Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Takk for innspill uansett,uansett synspunkter:-) Akkurat nå virker det som en god ide å ikke ta en avgjørelse på dette før jeg har sett hvordan hverdagen med to hunder med ulike behov fungerer. Uansett så kan lillepelsen alltid komme til min kamerat,både for kortere og lengre perioder,bare en helg,en uke eller to,altså ved behov. Vet jo ikke hvordan helsa utvikler seg,og når beinet blir verre,så jeg prøver å ta en dag av gangen og fokusere på det som er positivt:Det er flere som er glade i hunden min:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knytte

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus leng

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg. Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering. De som virkelig tror hunder fles

@Margrete

Hva får deg til å si at hunden til TS ikke hadde hatt det fint i sitt hjem, dersom TS faktisk hadde ønsket å få det til å fungere?

@Mud

Du skriver at alle hunder tar enkelt på det å bli omplassert og ikke blir knyttet til oss som eiere på samme måte som vi blir knyttet til dem. Det at de fleste hunder takler en omplassering helt greit er sant, men det er helt klart en enorm påkjenning og omstilling, spesielt for eldre hunder. Det er tross alt en grunn til at man alltid bør ha en prøveperiode på flere uker om man skal ha en omplasseringshund, nettopp fordi det tar tid før hunden vil bli seg selv. For noen tar det klart lenger tid, og enkelte omstiller seg faktisk aldri. Sistnevnte vet jeg personlig om et tilfelle av der det faktisk var bedre for hunden å tilslutt få slippe.

Og alle har da vel lest sanne historier om hunder som sørger over et tap.

Å si at det er likt for alle hunder er å leve i en rosa boble heller mener jeg enn å faktisk ikke ta så veldig lett på det. For ja, det går som regel greit, men å slippe å bytte hjem og eier i utgangspunktet er jo såklart det beste.

Ellers er jeg veldig enig med det Bølla har skrevet her nå, vi har tydeligvis et veldig likt syn på dette med hundehold.

Jeg tar på ingen måte lett på det ansvaret og hadde strekket meg langt for å få det til å fungere. Hunden er familie på akkurat samme måte som andre familiemedlemmer, og dermed ikke noen man bare gir opp så fort man møter en motbakke.

Jeg er ikke perfekt, og forventer heller ikke at noen hund skal være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at de fleste hunder takler en omplassering helt greit er sant, men det er helt klart en enorm påkjenning og omstilling, spesielt for eldre hunder.

Er det en enorm påkjenning? Har du aldri noen som passer hundene dine du? De er alltid med deg, eller så er du alltid med dem? Eller tror du hunder skiller på ferie/sykehusopphold/lignende grunner til å være borte, og omplassering?

Det er forøvrig ikke snakk om en eldre hund, men om det er en enorm påkjenning for hunden å være hjemme i fra, så har vel neppe det noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Margrete

Hva får deg til å si at hunden til TS ikke hadde hatt det fint i sitt hjem, dersom TS faktisk hadde ønsket å få det til å fungere?

Jeg pleier ikke å si noe i diskusjoner som disse fordi det er så mange følelser involvert hos alle parter i diskusjonen, men ærlig talt! Dersom TS faktisk hadde ønsket å få det til å fungere? Tror du TS ønsker å ha en skadet hund? At hun ønsker at hunden ikke klarer å gå tur, selv om han har fryktelig lyst? At hun ønsker at en halvtime løs i skogen skal føre til hund med smerter? At hun ønsker å stå opp hver dag og ikke vite hvilken form hun finner hunden i? At hun ønsker å være lei seg fordi dette ikke er hundeholdet hun hadde lyst på og så for seg å få da hun kjøpte hunden? At hun ØNSKER at det ikke skal fungere med mini??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Kun pass hos familie hunden kjenner veldig godt og vi er ofte hos. Snakket om omplassering generelt som Mud, og ikke dette tilfellet spesielt, der vedkommende kjenner hunden fra før.

@ingvildoline

Såklart ønsker ingen en hund med spesielle behov, men det er sjansen man tar når man får seg en hund. En eller annen gang i livet vil de aller fleste hunder kreve lignende type ekstra omsorg. Det skjedde kanskje tidlig her, jeg vet ikke alderen på hunden, men uansett var poenget mitt at det er fullt mulig å tilrettelegge om man hadde hatt et ønske om å få det til å fungere.

Har man et høyere ønske om noe annet, så betyr ikke det at muligheten ikke er der. Bare det som var mitt poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ingvildoline

Såklart ønsker ingen en hund med spesielle behov, men det er sjansen man tar når man får seg en hund. En eller annen gang i livet vil de aller fleste hunder kreve lignende type ekstra omsorg. Det skjedde kanskje tidlig her, jeg vet ikke alderen på hunden, men uansett var poenget mitt at det er fullt mulig å tilrettelegge om man hadde hatt et ønske om å få det til å fungere.

Har man et høyere ønske om noe annet, så betyr ikke det at muligheten ikke er der. Bare det som var mitt poeng.

Nei det er ikke alltid det er "fullt mulig å tilrettelegge".

Det er åpenbart en del mennesker på dette forumet som trenger en reality check.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke alltid det er "fullt mulig å tilrettelegge".

Det er åpenbart en del mennesker på dette forumet som trenger en reality check.

Og hvorfor mener du at det ikke skulle være mulig i dette tilfellet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor mener du at det ikke skulle være mulig i dette tilfellet?

Fordi å tilrettelegge i så stor grad som denne hunden trenger sannsynligvis vil føre til at TS blir ulykkelig i sitt hundehold, og for at TS skal være lykkelig i hundeholdet må i verste fall hunden "dras med" på aktiviteter som er skadelig for den.

Nå kommer det sikkert en kommentar om at det ikke er mennesket som skal tas hensyn til i et hundehold, men det synes jeg faktisk. Vi har valgt å få hund fordi vi vil, det er ikke sånn at hunden velger oss. Da er det faktisk mennesket som skal være lykkelig i hundeholdet – og som da har ansvar for sin egen lykke i hundeholdet i den forstand at det må kunne se hvilken hund som passer hvor. Dette ansvaret må alle hundeeiere ta for å sikre sin egen lykke i hundeholdet og samtidig ivareta hundens behov og sørge for dens lykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi å tilrettelegge i så stor grad som denne hunden trenger sannsynligvis vil føre til at TS blir ulykkelig i sitt hundehold, og for at TS skal være lykkelig i hundeholdet må i verste fall hunden "dras med" på aktiviteter som er skadelig for den.

Nå kommer det sikkert en kommentar om at det ikke er mennesket som skal tas hensyn til i et hundehold, men det synes jeg faktisk. Vi har valgt å få hund fordi vi vil, det er ikke sånn at hunden velger oss. Da er det faktisk mennesket som skal være lykkelig i hundeholdet og som da har ansvar for sin egen lykke i hundeholdet i den forstand at det må kunne se hvilken hund som passer hvor. Dette ansvaret må alle hundeeiere ta for å sikre sin egen lykke i hundeholdet og samtidig ivareta hundens behov og sørge for dens lykke.

Vi får være enige om å være uenig. Håper virkelig det i realiteten er få som tenker slik, og ikke gir slipp på alle normale, gamle hunder fordi det ikke lenger ble det kvikke hundeholdet man ønsket seg da man skaffet seg hund, eller bare andre hunder som skulle vise seg å slite med helsen i en eller annen form med tiden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får være enige om å være uenig. Håper virkelig det i realiteten er få som tenker slik, og ikke gir slipp på alle normale, gamle hunder fordi det ikke lenger ble det kvikke hundeholdet man ønsket seg da man skaffet seg hund, eller bare andre hunder som skulle vise seg å slite med helsen.

Igjen: reality check... det er ikke så sort/hvitt som å "gi slipp på en gammel normal hund fordi man ikke har det kvikke hundeholdet man ønsket seg lengre", eller bare fordi hunden plages med helsen. Det er mange flere faktorer men det er åpenbart at ikke alle klarer å se disse. Så ja vi får være enige om å være uenige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen: reality check... det er ikke så sort/hvitt som å "gi slipp på en gammel normal hund fordi man ikke har det kvikke hundeholdet man ønsket seg lengre", eller bare fordi hunden plages med helsen. Det er mange flere faktorer men det er åpenbart at ikke alle klarer å se disse. Så ja vi får være enige om å være uenige.

Den eneste faktoren du har nevnt her som hadde stått i veien er ønsket, eller egen lykke.

Men ja, vi får det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt så har ikke jeg noen av de samme opplevelsene som deg, verken med barn eller gamle hunder og våre hunder har vært rett for oss, både gammel og ung.

Hva er det egentlig du vil frem til? At det er dårlig dyrevelferd å klare å ta seg av gamle hunder samtidig som man tilfredsstiller både andre dyr, barn og mann? Her skal man jammen høre mye.

Men hunder er da forskjellige. Noen eldre hunder ville taklet alt selv om de var litt slitne, noen eldre er superspreke gjennom hele alderdommen men så har vi de eldre hundene som faktisk blir begreset en del og kanskje også blir gretne...

At gammel hund A takler det betyr ikke at gammel hund B hadde taklet det like bra :-)

Vår hund ble gammel og stiv, dårlig hørsel og etterhvert blind på ett øye. Han måtte skjermes litt i forhold til barn på kveldstid da han var litt mer gretten da. Men han var en slik rolig og trygg type så han sov like godt med barnebursdag i huset som om det var rolig :-) Mens en annen eldre hund jeg kjente ble rett og slett på grensa til farlig for barn på sine eldre dager fordi han ikke taklet like greit å få dårligere hørsel og syn samt at den trengte mye mer ro rundt seg!!

Foreløpig har jeg aldri vært i en situasjon der omplassering hadde vært til det beste for hunden, og jeg ser ikke for meg at jeg noen gang hadde omplassert mine hunder. Men jeg greier å se hvordan andre kan gjøre det! Og om de har hundens beste i hodet så ser jeg faktisk ikke noe problem med å omplassere en hund som vil få det bedre/like bra en annen plass :-) Om jeg noen gang kommer i en slik situasjon så håper jeg at jeg greier å gjøre det som er best for hunden min!!

Til trådstarter: Gjør det du føler er best for deg å din hund :-) Jeg synes det høres ut som en kjempefin løsning å kunne omplassere til en venn som er glad i hunden der hunden får en enda mer tilpasset hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig merkelig at det blir diskutert omplassering av en gammel hund i denne tråden? Knerten er vel ikke mer enn 2,5 år om jeg husker riktig. Jeg skulle også ønske at jeg hadde et såpass sort/hvit liv som enkelte i denne tråden later til å ha, det hadde vært forferdelig mye enklere enn det livet jeg lever!

I denne situasjonen synes jeg helt klart det virker som en god løsning å omplassere. Jeg klarer egentlig ikke helt å se noen ulemper for hundens del slik som det er beskrevet av deg :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Kun pass hos familie hunden kjenner veldig godt og vi er ofte hos. Snakket om omplassering generelt som Mud, og ikke dette tilfellet spesielt, der vedkommende kjenner hunden fra før.

Men du støtter ikke TS i denne situasjonen heller, i følge hva du har skrevet før:

Jeg synes det er forkastelig rett og slett å bytte ut gamlehunden med en valp, bare fordi man selv kunne tenke seg mer fart fra hunden liksom.

Det er bruk og kast-mentalitet etter min mening.

Jeg støtter på den måten ikke ditt valg, men som jeg tidligere har nevnt så virker det som om det ikke går utover hunden i stor grad hvertfall akkurat i det her tilfellet, og det er jo det som er det viktigste.

Har lest alt, jeg, og står fortsatt for det jeg har skrevet.

Vet man at hunden man allerede har ikke får det optimalt med at man skaffer seg en valp, lar man jo være å gjøre nettopp dette til den hunden man alt har har gått bort, eller rett og slett skaffer en voksen hund til med ca. samme type aktivitetsnivå slik at hunden ikke blir etterlatt mye alene.

Slikt er en ren selvfølge i min verden. Man tilrettelegger for hunden man har.

De fleste har ikke 10 år eller mer å vente fordi man kan være uheldig med valg av hund, skriver du, og det er nettopp et slikt syn jeg er uenig i. Når man kjøper en hund vet man aldri nøyaktig hva man ender opp med, og iallefall ikke ved kjøp av en valp.

Det er ikke en gjenstand man bare skal bytte ut fordi det ikke levde helt opp til forventningene.

Og om jeg dermed mangler massiv forståelse av hvordan et liv fungerer, så får det være din mening. Jeg derimot mener at det er det motsatte, at det er jeg som har forståelse av liv og levende vesener her.

Og jeg har presisert tidligere at det viktigste er hvordan hunden har det, og at det nettopp derfor også i dette tilfellet virker helt greit, fordi det virker som om hunden vil komme til et godt hjem og hunden også allerede kjenner vedkommende. Det jeg derimot mener er at eier selv kunne tilrettelagt for at hunden kunne hatt det like fint i sitt gamle hjem, bare man går inn for det.

Her virker det ikke som om det er andre problemer enn viljen, og at man rett og slett bare ønsker noe annet, og ikke mangel på muligheter eller ting man ikke kan rå over.

Du svarer ikke generelt her, du svarer spesifikt om TS sin hund. Som ikke er en gammel hund, og som evt skal bo hos noen den kjenner så godt at den i følge dine egne kriterier ikke bør synes det er traumatisk å bytte hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er underlig at det er mulig å tolke mine innlegg i denne tråden dit hen at jeg ikke ønsker nok å beholde hunden min,eller ikke har interesse av å tilrettelegge. Virkelig? Uten at det har noe med saken å gjøre så har det også blitt nevnt hundens alder,og han er ikke gammel. Det er heller ikke ukjente som er interessert i å overta,men mennesker hunden kjenner godt og er glad i. Det er greit å ha meninger,men jeg føler at enkelte ikke får med seg innleggene mine,men tolker som de selv vil,og da blir det egentlig håpløst å ha en oppegående diskusjon. Hadde jeg vært ute etter den enkleste løsningen,hadde hunden min vært avlivet for lenge siden,da hadde jeg neppe tatt opp gjeld og jobbet meg nesten syk for å kunne gi han nødvendig veterinærhjelp. Dette vet alle som kjenner meg og hunden godt,og ingen ville tenkt at jeg ikke bryr meg nok om han,for er det en ting jeg gjør,så er det å være opptatt av hvordan mini har det. Jeg kjenner at jeg derfor kan leve greit med at noen velger å tolke fremfor å lese,de fleste ser ut til å ha lest innholdet og fått med seg det,og flere har vel fått med seg andre tråder som omhandler hunden min det siste året. Mini har det etter omstendighetene så bra han kan ha det,han er en høyt elsket liten hund,og det kommer han til å være i akkurat like stor grad enten han bor hos meg,eller hos en av mine beste venner. Setter stor pris på tilbakemeldinger fra de som ser ut til å forstå situasjonen. Takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi å tilrettelegge i så stor grad som denne hunden trenger sannsynligvis vil føre til at TS blir ulykkelig i sitt hundehold, og for at TS skal være lykkelig i hundeholdet må i verste fall hunden "dras med" på aktiviteter som er skadelig for den.

Nå kommer det sikkert en kommentar om at det ikke er mennesket som skal tas hensyn til i et hundehold, men det synes jeg faktisk. Vi har valgt å få hund fordi vi vil, det er ikke sånn at hunden velger oss. Da er det faktisk mennesket som skal være lykkelig i hundeholdet – og som da har ansvar for sin egen lykke i hundeholdet i den forstand at det må kunne se hvilken hund som passer hvor. Dette ansvaret må alle hundeeiere ta for å sikre sin egen lykke i hundeholdet og samtidig ivareta hundens behov og sørge for dens lykke.

Nettopp; vi velger, hunden har ingenting den skulle ha sagt. Ta en liten titt på omplasseringslistene rundt omkring og sjekk med veterinærer, hvilke raser og type hunder tror du topper statistikken? Alle passer ikke til å ha alle raser, og hundeeiere må bli flinkere til å selektere hva som nettopp passer DITT liv og DINE behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden skal omplasseres til noen andre hvor hunden kan få et bedre liv enn der den er nå. Hvorfor ikke? Da syntes jeg det er mer egoistisk å beholde den. Og i dette tilfelle så beholder hun jo kontakten og det økonomiske ansvaret som dårlige helsen gir.

Har tidigere vært mer kritis til omplassering eller bytting av hunder. Men har komemt til den koklusjonen at livet er for kort til at både hund og eier skal gå på sparebluss for at dem må holde sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjedde kanskje tidlig her, jeg vet ikke alderen på hunden

Mini er bare 2,5 år, og havnet på operasjonsbordet første gang da han var bare 13 uker.

@, hvordan har det seg at du ikke vet alderen på hunden? Jeg går utifra at du leser i tråden før du poster dine innlegg. For over et døgn siden skrev TS alder på hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nettopp; vi velger, hunden har ingenting den skulle ha sagt. Ta en liten titt på omplasseringslistene rundt omkring og sjekk med veterinærer, hvilke raser og type hunder tror du topper statistikken? Alle passer ikke til å ha alle raser, og hundeeiere må bli flinkere til å selektere hva som nettopp passer DITT liv og DINE behov. 

Hvorfor du skriver dette er for meg uvisst, dette vet jeg og det er heller ikke spesielt relevant for denne tråden (med mindre noen mener at en chi var et kritisk feil valg for TS)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp; vi velger, hunden har ingenting den skulle ha sagt. Ta en liten titt på omplasseringslistene rundt omkring og sjekk med veterinærer, hvilke raser og type hunder tror du topper statistikken? Alle passer ikke til å ha alle raser, og hundeeiere må bli flinkere til å selektere hva som nettopp passer DITT liv og DINE behov.
Jeg synes i grunn det er ganske stor variasjon på raser som ligger ute til omplassering jeg. En ting jeg ofte biter meg merke i er at det alltid ligger mye labradorer ute til omplassering. Rart det der...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes i grunn det er ganske stor variasjon på raser som ligger ute til omplassering jeg. En ting jeg ofte biter meg merke i er at det alltid ligger mye labradorer ute til omplassering. Rart det der...

Vel, det synes jeg ikke er så rart. Labradoren er en svært aktiv hund som krever mye stimulering, men veldig mange tror at dette er en ekstremt lettvint hund som ikke krever så voldsomt mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det synes jeg ikke er så rart. Labradoren er en svært aktiv hund som krever mye stimulering, men veldig mange tror at dette er en ekstremt lettvint hund som ikke krever så voldsomt mye.

Tror du gikk glipp av litt av poenget mitt, men kjenner at denne diskusjonen gidder jeg ikke å blande meg inn. Dømme andres grunner til omplassering synes jeg er direkte ufint, og å begynne å beskylde folk for å valgt feil rase om ting går galt er litt vel lettvint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke satt bort en slik hund. Hunden er jo en del av familien og at de kan få sykdommer og skavanker er jo noe man ikke har en garanti mot når man anskaffer hunden. Så for min egen del så hadde det neppe vært aktuelt.

Samtidig så ville jeg ikke tenkt stygt om trådstarter hvis han/hun velger å gjøre dette, for det vi får skissert her er jo at hunden har et godt hjem som venter på den, og at den allerede trives godt med potensiell ny eier. Så det høres jo ut som om hunden får det like bra i nytt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...