Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?


Recommended Posts

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: .....),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knytte

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus leng

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg. Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering. De som virkelig tror hunder fles

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: ..),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

Dette order seg :hug: Jeg syns det er klokt, du beriker livet til mannen. Vinn vinn spør du meg! :)

Skrevet

@madam min: Det er fordi at lillepelsen veier 3 kg, ikke skal herje så mye med beinet sitt, og kan bli litt i overkant ivrig på parketten når han leker.

Den andre veier 15 kg, og det kan være greit å ha de adskilt så jeg er sikker på at ingenting skjer når jeg ikke er der:)

I hvertfall frem til de to kjenner hverandre godt, og jeg vet reaksjonsmønsteret på den nye, og er trygg på at det ville gått fint med to de alene sammen:)

Det blir spennende å se hvordan det går når damen kommer i helgen.

Skrevet

Stor klem til deg, @Klematis. Uansett hva det endelige utfallet blir er jeg sikker på at det blir det riktige, innleggene dine tyder ikke på noe annet. Jeg håper det blir en god match med prøvehunden på alle måter! :)

Skrevet

@ingvildoline: Tusen takk for det, håper dette blir bra for alle:-)

Hun virker veldig bra, så jeg gleder meg!

Skrevet

Så spennende med damen - håper det går bra :hug: Hva slags rase blir det?

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Høres flott ut :) Lykke til! Vi vil også se bilder.

Skrevet

Det må jo være en perfekt løsning, du kan være så aktiv du vil å ha pass til mini så han slipper å være alene om du og andre hunden vil ut på en lengre tur eller noe, og samtidig får dere hjulpet noen andre som ikke har det så greit. Å da kan du jo med god samvittighet få en til hund av annen type å utfordring samtidig som du tar den tiden du trenger til å se hvordan ting blir å hva som er best for alle involverte. Og samme hva som skjer da så har du jo en trygg og god løsning i bakhånd. :) lykke til med både ny og "gammel" hund, det kommer nok til å løse seg på greit vis uansett.

  • Like 1
Skrevet

Bilder av lillepels og større pels kommer, skal ha en samtale med oppdretter etter å ha hatt henne her i helgen om jeg beholder henne eller ikke. Hvis hun er like flott på innsiden som på utsiden, og det jeg har hørt om henne til nå også er inntrykket jeg får av henne i helgen,så blir hun nok her hvis oppdretteren synes at jeg virker å være riktig hjem for henne:-)

Tusen takk for lykkeønskninger @Kaja og @Malamuten :-)

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Så gøy! Nysgjerrigper som jeg er har jeg tenkt igjennom potensielle kandidater på hvem det kan være :lol: Gleder meg til bilder! :)

Skrevet

Dette blir gøy! Snart er det helg! Regner med lillepelsen blir lang i maska når det kommer en dame inn i huset hans :)

Skrevet

Hun er helt skjønn, og her er hun :)

Lillepelsen tok dette på stram arm, han er veeldig nysgjerrig, lager leke-lyder, og synes hun er veldig spennende.

Hun er veldig mild, rolig og trygg, og tar dette helt med ro, og så veldig kosete:-)

VWpwcmJH.jpeg

L25EbGhZ.jpeg

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Hun må få egen tråd med masse bilder etterhvert @Klematis :)

  • Like 2
Skrevet

Ser det er skrevet mye om tilrettelegging her, og jeg må si meg enig om at dersom man tar til seg en hund så må man også ta konsekvensene den måtte gi. Man vet jo aldri hva som kan skje, og bare fordi det ikke passer å ha en "redusert" hund, så skal man sette den bort å skaffe ny? Hva om det samme skjer med hund nr.2?

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Mulig det er et nytt familieliv med mye spenning og aktiviteter som den ikke kan være med på, jeg ser den, og at man kanskje får litt dårlig samvittighet for at den må være hjemme når dere skal ut å ha det gøy, man det er jo fullt mulig å tilpasse det mener nå jeg, men om ikke, kan ikke heller din gode venn passe den noen timer når du skal noe den ikke kan være med på istedenfor å gi den fra deg? Jeg syns det virker som mer win-win situation.

Unnskyld hvis jeg virker hard, men dette er kun min mening, ingen trenger å være enig.

Skrevet

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Fordi man kanskje regner med at valpen blir frisk etter behandling? Og at man ikke akkurat ser for seg 2,5 år med operasjoner og opptrening og smerter for hunden når den bare er 13 uker?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...