg uansett utdanne meg som, men det er jo vanskelig å leve av bare det. Det å ha egen dyrebutikk har også faktisk vært en drøm en stund nå, da jeg syns det er givende og viktig arbeid å gi korrekt informasjon om dyr. Så 100% er jeg nå ikke, men jeg har ihvertfall emnet jeg vil jobbe med

Jeg burde egentlig kanskje bare skaffe meg et småbruk, hvor jeg kan surre med hundene, kaninene, rottene og hestene mine og drive kennel og dyrebutikk på samme tomta, og slå alle fluene i en smekk Neida

[Dicte]

Njaaa, hadde jeg vært 17 hadde jeg prøvd å fullført videregående. Men jeg har nå fått det til i livet uansett, selv om veien til utdanning ikke ble helt A4. Nå har jeg fått min bachelorgrad i en alder av 24, og jeg er stolt av meg selv. Jeg ville nok ha vært foruten visse ting som skjedde når jeg var yngre, men nå er det sånn at jeg ikke kan kontrollere alt.

Det er aldri for sent, og det er mange forskjellige veier for å nå målet sitt. Tror ikke man skal bekymre seg så mye over at man har "kastet bort år", eller bruke tid på å sammenligne seg med andre.