Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og verste rasemiljø


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Det er jeg helt uenig i. Det finnes masse flotte gjeterhundlag rundt om i landet som har samlinger, treninger, kurs og som stiller både sau, kunnskap, jorder og instruktører/dommere til rådighet for folk, uansett hvor i læringskurven de er. Så det syns jeg faktisk er en ganske kjip ting og si for oss som bruker av fritiden vår på å skape et fornuftig miljø med og for folk og bikkjer.

Gjeterhundmiljø og border collie-miljø er ikke det samme, når raseklubben ikke tar for seg alle aspektene ved rasen eller inkluderer alle hundene er det vanskelig å skulle forholde seg til.

Gjeterhundmiljøet sitter jeg med blandet inntrykk av, jeg har opplevd å blitt tatt godt i mot, møtt endel trivelige mennesker og blitt inkludert til en viss grad. Men jeg får høre hva folk har å si om 'min type hund', oss 'unge småjenter' og en rekke andre ting, jeg gir meg blanke, men det er likevel utrivelig og enkelte ganger direkte ufyselig. På samme tid blir man spurt om deltakelse på kurs og trening, åpent for å være med på oppdrag (ikke med nybegynnerhund eller -fører, men likevel). Jeg har mye positivt og endel negativt å si, det samme vet jeg flere andre har i varierende forhold.

Det er hips om haps hva man møter på av folk har jeg erfart, noen er åpne for nytt, andre hunder, spørsmål og nybegynnere med en interesse, andre er mildt sagt sneversynt fordi de har holdt på med dette i alle år og det finnes ikke andre måter, evt har blitt fortalt at slik er det. Da tenker jeg både avl, trening, konkurranse, diskusjon og utenfor Facebook.

Jeg opplever at der er mange småmiljø og et litt større innenfor rasen, men sjeldent samsluttes de, derfor påstanden om at vi ikke har et fornuftig border collie-miljø. Om du syntes det er kjipt av meg, så vell.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så k

Jeg er så fryktelig glad i miljøet at jeg har meldt meg ut

Guest Gråtass

Gjeterhundmiljø og border collie-miljø er ikke det samme, når raseklubben ikke tar for seg alle aspektene ved rasen eller inkluderer alle hundene er det vanskelig å skulle forholde seg til.

Gjeterhundmiljøet sitter jeg med blandet inntrykk av, jeg har opplevd å blitt tatt godt i mot, møtt endel trivelige mennesker og blitt inkludert til en viss grad. Men jeg får høre hva folk har å si om 'min type hund', oss 'unge småjenter' og en rekke andre ting, jeg gir meg blanke, men det er likevel utrivelig og enkelte ganger direkte ufyselig. På samme tid blir man spurt om deltakelse på kurs og trening, åpent for å være med på oppdrag (ikke med nybegynnerhund eller -fører, men likevel). Jeg har mye positivt og endel negativt å si, det samme vet jeg flere andre har i varierende forhold.

Det er hips om haps hva man møter på av folk har jeg erfart, noen er åpne for nytt, andre hunder, spørsmål og nybegynnere med en interesse, andre er mildt sagt sneversynt fordi de har holdt på med dette i alle år og det finnes ikke andre måter, evt har blitt fortalt at slik er det. Da tenker jeg både avl, trening, konkurranse, diskusjon og utenfor Facebook.

Jeg opplever at der er mange småmiljø og et litt større innenfor rasen, men sjeldent samsluttes de, derfor påstanden om at vi ikke har et fornuftig border collie-miljø. Om du syntes det er kjipt av meg, så vell.

Det du sier her forstår jeg ikke. Hva er forskjellen på et BC miljø og gjetermiljø? Rasen er en gjeterhund og brukes som gjeterhund. Hva er det raseklubben ikke inkluderer (om du spør meg, så kunne spørsmålet like gjerne vært hva er det raseklubben inkluderer?) Når man vet at raseklubben ikke er en hundeklubb, det er faktisk ikke en raseklubb for hunder, men for sauer. Det fungerer litt som sauenes svar på NKK. Så jeg forstår ikke hva du forventer at saueklubben skal gjøre? Den består jo av lokallag som arrangerer ulike aktiviteter. Min erfaring er at medlemmer i klubber enten det er for sauer eller hunderaser, de syns det er greit med alt som er servert, men de er ofte lite villige til å bidra med noe. Og som regel klages det over det som mangler, i stedet for å prise det som eksisterer.

Så er det det at NSG ikke tilbyr lydighetskurs/ agility kurs el? For det skjønner jeg godt, det finnes det jo utallige andre aktører på markedet som gjør. Om tilbudet fra din lokalavdeling er dårlig, kan du ikke gjøre noe for å få i gang aktiviteter da? Jeg syns det var lite kurs i området her, så jeg har leid inn instruktører fra nederland, sverige og norge for å avholde kurs selv. Da skjer det noe jeg syns er positivt, så tenker jeg at om andre har interesse for agility så gjør vel de det samme..

Jeg har ALDRI hørt noen si et negativt ord om hverken unge jenter med bc eller noe annet i gjetermiljøet som jeg har vært en del av i nærmere 10 år. Du har hund fra en omstridt oppdretter, det er ikke til å legge skjul på, men det trenger ikke å bety at folk ikke vil ha noe med hverken deg eller hunden din å gjøre. Det miljøet jeg opplever som kanskje minst inkluderende og mest båssettende når det gjelder bc er blandt LP folket. Og facebook ikke minst, men der har som regel folk helt andre sosiale terskler enn i RL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinermiljøet er trivelig :) Det er seff litt uenighet og rarheter der og, men jevnt over bra miljø. Selv om jeg selv har vært i en del diskusjoner mtp avl der vi absolutt ikke blir enige. hehe! men vi er siviliserte fordi.

Kelpiemiljøet er nytt for meg enda :-) Og siden rasen ikke er sååå stor i Norge så bor jeg nok for langt unna Oslo til å være særlig inne i miljøet. men førsteinntrykket er bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:|

Var vel dobbermannklubben årsmøte hvor politiet måtte komme å rydde litt opp i fysiske tumulter :P Eller er det flere?`

Jeg har ikke vært så mye borti rasemiljøet (Schäferhund), men jeg har hørt nå litt av vært om det :lol: Men jeg tenkte å prøve meg litt i det nå som jeg faktisk har en selv. Har møtt noen hyggelig mennesker med Schäferhund da :)

Min erfaring er at alle er veldig hyggelige og i møtekommende, men hold deg unna styre og stell ;) Tror nok det å høre på folk, kanskje ikke fører med seg så mye godt, du går inn med ett forutinntatt inntrykk.. Avdelingen du hører til (om du bor i Stokke), er en svært hyggelig avdeling og tror nok du kommer til å trives der, om du kommer inn med ett åpent sinn :) Ja, det er personkonflikter der som i alle andre miljø, men har da slettes ikke hørt om så mye tull som i f.eks collie-klubben. Jeg vet at det har vært en gedigen konflikt i en av klubbene nå, men slik blir det jo av og til over bittesmå bagateller og man får ryddet litt i rask med hjelp fra hovedstyre. Husk vi er en veldig stor klubb, og med sære personligheter så blir det fort vekk tull. Som jeg sier, ligger man unna styre og stell, da har man kommet langt :D

Vi har i hvert fall en klubb for alle, uansett hva de driver med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er en ting å være medlem av en klubb, det er en helt annen ting å gidde å engasjere seg, ta verv og sitte i posisjoner som gjør at du er utsatt for hugg.

Som medlem i hundeklubb og raseklubber har jeg bare positive erfaringer, det er ikke noe stress - det er stort sett hyggelig og man kan velge hvem man skal forholde seg til.

I det øyeblikket man engasjerer seg så blir settingen en helt annen.

Jeg bestemte meg for 6 år siden at min tid som engasjert klubbmedlem var over, fra det tidspunktet skulle jeg bare være medlem - og det har jeg vært. Synes alt er fest - i alle fall når jeg ikke tenker på at jeg VET hva som foregår i kulissene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har liksom ingen dårlige erfaringer jeg.

Men jeg lukker øra for drittpreik , det preller av.

Jeg har veldig godt inntrykk av Pulimiljøet da. Ingen sier noe stygt om andre ( til oss i hvertfall ) og DET har jeg ikke opplevd i andre raser.

Men det er kanskje fordi rasen er så liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri vært veldig engasjert i rasemiljø som sådan. Men har opplevd trekkhund-miljøet, mellom-og kortdistanse/sprint som veldig hyggelig og inkluderende. Tevling skal være morsomt og alle heier på alle. Mange familieaktiviteter, og jeg tar med unger og venninner og deres unger på treff i området her når trekkhundklubben arrangerer fordi det rett og slett er koselig.
Collie-miljøet skal jeg ikke si så mye om, der har andre sagt nok før meg. Selv har jeg trukket meg helt ut, inkludert fra alle FB-grupper. Når noe stjeler energi fordi det er negativt, så gidder jeg ikke. Hund skal være positivt og givende for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest litt på enkelte klubbers egne raseforum osv, og selv om jeg må innrømme at det er tildels underholdende så er det også litt trist. Jeg tror veldig mange har problemer med å se hva de selv utstråler av negativ energi.

Jeg synes det er svært negativt av oppdrettere å baksnakke andre oppdrettere, uansett grunn. Man kan godt komme med råd og velmente anbefalinger uten å gå i persondebatt eller kritisere andre som driver med akkurat det samme. Mennesker vil automatisk tro at man er så mye bedre enn alle andre, men det er nå en gang langt fra faktum.

Noen kommentarer på en side er litt symptomatisk; "Ja, nå ble XXX både BIR og BIG - nå kan dere idioter bare sende inn klager, vi får se hva dere koker sammen denne gangen". Her har vi altså en som vinner med sin hund, og som ettersigende har opplevd å fått klage mot seg tidligere. For det første så skaper det veldig mye mer splid å poste noe sånt, og for det andre så må man ha tiltro til at både dommer gjør som han skal, samt at NKK behandler en klage som de skal. Hvis klagen blir tatt til rette var det kanskje noe i det? Hvis den ikke blir det; hvem bryr seg?

Man kommer faktisk veldig langt ved å være hyggelig og hjelpsom, selv mot de som man kanskje ikke har personlig sans for, men det er nå ingen som sier at man trenger å ha noe til felles bare fordi man har hund eller samme rase. Å være i verv kan være annerledes, og det krever også at man oppfører seg litt annerledes og har respekt for den jobben man er satt til å gjøre. Når det er sagt så tror jeg mange slenger med leppen bare fordi de er uenige, føler seg oversett, ikke får det som de vil osv.. Å være en god leder er det veldig få som får til, og enda færre kvinner.

Men selv om det kan være kniving i bruksmiljøet opplever jeg det som veldig gemyttlig og åpent, og jeg har også blitt tatt imot med åpne armer i jaktgrupper selv om jeg på papiret har en helt udugelig labrador som ser ut som han skal. Det er flere menn der, og det er ingen hemmelighet at jo flere kvinner som samles jo mer baksnakking og kverulering blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan egentlig bare si noe om raseklubb -miljøet til kooikerklubben, det er veldig inkluderende. Alle heier på alle, bortsett fra noen som sier litt ufine ting om andre bak ryggen.. Men ellers en veldig inkluderende klubb!

Man blir godt tatt i mot, og de aller fleste er hyggelige (men såklart veldig mange forskjellige personligheter og meninger - man kan ikke forvente annet av hundefolk :-p )

Men finnes de folk som er så blinde på sin egen hund til de grader, og mentaliteten til rasen er stakkarslig... (Helt normalt at ingen kan møte det samme kjønn nesten..) Og kartlegging av rasen har heller ikke blitt gjort på flere år (og rasen har vokst litt). Jeg håper folk i klubben får opp øynene og setter mentalitet høyest på avlskriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke aktiv i shibaklubben så den synes jeg er veldig grei og inkluderende. Den som i mine øyne er den største bråkebøtta er ikke med i klubben så det er jo greit :P

Akita er jo en veldig liten rase i Norge, de som sitter i styret der har gjerne gjort det i mange mange år og de som ikke sitter der er gjerne ikke superaktive uansett. Det er jo selvsagt folk som ikke liker/er uenige med den og den, men synes folk flest er flinke å ta det på privaten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ting å være medlem av en klubb, det er en helt annen ting å gidde å engasjere seg, ta verv og sitte i posisjoner som gjør at du er utsatt for hugg.

Dette er et veldig godt poeng. Duverden, så mye enklere det er å være en skarve dame med to bikkjer i stedet for utskremt sekretær, styremedlem og i praksis distriktskontakt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt mye rart om Schäferklubben og ikke minst Puddelklubben. Mye drama, drittslenging, og manipulering for å forklare kort.
Har selv opplevd Papillonmiljøet som noe herk med flere "sentrale" utstillere/oppdrettere inkl. det tidligere styret som har gått inn for å skape drama og hevde seg selv.
Det tidligere styret har også styrt klubben til randen av stupet, så nå er det heldigvis et nytt midlertidig styre som jobber med å nøste opp i rotet.

Ett miljø jeg har oppfattet som veldig bra med koselige og imøtekommende folk er faktisk Beauceronmiljøet. Har ikke opplevd noe som helst negativt der enda, med unntak av et par noe sære personer men det finner man alle steder.

Har egentlig som regel at jeg holder meg LANGT unna rasemiljøer for det er der bråket er. Ikke i generelle klubber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meldte meg ut av bichon havanais klubben i fjor jeg, etter et voldsomt drama med kupping av styre og diverse diverse (en stund var det to styrer som begge ikke anerkjente hverandre hvis jeg skjønte rett :P ). Fikk det bare med meg gjennom facebook og medlemsbladet og hørte hva andre havanaiseiere som er aktive i klubb fortalte. Synes det bare blir utrivelig når det blir så mye rot og tull blant voksne folk som oppfører seg som om de går på ungdomsskolen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kanskje vi kunne hatt en raseklubb for hunder, og ikke sauer? :)

Hvis det er mange nok (flere enn 50 personer) som mener dette, er det ingenting som tilsier at dere ikke kan lage det. Det er heller ikke umulig å gå inn i NSG for å skape endringer innenfra. Men det forutsetter jo at man gidder å gjøre noe mer enn å klage på internett...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at alle er veldig hyggelige og i møtekommende, men hold deg unna styre og stell ;) Tror nok det å høre på folk, kanskje ikke fører med seg så mye godt, du går inn med ett forutinntatt inntrykk.. Avdelingen du hører til (om du bor i Stokke), er en svært hyggelig avdeling og tror nok du kommer til å trives der, om du kommer inn med ett åpent sinn :) Ja, det er personkonflikter der som i alle andre miljø, men har da slettes ikke hørt om så mye tull som i f.eks collie-klubben. Jeg vet at det har vært en gedigen konflikt i en av klubbene nå, men slik blir det jo av og til over bittesmå bagateller og man får ryddet litt i rask med hjelp fra hovedstyre. Husk vi er en veldig stor klubb, og med sære personligheter så blir det fort vekk tull. Som jeg sier, ligger man unna styre og stell, da har man kommet langt :D

Vi har i hvert fall en klubb for alle, uansett hva de driver med :D

Ja det er det inntrykket jeg mest har selv! :) Selv om jeg har hørt en del rare ting, er det ikke slik at jeg går å tenker på dette, for det fører med seg ikke noe godt. Heldigvis har jeg aldri gjort det selv, for jeg vil ha fungerende og gode miljøer uansett sport/hobby, men som aktiv kaninhopper ser jeg hvordan det å høre på rykter og negativitet fra andre, bare ødelegger miljøet - dessverre. Jeg går alltid inn for å se med egne øyne hvordan ting er - enten det er en klubb eller enkelt person, og jeg dømmer ingen! :) Konflikter er det i alle miljøer, men noen er jo verre enn andre, men selv om folk har kommet å sagt direkte til meg at "Schäferhund-miljøet er noe av det verste miljøet!" har jeg jeg har egentlig ikke noe inntrykk av det. Og nei, jeg har hørt mer tull i Collie-klubben - og der har jeg kun snoket i ca 1 år, etter at venninnen min fikk collie. :| Jupp, bor i Stokke :) Hvilken adeling er det jeg egentlig hører til da? Kjenner jeg klør i fingrene etter å engasjere meg litt i rasemiljø også :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er det inntrykket jeg mest har selv! :) Selv om jeg har hørt en del rare ting, er det ikke slik at jeg går å tenker på dette, for det fører med seg ikke noe godt. Heldigvis har jeg aldri gjort det selv, for jeg vil ha fungerende og gode miljøer uansett sport/hobby, men som aktiv kaninhopper ser jeg hvordan det å høre på rykter og negativitet fra andre, bare ødelegger miljøet - dessverre. Jeg går alltid inn for å se med egne øyne hvordan ting er - enten det er en klubb eller enkelt person, og jeg dømmer ingen! :) Konflikter er det i alle miljøer, men noen er jo verre enn andre, men selv om folk har kommet å sagt direkte til meg at "Schäferhund-miljøet er noe av det verste miljøet!" har jeg jeg har egentlig ikke noe inntrykk av det. Og nei, jeg har hørt mer tull i Collie-klubben - og der har jeg kun snoket i ca 1 år, etter at venninnen min fikk collie. :| Jupp, bor i Stokke :) Hvilken adeling er det jeg egentlig hører til da? Kjenner jeg klør i fingrene etter å engasjere meg litt i rasemiljø også :D

Du hører hjemme i avd Kongsberg eller Arendal. Lite schæfermiljø nedover i Vestfold, men det er tjukt på andre siden :P Fredrikstad, Sarpsborg og Moss har avdelinger om du vil ta ferja over. Av de jeg har nevnt nå, så er Kongsberg og Fredrikstad jeg gjerne skulle vært oftere hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du sier her forstår jeg ikke. Hva er forskjellen på et BC miljø og gjetermiljø? Rasen er en gjeterhund og brukes som gjeterhund. Hva er det raseklubben ikke inkluderer (om du spør meg, så kunne spørsmålet like gjerne vært hva er det raseklubben inkluderer?) Når man vet at raseklubben ikke er en hundeklubb, det er faktisk ikke en raseklubb for hunder, men for sauer. Det fungerer litt som sauenes svar på NKK. Så jeg forstår ikke hva du forventer at saueklubben skal gjøre? Den består jo av lokallag som arrangerer ulike aktiviteter. Min erfaring er at medlemmer i klubber enten det er for sauer eller hunderaser, de syns det er greit med alt som er servert, men de er ofte lite villige til å bidra med noe. Og som regel klages det over det som mangler, i stedet for å prise det som eksisterer.

Så er det det at NSG ikke tilbyr lydighetskurs/ agility kurs el? For det skjønner jeg godt, det finnes det jo utallige andre aktører på markedet som gjør. Om tilbudet fra din lokalavdeling er dårlig, kan du ikke gjøre noe for å få i gang aktiviteter da? Jeg syns det var lite kurs i området her, så jeg har leid inn instruktører fra nederland, sverige og norge for å avholde kurs selv. Da skjer det noe jeg syns er positivt, så tenker jeg at om andre har interesse for agility så gjør vel de det samme..

Jeg har ALDRI hørt noen si et negativt ord om hverken unge jenter med bc eller noe annet i gjetermiljøet som jeg har vært en del av i nærmere 10 år. Du har hund fra en omstridt oppdretter, det er ikke til å legge skjul på, men det trenger ikke å bety at folk ikke vil ha noe med hverken deg eller hunden din å gjøre. Det miljøet jeg opplever som kanskje minst inkluderende og mest båssettende når det gjelder bc er blandt LP folket. Og facebook ikke minst, men der har som regel folk helt andre sosiale terskler enn i RL.

Min utheving - akkurat her ligger problemet, det er ikke en raseklubb som har som hovedfokus å verne om rasen. Når raseklubben presterer å fjerne helsekrav, ikke presisere hvilke helsetester som burde utføres for en avlshund, men sette eneste retningslinjer til GP, godt lynne, eksteriørlyter og være frisk. "Hunden min fungerer som gjeterhund, da er den frisk", to år etterpå lider den av sterk HD, epilepsi og har flere kull etter seg (nei, jeg vet dette ikke går gjengs over, men det finnes flere av denne typen). Ja, rasen er en gjeterhund, selvfølgelig skal det vernes om denne egenskapen, men der er så mange andre egenskaper og verdier som blir lagt vekk, et rasemiljø burde ta for seg alle aspekter av rasen.

Jeg forventer ikke utstilling, LP, AG eller bruks fra en saueklubb. Lokallaget mitt er lite, men har fin aktivitet, det har jeg ikke (med mening iallefall) sagt vi ikke har, i tillegg har jeg vært borti miljøet i både Østfold og Nordland. Jeg som sitter her med en utrent hund, uten sau og minimal kunnskap har faktisk et prosjekt på gang, så det er ikke vits å spille kortet om at man må engasjere seg ;)

Så hyggelig at vi ikke har hatt samme opplevelse, men den gang så har jeg erfart dette og det er like relativt som din erfaring med miljøet. Spiller da virkelig oppdretter noen rolle om bikkja gjeter? Vi har fått ikke mindre enn to avslag på deltakelse på kurs/trening fordi de ikke ønsker min type hund eller nybegynnende førere uten 100% oversikt, dette på arrangementer som er lagt ut for alle nivåer eller nybegynner. Jeg går bare videre til nestemann og hører, men likevel.

Hvis det er mange nok (flere enn 50 personer) som mener dette, er det ingenting som tilsier at dere ikke kan lage det. Det er heller ikke umulig å gå inn i NSG for å skape endringer innenfra. Men det forutsetter jo at man gidder å gjøre noe mer enn å klage på internett...

Det er ved to anledninger som jeg har fått med meg prøvd å lagt fram et forslag om ny raseklubb, men man vil likevel ikke miste gjeterhunden i alt dette, her har det til nå falt gjennom fra aktive aktører eller påprakk fra gjeterhundmennesker. Om vi er klare for ny raseklubb er vell et stort spørsmål, for jeg tror ikke man tør å riktig ta det steget enda. Når man ikke får svar fra NSG på forespørsler eller forslag så blir det hele litt tafatt, så at man ikke gidder å gjøre noe er ikke alltid tema selv om man ikke ser endring.

(Beklager om det ble mye rot nå, slitent hode og travel skriving. Ikke alt er rettet mot Gråtass bare fordi henne ble sitert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hører hjemme i avd Kongsberg eller Arendal. Lite schæfermiljø nedover i Vestfold, men det er tjukt på andre siden :P Fredrikstad, Sarpsborg og Moss har avdelinger om du vil ta ferja over. Av de jeg har nevnt nå, så er Kongsberg og Fredrikstad jeg gjerne skulle vært oftere hos.

Tusen takk - da skal jeg snoke litt på dem! :D For min del er Kongsberg nærmest da. Jeg syns ferge er litt stress, men blir vel å kanskje ta turen over for å hilse på den andre siden også :) Synd det ikke er noe i Vestfold, kanskje jeg får gjøre noe med det :sleep::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk - da skal jeg snoke litt på dem! :D For min del er Kongsberg nærmest da. Jeg syns ferge er litt stress, men blir vel å kanskje ta turen over for å hilse på den andre siden også :) Synd det ikke er noe i Vestfold, kanskje jeg får gjøre noe med det :sleep::lol:

Da løper du dit, mange hyggelige folk og stor aktivitet etter hva jeg har fått med meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt hva man gjør det til også. :)

Og har man sterke meninger så vil man alltid ende i en av to leirer. Noen går det veldig greit med, andre at det meget personlig og har ikke evnen til å diskutere uten at det går på person.

Sistnevnte holder jeg god avstand fra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...