Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?


Recommended Posts

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: .....),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knytte

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus leng

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg. Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering. De som virkelig tror hunder fles

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: ..),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

Dette order seg :hug: Jeg syns det er klokt, du beriker livet til mannen. Vinn vinn spør du meg! :)

Skrevet

@madam min: Det er fordi at lillepelsen veier 3 kg, ikke skal herje så mye med beinet sitt, og kan bli litt i overkant ivrig på parketten når han leker.

Den andre veier 15 kg, og det kan være greit å ha de adskilt så jeg er sikker på at ingenting skjer når jeg ikke er der:)

I hvertfall frem til de to kjenner hverandre godt, og jeg vet reaksjonsmønsteret på den nye, og er trygg på at det ville gått fint med to de alene sammen:)

Det blir spennende å se hvordan det går når damen kommer i helgen.

Skrevet

Stor klem til deg, @Klematis. Uansett hva det endelige utfallet blir er jeg sikker på at det blir det riktige, innleggene dine tyder ikke på noe annet. Jeg håper det blir en god match med prøvehunden på alle måter! :)

Skrevet

@ingvildoline: Tusen takk for det, håper dette blir bra for alle:-)

Hun virker veldig bra, så jeg gleder meg!

Skrevet

Så spennende med damen - håper det går bra :hug: Hva slags rase blir det?

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Høres flott ut :) Lykke til! Vi vil også se bilder.

Skrevet

Det må jo være en perfekt løsning, du kan være så aktiv du vil å ha pass til mini så han slipper å være alene om du og andre hunden vil ut på en lengre tur eller noe, og samtidig får dere hjulpet noen andre som ikke har det så greit. Å da kan du jo med god samvittighet få en til hund av annen type å utfordring samtidig som du tar den tiden du trenger til å se hvordan ting blir å hva som er best for alle involverte. Og samme hva som skjer da så har du jo en trygg og god løsning i bakhånd. :) lykke til med både ny og "gammel" hund, det kommer nok til å løse seg på greit vis uansett.

  • Like 1
Skrevet

Bilder av lillepels og større pels kommer, skal ha en samtale med oppdretter etter å ha hatt henne her i helgen om jeg beholder henne eller ikke. Hvis hun er like flott på innsiden som på utsiden, og det jeg har hørt om henne til nå også er inntrykket jeg får av henne i helgen,så blir hun nok her hvis oppdretteren synes at jeg virker å være riktig hjem for henne:-)

Tusen takk for lykkeønskninger @Kaja og @Malamuten :-)

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Så gøy! Nysgjerrigper som jeg er har jeg tenkt igjennom potensielle kandidater på hvem det kan være :lol: Gleder meg til bilder! :)

Skrevet

Dette blir gøy! Snart er det helg! Regner med lillepelsen blir lang i maska når det kommer en dame inn i huset hans :)

Skrevet

Hun er helt skjønn, og her er hun :)

Lillepelsen tok dette på stram arm, han er veeldig nysgjerrig, lager leke-lyder, og synes hun er veldig spennende.

Hun er veldig mild, rolig og trygg, og tar dette helt med ro, og så veldig kosete:-)

VWpwcmJH.jpeg

L25EbGhZ.jpeg

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Hun må få egen tråd med masse bilder etterhvert @Klematis :)

  • Like 2
Skrevet

Ser det er skrevet mye om tilrettelegging her, og jeg må si meg enig om at dersom man tar til seg en hund så må man også ta konsekvensene den måtte gi. Man vet jo aldri hva som kan skje, og bare fordi det ikke passer å ha en "redusert" hund, så skal man sette den bort å skaffe ny? Hva om det samme skjer med hund nr.2?

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Mulig det er et nytt familieliv med mye spenning og aktiviteter som den ikke kan være med på, jeg ser den, og at man kanskje får litt dårlig samvittighet for at den må være hjemme når dere skal ut å ha det gøy, man det er jo fullt mulig å tilpasse det mener nå jeg, men om ikke, kan ikke heller din gode venn passe den noen timer når du skal noe den ikke kan være med på istedenfor å gi den fra deg? Jeg syns det virker som mer win-win situation.

Unnskyld hvis jeg virker hard, men dette er kun min mening, ingen trenger å være enig.

Skrevet

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Fordi man kanskje regner med at valpen blir frisk etter behandling? Og at man ikke akkurat ser for seg 2,5 år med operasjoner og opptrening og smerter for hunden når den bare er 13 uker?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...