Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?


Recommended Posts

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: .....),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knytte

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus leng

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg. Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering. De som virkelig tror hunder fles

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: ..),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

Dette order seg :hug: Jeg syns det er klokt, du beriker livet til mannen. Vinn vinn spør du meg! :)

Skrevet

@madam min: Det er fordi at lillepelsen veier 3 kg, ikke skal herje så mye med beinet sitt, og kan bli litt i overkant ivrig på parketten når han leker.

Den andre veier 15 kg, og det kan være greit å ha de adskilt så jeg er sikker på at ingenting skjer når jeg ikke er der:)

I hvertfall frem til de to kjenner hverandre godt, og jeg vet reaksjonsmønsteret på den nye, og er trygg på at det ville gått fint med to de alene sammen:)

Det blir spennende å se hvordan det går når damen kommer i helgen.

Skrevet

Stor klem til deg, @Klematis. Uansett hva det endelige utfallet blir er jeg sikker på at det blir det riktige, innleggene dine tyder ikke på noe annet. Jeg håper det blir en god match med prøvehunden på alle måter! :)

Skrevet

@ingvildoline: Tusen takk for det, håper dette blir bra for alle:-)

Hun virker veldig bra, så jeg gleder meg!

Skrevet

Så spennende med damen - håper det går bra :hug: Hva slags rase blir det?

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Høres flott ut :) Lykke til! Vi vil også se bilder.

Skrevet

Det må jo være en perfekt løsning, du kan være så aktiv du vil å ha pass til mini så han slipper å være alene om du og andre hunden vil ut på en lengre tur eller noe, og samtidig får dere hjulpet noen andre som ikke har det så greit. Å da kan du jo med god samvittighet få en til hund av annen type å utfordring samtidig som du tar den tiden du trenger til å se hvordan ting blir å hva som er best for alle involverte. Og samme hva som skjer da så har du jo en trygg og god løsning i bakhånd. :) lykke til med både ny og "gammel" hund, det kommer nok til å løse seg på greit vis uansett.

  • Like 1
Skrevet

Bilder av lillepels og større pels kommer, skal ha en samtale med oppdretter etter å ha hatt henne her i helgen om jeg beholder henne eller ikke. Hvis hun er like flott på innsiden som på utsiden, og det jeg har hørt om henne til nå også er inntrykket jeg får av henne i helgen,så blir hun nok her hvis oppdretteren synes at jeg virker å være riktig hjem for henne:-)

Tusen takk for lykkeønskninger @Kaja og @Malamuten :-)

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Så gøy! Nysgjerrigper som jeg er har jeg tenkt igjennom potensielle kandidater på hvem det kan være :lol: Gleder meg til bilder! :)

Skrevet

Dette blir gøy! Snart er det helg! Regner med lillepelsen blir lang i maska når det kommer en dame inn i huset hans :)

Skrevet

Hun er helt skjønn, og her er hun :)

Lillepelsen tok dette på stram arm, han er veeldig nysgjerrig, lager leke-lyder, og synes hun er veldig spennende.

Hun er veldig mild, rolig og trygg, og tar dette helt med ro, og så veldig kosete:-)

VWpwcmJH.jpeg

L25EbGhZ.jpeg

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Hun må få egen tråd med masse bilder etterhvert @Klematis :)

  • Like 2
Skrevet

Ser det er skrevet mye om tilrettelegging her, og jeg må si meg enig om at dersom man tar til seg en hund så må man også ta konsekvensene den måtte gi. Man vet jo aldri hva som kan skje, og bare fordi det ikke passer å ha en "redusert" hund, så skal man sette den bort å skaffe ny? Hva om det samme skjer med hund nr.2?

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Mulig det er et nytt familieliv med mye spenning og aktiviteter som den ikke kan være med på, jeg ser den, og at man kanskje får litt dårlig samvittighet for at den må være hjemme når dere skal ut å ha det gøy, man det er jo fullt mulig å tilpasse det mener nå jeg, men om ikke, kan ikke heller din gode venn passe den noen timer når du skal noe den ikke kan være med på istedenfor å gi den fra deg? Jeg syns det virker som mer win-win situation.

Unnskyld hvis jeg virker hard, men dette er kun min mening, ingen trenger å være enig.

Skrevet

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Fordi man kanskje regner med at valpen blir frisk etter behandling? Og at man ikke akkurat ser for seg 2,5 år med operasjoner og opptrening og smerter for hunden når den bare er 13 uker?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...