Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?


Recommended Posts

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: .....),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knytte

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus leng

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg. Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering. De som virkelig tror hunder fles

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: ..),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

Dette order seg :hug: Jeg syns det er klokt, du beriker livet til mannen. Vinn vinn spør du meg! :)

Skrevet

@madam min: Det er fordi at lillepelsen veier 3 kg, ikke skal herje så mye med beinet sitt, og kan bli litt i overkant ivrig på parketten når han leker.

Den andre veier 15 kg, og det kan være greit å ha de adskilt så jeg er sikker på at ingenting skjer når jeg ikke er der:)

I hvertfall frem til de to kjenner hverandre godt, og jeg vet reaksjonsmønsteret på den nye, og er trygg på at det ville gått fint med to de alene sammen:)

Det blir spennende å se hvordan det går når damen kommer i helgen.

Skrevet

Stor klem til deg, @Klematis. Uansett hva det endelige utfallet blir er jeg sikker på at det blir det riktige, innleggene dine tyder ikke på noe annet. Jeg håper det blir en god match med prøvehunden på alle måter! :)

Skrevet

@ingvildoline: Tusen takk for det, håper dette blir bra for alle:-)

Hun virker veldig bra, så jeg gleder meg!

Skrevet

Så spennende med damen - håper det går bra :hug: Hva slags rase blir det?

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Høres flott ut :) Lykke til! Vi vil også se bilder.

Skrevet

Det må jo være en perfekt løsning, du kan være så aktiv du vil å ha pass til mini så han slipper å være alene om du og andre hunden vil ut på en lengre tur eller noe, og samtidig får dere hjulpet noen andre som ikke har det så greit. Å da kan du jo med god samvittighet få en til hund av annen type å utfordring samtidig som du tar den tiden du trenger til å se hvordan ting blir å hva som er best for alle involverte. Og samme hva som skjer da så har du jo en trygg og god løsning i bakhånd. :) lykke til med både ny og "gammel" hund, det kommer nok til å løse seg på greit vis uansett.

  • Like 1
Skrevet

Bilder av lillepels og større pels kommer, skal ha en samtale med oppdretter etter å ha hatt henne her i helgen om jeg beholder henne eller ikke. Hvis hun er like flott på innsiden som på utsiden, og det jeg har hørt om henne til nå også er inntrykket jeg får av henne i helgen,så blir hun nok her hvis oppdretteren synes at jeg virker å være riktig hjem for henne:-)

Tusen takk for lykkeønskninger @Kaja og @Malamuten :-)

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Så gøy! Nysgjerrigper som jeg er har jeg tenkt igjennom potensielle kandidater på hvem det kan være :lol: Gleder meg til bilder! :)

Skrevet

Dette blir gøy! Snart er det helg! Regner med lillepelsen blir lang i maska når det kommer en dame inn i huset hans :)

Skrevet

Hun er helt skjønn, og her er hun :)

Lillepelsen tok dette på stram arm, han er veeldig nysgjerrig, lager leke-lyder, og synes hun er veldig spennende.

Hun er veldig mild, rolig og trygg, og tar dette helt med ro, og så veldig kosete:-)

VWpwcmJH.jpeg

L25EbGhZ.jpeg

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Hun må få egen tråd med masse bilder etterhvert @Klematis :)

  • Like 2
Skrevet

Ser det er skrevet mye om tilrettelegging her, og jeg må si meg enig om at dersom man tar til seg en hund så må man også ta konsekvensene den måtte gi. Man vet jo aldri hva som kan skje, og bare fordi det ikke passer å ha en "redusert" hund, så skal man sette den bort å skaffe ny? Hva om det samme skjer med hund nr.2?

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Mulig det er et nytt familieliv med mye spenning og aktiviteter som den ikke kan være med på, jeg ser den, og at man kanskje får litt dårlig samvittighet for at den må være hjemme når dere skal ut å ha det gøy, man det er jo fullt mulig å tilpasse det mener nå jeg, men om ikke, kan ikke heller din gode venn passe den noen timer når du skal noe den ikke kan være med på istedenfor å gi den fra deg? Jeg syns det virker som mer win-win situation.

Unnskyld hvis jeg virker hard, men dette er kun min mening, ingen trenger å være enig.

Skrevet

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Fordi man kanskje regner med at valpen blir frisk etter behandling? Og at man ikke akkurat ser for seg 2,5 år med operasjoner og opptrening og smerter for hunden når den bare er 13 uker?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...