Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

  • Like 11
  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette blir kanskje litt klisje, men det spiller liten rolle hva andre mener, dette finnes det ikke noe riktig svar på. Noen hadde brukt mer tid på hunden, andre hadde allerede avlivet henne. Begge del

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre s

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier. Jeg k

Skrevet

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen for å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

Hun spør hva vi mener, og hun er åpenbart klar over at dette er et vanskelig tema.

Det sier jeg også, og som nevnt over så har jeg ingen forutsetninger til å si noe om hennes sak eller hennes hund. Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Skrevet

Jeg kan nok sjekke henne enda nøyere om jeg vil det også, men hvor mye skal man teste bikkja? For alle tenkelige og utenkelige sykdommer? Hun er testet for stoffskifte for 2 år siden, det var helt fint. Det kan jo selvsagt ha endret seg. Men denne atferden hun har nå, er ikke noe "nytt". Hun var jo slik som dette da jeg overtok henne for snart 4 år siden. Så det er ikke sikkert det er noe fysisk i veien med henne i det hele tatt, men at hun rett og slett har hatt et stort tilbakefall.

Nei, jeg sier ikke at man ikke skal ta affære i saken, men at det fysiske som kan han trigget tilbakefallet, ikke nødvendigvis er noe man kan finne av å ta på bikkja.

En ting som ville bekymret meg i denne situasjonen var at selv om man kanskje finner ut av noe fysisk og fikser dette, er det ikke nødvendigvis gitt at adferden blir bedre (eller at det krever betydelige mengder med arbeid).

Er man i en situasjon hvor man som eier gjenntatte ganger tenker på at det hadde vært det beste både for hund og omgivelser om den fikk slippe, så er det greit å sette ett tidspunkt i fremtida med noen mål på hvordan situasjonen må ha forbedret seg for at man skal fortsette å prøve. Ellers tror jeg faktisk at man ender opp med å strekke seg for langt.

Skrevet

Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Og det er en prinsippiell diskusjon som ikke passer inn i en tråd hvor en jente forsøker å finne ut om hun bør avlive hunden sin eller ikke. Ergo, egen tråd er mer passende og hensynsfullt. Jeg tar iallfall ikke mer del i det.

  • Like 3
Skrevet

@Shlush

De kom etterpå, men ikke rett etterpå. Og vi har jo flyttet etpar ganger tidligere uten at det har utløst stress og forverring av atferd tidligere. Og hun har falt til ro her, hun roer seg så fort vi kommer i orden.

@Marthe

Ift. andre hunder så har jeg jobbet masse med kindereggmetoden og sladretrening ift. passeringer, noe som har gitt resultater, nå er det sjeldent hun utagerer i bånd, med mindre hun må gå tett oppi den andre hunden eller om den kommer seg bort til henne slik at hun føler hun må hilse.

Ift. å omgås andre hunder løs, så har jeg arrangert møter med trygge, rolige hunder som hun har fått være sammen med og utvikle språk med. Jeg så også bedring når jeg fikk valpen, da hun daglig samhandlet med valpen og utviklet språket enda bedre gjennom lek og at de var sammen hele tiden. Hun lærte seg at det gikk an å si i fra uten å "gå i", at man kunne bli hørt bare ved å dempe eller gi et lite knurr.

Ift. stress, så har jeg begrenset muligheten hennes til ting som gjør henne stresset. Som f.eks. å ta henne med på turer der vi skal gå med folk som har viltre hunder. For løping gjør henne stressa, jeg tror det er fordi hun mister oversikten i en situasjon som allerede gjør henne litt usikker. Jeg har i tillegg justert aktivitetsnivået ut i fra hvor stresset hun er. Men nå greier jeg ikke å lese henne skikkelig lengre. Hun virker både over og understimulert på samme tid. Tidligere har det vært tydelig om hun var over eller understimulert. Hun er rastløs, men sover likevel mye. Når vi bare sitter rolig, så sover hun hvis hun får ligge i sofaen f.eks. Legger hun seg på gulvet blir det mye tripping og trasking. På kvelden er hun roligere enn på dagtid. På dagtid så spretter hun opp bare vi skifter stilling nå.

Jeg lufta de ute i sta, lufter de løs utenfor her, og da pleier de å herje litt sammen, bare helt kort, før de går på do, og da syntes jeg Tuva så en anelse stiv ut i bakparten. Men det kan jo riktig nok bare være innbilning fra min side. Selv om hun ikke er liten liten hund, så har hun ganske typisk småhundgange, tripping. Kan være derfor. Hun går også mye i passgang.

Vi har trent agility, noe hun elsker så lenge hun er på en bane hun kjenner og er trygg. Her har hun fått slippe å måtte forholde seg til andre hunder, kun oss og hinderne. Dette har gitt henne bedre selvtillit og hun har blitt noe mindre nølende i miljøet. Men nå skal jeg sjekke henne før jeg trener noe mer, så jeg ikke forverrer noe som evt. kan være galt. Skal prøve å få time hos dyrlegen på fredag, da har jeg fri. Jeg tenker å høre med de hva de tror, og om jeg kanskje skal røntge hele bikkja, bare sånn for å være sikker. Det er verdt å bruke de pengene om det enten kan vise at hun plages med noe, eller om hun faktisk er helt frisk.

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv".

Jeg hadde, som andre sier, tatt en tur til veterinæren for å sjekke henne. I tillegg så hadde jeg fått noen andre til å sett på henne. Noen som har god erfaring med "problemhunder" og som trener annerledes enn det du gjør i dag. Kanskje en annen treningsmetode hadde fungert bedre?

Jeg sier ikke at det du har gjort er feil :) Men etter flere års erfaring med å omplassere "problemhunder" så har jeg sett at det ofte er små justeringer som skal til for at hunden blir mye tryggere :)

  • Like 5
Skrevet

Ta diskusjonen om hvem som kan stikke nesa seg i hva og hvordan det oppleves i en egen diskusjon. Fremtidige innlegg om det generelle rundt dette vil bli slettet og advarsler delt ut ved behov.

Moderator Raksha.

Skrevet

Hun spør hva vi mener, og hun er åpenbart klar over at dette er et vanskelig tema.

Det sier jeg også, og som nevnt over så har jeg ingen forutsetninger til å si noe om hennes sak eller hennes hund. Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Det finnes alt en tråd for denne diskusjonen, ta opp den i steden? ;)

Skrevet

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv".

Kan du utdype hva du mener med dette? Jeg har i størst mulig grad lagt opp treningen til at hun skal mestre. Hun får ikke lov til å "ordne opp i ting selv" så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette.Hva slags ansvar er det du mener hun får?

  • Like 1
Skrevet

Urelatert til diskusjonen hvorvidt man skal sette foten ned, så ville jeg også tatt en blodprøve av denne hunden for å sjekke det som er å sjekke. Et dyr kan ha vondt og være utilpass av andre ting enn skjelett og muskulært. Dette kan alle veterinærer gjøre. For meg høres det ut som det er noe konkret som ligger bak, ikke bare et tilfeldig tilbakefall av de dimensjonene. Lykke til! Håper dere finner årsaken.

Skrevet

Kan du utdype hva du mener med dette? Jeg har i størst mulig grad lagt opp treningen til at hun skal mestre. Hun får ikke lov til å "ordne opp i ting selv" så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette.Hva slags ansvar er det du mener hun får?

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her?

Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

  • Like 1
Skrevet

Hvis hunden faktisk kjefter og utagerer så er hun jo på god vei til å "ordne opp" på egenhånd. Selv om hun ikke får lov til det. Hunden må jo stoppes og "knebles" FØR hun kommer så langt at hun får begynt å kjefte.

Skrevet

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her?

Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

Nei, jeg kjenner ikke henne. Så jeg vet ikke helt hvor hun trekker disse slutningene fra.

Jeg har snakket med instruktøren min i dag, hun er godt utdannet og har konsultasjoner innen problematferd på hund.

Jeg la fram situasjonen for henne hvordan den er, og hun sa at hun tviler på at det ligger noe fysisk bak dette tilbakefallet. I og med at disse problemene ikke har kommet "over natta" i den forstand at de ikke har vært der før. Hun var jo sånn som jeg har beskrevet, da jeg fikk henne. Og hun sa at man "nesten alltid" kan finne noe som plager en hund når den kommer litt opp i årene. Ut i fra situasjonen, og dens påvirkning på meg, den andre hunden min og ikke minst "problembarnet" selv, så støttet hun tankene mine om avliving. Hun sa også at det alltid vil være noe mer å prøve, men hun respekterte og skjønte veldig godt at man ville sette strek.

Hun tilbydde seg å komme hjem til oss og kikke på hvordan hunden har det, og gi et klarere svar på hundens livssituasjon, så det er under vurdering. Nå sier jeg bare det som instruktøren min sa.

Men jeg skal uansett ringe dyrlegen i morgen og få en konsultasjon på henne, og høre litt om hva de tror og mener.

  • Like 2
Skrevet

@Sprettballen - det viktigste er uansett at DU følger magefølelsen din og hensynet til deg selv, livet ditt og hunden din. Håper du finner ut av det uten for mye grubling, og støtter deg uansett valg!

Skrevet

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier.

Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

  • Like 9
Skrevet

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier.

Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

  • Like 5
Skrevet

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

Helt enig. Tror ingen mente å fornærme deg @Sprettballen og treningsmetodene dine men kanskje spørre om du har vurdert en annen tilnærming til problemene. Hadde jeg hatt problemhund hadde @Marthe vært en av de første jeg hadde spurt om råd og hørt om kunne vurdere hunden, og jeg tror ikke hun spurte for at du stå til rette for din måte å trene hund på men fordi hun har vært borti hunder som dette før og har fått resultater med å kanskje bruke andre metoder enn de du har brukt (hvis jeg har lest rett) :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...