Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jeg få valpen til å bli mer glad i leker?


mvedvik
 Share

Recommended Posts

Valpen min er leken altså, det er ingen tvil om det, men om det er hendene mine, det venstre buksebenet eller en kongle har ikke noe å si, virker det som. Jeg ønsker å bruke en leke som belønning etter en treningsøkt hvor han blir belønnet med godbiter slik at vi klart skiller "Nå var du flink til å sitte, la oss gjøre det fem ganger til" og "Nå har du vært flink til å konsentrere deg en hel økt, nå er vi ferdig" Men det virker for meg som om leken ikke er "bra" nok, og at han heller ville hatt godteriet.

Kan dette øves på, eller er det bare individsforskjeller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem, og jeg har øvd mye på leking. Dvs, han leker gjerne, men da helst innomhus hvor det er tryggest. Han sliter med og leke når han er på nye steder og vil heller ha godbit.

Jeg har valgt ut en liten håndfull leker som jeg utelukkende bruker til belønning når jeg trener, ellers har han ikke tilgang til dem. Leker med dem korte økter inne for å fyre ham litt opp på dem, også fjerner jeg dem. Så startet jeg med og ta med lekene på tur i nærområdet, for å gradvis venne ham til å leke ute. (Mer enn èn jogger har sett rart på meg der jeg sitter i grøfta langs veien og leker med en liten hvit pelsdott. :P )

Har også forsøkt litt forskjellige ting for å fyre ham - han blir f.eks mer tent om jeg kaster leken fra meg og vi må kappløpe etter den. Eller hvis jeg trener med andre så kan vi to kaste leken frem og tilbake mellom oss, da blir han som regel veldig interesssert. Også er det viktig og stoppe lekingen mens hunden fortsatt er på topp - dvs at DU stopper leken, ikke at hunden stopper fordi den går lei og er ferdig og leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige kortisen jeg hadde måtte jeg trene mye med for å øke lekelysten. Og brukte mye tid og belønning for at hun skulle se på leker som belønning. Det varierte likevel veldig fra leke til leke hvor engasjert hun var i dem, og jeg måtte prøve meg frem før jeg fant den leken som trigget mest. Etter ekstremt mye trening og leker, satt jeg igjen med to stk draleker som hun så poenget i å jobbe for. Likevel ble hun aldri så gira av dem at hun feks var villig til å apportere dem uten videre. Da måtte hun i så fall ane pølse i enden av øvelsen. Og da ble fart og tempo uansett større hvis jeg brukte BARE pølse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen er sånn som din er, så kan du ikke bare dra fram en leke på slutten av økta og si "woho, nå har du vært flink". Selv med min valp, som er veldig gira på lek, brukte jeg den første mnd som valpen var i hus på å bygge opp lekelys og lekeglede, og etablere regler for leken (impulskontroll, slipp, komme tilbake med leka osv). Lek er kommer ikke alltid like naturlig for alle hunder, og det er ikke nødvendigvis alle hunder som synes det er like gøy, men det er noe man kan lære dem. :)

Det første du bør finne ut er hva valpen din liker av leker. Liker den baller, frisbeer, kampleker (saueskinn eller kaninskinn er ofte en hit)? Og hvordan liker valpen å leke? Liker den jaktlek (at du drar leken langs bakken og lar hunden jakte leke, før hunden vinner leken), liker den kamplek (drakamp) eller liker den best ballkasting?

Personlig bruker jeg mye tid på å bygge opp kamplek og jaktlek, da det er mest verdifullt for LP-trening og for samarbeidet mellom meg og hunden. I begynnelsen benytter jeg meg at tidspunkter hvor valpen er gira fra før av. Da løper jeg ut, drar fram en leke, vekker jaktlysta ved å dra leken i rykkvise, raske bevegelser langs bakken, og når hunden vinner leka, så kamper vi. Når hunden er på sitt mest gira, så stikker jeg av med leka, sier "åh, har du lyst på denne du?" og erter hunden litt, før jeg gjemmer leka, og økta er slutt. Neste økt erter jeg hunden litt, før vi setter i gang igjen. Jeg avslutter alltid på topp, dvs når hunden er på sitt mest gira.

Når det lyser i øynene på hunden når jeg tar fram leka, så begynner jeg å etablere regler for leken, ved å trene impulskontroll (ikke ta leka før du får klarsignal) og slipp. Når jeg trener slipp bruker jeg ofte to identiske leker, som jeg lar hunden bytte på. Jeg får da en rask slipp, og mister ikke intensiteten i leken. Det samme gjør jeg når jeg vil at hunden skal komme tilbake med leken, slik at den ikke får incentiv til å løpe rundt og leke sisten i stedet for å komme inn til meg.

Når hunden har en super lek i hagen, så tar jeg med hunden andre steder, tar den kjapt ut av bilen, leker en kort økt, og legger hunden i bilen igjen. Da får man etter hvert en hund som leker over alt, uansett forstyrrelser.

Først når hunden faktisk synes at leking er dritkult, DA kan du begynne å bruke det som belønning. Og da har du til gjengjeld en superbelønning som som regel trumfer alt av godbiter.

Forøvrig kommer du aldri til å få en veldig gira hund hvis du skal være så forutsigbar at du bare tar fram leka på slutten av treningsøkta. Det blir innmari forutsigbart hvis du bare belønner med godbit mens du trener, og det blir veldig repetitivt for hunden. Jeg vil ikke at hunden min skal vite når og hvordan den blir belønnet. Det varierer fra moment til moment, og jeg prøver å være så uforutsigbar som mulig, både med hva jeg belønner med, og hvordan jeg belønner. Da får jeg en mer intensiv og gira hund. Av og til kaster jeg godbiten, av og til kaster jeg masse godbiter, av og til får hunden godbiter i rett i munnen, av og til får den flere godbiter på rad, av og til er det godbitbelønning i skål osv. Av og til får hunden leka direkte, av og til kaster jeg leka og gir direkte klarsignal, av og til kaster jeg leka og lar hunden vente på frisignal, og av og til gir jeg hunden frisignal til å ta en leke som allerede ligger framme, av og til er det jaktlek, av og til er det kamp, og av og til er det superbelønning med mange leker, og av og til er det noen andre som belønner for meg osv.

Ikke gjør treningen kjedelig, vær uforutsigbar, ha det gøy sammen med hunden, lek masse, og lek inn øvelsene! :) Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...