Gå til innhold
Hundesonen.no

Når setter man foten ned og sier at nok er nok?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette blir kanskje litt klisje, men det spiller liten rolle hva andre mener, dette finnes det ikke noe riktig svar på. Noen hadde brukt mer tid på hunden, andre hadde allerede avlivet henne. Begge del

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre s

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier. Jeg k

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen for å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

Hun spør hva vi mener, og hun er åpenbart klar over at dette er et vanskelig tema.

Det sier jeg også, og som nevnt over så har jeg ingen forutsetninger til å si noe om hennes sak eller hennes hund. Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok sjekke henne enda nøyere om jeg vil det også, men hvor mye skal man teste bikkja? For alle tenkelige og utenkelige sykdommer? Hun er testet for stoffskifte for 2 år siden, det var helt fint. Det kan jo selvsagt ha endret seg. Men denne atferden hun har nå, er ikke noe "nytt". Hun var jo slik som dette da jeg overtok henne for snart 4 år siden. Så det er ikke sikkert det er noe fysisk i veien med henne i det hele tatt, men at hun rett og slett har hatt et stort tilbakefall.

Nei, jeg sier ikke at man ikke skal ta affære i saken, men at det fysiske som kan han trigget tilbakefallet, ikke nødvendigvis er noe man kan finne av å ta på bikkja.

En ting som ville bekymret meg i denne situasjonen var at selv om man kanskje finner ut av noe fysisk og fikser dette, er det ikke nødvendigvis gitt at adferden blir bedre (eller at det krever betydelige mengder med arbeid).

Er man i en situasjon hvor man som eier gjenntatte ganger tenker på at det hadde vært det beste både for hund og omgivelser om den fikk slippe, så er det greit å sette ett tidspunkt i fremtida med noen mål på hvordan situasjonen må ha forbedret seg for at man skal fortsette å prøve. Ellers tror jeg faktisk at man ender opp med å strekke seg for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Og det er en prinsippiell diskusjon som ikke passer inn i en tråd hvor en jente forsøker å finne ut om hun bør avlive hunden sin eller ikke. Ergo, egen tråd er mer passende og hensynsfullt. Jeg tar iallfall ikke mer del i det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Shlush

De kom etterpå, men ikke rett etterpå. Og vi har jo flyttet etpar ganger tidligere uten at det har utløst stress og forverring av atferd tidligere. Og hun har falt til ro her, hun roer seg så fort vi kommer i orden.

@Marthe

Ift. andre hunder så har jeg jobbet masse med kindereggmetoden og sladretrening ift. passeringer, noe som har gitt resultater, nå er det sjeldent hun utagerer i bånd, med mindre hun må gå tett oppi den andre hunden eller om den kommer seg bort til henne slik at hun føler hun må hilse.

Ift. å omgås andre hunder løs, så har jeg arrangert møter med trygge, rolige hunder som hun har fått være sammen med og utvikle språk med. Jeg så også bedring når jeg fikk valpen, da hun daglig samhandlet med valpen og utviklet språket enda bedre gjennom lek og at de var sammen hele tiden. Hun lærte seg at det gikk an å si i fra uten å "gå i", at man kunne bli hørt bare ved å dempe eller gi et lite knurr.

Ift. stress, så har jeg begrenset muligheten hennes til ting som gjør henne stresset. Som f.eks. å ta henne med på turer der vi skal gå med folk som har viltre hunder. For løping gjør henne stressa, jeg tror det er fordi hun mister oversikten i en situasjon som allerede gjør henne litt usikker. Jeg har i tillegg justert aktivitetsnivået ut i fra hvor stresset hun er. Men nå greier jeg ikke å lese henne skikkelig lengre. Hun virker både over og understimulert på samme tid. Tidligere har det vært tydelig om hun var over eller understimulert. Hun er rastløs, men sover likevel mye. Når vi bare sitter rolig, så sover hun hvis hun får ligge i sofaen f.eks. Legger hun seg på gulvet blir det mye tripping og trasking. På kvelden er hun roligere enn på dagtid. På dagtid så spretter hun opp bare vi skifter stilling nå.

Jeg lufta de ute i sta, lufter de løs utenfor her, og da pleier de å herje litt sammen, bare helt kort, før de går på do, og da syntes jeg Tuva så en anelse stiv ut i bakparten. Men det kan jo riktig nok bare være innbilning fra min side. Selv om hun ikke er liten liten hund, så har hun ganske typisk småhundgange, tripping. Kan være derfor. Hun går også mye i passgang.

Vi har trent agility, noe hun elsker så lenge hun er på en bane hun kjenner og er trygg. Her har hun fått slippe å måtte forholde seg til andre hunder, kun oss og hinderne. Dette har gitt henne bedre selvtillit og hun har blitt noe mindre nølende i miljøet. Men nå skal jeg sjekke henne før jeg trener noe mer, så jeg ikke forverrer noe som evt. kan være galt. Skal prøve å få time hos dyrlegen på fredag, da har jeg fri. Jeg tenker å høre med de hva de tror, og om jeg kanskje skal røntge hele bikkja, bare sånn for å være sikker. Det er verdt å bruke de pengene om det enten kan vise at hun plages med noe, eller om hun faktisk er helt frisk.

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv".

Jeg hadde, som andre sier, tatt en tur til veterinæren for å sjekke henne. I tillegg så hadde jeg fått noen andre til å sett på henne. Noen som har god erfaring med "problemhunder" og som trener annerledes enn det du gjør i dag. Kanskje en annen treningsmetode hadde fungert bedre?

Jeg sier ikke at det du har gjort er feil :) Men etter flere års erfaring med å omplassere "problemhunder" så har jeg sett at det ofte er små justeringer som skal til for at hunden blir mye tryggere :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun spør hva vi mener, og hun er åpenbart klar over at dette er et vanskelig tema.

Det sier jeg også, og som nevnt over så har jeg ingen forutsetninger til å si noe om hennes sak eller hennes hund. Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Det finnes alt en tråd for denne diskusjonen, ta opp den i steden? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv".

Kan du utdype hva du mener med dette? Jeg har i størst mulig grad lagt opp treningen til at hun skal mestre. Hun får ikke lov til å "ordne opp i ting selv" så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette.Hva slags ansvar er det du mener hun får?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Urelatert til diskusjonen hvorvidt man skal sette foten ned, så ville jeg også tatt en blodprøve av denne hunden for å sjekke det som er å sjekke. Et dyr kan ha vondt og være utilpass av andre ting enn skjelett og muskulært. Dette kan alle veterinærer gjøre. For meg høres det ut som det er noe konkret som ligger bak, ikke bare et tilfeldig tilbakefall av de dimensjonene. Lykke til! Håper dere finner årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du utdype hva du mener med dette? Jeg har i størst mulig grad lagt opp treningen til at hun skal mestre. Hun får ikke lov til å "ordne opp i ting selv" så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette.Hva slags ansvar er det du mener hun får?

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her?

Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her?

Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

Nei, jeg kjenner ikke henne. Så jeg vet ikke helt hvor hun trekker disse slutningene fra.

Jeg har snakket med instruktøren min i dag, hun er godt utdannet og har konsultasjoner innen problematferd på hund.

Jeg la fram situasjonen for henne hvordan den er, og hun sa at hun tviler på at det ligger noe fysisk bak dette tilbakefallet. I og med at disse problemene ikke har kommet "over natta" i den forstand at de ikke har vært der før. Hun var jo sånn som jeg har beskrevet, da jeg fikk henne. Og hun sa at man "nesten alltid" kan finne noe som plager en hund når den kommer litt opp i årene. Ut i fra situasjonen, og dens påvirkning på meg, den andre hunden min og ikke minst "problembarnet" selv, så støttet hun tankene mine om avliving. Hun sa også at det alltid vil være noe mer å prøve, men hun respekterte og skjønte veldig godt at man ville sette strek.

Hun tilbydde seg å komme hjem til oss og kikke på hvordan hunden har det, og gi et klarere svar på hundens livssituasjon, så det er under vurdering. Nå sier jeg bare det som instruktøren min sa.

Men jeg skal uansett ringe dyrlegen i morgen og få en konsultasjon på henne, og høre litt om hva de tror og mener.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier.

Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier.

Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

Helt enig. Tror ingen mente å fornærme deg @Sprettballen og treningsmetodene dine men kanskje spørre om du har vurdert en annen tilnærming til problemene. Hadde jeg hatt problemhund hadde @Marthe vært en av de første jeg hadde spurt om råd og hørt om kunne vurdere hunden, og jeg tror ikke hun spurte for at du stå til rette for din måte å trene hund på men fordi hun har vært borti hunder som dette før og har fått resultater med å kanskje bruke andre metoder enn de du har brukt (hvis jeg har lest rett) :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...