Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pim er leken og barnslig, og hun digger Tia og Cita og alt annet på fire bein. Hun er overhodet ingen hundeaggressiv hund.

Men når Cita var borte i forbindelse med valpekullet hennes, og hun kom tilbake etter to måneder, så knurret Pim på Cita ved første møte. Jeg har opplevd det samme når Tia har vært borte en ukes tid, men ikke tenkt noe særlig over det ettersom det gir seg etter to sekunder.

Vi kom hjem fra ferie i dag, og alle hundene har vært ulike steder. Først hentet vi Pim, og hun var glad og lykkelig for å se oss og alt er fint. En del timer senere henter vi Tia, og Pim blir utrolig sinna på henne. Jeg tar tak i Pim og forteller at det der er totalt uakseptabelt, og ber henne sette seg. Hun sitter, men hver gang Tia kommer for å få kos så viser Pim hele tannraden.

Jeg prøver å holde de adskilt, men Tia var lykkelig over å endelig se meg igjen, og det ender med at begge hundene flyr på hverandre. Og Pim var selvsagt den som provoserte frem det hele.

Pim har knurret på Tia ved andre tilfeller også: om Pim er i bur og Tia skal inn, så kan hun knurre. Det foregår bare i noen sekunder, og Tia overser det hele, og hundene slår seg til ro. Er Tia allerede i buret når Pim kommer inn så går alt som normalt. Derfor lurer jeg på om det kan ha noe med ressursforsvar å gjøre?

Er det noen som har opplevd noe lignende? Jeg syns det er rart, fordi hun ellers liker andre hunder og jeg tror hun trives godt i flokken.

Senere hentet vi Cita, og Pim ble liggende i bilburet uten å få hilse på henne. Da gikk alt fint.

Skrevet

Jeg har flere som kan bruse seg opp ved "reunion". Ikke trenger de å ha vært borte fra hverandre lenge heller. Greia er å holde stressnivået så lavt så mulig når de møtes igjen (ikke slippe de rett på hverandre når de er gira, men be dem roe seg først. Og be dem gi f. så fort de begynner å "sur-ugle". Men uten å ta i noen! I det man fysisk tar i dem, blir det fort et signal for de andre om at "henne må vi ta, ja". Bare jeg sørger for å ha kontroll på kreka, går det i hvertfall veldig greit her.

Skrevet

Har opplevd litt det samme hvertfall. Omplasserte tispa, og hun var borte i tre måneder før hun kom tilbake på besøk. Da fløy hun rett på Tufani og skulle virkelig ta han! De to som hadde levd sammen i fire år. Jeg forsto virkelig ingenting. Men har fått høre at det er vanlig at det blir litt gnisninger etter å ha vært fra hverandre en stund. Men så voldsomt da gitt.

Skrevet

Odin kan også kjefte litt på Kovu etter at de har vært fra hverandre noen dager eller mer. De er stort sett gode venner, men jeg tror nok Odin trives alene også, og føler at han eier huset litt mer enn Kovu. Men her i huset er jo han eldst og har vært her lengst også.

Skrevet

Iflg Runar Næss så er dette med adskillelse i en flokk som å gå ut av en kinokø og så komme tilbake igjen - det er ikke gitt at du får samme plassen når du kommer tilbake. Det beste man kan gjøre er å gå tur sammen slik at de får gått seg til og sett at den andre ikke har forandret seg og at alt egentlig er ved det samme.

  • Like 10
Skrevet

Ja, dette er veldig utbredt, uavhengig av både kjønn og rase. Jeg går alltid tur med jentene sammen før vi går inn om de har vært adskilte over noe tid. Det er ved aktivitet at hunder "husker" at de er en flokk. Jeg ville også passa også på at det ikke blir noe eksaltert stemning og at det ikke blir noe å "passe på" for de enkelte hundene, som feks nettopp kos og ressursene eierne utgjør.

Skrevet

Begge mine kan bli sure på hverandre ved "reuinion". Men det har aldri vært noe som har holdt på lengre en ved første møte. Det går over i løpet av noen minutter hver gang. Men det kan like gjerne være den ene som den andre, litt avhengig av hvilken hund som kommer til hvilken leilighet etc. Chess brummer på Leja om vi ikke har vært hos min mor på en stund, og Leja vokter mat, leker etc. for Chess hvis hun kommer på besøk til oss og ikke har vært der på en stund. Nå bor vi alle sammen for tiden, så da har det ikke vært noe sånt. Men jeg regner med at situasjonen oppstår igjen nå som vi snart flytter med Leja og vi reiser hjem til mamma på besøk.

Jeg korrigerer den som brummer og fjerner mat eller andre ting de kan finne på å bråke om, og ellers prøver jeg å bare være som normalt. Jeg aksepterer ikke surmuling, så om den ene ikke gir seg blir den forvist vekk fra kosestund i sofaen eller sånne ting. Som sagt går det da fort over.

Skrevet

Tilsvarende skjer ved hver reunion i en venninnes flokk.

Da henter hun den/de som har vært på pass/ ferie også tusler de en tur i skauen løse så de får bruse fra seg :)

Skrevet

Sånn er det her og, basenjien er ille på det der. Han får sjekke ut den andre kjapt, og så blir han lempt unna om han ikke gir seg. Veldig vanlig har jeg intrykk av.

Skrevet

Joda, her er det høy bust og stive bein en stund. Uansett, tispe eller hannhund. Det er ikke samme greie når vi møter igjen long lost friends, kun når de to møtes igjen. De verste var nok Faro og Zizco. Der smalt det nok ett par ganger, eller har det vært kun bust og stive bein.

Så du kan nok puste med maven, helt normalt. Det ikke lov å gå ut av køen for så å snike seg inn igjen, fysj!!

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er helt vanlig. Jeg har ikke hatt det mellom mine, men forebygger det litt ved å gå en liten tur med dem i bånd før vi enten går inn eller de får løpe og herje litt etter litt rolig båndgåing. Etter korte adskillelser gjør jeg ingenting og det har aldri vært noe tull der. Men når de har vært en uke hver for seg osv, så er det greit å være litt føre var :)

Skrevet

Jeg opplevde også litt stive bein og høye haler når mine tidligere tisper hadde vært adskilt noen dager. Jeg tok dem alltid med på tur sammen først, før vi gikk inn hjemme :).

Skrevet

mine to yngste har alltid en litt stiv periode hvis de har vært borte fra hverandre i flere uker. Da blir det fort en slosskamp også er de bestevenner igjen, virker som de bare må finne plassen i flokken igjen :)

Skrevet

Viste ikke at det var så vanlig jeg altså... Har heldigvis ikke det problemet her :-)

Ikke jeg heller. Slik er det verken hos oss eller med vorstehhundene til pappa :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hadde det der i noen minutter hver gang de to forrige hadde vært fra hverandre i litt mer enn noen timer. Ser på det som helt vanlig jeg også :) .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...